Etter at samboeren min kom hjem så ble det middag og film. Etter det lå han seg for å slappe av og det har egentlig jeg gjort resten av dagen også. Han hadde kjøpt med seg jordbær til meg så de koste jeg meg med til filmen.
Matlysten min er ikke akkurat så mye å skryte av. Jeg spiser middag også er det som regel det. Kanskje litt mer på kvelden hvis noe frister. Jeg prøver å få i meg nok mat, men det kan faktisk gå mange timer før jeg spiser mitt første måltid. Det er absolutt ikke bra og jeg vil ikke fortsette å ha det sånn, men matlysten min blir mer og mer borte. Jeg tror det er alt dette med Jennie og psykologen som har gjort det. Dette har jeg så klart fortalt psykologen. Jeg prøver å fortelle alt hvis jeg husker det. Kanskje jeg kan få en forklaring og kanskje noen råd for å få matlysten tilbake.
For jeg er sulten, men tanken på å spise flere ganger om dagen gjør meg uvel. I det minste spiser jeg greit når jeg først spiser. Jeg prøver også å spise sunt sånn at kroppen får den næringen den trenger. Ikke alltid like lett å få til det, men jeg gjør mitt beste.
Jeg har også hatt tanker om at jeg ikke skulle spist den sjokoladen eller den pizzaen. Det er jo ganske kjipt at det har kommet til det. Jeg har alltid vært den som går til mat for trøst og hvis jeg kjeder meg. Heller aldri brydd meg om jeg legger på meg, men aldri likt kroppen min. Så det å få snudd alt opp-ned er ganske rart og litt skummelt. Dette går jo mot den veien jeg frykter aller mest, men så er det jo litt vanskelig å spise når man ikke orker noe. Noen dager er heldigvis bedre enn andre. Dager da jeg faktisk klarer å få i meg frokost, middag og kveldsmat. Men nå kjennes det ut som det blir mindre og mindre av de dagene. Det håper jeg at jeg klarer å snu på.
Kanskje litt kake kan være godt for meg nå. Tror kanskje det er på tide å komme seg opp på beina og bake litt. Det pleier hvertfall å hjelpe på humøret og det er jo bedre enn ikke noe. Sjokoladekake kanskje.
Det er godt å ha kommet i gang med dagen i dag. Det føles mye bedre i dag fordi jeg vet at det er en stund til neste telefonsamtale. Så da kan man hive seg løs på ryddingen og jeg er faktisk godt i gang allerede. Endelig er pappen fra tvbenken rivd opp og pakket i pappeske stor nok til å kastes ut i søppelkassen. Jeg har også begynt med pappen fra senga og kommoden. Det eneste problemet nå er at det blir så utrolig varmt. Da er det godt å kunne ta seg 5 minutter i stua og slappe av litt.
Når jeg har fått pakket all pappen og gått ut med noe av det (jeg tror ikke det er plass til alt på en gang) så tenkte jeg å starte på kjøkkenet. Det har blitt oppvask siden sist så jeg får fikse det før jeg da hiver meg løs på baking.
Når jeg rydder så liker jeg best å være alene, men å bake så kan jeg godt ha noen i huset. Ja, noen må jo smake på det jeg lager. Men jeg får se hva jeg orker i dag. Tiden går jo alt for fort med en gang man beveger på seg.
Og når jeg har mye å gjøre eller skal bevege kroppen litt ekstra så bruker jeg Zpikes. Jeg syns det hjelper. Min hverdag har blitt litt enklere med Zpikes, det må jeg innrømme. Jeg kjenner at kroppen er sliten osv. Men det er ikke i nærheten av hvordan det har vært uten Zpikes. Det aller beste er at jeg ikke har så vondt i skuldrene lengre når jeg gjør husarbeid. Det verker heller ikke like mye i hoftene og beina når jeg går tur.
Jeg får ingenting for å fortelle dere om Zpikes. Dette er kun min ærlige mening. Jeg ville heller aldri snakket om et produkt jeg ikke støtter selv fordi jeg ønsker å ha en helt ærlig blogg. Jeg tjener kanskje ikke noe på å blogge, men jeg elsker å skrive her og bruke bloggen til å være åpen og ærlig om alt som har skjedd i mitt liv og hva som skjer akkurat nå. Jeg syns det er mye viktigere enn penger. For å blogge for dere gjør meg glad og det gir meg energi. Det er noe som holder meg i gang i hverdagen og gir livet mitt litt mer mening. Det er min lille arbeidsplass selvom jeg ikke tjener noe. Fordi jeg tar bloggen min seriøs og jeg ønsker å oppnå noe med den, fortelle min historie g hjelpe andre der ute i samme situasjon som meg. Så når jeg forteller om Zpikes og at det har vært en forbedring på min hverdag så er det sant. Det er ikke noe mirakelplaster, men det har gjort såpass at jeg klarer å fungere.
Jeg har så klart fortsatt psyken og senest i går fikk jeg angstanfall og begynte å tenke på Jennie igjen. Tårene trillet og jeg klarte ikke å sove i senga i natt heller. Jeg prøver, men det har skjedd at jeg bare ha måtte gå ut og legge meg i stua. Da gråter jeg til jeg er utslitt nok til å sovne så kan samboeren min få sove i fred. For meg er det helt okay. Jeg ønsker ikke at mine problemer skal ødelegge for andre. Så når jeg lar han få sove i fred så er det fordi jeg ikke vil at han skal være sliten og ødelagt dagen etter fordi han må sitte oppe med meg som gråter i 1 time og kanskje mer. Jeg tar ikke akkurat tiden på hvor lenge jeg har angstanfall. Lenge nok! Det er hvertfall sant.
I dag ble det film og take away etterfulgt av brettspill. Jeg har rett og slett ikke orket noe i dag. Jeg sovna til og med i stua tidligere på dagen. Den telefonsamtalen med psykologen slo meg helt ut. Jeg vet jo at jeg pleier å være ganske utslitt etter en sånn samtale, men denne gangen var ekstra ille. Men samtidig er jeg veldig glad for at jeg klarte å komme meg igjennom alle disse spørsmålene. Nå er vi ferdig med første fase. Psykologen har spurt om alt som var i heftet. Nå skal psykologen og en spesialist sette seg ned og gå igjennom alle svarene for å få en bedre oversikt over hva det er jeg sliter med og hvordan jeg kan arbeide med mine problemer. Nå har jeg jo blitt vant til disse spørsmålene så jeg gruer meg jo litt til hva som skjer neste gang. Det er jo det ukjente som er det verste. Jeg vet jo at det går bra, men allikevel spinner tankene ganske greit oppi hodet. Derfor var det ekstra godt å få sett på film og spist brettspill i dag. Da fikk jeg koblet av og slappet av i hodet litt.
I dag var det virkelig min tur til å seire. Jeg vant med masse penger, bygd på eiendommer og full pakke. Det var veldig gøy. Om samboeren min syns det var like gøy kan jeg ikke si. Når han måtte selge det ene etter det andre så var det ikke en blid kar på andre siden av brettet. Det som er gøy er at vi vinner litt begge to. Det er ikke bare jeg som taper f.eks. Det syns jeg er veldig moro.
Resten av kvelden blir jeg nok bare liggende her jeg ligger nå. Jeg tror ikke jeg orker så mye. Selvom jeg har veldig lyst til å bake noe så tror jeg Det lureste er å vente til i morgen. Da blir det første dagen nede på skolen for samboeren min. Da skal dem forberede seg på å starte med undervisning der nede igjen. Det blir mye mer jobb enn vanlig, men jeg tror dette skal gå bra. Han er utrolig dyktig i jobben sin. Så får man bare krysse fingrene og håpe at det ikke blir masse sykdom igjen. Det ville vært utrolig trist om vi måtte starte helt på nytt. Man må jo ha håp og tro at vi slipper en runde til med dette her. Jeg for min del er ganske klar for en “normal hverdag igjen. Vi får se hvordan dette går. De kommer hvertfall til å gjøre alt de kan for å unngå smitte.
Og da blir jo jeg her alene så da tenkte jeg å bake kake siden det er bursdagen til samboeren min 25. April. Så får vi se hvilken kake det blir. Det er jo så mye godt å velge mellom. Jeg håper bare jeg føler meg bedre i morgen sånn at jeg kan bruke dagen på litt rydding og baking. Det er faktisk mye enklere å gjøre noe når man er alene hjemme. Jeg husker mamma pleide å si det og jeg skjønte ikke hvorfor det skulle ha noeådi. Vel, jeg skjønner det nå!
Ja, da har man kommet seg igjennom denne psykologtimen også. Det var rett og slett jævlig. Det føltes seriøst ut som om hele meg skulle rase sammen. Heldigvis er det over og jeg kan slappe helt av. Men før det tenkte jeg å skrive litt om hva som ble snakket om og hvordan jeg hadde det.
Det var spørsmål som var knyttet til om jeg lider av PTSD enten på grunn av noe som har skjedd i barndommen eller andre ting. Jeg måtte snakke om Jennie og alle tankene og følelsene rundt hendelsen. Hvordan jeg følte det når jeg tenkte tilbake på meldingene jeg fikk og ventetiden. Det er jo helt normalt å føle sorg og savn, men det var ikke noe mer enn det. Jeg kan sitte å tenke på Jennie og kjenne på alle følelsene fra dagen jeg fikk høre at hun hadde tatt livet sitt, men når jeg tenker på det så blir jeg alltid skyvd til alle tankene og følelsene hun må ha hatt da hun var i skogen alene. Jeg tenker også på kisten som blir senket ned i jorden og at kroppen hennes nå ligger der. Det er en vanskelig og tung situasjon, men det er sorg og ikke noe annet. Og det er jeg så takknemlig for. Jeg unner ingen å gjenoppleve noe sånt. Det er så trist å vite at min kjære bror og svigerinne har det nettopp sånn. Det gjør så vondt og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Det knuser hjertet mitt å vite at mine nærmeste har det sånn. Det er jo en ganske spesiell situasjon hele greiene. Med 300 mennesker som lette rundt i Vikersund, all støtte og gaver familien har fått og med over 500 mennesker som sa sitt siste farvel til vår kjære Jennie. De har gått igjennom mye vondt. Jeg håper allikevel at fremtiden er lys for dem. De fortjener et stort lys i sin fremtid, mer enn noen andre. De er de mest fantastiske menneskene jeg har møtt. Jeg er så glad for at jeg har dem i livet mitt og jeg vil gjøre alt for å være her for dem.
Det å sitte og måtte snakke om dette med Jennie gjorde veldig vondt. Heldigvis kunne vi gå videre. Psykologen spurte om det var andre ting i livet mitt som har vært påvirkende på årene videre. Jeg har en episode med en gutt i klassen som slo meg i ankelen med bandykølle. Så jagde han meg over veien og bortover jordet til han ble lei. Det var ikke før jeg stod på trappa hjemme og mamma åpnet døra at tårene virkelig begynte å trille. Dette har virkelig satt spor og jeg er redd for å gå alene og møte andre mennesker. Jeg holder blikket ned for å unngå blikkontakt. Jeg går gjerne på andre siden av veien og øker tempoet når det kommer noen. Selv når jeg går med andre så vil jeg unngå å få øyekontakt med menn. Jeg vil unngå å komme for nærme mannfolk fordi jeg er redd for at dem skal skade meg.
Til slutt snakket vi om jeg hadde stjålet eller løyet. Ja, jeg stjal alt for ofte penger fra foreldrene mine. Til og med fra bestemoren min. Jeg angrer så utrolig mye og skammer meg fryktelig for å ha gjort noe sånt. Og hvorfor gjorde jeg det? Jeg ville ikke være den eneste som ikke kunne kjøpe mat i friminuttet. Noe så teit! Hver eneste gang jeg tenker tilbake på de gangene jeg snek meg inn på rommet for å ta penger fra veska til bestemor så gråter jeg. Hun var så snill og god også gjorde jeg det mot henne. Jeg tror aldri jeg kommer til å tilgi meg selv for det. Så der er en tankevekker til alle dere som tenker på å stjele. Tro meg, det er ikke verdt det! Jeg er rett og slett flau over hva jeg har gjort mot dem. Bare tanken på at jeg snek meg rundt og tok penger så ofte som jeg gjorde gjør meg faktisk uvel. Jeg er så lei meg for alt det dumme jeg fant på. Det å ta penger fordi jeg ikke ville være utenfor er jo bare så teit når jeg turte å kle meg i svart og skille meg ut ellers. Kunne jeg dratt tilbake så hadde jeg klappa til meg selv.
Jeg er blitt eldre og jeg tar heldigvis klokere valg nå. Penger betyr ikke noe for meg lengre så lenge jeg har et sted å bo og mat. Kanskje de dårlige valgene har lært meg det, men det var allikevel ikke verdt prisen jeg var nødt til å betale. Jeg angrer så mye at hjertet mitt blør. Om jeg må gå med anger for resten av livet mitt så er det greit. Jeg fortjener det. Men jeg har lært og jeg håper at disse ordene kan hjelpe andre til å unngå og gjøre de samme feilene som meg. Enten det er røyken til pappa, pengene til bestemor eller godteriet i skapet. Tro meg, du vil angre!
I går kveld prøvde jeg å sove i senga, men jeg fikk rett og slett ikke sove. Så til slutt gav jeg opp og la meg ut i stua sånn at jeg slapp å bli vekt kl. 10 om morgenen fordi samboeren må ha soverommet til jobb. Jeg slapp jo å gå noe sted, men jeg våknet allikevel alt for tidlig. 4 timer søvn i natt hadde vært helt greit om det ikke var psykolog i dag. Dette kommer til å bli en lang dag. Det verker sånn i kroppen så jeg tror jeg skal ta på min nye venn, Zpikes.
Så en liten oppdatering på hvordan jeg syns Zpikes har vært for meg. De dagene jeg har brukt Zpikes har jeg faktisk kjent forskjell. Kroppen min gjør ikke så vondt og jeg har sovet litt bedre når jeg har hatt det på om natta. For meg har det vært viktigst å bruke det på dagen fordi jeg ikke orker å sitte og ha vondt. Jeg får ikke gjort noe. Sånn som nå har jeg jo ikke brukt Zpikes og heller ikke orket noe.
Derfor har jeg bestemt meg for å kjøpe en pakke til når jeg får penger fordi det har hjulpet meg litt i hverdagen. Dette er jo ikke en mirakelkur, men det er virkelig til hjelp. Det er et lite tøft slik at man klarer å gjøre ting man ellers ikke hadde orket. Det har hvertfall vært veldig hjelpsomt i min situasjon. Det er jo verdt å prøve for en mindre slitsom hverdag.
Det er utrolig enkelt å bruke og hvis du er i tvil om hvordan du setter den på så er det bare å klikke seg inn på siden dems også ligger det en video der. Du vil ikke kjenne at du har den på og den tåler vann. Jeg er veldig fornøyd. Litt hjelp er bedre enn ingen hjelp mener nå jeg.
Nå har jeg gått opp og ned disse bakkene for å komme til bussen. Jeg har hatt så vondt i beina at jeg har hatt lyst til å bare legge meg ned på gata og bli der. Etter at jeg begynte å bruke Zpikes når jeg går den turen så har det ikke verket i kroppen. Klart jeg blir jo sliten, men det er ikke den smerten som griper fast i bein og hofter. Det har blitt lettere å gå den turen oppover og det er jo takket være Zpikes.
Med Zpikes klarte jeg å sette sammen Tvbenken alene og halve kommoden. Ja, nå fikk jeg ganske vondt bak lårene, men det er jo ikke så rart. Kroppen min er jo ikke vant til å klare så mye på en dag. Så for meg har Zpikes vært til stor hjelp. Nå skal jeg teste ut hvordan det er i forhold til at jeg blir helt på bunn etter en samtale med psykologen. Kanskje får jeg sove, kanskje hjelper det på kroppen. Vi får se hva som skjer.
I dag har det virkelig vært en rolig dag. Jeg og samboeren min lagde middag sammen. Han stekte kjøttdeig og jeg fikset resten til tacoen. Så spiste vi og så på en film før han gikk å slappet av etter en lang arbeidsdag. Jeg klarte å sovne på sofaen så det blir spennende å se om det blir noe søvn før telefonsamtalen i morgen. Jeg håper virkelig det fordi jeg trenger søvn.
Kvelden kom og samboeren min lurer på om vi skal ta oss en liten tur ut. Jeg er aldri vanskelig å be på tur så det ble en liten rundtur. Det møtte vi på en liten pus som fulgte oss hjem. Å stenge døra for henne gjorde vondt, men det er jo noen i nabolaget som eier henne så de hadde nok blitt veldig lei seg om hun ikke kom hjem igjen.
Samboeren min fikk knipset et bilde når vi var på vei ut. Her har jeg på min nye olajakke fra bubbleroom og tightsen jeg viste dere tidligere i dag. Jeg syns den jakka er så fin. Den er god å ha på seg, fin i formen og helt enkelt design. Perfekt for meg som ønsker en litt mer roligere stil enn hva jeg har hatt tidligere. T-skjorta er gammel og kommer fra wish. Jeg liker den veldig godt fordi den er lang og med et veldig stilig bilde. På forsiden står det “let them talk I can handle it!” Det er ikke ofte jeg finner t-skjorter med tekst eller bilder som jeg virkelig liker, men akkurat denne her har blitt en favoritt faktisk.
Det jeg virkelig føler at jeg mangler i klesskapet mitt nå er en skinnjakke som matcher alle de svarte klærne mine. Olajakka er veldig fin, men den passer kanskje best til jeans. Nå har jeg bestilt en del skjørt og da hadde det vært fint med skinnjakke. Jeg snakker så klart om falsk. Aldri i livet om jeg ville kjøpt ekte skinn eller pels for den sak skyld. Nå hadde jeg aldri hatt råd til det, men selvom jeg var rik så ville det aldri falt meg inn å kjøpt noe med pels eller ekte skinn. Av den enkle grunn at jeg ikke vil gå med et dødt dyr på meg. Jeg vil ikke støtte de som dreper for å tjene penger på pelsen dems. Jeg syns det er helt sykt! Hvorfor kjøpe jakke med ekte pels når falsk pels ser like bra ut og du kan gå med den jakka og smile, mens du tenker at et dyr slipper å dø for at du skal holde deg varm. Jeg er alt for glad i dyr til å kunne bruke mine penger på noe sånt. Og ja, jeg spiser kjøtt. Jeg vet at man kan ha en diskusjon om at det heller ikke er en bra ting, men er det ikke bedre at et dyr som dør faktisk blir brukt til noe? Når hele dyret blir brukt etter slakt så har jeg ikke like dårlig samvittighet for å spise den koteletten eller den kjøttdeigen. Jeg har kuttet ned på kjøtt og har noen kjøttfrie dager, men et menneske trenger kjøtt for å få i seg det kroppen trenger for å fungere. Jeg vil ikke leve på piller når jeg kan spise kjøtt. Jeg gjør mye annet bra i min hverdag så kjøtt skal jeg kunne meg selv å spise, men i mindre mengder enn hva jeg gjorde før.
Men det var alt for i kveld. Nå kjenner jeg at det er på tide å prøve og sove. I morgen blir en ganske tøff dag og jeg er nødt til å være uthvilt til da. Så kan jeg endelig senke skuldrene og nyte en koselig helg med samboeren min.
Det var en tights jeg kjøpte på bubbleroom som jeg rett og slett bare falt helt for med en gang jeg tok den på meg. I dag orket jeg rett og slett ikke ha på meg skjørt. Jeg skal jo bare være inne uansett. Så da tok jeg på meg tightsen. Den kostet 299,- og heter Andrea coated leggings. Den er så behagelig å ha på seg. Så selvom jeg bare går hjemme så kan jeg allikevel føle meg fin i denne tightsen og føle at jeg har på meg behagelige klær. Da trenger jeg faktisk ikke joggebukser. For med slike komfortable og fine klær så er jeg klar for å gå ut om jeg må det, men også bare slække på sofaen.
Dette føler jeg er en tights som jeg burde hatt i klesskapet mitt for lenge siden. Absolutt min nye favoritt i klesskapet. Og nå som jeg bare skal være inne så har jeg slengt på meg en stor T-skjorte.
Jeg gjør det bare så enkelt nå for å vise dere tightsen. Jeg kan ikke akkurat rope på samboeren min hver gang jeg vil ta bilde av outfits. Det vil såklart bli bedre bilder av klærne jeg har kjøpt, men det kommer senere. Samboeren min har jo nok å styre med nå som det er hjemmekontor og full planlegging til å åpne skolen igjen. Mye som må finnes ut av sånn at de hvertfall prøver å holde dette viruset unna.
Men selvom han har mye å gjøre så skal jeg prøve å få til noen outfit bilder etterhvert. Jeg vil ikke love noe de nærmeste dagene siden det er så mye annet som skjer, men det vil komme. Det er klær jeg har veldig lyst til å vise dere. Kanskje dere også finner en ny favoritt. I mellomtiden håper jeg dere klarer å vente.
I går satt jeg og samboeren å spiste pinnekjøtt og så på film. Det er så koselig å kunne bruke kvelden sammen når han må jobbe hele dagen. Jeg er jo vant til å sitte mye alene fra tidligere, men det er noe ekstra kjipt når han jobber hjemme og jeg ikke kan gå inn. Han er jo rett i nærheten, men allikevel ikke tilgjengelig. Så hva gjør man egentlig når man må sitte ute i stua alene? Vel, jeg har handlet på Nelly. Det er utrolig mye fint der, men man kan ikke kjøpe alt. Nå har jeg jo fått ganske mye klær til en billig penge. Det eneste som gjenstår nå er å få det i posten. Og når jeg har fått alt nå så tror jeg faktisk at jeg har alt jeg trenger utenom undertøy. Det er en del undertøy som burde vært byttet ut. Jeg får se hvordan det blir neste måned.
Det går en del penger til klær nå fordi jeg trenger det. Jeg har jo ikke lyst til å gå rundt med klær som er utslitte og med hull. Det har jeg faktisk vært nødt til i det siste fordi jeg ikke har hatt så mye penger til klær. Pengene gikk til mat, regninger og reise. Jeg har jo reist mye med tog og buss for å komme meg hjem til mamma. Det har vært jul, begravelse og bursdager. Da blir det fort tomt for penger. Så nå var det på tide å bruke litt penger på meg selv.
Planene for i dag er ikke mye, men jeg tror vi skulle prøve å få sett en film i kveld. Jeg har tatt opp kjøttdeig til taco så da skal vi kose oss med det hvertfall.
I morgen blir det enda en telefonsamtale med psykologen. Jeg føler ikke at jeg gjør noe annet enn å sitte i telefonen og det begynner jeg å kjenne. Den samtalen med NAV tok skikkelig mye energi. Forhåpentligvis blir det ikke like ille i morgen. Jeg skulle jo egentlig ha samtalen kl. 10:00 også ble den utsatt til kl. 13:00. Da var jeg ganske ødelagt etterpå. Så har jeg egentlig ikke klart å samle noe krefter enda. Jeg får vel bare ta det litt med ro og håpe at ting blir bedre til helgen.
For i helgen så er det en som fyller år. Samboeren min blir 29 år og det må jo feires med kake. Jeg håper bare jeg orker. Bursdagsbarnet må jo ha kake og god mat!
Når det kommer til neste samtale med NAV så er det heldigvis ikke før i juni. Så jeg har god tid til å samle krefter igjen. DPS er kun en gang i uka så det er ikke så slitsomt. Jeg klarer å få tilbake kreftene etter et par dager, men det med NAV oppi det hele ble for mye. Det er desverre noe jeg ikke kan si nei til så jeg må nesten bare bruke energien min på det viktigste først. Det syns jeg er litt kjipt, men det er jo ikke så ofte så det går greit. Det er bare så kjedelig når jeg har mye som må ryddes opp her hjemme. Jeg får bare være fornøyd med alt som blir gjort. Jeg får jo uansett ikke gjort mer.
Men til noe helt annet. Nå begynner det jo å bli en god stund siden jeg farget håret og jeg ser at først nå begynner fargen å gå litt ut. Så fargen har holdt seg utrolig lenge til å være en så fancy farge. De pleier å bli blasse med en gang og det står jo det om denne fargen også, men neida. Håret mitt er like fint om man ser bort i fra etterveksten. Jeg syns faktisk det er mye verre enn fargen. Det betyr jo at jeg snart må bleike det igjen for å få håret fint igjen, men det skal jeg vente litt med. Jeg har ikke lyst til å bleke håret for mye heller. Så da får man bare leve med etterveksten foreløpig.
Jeg elsker jo dyr og har jo hatt et par dyr opp igjennom årene. Når det kommer til kaniner så har jeg alltid hatt lyst på en skikkelig kosekanin. Da jeg bodde hjemme hadde vi 4 kaniner og ingen av dem var spesielt kosete. De var ikke vant til å bli løftet eller gå i bånd. Så det var jo ikke helt det jeg hadde håpet når mamma så vi skulle få oss kanin. De var utrolig søte med hvit og svart pels. De levde godt og lenge. De fikk grønnsaker, høy, fôr og ny sagflis. Om sommeren plukket vi løvetannblader til dem som vi stakk inn på håndteringen på døra. Så hadde dem et varmt sted å gå til på vinteren.
Så skaffet jeg meg 2 kaniner da jeg bodde i Geithus. Det er kun disse 2 jeg har bilder av, men jeg har veldig fine bilder. Dem var det litt lettere å få ut av buret så om sommeren tok jeg dem gjerne ut på gresset eller på verandaen en tur. Jeg plukket løvetann til dem og de fikk masse godt å kose seg med. Desverre gikk begge kaninene bort ganske likt og det var så utrolig trist. Vi gravde dem ned i hagen fordi jeg syns det blir for ille å bare kaste dem i søpla eller hva nå enn folk gjør med kaniner som dør. Det hadde hvertfall aldri blitt mat. Jeg er alt for glad i kjeledyr til å kunne spise dem. For meg blir det bare helt feil.
Her er da bildene av de 2 kaninene jeg hadde i Geithus. Den øverste het Benny og den andre Bella. Bella var den som var mest kosete. Hun kunne sitte på fanget mitt og bare slappe av, mens Benny ville helst være for seg selv. Det var mye mer energi i han. Bella hadde en sykdom som gav henne anfall. Jeg er veldig usikker på om det var det hun døde av eller om noen hadde kommet og vært slemme mot dem. Jeg syns det er litt merkelig at begge to døde sånn helt plutselig. Jeg vet jo ikke om noen har gitt dem noe eller kanskje sprayet noe på dem. Folk kan være skikkelig onde mot dyr! Men jo mer jeg tenker på det jo merkeligere blir det.
Jeg håper hvertfall at en dag kan jeg skaffe meg en ny kanin eller kanskje et marsvin. Vi får se hva fremtiden bringer.
De rike spiser sent, sier dem. Vel, nå er ikke jeg så rik at det gjør noe, men det blir en ganske sein middag i forhold til det vi er vant til. Jeg kjenner at magen min ikke helt skjønner hva som foregår og helst skulle hatt mat for en time siden, men i dag er litt spesielt. For etter at samboeren min var ferdig med dagens arbeidsdag så gikk han ned til butikken og fikk kjøpt inn kålrabi. Så i dag blir det altså kålrabistappe ved siden av pinnekjøttet jeg kjøpte fra havaristen. Jeg gleder meg sånn til middag, men det tar jo 2,5t til 3t å lage så det er jo en stund å vente. I mellomtiden dufter det helt himmelsk i leiligheten.
Jeg har gjort klart til å koke kålrabi og gulrot, men det står foreløpig ikke til koking. Så da er det egentlig bare å slappe av og håpe at man ikke sovner fra alt sammen. Samboeren min derimot var nødt til å ta seg en liten pause på senga og det skjønner jeg veldig godt. Han gikk opp og ned til butikken som.tar ca. 45 minutter hver vei. I denne varmen så var nok ikke det så veldig greit, men jeg er veldig stolt av han. Dette er faktisk en tur han tok hver eneste dag han skulle på jobb. Det blir vel det han gjør nå når skolen åpner igjen. Jeg syns ikke det burde åpnes så tidlig, men det er nå allerede bestemt. Hadde jeg hatt unge så hadde jeg ikke sluppet det barnet på skolen nå som viruset faktisk skal være på toppen. Jeg skjønner ikke hva dem tenker med. Bare vent så vil dem skjønne hva dem har gjort! Nei, jeg er mer og mer glad for at jeg ikke barn oppi alt dette kaoset.
Så var det å finne på noe mens kjøttet koker. Noen som har noen bra sider der jeg kan stoppe klær, sko eller undertøy? Jeg var inne på mymuse, men fant kun 2 BHer i min størrelse som jeg likte. Så selvfølgelig kjøpte jeg dem. Jeg har jo nesten ingen som passer lengre. Forhåpentligvis passer disse. Da har jeg hvertfall til sammen 3 BHer som passer. Jeg syns det er så vanskelig å finne riktig størrelse på undertøy. Noe som er behagelig å gå i, som sitter bra og ser fine ut. Nå er det jo ingen som skal se på det, men allikevel har jeg ikke lyst til å gå med noe som ikke ser bra ut. Plutselig begynner jeg å skjønne hva mannfolk mener med at vi kvinner ikke er til å forstå seg på for jeg forstår meg ikke på meg selv noen ganger.
