Det er godt å ha kommet i gang med dagen i dag. Det føles mye bedre i dag fordi jeg vet at det er en stund til neste telefonsamtale. Så da kan man hive seg løs på ryddingen og jeg er faktisk godt i gang allerede. Endelig er pappen fra tvbenken rivd opp og pakket i pappeske stor nok til å kastes ut i søppelkassen. Jeg har også begynt med pappen fra senga og kommoden. Det eneste problemet nå er at det blir så utrolig varmt. Da er det godt å kunne ta seg 5 minutter i stua og slappe av litt.
Når jeg har fått pakket all pappen og gått ut med noe av det (jeg tror ikke det er plass til alt på en gang) så tenkte jeg å starte på kjøkkenet. Det har blitt oppvask siden sist så jeg får fikse det før jeg da hiver meg løs på baking.
Når jeg rydder så liker jeg best å være alene, men å bake så kan jeg godt ha noen i huset. Ja, noen må jo smake på det jeg lager. Men jeg får se hva jeg orker i dag. Tiden går jo alt for fort med en gang man beveger på seg.
Og når jeg har mye å gjøre eller skal bevege kroppen litt ekstra så bruker jeg Zpikes. Jeg syns det hjelper. Min hverdag har blitt litt enklere med Zpikes, det må jeg innrømme. Jeg kjenner at kroppen er sliten osv. Men det er ikke i nærheten av hvordan det har vært uten Zpikes. Det aller beste er at jeg ikke har så vondt i skuldrene lengre når jeg gjør husarbeid. Det verker heller ikke like mye i hoftene og beina når jeg går tur.
Jeg får ingenting for å fortelle dere om Zpikes. Dette er kun min ærlige mening. Jeg ville heller aldri snakket om et produkt jeg ikke støtter selv fordi jeg ønsker å ha en helt ærlig blogg. Jeg tjener kanskje ikke noe på å blogge, men jeg elsker å skrive her og bruke bloggen til å være åpen og ærlig om alt som har skjedd i mitt liv og hva som skjer akkurat nå. Jeg syns det er mye viktigere enn penger. For å blogge for dere gjør meg glad og det gir meg energi. Det er noe som holder meg i gang i hverdagen og gir livet mitt litt mer mening. Det er min lille arbeidsplass selvom jeg ikke tjener noe. Fordi jeg tar bloggen min seriøs og jeg ønsker å oppnå noe med den, fortelle min historie g hjelpe andre der ute i samme situasjon som meg. Så når jeg forteller om Zpikes og at det har vært en forbedring på min hverdag så er det sant. Det er ikke noe mirakelplaster, men det har gjort såpass at jeg klarer å fungere.
Jeg har så klart fortsatt psyken og senest i går fikk jeg angstanfall og begynte å tenke på Jennie igjen. Tårene trillet og jeg klarte ikke å sove i senga i natt heller. Jeg prøver, men det har skjedd at jeg bare ha måtte gå ut og legge meg i stua. Da gråter jeg til jeg er utslitt nok til å sovne så kan samboeren min få sove i fred. For meg er det helt okay. Jeg ønsker ikke at mine problemer skal ødelegge for andre. Så når jeg lar han få sove i fred så er det fordi jeg ikke vil at han skal være sliten og ødelagt dagen etter fordi han må sitte oppe med meg som gråter i 1 time og kanskje mer. Jeg tar ikke akkurat tiden på hvor lenge jeg har angstanfall. Lenge nok! Det er hvertfall sant.
