Dette blir en fin helg

Etter så mye dritt så er det godt å oppleve noe positivt til en forandring. Det har ikke vært lett, men å bytte ut klumpen i magen med sommerfugler kjennes bra. Det føles nesten som jeg skal lette. Det er som om livet endelig har begynt. I dag skal jeg noe skikkelig koselig og det vil komme en oppdatering på dette, men akkurat nå sier jeg ikke mer enn at jeg gleder meg veldig til å komme i gang med livet, nyte dagene og få orden på livet mitt. Jeg tror aldri jeg har følt meg så fri og glad som nå. Den følelsen håper jeg vil vare i lang tid fremover!

Jeg trodde at det å komme til denne delen av livet ville ta knekken på meg, men det har gjort meg sterkere. Jeg er så glad for at jeg har klart å komme meg på beina igjen. Jeg spiser, jeg sover, jeg smiler og ler. For en fantastisk følelse! Så uansett hvor ille du har det nå så vil det ordne seg til slutt! Menneskene i livet ditt vil sørge for det og jeg har noen helt spesiell mennesker i livet mitt som jeg er veldig glad i.

Hele livet mitt har disse menneskene betydd utrolig mye for meg, men nå har de bare vært helt fantastiske! Jeg er virkelig heldig som har fått lov til å bli kjent med dem og får lov til å bruke min tid til å være sammen med dem. Uten dem ville livet vært kjipt!

Gårsdagen

I går kom venninna mi og hentet meg. Vi tok en tur på bowling og hadde det kjempe moro. Det var godt å komme seg ut og bare glemme alt annet. Når vi hadde bowlet en stund så dro vi hjem til henne og slappet av før hun kjørte meg hjem. Der slappet jeg av på soverommet før jeg sovnet utpå natta engang.

I dag våknet jeg til et iskaldt soverom så jeg rullet meg inn i teppet og prøvde å holde varmen. Nå gleder jeg meg til varmere tider.

Nå skal jeg dusje og gjøre noen småting før jeg drar og blir borte til i morgen.

Her får dere svar: Matlyst og mannfolk

Bildene i dette innlegget er fra bursdagen til brodern.

Når man blir syk så er det lett å bli tappet for krefter. I går satt jeg å snakket med en gutt/mann på nettet og så begynte det plutselig å bli skikkelig vondt i halsen. Jeg trodde først det var på grunn av mye snakking og sånt fra bursdagen til brodern, men det viste seg at jeg har blitt smittet av svigerinna mi. Så da var det bare å gå ned på kvelden og lage meg te med honning. Det hjalp utrolig mye utover kvelden, men det er jo like ille morgenen etter. Er det noe jeg ikke kan fordra så er det å være syk, men det viste seg at han jeg snakker med også lå dårlig. Det er vel noe som går da for det er en del som har vært syke. Jeg pleier faktisk ikke å bli så mye syk, men når det skjer så er det jo absolutt ikke noe godt. Det kjentes ut som at halsen min var helt hoven og jeg begynte jo selvfølgelig å bekymre meg et øyeblikk, men honning og varm te gjorde susen altså. Som dere vet så har det ikke vært lett for meg å få i meg mat og jeg gjør mitt beste for å spise, men i går fikk jeg kun i meg frokosten hos brodern og svigerinna mi. Ett og et halvt rundstykke på en hel dag er ikke mye og jeg begynner å bli bekymret for dette også. Jeg har gått ned mye og det er ikke sånn jeg ønsker å gå ned i vekt. Forhåpentligvis blir ting bedre når alt dette med eksen er over og jeg kan få fokuset over på andre mennesker, de menneskene jeg vil ha i livet mitt nå.

Jeg har fått mye spørsmål om akkurat dette med at jeg ikke spiser og at jeg går ned i vekt. først og fremst vil jeg si med en gang at dette er ikke noe jeg liker. Jeg ville aldri at det skulle ende sånn og jeg gjør så godt jeg kan for å få i meg mat hver dag. Jeg har ikke begynt å trene enda fordi jeg er mye svimmel og har vondt i magen. om noen tror at dette er et alternativ for å gå ned i vekt så kan jeg med en gang si NEI! Man er mye dårlig og ligger som regel bare i senga og ikke orker noen ting. Det er ingen rask løsning som er en bra løsning for å gå ned i vekt. jeg er syk på grunn av alt som har skjedd, men jeg prøver allikevel å holde motet oppe og humøret på topp. Jeg er ikke den som gir opp uten kamp og jeg tror at dette kommer til å gå bra. Det eneste jeg trenger er tid og det har jeg all verdens av.

Jeg har også fått spørsmål og sånt når det kommer til nytt forhold i fremtiden. For dere som lurer så har jeg det ikke travelt. Jeg prøver heller å få orden på mitt eget liv enn å blande andre inn i det jeg sliter med nå. Jeg liker faktisk å være alene og kunne slappe av, finne ut av hva jeg vil gjøre fremover og rett å slett komme tilbake på riktig spor. Jeg har som sagt snakket med en og han er veldig snill og en flott fyr, but I need some metime. Det vil nok ta en stund før jeg er klar for å bo sammen med mannfolk igjen, men den dagen kommer sikkert den også. Vis jeg haster inn i noe nå så er jeg redd for at jeg bare vil bli såret igjen og da er jeg tilbake der jeg startet. Nei, jeg har aldri hasta for å få med type og det er jeg glad for. Jeg har bare latt det skje og det er det jeg skal gjøre nå også. jo større forhåpninger man har om en gutt/mann, jo mer blir man såret om det ikke går slik man håper. Og singellivet er egentlig ikke så ille for nå slipper jeg så mye. Jeg trenger ikke tenke på noen andre enn meg selv. Jeg kan bruke pengene som jeg selv vil. Jeg kan dra akkurat hvor jeg vil og møte hvem jeg vil. Den friheten jeg har nå har det ikke vært mye av i livet mitt og det må jo nytes. Jeg kan ikke sitte her og syns synd på meg selv når det er en hel verden der ute som venter på meg. For selv om jeg har vært dårlig nå i en uke så har jeg ikke hatt det så koselig på lang tid. Jeg følte meg litt som en skygge og nå stråler jeg som solen. Jeg skal aldri la noen ta fra meg det igjen!

Det finnes så mye mer der ute enn mannfolk. Det er så mye å se og gjøre! Det er på tide å lukke opp øynene og bli kjent med alt rundt meg. Jeg ønsker å se alt sammen med nye øyne.

Men først skal jeg få ryddet rommet og se om jeg får opp TVen. Jeg tror dette blir knall!!!

Så da har dere hvertfall fått en del svar som kanskje også dere satt å lurte på og om det måtte være noe annet så er det bare å spørre.

Overraskelse til 30 åringen

I går hadde jeg det så morsomt! Jeg må innrømme at jeg hadde gruet meg masse til å være med mange ukjente mennesker, men det var helt topp! Familien til svigerinna mi var jo bare verdens herligste gjeng og vi kosa oss masse. Det var nemlig en lang planlagt overraskelsesfest for brodern som nå har blitt 30 år. Reaksjonen hans når han kom inn døra med kompisen sin når vi stod samlet alle sammen var det beste ved alt. Dette fortjente han til de grader og han ble så rørt. Når jeg så reaksjonen hans så holdt jeg på å gråte selv. Jeg må si jeg er mektig imponert av svigerinna mi og moren som har stått på skikkelig og fått til så mye. Det var rett og slett helt fantastisk. Alle kosa seg og det var topp stemning. Jeg dro ned dit med mamma, men jeg ble igjen etter at hun hadde dratt fordi jeg hadde det så fint med alle disse menneskene. Jeg ble derfor med brodern og svigerinna mi hjem til dem og vi var vel i seng og sovna kl.03.30.

Slenger med et bilde av bursdagsbarnet som forsyner seg med kake. 

I dag våknet jeg senere enn vanlig og det var veldig deilig med litt søvn. Jeg har jo slitt en del, men nå føler jeg meg mer opplagt. Vi var å kjøpte ferske rundstykker og satt sammen ogspiste frokost. Det var utrolig hyggelig. Så til alle dere flotte mennesker som gjorde disse 2 dagene helt fantastisk må jeg bare si tusen takk. Det går ikke ann å beskrive hvor takknemlig og glad jeg ble av å møte dere. Dere er en så flott gjeng og dere var så støttende og snille at jeg nesten begynte å gråte. Jeg er så glad for at jeg turte å komme.

Lukker et kapittel i livet mitt

Jeg sitter jo mye på rommet her hjemme og tenker på alt som har vært. Jeg innser jo at ting ikke var noe særlig og at jeg var blind. Så jeg sier til meg selv: hvorfor gå tilbake til noe som ikke var bra for meg?

Jeg la på meg masse fordi jeg var så psykisk sliten at jeg ikke orket å være den jeg føler meg på innsiden. Dere som har fulgt bloggen har jo fått med dere at jeg har prøvd å trene og spise sunt, men det har til slutt gått til et punkt at jeg har gitt opp. Hver eneste gang jeg har følt meg bra og endelig vil ta tak i livet så er det noe som har skjedd. Jeg falt alltid tilbake og la på meg igjen.

Nå trives jeg alene, men føler meg fortsatt ensom. Sannheten er den at det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Eneste jeg ikke føler meg ensom er med venninna mi. Hun klarer noe ingen andre klarer og det er å få meg til å føle meg glad på innsiden. Sånne venner er godt å ha. Jeg vil heller ha ei venninne som får meg til å føle meg bra på innsiden enn å ha noen som får meg til å miste troen på meg selv og som gang på gang sårer meg.

Jeg er ikke perfekt, så langt derifra. Men vis jeg skal ha noen i livet mitt igjen så vil jeg at den personen skal akseptere meg, støtte meg og gi meg den kjærligheten jeg fortjener.

Jeg vet jeg har så mye å gi av meg selv, men denne gangen skal jeg ta meg god tid før jeg hopper inn i enda et seriøst forhold. For selvom jeg liker en person så vil jeg bli godt kjent og være sikker på at det er den rette for meg.

Jeg har vært borti så mye elendighet og godtatt så mye negativitet at nå holder det. Med familier som baksnakker meg, mannfolk som er utro, drittslenging, klaging, syting og mye mer er det godt å ta en pause. Jeg har fått høre at jeg er lat, stygg, feit og frekk. Og alt dette fordi jeg har hatt smerter i kroppen, lite/ingen energi, jeg er sykt sjenert og ikke har turt å snakke før jeg har blitt snakket til.

Nå er jeg en helt annen person. Jeg har innsett at det er verre ting her i livet enn å snakke med folk jeg ikke kjenner. Jeg har også fått tilbake energien min selvom jeg ikke er helt der jeg ønsker å være enda, men det kommer nok. For nå har jeg endelig satt fra meg den tunge bagasjen. Det negative jeg gikk igjennom er ikke lenger en del av mitt liv. Jeg er faktisk ganske lettet. Skuldrene føles ikke så tunge. Eksen og familien hans er ikke lenger en del av mitt liv og på en måte føles det helt greit.

Jeg kan virkelig ikke klage på hvordan jeg har det nå. Det eneste jeg skal bry meg om nå er meg og min helse. Ferdig med den saken! Så nå fremover blir det ikke noe mer snakk om verken fortiden min, negative tanker eller sorg for det er historie. Fremtiden min ser faktisk lys ut og vis du vil vite hva jeg skal bruke tiden fremover på så er det bare å følge med.

Dette blir sykt digg!

Det går bedre for hver dag

Å nyte det å være singel etter 9 år i et litt vanskelig forhold viser seg å være både lett og vanskelig. Følelsene er en berg og dalbane og jeg aner ikke hva som skjer videre. Allikevel vil jeg jo si at det er en lettelse å komme seg bort fra den personen som gjorde meg så sliten. Han får det sikkert også bedre uten meg. Jeg håper og ønsker at vi begge to har en bedre fremtid. Jeg er fortsatt glad i han og det vil jeg nok alltid være, men jeg kjenner at jeg faktisk er over han og kan gå videre. Jeg har innsett at vi ikke hører sammen og ikke har noe fremtid. Dette er utrolig godt å føle i stedenfor å måtte gå å gnage på dette hver dag. Jeg ønsker ikke stå fast i noe som jeg vet aldri kommer til å bli noe av.

Som jeg fortalte venninna mi i går da vi var på shopping etter å ha hentet mer av sakene mine: før var hele meg ulykkelig med en liten ball av glede og nå er hele meg lykkelig med en liten klump i magen. Med tiden håper jeg at den klumpen forsvinner for det er ikke akkurat så godt å få vondt i magen. Jeg tenker heldigvis ikke så mye på alt som kunne vært. Jeg har kommet meg et steg videre i livet og jeg føler meg fri, mer voksen og mye mer lykkelig. Gårsdagen innså jeg ganske mye. Det er sant at kjærlighet gjør en blind! Vel, hvertfall i mitt tilfelle.

Jeg kommer ikke til å si noe negativt om han jeg bodde med, for han er en bra fyr! Allikevel er det én ting som jeg skulle ønske han så selv og det er hvor utrolig negativ og sur han ofte er når han er sliten. Utenom det… vel, han var svigermors drøm. En mor vil jo bare at dattern vil være lykkelig og finne seg en god og snill mann.

Fikk denne søte bamsen av venninna mi i går. Det var så koselig. 

Men som jeg har nevnt så har jeg ikke noe hastverk med å få meg nye ny mann. Jeg har ei supersnill og god venninne som alltid er der for meg og passer på meg. Hun trøster meg når jeg er lei meg og ler med meg når jeg er glad. Jeg har gode kompiser jeg kan snakke med og trenger jeg egentlig å haste med noe som helst når jeg har det så bra? Nei, jeg vil heller nyte en kopp kaffe ute med venner eller bare ta en tur på besøk for en hyggelig prat enn å fiske etter mannfolk.

Nå skal vennskap komme før noe annet! Det som skjer det skjer. Skjer det ikke noe så er det helt greit. Jeg har så mange år foran meg hvor alt kan skje.

4 dager før jeg klarte å spise

Nå har det gått 4 dager alene og jeg kjenner at ting begynner å roe seg. I dag klarte jeg faktisk å få i meg en hel wienerpølse med lompe. Jeg er veldig glad for at jeg har fått i meg noe for jeg begynte å bli litt bekymret. Det å ikke klare å få i seg mat er jo ikke bra. Jeg har prøvd litt hver dag og det er det viktigste. Jeg har ikke lyst til å bli dårligere. Jeg ønsker meg et sunt og friskt liv fremover. Forhåpentligvis blir det enklere for hver dag.

Jeg ligger å tenker mye, men nå går det mest på hva jeg skal gjøre med livet fremover og hvilke mennesker jeg ønsker å ha i livet mitt. Jeg har tenkt på mye forskjellig rett og slett. Til slutt klm jeg frem til at jeg må ta et steg av gangen.

I dag har jeg klart å rydde inn de 2 søplesekkene med klær jeg har tatt med hjem. Det tok tid og det er ikke like mye plass, men jeg skal nok få det til å fungere. Jeg vet jeg klarer meg fint, men magen min er fortsatt uenig med meg.

Jeg har ordnet med adresseendring, nav og har egentlig kommet godt i gang med mitt nye liv. Ting har endret seg drastisk, men allikevel er det helt ok.

Jeg bruker en del tid i senga fordi jeg er mye kvalm og svimmel, men etterhvert vil jeg komme sterkere tilbake med mitt nye liv. Brudd er jo ikke lett, men man kan jo ikke gi opp håpet heller da. Jeg velger derfor å se lyst på livet selvom magen lever sitt eget liv.

Jeg kan nesten ikke vente med å bli bedre. Komme i gang med trening, gå turer og nyte livet som singel.

Det å være singel er rart, men jeg er fortsatt ung og har mye igjen av livet. Så da smører man seg med tålmodighet og tar livet med ro. Så kanskje det en dag vil komme en drømmeprins inn i livet mitt igjen.

Mine mål for 2019

Nå som jeg er singel og ikke lenger har en mann i livet mitt så måtte jeg sette meg ned å lage nye mål. Målene mine før var så annerledes enn hva de er nå som singel. Jeg ønsket meg barn med det som da var gubben så jeg pushet meg så hardt og rett over stupet. Jeg pushet meg psykisk syk for å gjøre han fornøyd. Jeg ble derfor helt ødelagt og klarte ikke leve opp til de høye målene om å få en fast jobb, ha et ryddig hjem og være lykkelig. Alt dette gjorde han mer ødelagt og vi endte på bunnen begge to. Den ene dro den andre lengre ned og til slutt var det ikke håp. Nå er det kun meg selv å tenke på og jeg har ingen andre jeg må ta hensyn til. Jeg velger derfor å sette helsa mi øverst og gå ned mange kilo. Jeg vil ikke tenke på det å engang stifte familie for det ligger så langt unna akkurat nå. Han var den eneste jeg så for meg at jeg ville dele resten av livet med så nå må jeg starte på nytt. Ingen mann skal komme i veien for de målene jeg nå setter meg.

Mine mål for 2019:

– flat mage og strammere kropp. Bli sterkere og trene utholdenhet og kondisjon.

– være mer ute i naturen og gå turer hver dag.

– begynne på treningsstudio og gi alt.

– reise mer og oppleve nye ting. Dra til Oslo og spise på Pascal som jeg alltid har drømt om. Ta en tur på byen med venninner. Kanskje til og med ta noen spontanturer til utlandet om jeg får råd.

– spare så jeg en dag kan flytte for meg selv.

– få meg jobb jeg trives med.

– finne ut hvem jeg ønsker å være og hva jeg ønsker å få ut av livet.

Hvor jeg står om 5 år er ikke lett å si, men jeg ønsker hvertfall å bli den best mulige meg som jeg kan være og bevise en gang for alle at jeg kan forandre meg og at de som tvilte tok feil av meg.

Når dette året er omme så vil alt dette med trening og fokus på meg ha gitt resultater. Det beste av alt er at jeg vil aldri gå tilbake til å bli lat, psykisk sliten, usikker på meg selv, bevise for andre at jeg er bra nok. Jeg vil være sterk, glad i meg selv og ingenting skal få hindre meg i å nå mine mål og drømmer her i livet.

Så ble det ikke en hage full av grønnsaker eller masse oppussing, ønske om å stifte familie osv. Men jeg fikk en fremtid full av håp om å bli frisk! Dette var noe jeg ikke trodde at jeg ville kunne drømme og håpe om. Jeg mistet MYE , men jeg tror jeg endelig vil finne meg selv oppi alt dette.

Singel, kjærlighetsorg og nye mål

I dag flytet jeg hjem til mamma. Etter å ha vært sammen i nesten 9 år så le det altså slutt en gang for alle. Det er veldig tungt å sitte her og skrive dette nå, men jeg føler at jeg må få det ut. Først forstod jeg ikke hvorfor det ble som det ble og han kunne nok ha håndtert det bedre, det kunne vi begge. Bruddet er veldig vanskelig og absolutt ikke noe jeg så komme. Jeg vet jeg kunne gjort ting annerledes, det kunne vi begge. Jeg vet også at ting ikke ville ordnet seg fordi vi ikke så en løsning på den andre sine problemer. Vi valgte derfor å gå hver vår vei. At vi elsker hverandre og vil at den andre skal ha det bra er ikke noe å si på, men det finnes andre ting som ikke er like lett å endre på. Dårlig økonomi er farlig for et forhold og når det blir rot hjemme som ingen orker å rydde så gjør ikke dette noe bedre. Vi ble irriterte på hverandre og tappet hverandre for krefter når vi burde ha stått sammen. Vi kan ikke endre på hva som skjedde, men vi kan heller ikke legge skylden på den andre. Det kreves 2 for tango. Det jeg mener å si her er at vi har like mye skyld i hvordan ting endte og det var rett og slett ikke meningen at vi skulle være sammen. Det er trist å ha brukt nesten 9 år sammen, men vi har hatt mye godt i de årene selvom mye også var vondt. Jeg håper derfor at jeg ikke finner noen mann i nærmeste fremtid. Sorgen for dette tapet er alt for stor og nå vil jeg fokusere på meg selv. Jeg skal trene, tenke på meg selv og leve livet mitt slik jeg ønsker. Jeg kan endelig bestemme hva jeg vil gjøre og det er jo ikke bare negativt å være singel. Jeg kommer til å ta med meg det jeg har lært til nå og spare mer. Jeg skal ikke sløse bort alle pengene, jeg skal tenke fremover og kanskje en dag er det min tur til å kjøpe et hus og stifte familie.

Men før jeg kommer dit så har jeg satt meg noen mål. Disse målene strekker jeg meg til allerede i dag. Jeg skal først og fremst gå ned i vekt og få den kroppen jeg alltid har ønsket meg. Jeg skal ikke tenke på mannfolk før jeg har nådd mitt mål. Jeg skal nyte livet og kose meg sammen med venner. Ingenting jeg gjør nå kan såre noen og det er på en måte ganske deilig å vite. Jeg føler meg knust og fortapt akkurat nå, men jeg putter ikke hodet i sanden nå som livet har gitt meg blanke ark. Kanskje mitt neste forhold vil vare livet ut, kanskje det vil gi meg hjertesorg. Hvem vet hva fremtiden vil bringe, men jeg vet en ting og det er at jeg vil aldri gjøre samme feilen igjen. Men nå… vel, nå vil alt fokuset være på meg og ingen andre. Jeg fortjener å være lykkelig enten det er med eller uten mannfolk.

Jeg glemmer han aldri, jeg vil alltid ha en plass i hjertet mitt til han. Men nå skal jeg oppfylle mine ønsker. Så ble ikke 2019 slik jeg håpet og slik jeg hadde kjempet for, men jeg vet at 2019 bringer noe stort. Jeg kjenner det på hele meg. Dette blir et bra år selvom jeg nå har mistet den mannen i livet mitt som jeg virkelig elsket høyere enn livet selv.

Jeg sitter på det som nå vil bli mitt soverom fremover, hjemme hos mamma. Jeg vet det blir mange tunge og vanskelige dager med lite eller ingen søvn. Jeg vet hva dagene fremover vil gjøre, men det trenger ikke være negativt. Jeg trenger ikke sitte her og ha det vondt for det er en hel verden der ute.

Dette er min sjanse til å endre meg selv slik jeg har drømt om, men ikke har hatt energien til. Nå begynner livet mitt på nytt og jeg gleder meg til å hoppe ut i det. Med gode venner og en støttende familie vet jeg at jeg kommer til å bli et helt nytt menneske. Så når jeg har nådd mine mål vil jeg endelig bli lykkelig slik det var ment å være. For hvorfor kan ikke kjærlighetsorg bli til noe fantastisk? Jeg vil hvertfall bruke muligheten nå til å fokusere på meg når jeg ikke lenger har en spesiell i livet mitt som jeg gir alt til.  Dette kommer til å bli fantastisk… så fort hjertet mitt blir helt igjen.

Oreo og mocca makroner

I går hadde jeg venninna mi på besøk. Vi hadde planer om å lage maktoner så vi tok en tur i butikken og kjøpte det vi trengte. Så ble det en tur innom pizzabakeren før vi dro hjem. Vi spiste pizza og så på alice in wonderland. Etter film og mat startet vi på makronene. Det ble en del timer med baking før vi var ferdige for å si det sånn.

Ingen av oss hadde lagd makroner før så det var veldig spennende å prøve noe nytt. Vi lagde noen med moccasmak, noen med oreosmak og noen med nutella. Det var så gøy at vi bestemte oss for å finne en dag om ikke så lenge og lage flere. Makroner kan jo fint fryses og er like gode selvom de ligger i en boks i frysern i 2-3 måneder. Det er jo også kjekt å ha noe å sette frem om man får besøk og da er makroner perfekt. Det er jo bare fantasien som setter grenser for hva slags smak man kan ha i.

Slik ser dem ut (eller så ut, de er spist opp nå). De lyse er kaffe mocca og de mørke er oreo. Jeg syns ikke det er et dårlig resultat til å være første gang. Faktisk syns jeg dem ser veldig fine ut. Oreo var litt vanskelig å få pent, men gode… ja, det skal jeg love dere! Oppskriften vi har brukt er fra Pascal faktisk. Jeg snublet over denne oppskriften da jeg lette igjennom smaker til makroner. Anbefales på det sterkeste å prøve han sin oppskrift. Inni makronene har vi brukt smørkrem.

Liker du makroner? Vel, da burde du prøve å lage dem. Du blir helt avhengig!

Bleket håret igjen

I dag brukte jeg den siste blekingen, men det er ikke så lyst som jeg ønsker det. Jeg må har det ganske lyst vist fargene jeg skal bruke i det hele tatt skal syns, men jeg er ganske fornøyd med hvordan håret mitt ser ut akkurat nå selvom det er for mørkt. Så uten sminke og nydusjet… Her er resultatet fra denne gangens bleking.

Det er litt lysere, men ikke sånn voldsomt akkurat. Men jeg kan ikke akkurat klage for håret mitt ser mye bedre ut nå enn det har gjort mange ganger før. Jeg har fått skikkelig gulrotfarge før så jeg er glad det ikke er så ille nå.

Alt i alt føler jeg meg ganske fin på håret. Jeg skal jo gå med blondt hår en god stund før jeg skal farge det så akkurat nå er det viktigste å føle seg vel med fargen. Det ser heller ikke så slitt og stygt ut som det har gjort og det er fordi jeg bruker hårmaske for å holde håret friskt og fint. Vis ikke hadde nok håret mitt vært mye mer slitt og tørt enn det er nå. Selvom jeg liker å farge håret så vil jeg ikke at det skal bli ødelagt. Det viktigste da er å ta vare på det og gi det pleie. Også er det jo lurt å ikke bleke for ofte. Jeg bleker 1 gang i måneden og syns det er en god måte å gi håret litt pusterom på.

Har du noen tips og triks?