Vennskap, optimisme og søvn

Om kvelden har jeg alltod tenkt “i morgen skal jeg gå en tur” også har det endt med lite eller ikke noe søvn de siste dagene. Da er jeg så sliten og har ikke noe energi til å gå tur når morgenen først kommer. I natt fikk jeg heldigvis litt mer søvn enn vanlig så da får man krysse fingrene og håpe at det går oppover nå. Det er ganske slitsomt å ikke få søvn. Så i dag skal jeg nyte energien jeg har fått av de timene med søvn og gå meg en tur.

I går gjorde jeg noe helt sprøtt. Jeg kjøpte billetter til Ørjan Burøe sitt show som jeg hadde veldig lyst til å dra på. Sånne show syns jeg er utrolig gøy å dra på, men for en stund siden så fikk jeg en dårlig nyhet av venninna mi. Hun hadde ikke råd til å dra og jeg hadde ingen andre å spørre. Så fikk jeg penger fra nav jeg hadde ventet på og tenkte at hva er vel bedre enn å bruke det på billetter til meg og henne? Så da gikk alt i orden og hun ble jo veldig glad for det. Det er det jeg syns er så fint med vårt vennskap. Vis en av oss ikke har penger så legger den andre ut så vi får dratt på slike ting sammen. Også finnes det ingen bedre å dra med enn henne. Vi har det alltid så koselig sammen.

I tillegg til dette showet så blir det nok et par turer til Oslo fremover. Forhåpentligvis får jeg muligheten til å besøke ett eller flere museum i løpet av høsten/vinteren. Vi får se hva resten av 2019 har å by på.

Eller så har jeg jo jobbsøking og venter også på svar fra en leilighet om visning. Mye spennende i vente. Får man livet på rett spor i løpet av 2019 eller må man vente til 2020? Vi får se hvordan det går. Jeg er hvertfall en optimist og tar ting litt som det kommer.

Dagen jeg måtte forlate alt

Dere som har fulgt bloggen min en god stund vet at jeg holdt mye på med såing av frø. Jeg fikk både nektarin, avokado og mange andre frø til å vokse. Desverre må jeg fortelle dere at alt dette og mye mer måtte jeg forlate da jeg flyttet ut fra xen. Det var han som tok til seg alt av planter jeg hadde stelt med. Dette syns jeg var utrolig trist, men å ta med seg dette var desverre ikke mulig. Jeg har ikke plass til noe sånt nå siden jeg bor hos moren min og jeg fikk heller aldri sjansen til å velge å få med meg noe av dette da xen pakket og kjørte alt sammen ned hit uten at jeg var en del av det. Grunnen til at jeg skriver om dette nå er fordi jeg har fått spørsmål om hvordan det går med disse plantene. Jeg har ingen kontakt med xen og vet helt ærlig ikke hvordan det går med noe i huset hans. Det er klart at jeg savner å holde på med planter og jeg skulle ønske det var bede plass til at jeg kunne holdt på med slikt jeg gjorde da jeg bodde med han, men for øyeblikket har jeg altså ikke hatt noe mulighet til det. Desutten blir det ikke det samme når jeg ikke har mitt eget sted lengre, men jeg leter etter et sted å bo og da kanskje det blir lettere å begynne igjen. Frem til da får det bli naturbilder.

For naturen er jo fantastisk og jeg bruker hver mulighet jeg har til å ta bilder av naturen. Det er den beste delen med å gå turer. Å ta bilde av blomster og alt mulig annet som vokser. På bildet over ser dere korn fra en åker like i nærheten. Dette bildet ble tatt på en tur til butikken sammen med søstern min. Jeg ønsket ikke gå i det høye gresset så søstern holdt meg i hånden mens jeg lente meg bort for å få et nærbilde av kornet. Jeg hadde ikke kameraet og bruker egentlig bare mobilen min for øyeblikket. Jeg var så flink å ødelegge pcen så bildene på kameraet får jeg jo ikke brukt på bloggen uansett.

Så da vet dere hvorfor jeg ikke har kommet med noen oppdateringer på noen av plantene jeg engang hadde. Jeg er veldig lei for at dere ikke har fått sett hvordan de har utviklet seg. Jeg skulle gjerne vist dere det, men det blir som sagt litt vanskelig når det ikke lenger er noe mellom meg og xen.

En uventet vri

Natt til lørdag kjente jeg at jeg bare måtte komme meg ut. Etter å ha vært å badet tidligere på dagen sammen med venninna mi så ble jeg nesten kokt levende på soverommet. Jeg var helt i svime og sovna til slutt. Så når jeg våknet igjen og det hadde blitt kveld kjente jeg at nå orket jeg ikke sitte inne noe mer. Det var så varmt at jeg ble smågal. Jeg ser på klokka og det er nesten midnatt. Ja, da fikk jeg hvertfall gå meg en liten rundtur tenkte jeg for meg selv. Jeg gikk ut og plutselig hadde jeg gått nedover mot veien. Fra en liten rundtur til en stor psykisk prøvelde. Jeg gikk nedover fortauet, mot videregående skolen. Med tankene om at det gikk noen bak meg eller at det stod noen rundt neste sving gikk jeg videre. Jeg kom ned til butikken og gikk over brua. Jeg stoppet opp et lite øyeblikk og vurderte å snu og gå tilbake. På andre siden av brua var det mange trær og umulig å se om det var noen som stod og lusket i skyggene. Allikevel gikk jeg over brua og gikk på den andre siden av veien tilbake. Jeg kommer til den opplyste undergangen. Der står det en helt grå katt. Den kommer bort til meg og koser meg på beinet. Jeg setter meg ned og koser den bak øret. Katten legger seg ned på bakken og får mer kos før jeg reiser meg og går inn i undergangen. Katten følger etter meg igjennom hele undergangen og setter seg utenfor på den andre siden. Jeg har aldri vært så rolig når jeg har gått der som når katten var med meg. Jeg gikk over veien og hjemover. Katten hadde sittet stille på samme sted, mens jeg hadde gått videre. Det var en utrolig rar og god opplevelse. Akkurat som om katten viste at den undergangen var noe jeg ikke ville gå igjennom alene.

Her er et lite bilde fra turen min. Den turen som skulle bli spesiell. Enda mer spesiell enn bare å utfordre meg selv og bli sterkere. Den dagen jeg fikk kjenne ro og trygghet av en ukjent pusekatt som tilfeldigvis var i nærheten. Eller var det egentlig tilfeldig at jeg traff på denne katten…?

Innkjøp av klær

Det er 2 kjøpesenter som ligger i nærheten av der jeg bor. Sist jeg var å handlet klær så var jeg på det ene og i går var jeg på det andre. Jeg er vant til å ikke finne så veldig mye fint på salg som passer meg, men i går var virkelig et unntak. Jeg fant så mye fint og veldig mye av det var fint på meg. Det var utrolig billig og da går det ann. I går hadde jeg med lillesøstern min på shopping og det var utrolig koselig. På H&M fant jeg en god del klær til meg selv. I tillegg ble det bursdaggave på søstern mens vi var der. De fleste plaggene kostet 20-30,- og et par plagg til 75,-. Med søstern sine ting kom det på 407,-. Nå skal dere få se alt jeg kjøpte til meg selv.

Det første plagget dere ser på bildet over er en helt enkel, svart kjole som jeg likte veldig godt. Denne kostet kun 30,- og da tenker jeg at det går ann å unne seg litt klær når man får det så billig.

Over her er det bilde av et nydelig skjørt som jeg virkelig falt for. Det er et kort underskjørt og langt, gjennomsiktig over. Jeg har faktisk sett på dette før og tenkt at det er et skjørt jeg kunne tenkt meg. Så når det var til 30,- så måtte jeg bare ha det.

Nok et skjørt som jeg falt for med knapper foran. Det var rett og slett nydelig. Dette kostet 75,- og jeg måtte tenke meg litt om i prøverommet, men jeg er så glad for at jeg bestemte meg for å kjøpe det. Det er utrolig fint og det satt veldig bra på meg.

Igjen fant jeg et skjørt med knapper nedover. Det var en helt annen stil og det satt utrolig fint på. Dette var også 75,- for, men dete skjørtet hadde jeg allerede bestemt meg for å kjøpe vis det passet.

Over ser dere en topp som kostet meg 20,- og som var veldig enkel og fin. Jeg likte spesielt stroppene som krysses på ryggen. Jeg syns virkelig det var en fin detalj.

I tilegg til alt ovenfor fikk jeg meg et par med nye støvletter til 100,- og et par lysrosa solbriller til 20,-. Dette legger jeg ikke ut nå, men det blir nok et innlegg om de nyde skoene når jeg får dem på for første gang. Mer om dette senere.

På Gina Tricot var jeg å prøvde et par plagg, men det var ikke noe som var fint på meg. Bl.a en genser som var ganske utringet og man måtte nok hatt veldig spisse skuldre for at den skulle sittet fint. Det har ikke jeg. Men som dere ser over så ble det noe med meg hjem allikevel. Jeg tenkte denne er perfekt for varme sommerdager som i dag. Kanskje under en shorts eller kjole f.eks. jeg prøvde den og jeg likte den veldig godt. Den var ikke på tilbud, men 90,- var faktisk ikke så ille allikevel. Jeg hadde tenkt til å kjøpe samme type i lang, men de hadde ikke størrelsen min der så da ble det kun den. Da ble det faktisk en god del klær og nå har jeg nok klær til de varme dagene. Det neste som blir å kjøpe nå er vinterklær, men da må man nok vente litt.

Jeg har ofså en topp på meg som også er kjøpt på H&M, men etter å ha hatt den på meg siden jeg kjøpte den så er ikke den like fin å ta bilde av. Dessuten orket jeg ikke noe selfie i dag så da får jeg evt. vise denne i et outfitbilde i en senere anledning.

Håper dere likte dette innlegget. Kom gjerne med tilbakemeldinger. Også må jeg bare beklage for at noe  av klærne ikke ligger så fint. Det er ikke så god plass på rommet mitt, men det vil komme outfitbilder når jeg bruker klærne. Så da får dere sett de litt bedre.

En pause fra jobbsøking

For mange er sommerferien noe av det beste som finnes, men å være jobbsøker i sommerferien er kjedelig. Det ligger ingen jobber ute og man blir sittende på kurset uten så veldig mye å gjøre. Jeg går innom nav, finn og alle kjøpesenterene for å se om det har kommet noe nytt. Det tar max 30 minutter og jeg skal være der i 2 timer. Vel, det skal jeg si dere at er de lengste timene av dagen min. For å koble litt av har jeg bestemt meg for å ta en liten tur ut og finne på noe. Enten det blir en tur på senteret, en tur i byen eller noe annet. Jeg har ikke helt bestemt meg enda, men jeg kjenner at jeg trenger en liten pause fra dette før jeg kjeder meg i hjel.

Og hva er vel bedre enn å ta seg en tur ut for å koble av? Jeg kommer hvertfall ikke på noe bedre. Nå gidder jeg ikke sitte hjemme å se på netflix eller noe sånt så da er det på tide å bruke fantasien og finne på noe ute.

Det beste hadde egentlig vært å tatt en tur til Oslo, men det får bli en annen dag.

Photoshoot

Det har alltid vært viktig for meg å kunne uttrykke meg igjennom min klesstil. Uten den var det som om noe av meg var borte. Svarte klær er den jeg er og det føles godt å kunne være meg igjen. Det betyr ikke at jeg er trist hele tiden og ikke kan føle glede. Det er faktisk stikk motsatt, men det er noe ved den gothiske stilen som får meg til å føle meg 100% meg selv. Moren min ville nok heller sett litt mer farger i klesstilen min, men det er ikke den jeg er. Man må kle seg slik man liker og ikke la andre bestemme. Nå er jeg gammel nok til å forstå at dette er min kropp og jeg kler den som jeg vil. Skal jeg være helt ærlig har jeg aldri likt fargerike klær. Det var virkelig på tide å vise hvem jeg er. Så i går gikk jeg og søstern ut for å ta et par bilder som jeg ønsker å vise dere nå.

Disse bildene ble jeg veldig fornøyd med. Med litt redigering ble dem bra.

Jeg hadde tenkt til å ta en photoshoot med en utrolig fin kjole jeg ikke har brukt på mange år, men så prøvde jeg den i går og fant ut at den var alt for trang over brystet. Dette har vært favorittkjolen min i mange år, men jeg har aldri fått muligheten til å tatt bilder i den. Nå som den er for liten så blir dette heller ikke noe av. Jeg syns jo det er veldig trist, men det er ikke så mye man får gjort med det gitt. Det er vel på tide å ta farvel med denne kjolen.

Jeg har jo mange andre fine kjoler, men ingenting som kan måle seg med den.

Den nye meg

Nå som jeg endelig har fått gått igjennom klesskapet mitt og funnet ut hvordan klesstil jeg ønsker å ha så var det på tide å gå dere en liten smakebit på hvordan sminke og hår vil bli fremover. Jeg liker denne stilen utrolig godt og syns det er gøy å eksprementere med sminke og hår. Hele livet mitt har jeg egentlig gjort det og jeg har aldri vært den som har passet inn, men hva gjør vel det? Om man liker den man er så skal man så klart vise det. Nå som jeg endelig har kommet til det punktet der jeg føler at det er greit å gå tilbake til denne stilen så går jeg ikke igjennom en slik periode jeg nettopp har lagt bak meg. Denne stilen gjør at jeg føler meg fri. Jeg føler endelig at jeg er meg selv igjen. Ingenting skal få lov å ødelegge det.

Jeg er ikke som alle andre og det er helt greit. Jeg kan godt gå på gata som meg selv fordi jeg bryr meg ikke om hva andre mener om meg. La dem stirre og peke. La dem le og gi meg rare blikk. Jeg vet hva jeg vil og hva jeg liker. Ingen skal ta fra meg gleden av å være gother. Dette er den virkelige meg. Hva så om andre ikke liker det, jeg liker det! Så neste gang noen syns du har stygt hår, sminke eller klær så fortell deg selv hvorfor du liker det og gå med hevet hode som om du ikke bryr deg. Vis dem at du hever deg over det og står sterk! For det var en grunn til at du valgte den looken. Liker du den stilen så ikke la andre bestemme hva du skal mene.

Bli den beste versjonen av deg du kan være. Smil som om ingen har sagt noe. Bare hver deg selv og gjør som DU vil. Vis vi lar andre styre oss så kommer vi aldri til å få det bra med oss selv. Klart det vil være mennesker som ikke liker deg, men sånn er det bare. Uansett alder så vil det alltid være drama. Trikset er å styre unna dem og finne mennesker som liker deg akkurat sånn du er. For om du har mennesker rundt deg som støtter deg og er glad i deg så betyr ikke disse små kommentarene så mye som du skulle tro.

Jeg kommer aldri til å la andre bestemme hvordan jeg skal gå kledd eller hvordan jeg skal sminke meg. Dette er jo opp til meg å bestemme.

Vis du vil se mer av min stil og hvordan klær jeg går i så er det bare å følge med på bloggen. Det vil komme bilder etterhvert. Nå har dere hvertfall fått sett litt, men fremover vil det komme mye mer av dette. Både sminke, hår, klær osv. Jeg gleder meg til å dele mer med dere flotte lesere.

Dette passer til stilen min

Nå har jeg brukt hele formiddagen på å rydde og gå igjennom tingene mine. Det er ennå en god del som gjenstår, men jeg har lyst til å vise dere noe. Så jeg tok en liten pause nå. For når jeg gikk igjennom en stor plastkasse så fant jeg noe fint tilbehør til stilen min. Dette er ting jeg rett og slett har glemt helt bort. For i denne kassa ligger det kostymer, korsett og slike ting jeg ikke har brukt. Den har rett og slett bare stått urørt nederst i klesskapet, tatt opp plass og bare vært i veien.

Det er jo alltid sånn når man rydder og går igjennom kasser osv. at man finner ting man plutselig får brukt for. Det samme gjelder å finne ting man absolutt ikke trenger. Derfor tar det tid når ma  først tar en slik opprydding. Jeg tenkte å bruke mesteparten av dagen i dag til å gå igjennom alt sammen, men før jeg forsetter så skal dere få se hva jeg fant i denne kassa. Det som har ligget ubrukt helt siden jeg kjøpte det.

Smykket som dere ser på bildet over har jeg faktisk aldri brukt. Jeg tok det ut av pakka i dag. Dette gleder jeg meg til å bruke. Jeg syns det er utrolig fint. Det er ikke for mye og ikke for lite. Perfekt til stilen!

Bukseselene som dere ser på bildet over er mye brukt i min ungdomstid, men etter det har de bare vært liggende i en skuff og nå i en kasse. Jeg er veldig glad for at jeg ikke kvittet meg med dem. Selv syns jeg det er veldig fint å ha hengende ned fra buksa til pynt og det er nettopp hva de kommer til å bli brukt til.

Dette smykket som dere ser på bildet over her er ganske enkelt, men jeg syns det er veldig fint med den lille stjerna foran. Det passer perfekt til en vanlig dag og det er veldig behagelig å bruke.

Over her ser dere en brosje. Den tenkte jeg å bruke til en svart blondeshorte eller en kjole med knapper. Denne er heller aldri brukt og nettopp pakket ut.

Om dere lurer på hvor jeg har kjøpt det så får jeg det meste av smykker på ebay. Jeg syns det er veldig kjekt å handle der fordi det er så mye forskjellig. Slike ting som jeg liker er ikke å få i vanlige butikker. Man må som regel dra langt og det koster mye. Det har ikke jeg råd til så da blir det ebay.

Jeg har et par ting på ønskelista mi siden jeg ikke eier så mye tilbehør til denne stil. Jeg skrev bl.a om et kjettingbelte fra BIKBOK. Jeg ønsker meg også kjetting til å feste på buksa, ringer og litt sånt. Dette får bare vente. Det er ikke på min prioriteringsliste for å si det sånn, men det ville vært fint å hatt noe mer så stilen ikke blir så basic som den nå blir fremover. Vi får se hva fremtiden bringer økonomisk.

Shopping med søstern min

Jeg ble ganske paff sist gang jeg fikk utbetalt fra NAV fordi det var penger som manglet. Når man har såpass lite inn så hjelper det ikke akkurat å få enda mindre, men nå er det heldigvis ordnet opp i. Jeg har en veldig hyggelig saksbehandler. HELDIGVIS! Men jeg skal ikke sitte her å snakke om det. Jeg fikk plutselig litt penger inn på kontoen i går etter å ha ryddet i klesskapet mitt og fått vekk klær jeg ikke bruker osv. Jeg så jo med en gang at jeg trengte noen nye klær og i går ble det da en liten shoppingtur med søstern min. Jeg fant ikke så mye, men det jeg fant er jeg veldig glad jeg kjøpte. Klær er jo noe man må ha og jeg har slitt ut en god del. Mye av klærne mine er også for små/store. Det er klær jeg ikke bruker av flere grunner. Også tenkte jeg at det er jo ikke noe vits å kaste det vis noen plutselig kan få brukt for det. Derfor la jeg mye av det ut for salg på Finn.

På shoppingturen våres var vi innom jordbærpikene. Jeg spiste et kakestykke og vi satt og snakket litt før jeg kom på at jeg ikke hadde mye strøm på mobilen. Mamma skulle hente oss og mobilen til søstern er ikke helt frisk så jeg kjappet meg å sende en melding. “5% igjen med strøm. Du må hentes oss nå.” Takk og lov at vi rakk å få svar før den gikk tom for strøm. Det går så klart buss hjem, men det hadde jo blitt 100,- og det hadde jeg ikke råd til nå. Men nå skal dere få se hva jeg kjøpte på salg i går.

Shortsen dere ser på bildet over er fra H&M. Jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle kjøpe den, men søstern min syns den satt fint og at jeg virkelig burde ha den. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg kjøpte den. Den er utrolig fin og jeg liker beltet på shortsen utrolig godt. Denne kostet meg 100,- på salg og det er vel egentlig en ganske grei sum å betale for en fin shorts.

Så gikk vi en tur innom BIKBOK og der fant jeg en veldig behagelig bukse. Den passet perfekt og satt fint på meg. Denne måtte jeg bare ha. Det er bedre kvalitet enn de tightsene jeg vurderte å kjøpe på H&M. Denne kostet 100,- på salg og det syns jeg er et bra kjøp for en bukse. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med gårsdagens kjøp.

Jeg mangler forsatt en god del som jeg burde få kjøpt inn, men med den summen jeg får inn i måneden så må jeg kjøpe litt nå og da. I tillegg må jeg tenke på pris og handler derfor på salg. Man må bare gjøre det beste ut av det man har. Regninger kommer først og så er det andre nødvendigheter. Har man noe igjen da så er man heldig.

Om jeg får solgt klærne jeg har lagt ut for salg så går de pengene til nye klær. Så vi får se om det blir mer klær eller om jeg bare må vente til neste gang jeg har litt til overs.

Som dere ser på bildene så har jeg kun kjøpt svarte klær og det er fordi jeg skal skifte stil. Nå har jeg gått så lenge i joggebukser og T-skjorter så jeg syns det var på tide å endre det. Når jeg får begynt for fult å bruke stilen og satt meg inn i hvordan jeg ønsker å gå så skal dere få se. Jeg må bare finne den balansen og være komfortabel nok i stilen. Dette kommer til å bli utrolig bra. Jeg mangler en del tilbehør, men igjen står det veldig på pengene og jeg må tenke fornuftig. Jeg så et nydelig kjettingbelte på BIKBOK, men 200,- ble litt dyrt for meg så jeg måtte bare henge det tilbake uansett hvor fint det var. Man kan ikke få alt man vil ha.

Du er fin! Nei, det er du ikke!

Vi snakker alltid om at vi må miste et par kilo så er vi fornøyd, men nå har jeg gått ned 22 kg og jeg føler meg like stor som jeg gjorde for et halvt år siden. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg er blitt tynnere og smalere. Jeg ser jo så klart dette i speilet, men hvorfor klarer jeg ikke føle det når jeg går bort fra speilet? I alle år har jeg blitt kalt tjukk osv. uten at jeg trodde at jeg brydde meg. Kanskje henger disse kommentarene igjen helt bakerst i hodet, men jeg tenker aldri på det. Hver dag står jeg foran speilet og sier til meg delv at jeg har en fin kropp, men så fort jeg går vekk så er følelsen av glede borte. Jeg ser ned på magen min og blir lei meg. Hvorfor lot jeg det gå så langt og hvordan kan jeg få vekk denne magen? Jeg prøver alltid å minne meg selv på at jeg er fin, men det går fort over. Hva skal egentlig til for at man skal tro på seg selv utenfor speilet? Har jeg et problem? Burde jeg skaffe hjelp? Hva forårsaker egentlig dette at tykke mennesker som går ned i vekt føler seg tykke fremdeles? Jeg vil så gjerne tro på meg selv og andre når man hører at man har blitt tynnere.

Når jeg skal pynte meg kan jeg godt ta på en ettersittende kjole, men hettejakka har blitt mitt skjold. Jeg har ikke gått i bikini én eneste gang i år og jeg tror heller ikke at det er noe som kommer til å skje.

Nå har jeg stått på samme vekt en god stund og tenker med meg selv at vis jeg bare klarer å gå ned 5 kg til så er jeg fornøyd. Er jeg egentlig det? Når jeg endelig klarer å gå ned de kiloene, vil jeg se på meg selv som fin utenfor speilet? Vil jeg klare å gå i kjole uten hettejakka eller ta på meg en bikini?

Jeg har jobbet veldig mye med meg selv psykisk, men noen ganger tar det lengre tid. Det er så mye å jobbe med. Jeg har slitt helt alene i så mange år uten å vise hvordan jeg har det. Jeg kommer aldri til å glemme reaksjonen til moren min da jeg endelig turte å fortelle henne at jeg sliter. Selvfølgelig trodde hun meg ikke for jeg hadde alltid pakket inn følelsene mine og satt på et smil. Allikevel håpet jeg at hun ville forstå så jeg hadde noen å snakke med, men murveggen ble fort bygget opp igjen. For hvordan skal man klare å snakke om alle disse årene med mobbing og smerte når man har låst dem inne? De følelsene og tankene jeg har kommer ikke ut av seg selv. Jeg tror nok aldri jeg vil få mamma til å forstå hvor vanskelig livet mitt har vært og det er helt greit. Nå forstår jeg hvorfor hun ikke tror meg og ikke klarer å sette seg inn i alt dette. Jeg sa aldri noe til henne da det skjedde. Jeg sier skjeldent noe nå. Jeg kommer nok heller aldri til å snakke om mye av det. Det er ikke sånn jeg er.

Det er kanskje derfor det er vanskelig for meg å forstå at jeg har gått ned i vekt. Jeg har så mange negative tanker i hodet mitt så det er ikke plass til de positive. Det betyr ikke at jeg kommer til å sulte meg tynn eller spise meg tykk. Jeg har funnet en balanse og den har hjulpet meg å innse at jeg ikke trenger å være perfekt. Jeg er en fighter og det er jo ganske kult. Det syns hvertfall jeg!