I dette innlegget skal dere få se mange middagstips, men uten noen oppskrifter. Jeg kommer til å skrive hva det er, men ikke hvordan man lager det. Dette er kun en liste med inspirasjon, for dere som leter etter idéer til middagen. Kanskje dere finner noe spennende her, som dere kan ha til middag i dag. Det vil stå litt tips også, men om jeg skulle skrivd en hel oppskrift, ville dette innlegget blitt alt for langt. Har du noen spørsmål, skal jeg svare så godt jeg kan. Men jeg håper at det allikevel vil være til hjelp for dere som rett og slett ikke vet hva dere vil ha til middag og trenger litt inspirasjon.
Biff med potetgrateng er en av mine favoritter. Steker den på høy varme i pannen, kun for å få den gyldne fargen. Så settes den inn i ovnen med termometer. Når kjøttet har en kjernetemperatur på 62°c, er kjøttet ferdig. Serveres med peppersaus, potetgrateng og grønnsaker.
Ost og kjeks har vi hatt mye av. Da er jo utvalget stort, om man ønsker å gjøre mye ut av det. Man kan bruke druer, tomater og rogn bl.a. for å få litt ekstra smak. Så er det bare å ta det man vil. Selv syns jeg komboen av smøreost, cheddar, spekeskinke og druer er aller best. Det blir mye å stable på en kjeks, men kombinasjonen av alt dette er en så god smaksopplevelse.
Rekecocktail er så godt. Og man kan jo ha det meste oppi selve cocktailen. Selv bruker jeg tomat, agurk, rødløk, mango, avokado, reker og dill. Egg er også perfekt å ha ved siden av eller oppi selve cocktailen. Rundstykke eller hvitløksbaguett er perfekt tilbehør.
Noe så enkelt som nuggets er jo perfekt om man ikke har så mye tid. Her har jeg valgt pommes frites, kokt mais og grønnsaker som tilbehør, men mulighetene er mange. Noe som også er veldig godt til nsggets er sursøt saus eller sweet chili til å dyppe nuggetsene i.
Spareribs smaker alltid godt. Og jeg føler ikke at man trenger å ha så mye tilbehør til dette. Selv bruker jeg kun kokt mais, men om man ønsker noe mer passer pommes frites best.
Pastasalat kan være en grei og god middag. Man kan jo sette sammen en pastasalat med akkurat hva man vil. Denne retten består av pasta, tomat, avokado og piknikskinke. Det var raskt og enkelt. Om du har igjen pasta fra gårsdagen, kan denne være en god restemiddag eller lunsj.
Laks syns jeg er noe av det beste som fins som hverdagsmiddag. Da legger jeg den i aluminiumsfolie, sammen med smør, fransk urter og flaksalt. Så er det bare å steke den i ovnen. Tilbehør kan være så mye, men akkurat denne dagen brukte jeg ris og kokt brokkoli.
Nachotallerken er veldig enkelt. Bare legg chips, tacokjøtt og ost på en tallerken. Varm i ovnen til osten har smeltet. Så tar du på grønnsaker og det tilbehøret du ønsker. Utrolig enkelt, raskt og godt. Perfekt restemiddag om du har tacokjøtt igjen fra gårsdagen.
Quesadilla er også perfekt som restemiddag, om du har tacokjøtt igjen. Stekes på middels varme, uten smør/olje i panna. Legg kjøtt og ost på halve tacolompa og brett den sammen. Stekes på hver side, til osten har smeltet. Serveres med ønsket topping/dip.
Plankestek er jo nydelig. Serveres med potetmos og grønnsaker. En luksuriøs middag for en romantisk datekveld.
Bakt potet er jo veldig enkelt, men det krever mye tid. Poteten blir jo ikke ferdig på 15 minutter akkurat, men det er absolutt verdt ventetiden. Og her kan man jo fylle poteten med det man ønsker. Jeg liker best å starte med smør og blande det godt inn i selve poteten. Så fyller jeg på med mais, rømme, bacon og stekt sopp.
Taco er jo en klassiker. Jeg elsker taco, for det er så mange gode smaker. Man kan jo ha det meste i en taco, men min favoritt består av vegetarisk kjøttdeig, ost, mais, tomat, agurk, rødløk, mango, avokado og rømme.
Løvbiff kan man jo lage på mange måter. Vi er kanskje mest vandt til pommes frites og bearnaise, men dette er blitt min nye favoritt. Peppersaus og ris. Beste måten å lage løvbiff på er å legge den i marinade først. Den blir SÅ god! Selvfølgelig må jeg alltid ha grønnsaker til. Jeg syns det blir veldig kjedelig uten grønnsaker.
Pølser er jo alltid godt, men jeg liker best om dem har litt ekstra smak. Derfor bruker jeg helst bratwurst med urter eller noe lignende. Selvfølgelig må man ha noe godt tilbehør og da valgte jeg småpoteter med urter, som er bakt i ovnen. Med tzatziki og grønnsaker til, blir dette et festmåltid.
Dama mi er veldig glad i torsk. Så jeg lagde torsk i aluminiumsfolie med urtesmør og flaksalt. Toppet den med rogn ved servering og hadde kål og gulrotstuing og potet ved siden av.
Pasta med ostesaus, toppet med bacon og reker er noe av det beste jeg har smakt. Rekene legges på ved servering, kalde. Serveres med en salat ved siden av. Nydelig og smaksrik rett.
Kyllingsalat er jo veldig godt og denne vil du elske. Legg kyllingen i marinade til dagen etter. Stek den på høy varme i panna, til den har fått farge. Sett den inn i ovnen med termometer og la den stå der til kjernetemperaturen er 65°c. Da får du en saftig og mør kyllingfilet. Du vil takke meg senere.
Kjøttboller og potetmos er de fleste svensker oppvokst med, men også jeg. Vi kjøpte mye svenske kjøttboller på harrytur. Men om du ikke har prøvd dem med fløtesaus, burde du teste det ut nå. Det gir en helt annen opplevelse.
Koteletter er jo nydelig, men jeg føler at de kan fort bli veldig tørre. Takket være dama mi, har jeg lært meg et skikkelig bra triks, som gjør disse saftige og møre. Først må dem ligge i marinade. Dette gir dem ekstra mye smak. Stek dem så vidt på hver side i panna, før du setter dem inn i ovnen med termometer. Som du kanskje har skjønt, blir termometeret brukt mye i dette hjemmet. La kjernetemperaturen nå 65°c. Server med salat, ris eller hvitløksbaguett. Tro meg, du vil elske det!
Det fins ekstremt mange flotte landskap og et bilde kan virkelig fange opp det vakre ved landskapet. Derfor syns jeg fotografering er så gøy. Vakre landskap blir nesten ennå finere på bilder. Nesten som at øynene ikke helt klarer å se alt, før det er på bildet. Selvfølgelig kan man sette seg ned og nyte utsikten. Følelser, inntrykk og bevegelser vil komme frem når man bruker god tid til å ta innover seg det vakre landskapet. Men bare ved et fotografi kan man bevare alt sammen for alltid. Og hvis lyset treffer riktig og vinkelen er perfekt, kan man få helt magiske bilder. Dette gjør fotografering spennende og fascinerende for min del. At jeg kan skape så mye i et bilde og dele det videre, er jo helt fantastisk. Så i dette innlegget skal dere få se noen av de bildene jeg er mest fornøyd med.
Alt handler om å fanget landskapet på best mulig måte. Jeg har lært ganske mye igjennom årene. Faktisk har jeg tatt bilder så lenge jeg kan huske. Til og med når jeg var liten, fløy jeg rundt med engangskamera og tok masse bilder. Alltid på utkikk etter det vakre i naturen og omgivelsene rundt meg. Det har virkelig lært meg mye. Og alt jeg har lært, har jeg lært av meg selv. Når jeg ser igjennom gamle bilder, kan jeg se forbedringer. Som bilder over her. Om jeg hadde tatt bilde i midten og lengre ned, ville bildet blitt ennå bedre. Slikt lærer man seg etterhvert.
Riktig lys har også veldig mye å si på et bilde. Selvfølgelig er jeg fornøyd med bildet over, men med godt lys ville det kommet flere detaljer på bildet og trærne foran ville lyst opp. Allikevel er det noe ved dette bildet som gjør at jeg liker det. For man kan få et ekstra godt blikk på himmelen. Hvordan skyene har forskjellige farger og at himmelen lyser opp med sin nydelige blåfarge. Jeg liker også hvordan vannet ikke står stille, men er full av liv. Man kan ikke se det klare speilbildet til himmelen. Det er mer fokus på energien som er i vannet. Fjellet blir bare en silhuett, mer enn detaljer. Selvom det ikke er det mest klare bilde og lyset ikke er helt perfekt, er det allikevel mye ved bildet som fanger min oppmerksomhet.
Her kan vi se hvor mye lys har å si på et bilde. Hvordan bladene på trærne kommer frem, detaljene i vannet og steinene det slår mot. Man kan tydelig se den voldsomme energien i bekken. Ja, til og med fjellet har fått frem detaljene. Alt handler om lyset. Og slike bilder syns jeg er ekstra flotte. Det er nesten som om bildet lever. Man kan nesten høre naturens lyden, allikevel er det helt stille. Dette viser naturen på sitt beste.
Selvom dette bildet ble tatt i bilen, mens vi kjørte, har detaljene kommet ganske bra frem. Om det hadde vært mulig å stoppe, ville jeg nok tatt bilde ennå lengre ned og hatt stråene nærmere nedre del av bildet. Jeg er selvsagt fornøyd med dette bildet, med tanke på hvor fort vi kjørte og ikke hadde tid til å tenke så mye på akkurat dette med detaljer og vinkler. For lyset har gjort jobben sin. Det som gjør dette bildet så fint, er at fjellene har fått fargene lys, til mørk. Det nærmeste fjellet kan man se alle detaljene og lyset, men jo lengre bort, jo mindre detaljer og lys blir det. Til og med fra bilvinduet kan man få ekstremt bra bilder, om man er heldig.
På dette bildet hadde jeg et ønske om å fange opp alle steinene ved brygga. Noe jeg syns jeg klarte ganske bra. Nederste på bildet kan man se alle detaljene, både på steinene og havet. Hvordan lyset danser på vannet og mosen som har vokst på steinene. Slike detaljer syns jeg er viktig å få frem. Det er disse detaljene som gir liv til et bilde. Himmelen gir også mye til et bilde. Spesielt når skyene ligger slik de gjør her. Igjen er det mange detaljer og landskapet blir komplett.
Selvom jeg gjerne kunne vært uten gravemaskinen borti der, er dette et av de fineste bildene. Linjen i midten av bildet er rett og deler landskapet. Havet som bruser inn mot steinene som har blitt skylt i land på stranden. Her lager havet en linje, men ikke den rette linjen som delen havet fra stranden. Den lager et mønster, legger seg over og lager liv til bbildet. For meg er det fascinerende hvordan vi kan fanget opp energien og livet i naturen på et enkelt bilde.
Dette bildet er jeg ekstremt fornøyd med. Ikke bare fordi lyset er perfekt på denne dagen og får frem mange detaljer, men det ser nesten ut som det er en trapp som leder opp til himmelen, hvor de siste stegene er laget av skyer. Kanskje man behøver å ha litt ekstra fantasi for å se det jeg ser, men jeg syntes hvertfall at det var en fin detalj. Og selvfølgelig kun flaks. Dette så jeg jo ikke da jeg tok bildet, men når jeg nå studerer det. Utrolig hva man kan se på et bilde, om man ser lenge nok.
Her en et eksempel til på hva man kan få ut av et bilde, bare ved å knipse fra bilsetet. Selvom jeg helt sikkert kunne fått et ennå bedre bilde ved å stoppe og gå ut av bilen, har jeg allikevel fått med alle detaljene i dette landskapet. Jeg føler også at det ble ganske rett, selvom landskapet ikke var så lett å ta bilde av. Her kan man igjen få se hvilke krefter naturen har, men også hvor stille det kan være på samme tid. For hvis man ser nøye i bakgrunnen, kan man se at vannet roer seg ned. Her er også lyset en veldig viktig brikke. Alle de flotte grønnfargene i trærne kommer frem, lyset gir vannet flere farger og man kan se det bruser i fossen. Hadde jeg tatt dette bildet på en grå dag, ville ikke bildet blitt like fint.
Her har vi et virkelig vakkert bilde, som viser naturen fra sitt aller beste. Jeg ønsket å fange opp regnbuen, men også den flotte bakgrunnen. Fra solen sitt lys og fossen som er ute av bildet, har den nydelige regnbuen blitt dannet. Her er det bakgrunnen som har blitt i fokus og det foran har blitt litt borte, akkurat slik jeg ønsket. Jeg ville få med meg treet, men jeg ville ikke at det skulle ta all fokuset. Der gjør lyset en viktig jobb. Treet har blitt mer en silhuett og gir regnbuen en sjans til å skinne. Det gir også liv til både bekken og bakgrunnen. Jeg elsker virkelig hvordan den lysegrønne fargen gir liv til bildet.
Her har vi den rake motsetningen. Jeg fokuserte på solen og fikk selve landskapet mørkt. Noe som gav mange detaljer i skyene og gav solen en sjans til å skinne i vannet på en helt annen måte. Det var nøyaktig det jeg ville, gi solen hovedfokuset. Den ligger som en stripe over havet. Noe jeg syns er veldig flott. Og selvom dette ble tatt på dagtid, klarte jeg å endre lyset ved å fokusere riktig.
Allikevel er det slike bilder jeg syns er aller best. Der vannet ligger stille, solen lyser opp hele landskapet og gir trærne en mulighet til å vise sin skjønnhet. Det er helt utrolig hvilke detaljer man kan få frem i riktig lys. Man kan se steinene som ligger på bunnen i vannet, selvom det er ganske dypt. Trærne bakerst i bildet kommer også veldig godt frem, selvom dem er langt borte. Berget helt der borte er godt detaljert. Med andre ord var det en perfekt dag å ta et slikt bilde.
Hvor man står og tar bilde er også veldig viktig. Bildet over er et veldig godt eksempel. Jeg ønsket å få med en del av den som var bygd over stien. Ønsket at det lysegrønne skulle være med, men ikke alt for mye. Dette føler jeg at jeg fikk til ganske bra. Fokuset er på alle de flotte blomstene på sidene, men så drar jeg med litt ekstra lys på toppen. For å ramme det litt inn, i setdenfor å la det være helt mørkt på øverste delen av bildet. For meg gav dette det lille ekstra.
Lyset på dette bildet kommer først på den øvre delen av bildet. Noe som gjør at det nedre blir en slags silhuett. Fokuset ligger på lyset, noe som gjør bildet ekstra vakkert i mine øyne. Det føles nesten som at man har gått igjennom en mørk skogen, for så å komme til et paradis som lyses opp.
Nok et vakkert eksempel på at en solfylt dag er perfekt å ta bilder av naturen på. Bare se hvordan de små buskene lyser opp på toppen, men er helt mørke i bunnen. Skygge gir liv til et bilde, like mye som lys gjør. Må får også frem vannet som renner, siden skyggen har dekket til bakgrunnen, men lyset fremhever vannet. Dette er i mine øyne et perfekt eksempel på et godt samarbeid mellom skygge og lys.
Jeg er så glad for at jeg fikk tatt bilde av denne grinden, for den har blitt erstattet med en stygg jerngrind nå. Og dette er jo så vakkert. Sjarmerende og landlig. Den hadde en sjarm ved seg som man ikke finner hvor som helst. Derfor er dette en av mine favorittbilder. Nydelige, små løvetann i litt høyt gress. Det ser jo nesten ut som fra en film. Jeg liker spesielt godt hvordan stien kun er fra føtter som har gått frem og tilbake. Alt ved dette syntes jeg var så vakkert. Synd at det ble erstattet med nymoderne søppel.
En spesiell måte jeg liker å ta bilder på, er å få med litt av et tre foran selve landskapet. Treet får frem alle sine detaljer, mens landskapet pynter bakgrunnen. Ofte bruker jeg trær som står alene, har dem i fokus og får med landskapet rundt. Kanskje ikke alle som ser det, men dette syns jeg er en veldig fin detalj.
Solnedganger kan være fine. Enten det er masse farger eller slik som på bildet over. Jeg ønsket å fange de duse fargene. Ikke minst syns jeg det er ekstremt fint med små båter som speiler seg i vannoverflaten. Jeg er ekstra fornøyd med dette bildet fordi det er en kombinasjon av det vakre landskapet, de duse fargene og båten. En ekstra fin detalj er også når det er så stille i vannet at hele landskapet speiler seg, inkludert de nydelige fargene på himmelen.
Igjen har jeg brukt trærne som fokus. Jeg husker at dette bildet brukte jeg en del tid på for å ta. Det er noen år siden nå, men jeg syns faktisk det ble ganske bra. I tillegg er vannet helt stille og trærne speiler seg. Der var det virkelig vakkert. Et sted jeg brukte mye av tiden min, bare for å slappe av og komme meg vekk. Det er godt å ha de bildene å se tilbake på. Minner fester seg til bilder og disse turene var det viktigste for meg på den tiden.
Selvom solen ikke alltid skinner, kan man få frem det vakre i naturen allikevel. Alt handler om hvordan man tar bildet. På denne turen regnet det, noe man kan se på vannet. Jeg ønsker å fange nettopp det. De små ringene i vannet var en fin detalj. Trærne rammet det hele inn og gjorde dette bildet ekstra fint. Jeg liker hvordan jeg fikk fanget opp bekken som går innover skogen og forsvinner i landskapet.
Her ønsket jeg å få brygga i fokus. Landskapet er kun en bakgrunn, som speiler seg i det stille vannet. Det er ikke alltid man trenger lys for å få frem et vakkert landskap. Og på denne tiden var bakken ennå brun. Derfor ville jeg ha det mørkt. Jeg syns faktisk dette ble det fineste bildet jeg tok denne dagen. Synd jeg aldri fikk sett dette stedet på en solfylt sommerdag. Lurer på hvordan bilder jeg ville fått da.
Et annet mørkt bilde som jeg er fornøyd med, er dette over her. Himmelen er i fokus, med sin flotte blåfarge. Trærne tar også litt oppmerksomhet. Det var nøyaktig det jeg ville få frem på dette bildet. Høye, tynne trær som strekker seg mot himmelen. En annen fin detalj er trestokkene som ligger stablet foran. Klart at solen sikkert kunne gitt dette bildet ennå mer liv, men jeg syns det er noe helt spesielt med slike bildet som dette her. Litt mystisk kanskje. Man vet aldri hva som lurer i skyggene.
Sist, men ikke minst har vi dette vakre bildet. Solen hadde akkurat gått bak skyene og det var et perfekt tidspunkt å knipse et bilde. Akkurat denne dagen gikk jeg bare forbi, men jeg har også gått denne veien. Den fører langt inni skogen, noe man kan se på bildet. For på toppen går trærne langt bakover. Et skikkelig høstbilde er det hvertfall. Ingen blader på trærne og bakken er helt brun. Det var egentlig da det var aller best å gå tur. Jeg likte virkelig skogen på den tiden av året og det gjør jeg jo ennå.
Nå begynner butikkene å fylle seg opp med den pynten jeg liker best, nemlig halloweenpynt. Vi var innom Dollarstore og Eko, for jeg hadde sett noen fine skåler som Dollarstore hadde lagt ut på Facebook. Desverre hadde dem ikke fått dem ut i akkurat denne butikken, men vi fikk se utrolig mye annet spennende. På begge butikken var hyllene fylt med mye pynt og andre ting. Her kommer litt bilder fra Dollarstore først.
Disse gresskarene var nydelige! Hadde jeg hatt mer penger, ville jeg kjøpt med mye mer her fra, blant annet gresskaret med gulldetaljene. Nå har jeg jo ganske mye fint allerede. Man kan jo ikke kjøpe alt mulig, men disse likte jeg hvertfall veldig godt.
Klovnen på huska var også kul. Dette er noe jeg gjerne skulle tatt med meg. Vi får se om jeg tar turen innom en gang til eller hva som skjer. Denne gangen fikk den henge i fred. Men det er noe med klovner jeg syns er bra halloween dekor. Kanskje ikke så rart. Dem er jo creepy.
Spøkelsesfatet var også nydelig! Et sånt skulle man virkelig hatt, men dette ble heller ikke med meg hjem. Jeg må si jeg angrer litt på akkurat det, men i verstefall kommer det kanskje tilbake neste år. Hvis ikke jeg får tatt turen dit, før jeg skal hjem til Norge. Jeg vet at det fins Dollarstore i Norge også, men jeg tviler på at jeg kommer meg dit i oktober. Vi får vel bare vente og se om det blir en tur til innom her. I såfall plukker jeg med meg et sånt fat.
Dem har virkelig fått inn mye flott i år. Og selvfølgelig måtte jeg kjøpe med meg noe. Når dem ikke hadde fått satt ut skålene jeg ønsket meg, kjøpte jeg heller noe annet. På siste bilde kan dere se kubbelysholderen som virkelig falt i smak hos meg. Så jeg tok med meg en sånn. Dette er jo en pyntegjenstand som passer inn hos meg hele året. Jeg tenkte at hvis jeg først skal kjøpe noe annet, skal det være noe av kvalitet, noe som kan brukes ofte.
Det var alt jeg så på Dollarstore denne gangen, men dem drev å fylte hyllene når vi var der. Dem har nok mye mer å vise frem, når alle hyllene er fylt. Men jeg må si at det allerede var mye fint å se på allerede.
Vi tok turen videre til Eko, som er like ved Dollarstore. Og dem skuffet heller ikke. Her er det mye gøy å se på, selvom jeg ikke kjøpte noe denne gangen. Helt utrolig at jeg klarte å ikke kjøpe noe, for det var mye jeg kunne tenkt meg.
Denne kunne jeg godt tenkt meg. Som regel er det bare det vanlige, svarte og hvite skjelettene. Denne stakk seg ut. Og jeg må innrømme at hvis det er noe som er creepy, er det fugleskremsler. Denne hadde passet perfekt inn i min samling, men den var litt for dyr for meg.
En til som jeg virkelig kunne tenkt meg, er denne klovnen. Akkurat som fugleskremselet, stikker denne seg også ut. Selvom det er en klovn, har den et helt annerledes utseendet enn de jeg har sett tidligere. Absolutt en figur jeg kunne tenkt meg å hatt i mitt eget hus, men prisen gjorde at jeg lot den henge igjen. Følte ikke at den var verdt så mye.
Dama mi og jeg har snakket litt om at jeg kanskje skal prøve å lage noe lignende. Da blir det jo en ekstra hobby, noe jeg kan holde på med året rundt. Kanskje jeg begynner å lage slike figurer, i stedenfor å kjøpe dem.
Det ville vært kult å lage en sånn stor figur, som kan stå fremme på høsten, spooky season. Spesielt noe lignende den stor klovnen. Jeg har jo holdt på med mye kreativt tidligere, men aldri tenkt tanken på å lage sånt som dette før. Kanskje det er nettopp det jeg trenger. En skikkelig utfordring. Hvor kult ville det ikke vært å ha the nun eller chucky stående i stua? Eller kanskje Michael Myers. Et slikt prosjekt vil kreve en del innkjøp og planlegging, men jeg tror jeg vil prøve meg på noe sånt. Hva tenker dere?
Oransje katter har en spesiell plass i hjertet mitt. Når lillesøsteren min var ganske liten, fikk hun en slik katt. Hans navn var Pusur. Det var kongen i gata og husets hersker. Med egen stol som hans trone, hersket han over sitt lille kongerike. Så når jeg så denne boka for første gang, viste jeg at jeg måtte ha den. Og den skuffet ikke.
Fra første side ble jeg dratt inn i en helt annerledes verden, om en katt som ikke hadde noe hjem og en mann som tidligere hadde vært narkoman. Dette skulle bli en berg og dalbane av følelser.
Nå skulle jeg få et innblikk i et helt annerledes liv enn det jeg selv har levd. Et liv hvor en katt og hans nye eier skulle få oppleve mye sammen, på godt og ondt. Jeg fikk føle på glede, sorg og sinne, mens jeg leste igjennom boka. Når det dukket opp noe grusomt, måtte jeg lese intenst igjennom siden for å forsikre meg om at det til slutt gikk bra.
Denne boken satte spor i meg som ikke kan beskrives, ikke før du selv leser den. Jeg fikk virkelig mye å tenke på, da jeg leste om denne mannens liv og hva dem begge måtte gå igjennom. Hvordan noen mennesker kunne gjøre livet dems verre, men også hvordan andre mennesker gjorde noe som kunne hjelpe dem.
Man får et så sterkt bilde av hvordan det er å leve som gatemusikant og hva det vil si å komme seg tilbake til livet, etter å ha levd et liv på gata. Hvordan en katt kan redde og snu et menneskets liv. Det var helt fantastisk å få være med på denne reisen igjennom boka. Jeg blir rørt, bare av å skrive om det.
For oss som har hatt dyr i livet, vet vi jo hvor mye de kan bety for oss mennesker. Dem dømmer deg ikke, dem kommer alltid bort til deg når du har det som verst. Som om dem vet nøyaktig hva du trenger, når du trenger det. Og Bob var ikke et unntak. Man forstår fort at denne katten reddet han på flere måter.
Når man sitter på gata og spiller, er det ikke mange som kommer bort og gir penger eller bryr seg. Mange går bare rett forbi. Selvom dem, som alle andre er helt vanlige mennesker, blir dem sett ned på. Som om dem er i veien og ikke fortjener en plass i denne verdenen. Familien vil ikke ha noe med dem å gjøre. Dem blir overlatt til seg selv.
Jeg forstår at mange tenker dette er et liv dem selv har valgt og på en måte er jo det sant. Mange vil ikke engang ta i mot mat, for dem tenker kun på én ting. Men så har vi de få menneskene som ønsker å komme tilbake, men blir sett ned på. De har ikke en sjans. Selvfølgelig er det vanskelig å skille hvilke mennesker som fortjener de småpengene du har i lomme og hvem som vil bruke det på denne ene tingen. Og det er det som gjør livet på gata så utrolig vanskelig.
Det var utrolig trist og vondt å lese hvordan disse menneskene blir behandlet. Hvertfall når man gjør sitt beste for å få livet på skinner igjen. Stor respekt til James Bowen og Bob som virkelig har gått igjennom et røft liv, men som aldri gav opp.
Og har du ikke lest boken ennå, anbefaler jeg deg å plukke den opp og begynne å lese. For dette er en historie man virkelig bør få med seg. Vi må bli flinkere til å se mennesker som lever et annerledes liv. Og vi bør bli flinkere til å stoppe og lytte på andre sin historie. Dette er så viktig å åpne seg opp for. Du kan være med på å endre en person sitt liv.
Jeg har alltid sett de menneskene som sitter på gata, de du ser sliter i en tøff hverdag. Desverre har jeg aldri hatt muligheten til å hjelpe selv, men jeg håper faktisk jeg en dag får sjansen til å gjøre det. For meg hadde det betydd så utrolig mye. Jeg syns vi skal bli flinkere til å hjelpe og støtte andre, om vi har muligheten til det.
Det er jo ikke noe hemmelighet at den største hobbyen min, den som har gitt mest glede er fotografering. Enten jeg har vært på reise, gått en tur i skogen eller vært ute i hagen så har jeg alltid hatt noe å ta bilde av. Jeg ser detaljer i naturen som er veldig vakre på bilder.
En annen ting som er veldig fint med å ha foto som hobby er jo at man da har veldig mange gode minner på kamerarullen. For meg er det viktig å ha bilder fra turer og selskaper. Bilder som jeg kan gå tilbake og se på, minnes de gode opplevelsene for alltid. Jeg hadde veldig mange fine skogsturer i Gjerdrum. Den tiden for meg selv, de vakre og avslappende omgivelsene er noe jeg kommer til å ha med meg hele livet. Disse stundene der jeg gikk mange kilometer og fikk oppleve så mye vakker natur for meg selv. Ja, det er virkelig øyeblikk jeg har elsket, selvom livet ikke var så flott ellers.
Så har jeg jo ekstremt mange flotte opplevelser sammen med dama mi. Litt over 2 år og vi har fått oppleve mer sammen enn jeg har fått oppleve med noen andre. Det er hvertfall sånn det føles. Jeg kan ofte sitte og se igjennom alle de fine bildene jeg har tatt. Da smiler jeg fra øre til øre. Disse øyeblikkene har noe helt spesielt festet til seg. Det er ren lykke.
For meg betyr mine fotografier alt. På en dårlig dag kan dem gjøre meg i bedre humør. Når jeg savner dama mi kan jeg se på bildene og drømme meg bort i de minnene vi har sammen. Jeg syns det er viktig å kunne forevige opplevelsene i fotografier. Dem kan minne oss på følelsene vi hadde i disse øyeblikkene. Jeg ser også tilbake på alle minnene og tenker på hvor utrolig takknemlig jeg er som får oppleve alt dette. For det er jo ikke en selvfølge.
Helgen våres var fylt med mye koselig. Første gang på lenge, hadde dama mi fått hele helgen fri. Da ble det god mat og drikke, sammen med familien hennes. Det var så koselig. Dem hadde kjøpt inn mye god mat, som fylte hele bordet. Men først startet vi dagen med en flott frokost. Vi hadde kjøpt croissanter, som vi puttet i ovnen og fylte med godt pålegg.
Senere på dagen ble vi hentet av søsteren hennes. Det er i slike tilfeller det ville vært kjekt for meg å hatt førerkort, men det kommer jeg nok aldri til å skaffe meg. Jeg hadde vært alt for nervøs bak rattet.
Vel fremme ble det servert champagne til alle sammen. Utenom meg, som drikker veldig lite. Det høres jo veldig fancy og fint ut, men jeg klarer ikke den smaken. Da tar jeg meg heller en fancy drink, om jeg skal ha noe. Eller så er jeg mer enn fornøyd med cola zero eller annen sukkerfri brus. Heldigvis er ikke dama mi like kresen og koste seg med et glass champagne.
Vi satt og snakket rundt bordet, hadde det veldig koselig. Det er godt å komme seg litt ut og være litt sosial inni mellom. Og familien hennes er så snille og gode mennesker. Jeg følte meg veldig godt tatt i mot fra dag en, noe jeg ikke har vært vandt til i tidligere forhold. Så det har blitt satt ekstra mye pris på fra min side. Dem er lette å prate med, akkurat som dama mi. Jeg er veldig heldig som har kommet inn i nettopp denne familien.
Etter å ha sittet en stund og snakke om alt mulig, ble maten satt på bordet. Så mye god mat å velge mellom. Aldri har jeg spist så mye god mat, som etter at jeg ble sammen med henne. Dem vet virkelig hvordan dem koser seg.
Et skikkelig festmåltid, kan man vel si. Absolutt ikke hverdagskost for min del. Så jeg fikk virkelig nyte dette herremåltidet. Skalldyr smaker jo så utrolig godt. Og i mine øyne er dette luksus. Jeg fikk smake dette i fjor for første gang og gledet meg veldig mye til denne middagen. Reker har jeg jo spist mye av, både som rekecocktail og på snitter, men dette blir jo noe annet. Jeg håper jeg og dama mi en dag kan ta en date med skalldyrstallerken ute, for det høres så romantisk ut.
Livet mitt har virkelig blitt snudd på hodet etter at jeg ble sammen med henne. Før spiste jeg pasta og pølse, mens nå sitter vi og spiser skalldyr, indrefilet og croissant. Aldri i hele mitt liv skulle jeg kunne tørre å drømme om et slikt liv. Nå skal det sies at dette ikke er hverdagskost, men vi koser oss så ofte vi kan. Prøver ut masse nytt sammen og nyter livet fult ut. Det er jo som en drøm. Og det er utrolig hva man kan lage hjemme, på sitt eget kjøkken. Man trenger jo ikke dra ut og betale 4 ganger så mye. Kose seg kan man gjøre hjemme også.
Jeg vet ikke om man kan kalle det en hobby eller om det er mer en lidenskap jeg har, men la oss kalle det en hobby. For når det kommer til interiør, har jeg vært mest opptatt av å pynte til halloween og jul. Det er jo ikke til å legge skjul på. Og når jeg pynter, bruker jeg mange timer og gjerne flere dager for å få det perfekt. Ikke minst har jeg brukt mye penger på slik dekor.
Jeg har vel alltid vært opptatt av julepynt, men det ble ekstra gøy for noen år tilbake. Selvfølgelig er jeg blitt påvirket av sosiale medier nok en gang. Det begynte med at jeg så et par videoer på YouTube når JadeTheLibra skulle pynte til halloween. Så mye flott og utrolig stilig satt sammen. Da begynte jeg å studere nøye og fikk inspirasjon til å gjøre noe lignende.
Når Stinablogg begynte med sin julepynt og filmet julebyen sin, da var jeg helt besatt. Jeg begynte å lage en plan på hvordan jeg ville at mitt hus skulle pyntes, fant masse flott julepynt og samlet opp masse fint igjennom årene. Til slutt ble det jo en del og jeg fikk en ganske bra samling til en juleby.
Dette har jo blitt en dyr hobby, for jeg klarer jo ikke stoppe å handle dekor. Man finner alltid noe nytt og kommer på nye idéer til neste år. Jeg kan sitte og tenke på julepyntingen i juli eller halloweenpynting i mai. Innkjøp gjør jeg jo så fort jeg ser noe på nettet eller i butikken. Det er rart jeg ikke blir drittlei.
Derfor tenker jeg at dette er en hobby. Ikke bare liker jeg å pynte og bruker mye tid på det, men jeg kan sitte året rundt å se på videoer eller lete etter dekor jeg kan kjøpe. Kanskje litt crazy for mange, men det gir meg hvertfall veldig mye glede når jeg scroller etter noe nytt, åpner pakken når den kommer frem og får se at det som regel er ennå penere i virkeligheten.
Selvfølgelig kommer det masse bilder av dekorasjonene i år også. Håper det kan være litt inspirasjon for dere, slik Stinablogg og JadeTheLibra har vært for meg. Nå er det jo høst og det er snart klart for årets spooky season. Det kommer til å bli helt vilt! Såpass kan jeg love dere.
Masse videoer og bilder vil også bli lagt ut på Instagram story. Vet du ikke hvor du finner det, så er det de små, runde bildene øverst på Instagram. Jeg kommer også til å lage et høydepunkt spesielt for årets halloween dekorasjoner. Så hvis du går glipp av en dag eller to så finner du høydepunktet på min profil. Det er de små, runde bildene med forskjellige navn. Denne som hører til halloween vil blir kalt Halloween 24 når den tiden kommer. Dette vil du ikke gå glipp av!
Om jeg hadde hatt alle penger jeg trengte og ikke behøvde å bekymre meg for noe, da hadde jeg uten tvil reist jorden rundt med dam mi. For det fins ikke noe mer spennende og moro enn å reise og oppleve nye ting. Så jeg har jo et notat på mobilen over alle steder jeg har lyst til å besøke og alle aktiviteter jeg har lyst til å gjøre. Den blir jo stadig lengre og lengre. Vi snakker om nye opplevelser vi ønsker å gjøre sammen, som jeg senere da skriver opp. For jeg har lyst til å oppleve mest mulig sammen med henne.
I dette innlegget tenkte jeg å skrive om nettopp det. Alle stedene vi ønsker å oppleve sammen, som vi har snakket om og som jeg håper blir noe av en gang i fremtiden. Og alle aktivitetene vi har et ønske om å gjøre sammen. Okay, kanskje ikke alle, for da hadde vi sittet her til i morgen. Men jeg skal fortelle dere om noen av de mest spennende plassene og aktivitetene vi har snakket om.
Frankrike er nok det landet vi har snakket mest om. Og vi har virkelig et stort ønske om å få det til et av de nærmeste årene. Det er et sted som begge har lyst til å oppleve og drømmer om. Alt fra Eiffeltårnet til den gode maten. Paris er jo en romantisk by som mange drar til, men det er jo også veldig vakkert og mye å gjøre. Jeg satt mye på nettet for å finne ut hvor vi kunne dra, hva vi kunne se. Vi har snakket om å kjøre hele veien dit. Det har vært veldig mye løs planlegging. Hvordan den turen til slutt vil bli, det vet bare fremtiden.
London er jo også ganske typisk sted å dra, men jeg som ikke har opplevd verden så mye, har jo mange ønsker. Jeg hadde gitt alt jeg eier for å dra til London. Warner bros har jo stått øverst på min ønskeliste så lenge jeg kan huske. Når vi endelig kommer oss på vei til London kan ikke engang flyskrekken min stoppe meg. For jeg har en lang liste over steder som vi MÅ besøke. Ja, London står faktisk øverst på min bucket list. Og når den dagen kommer, vil den reisen være hellig! Hvis det er et sted jeg SKAL dra til, da er det London. Dere kan ta den turen til Maldivene, jeg reiser til London.
Lofoten er et sted som faktisk er en del av meg. Pappa er født og oppvokst på Pundsletta, et sted vi dro til da jeg var liten. Der besøkte vi bestemor eller som vi kalte henne, mor i Lofoten. Hun har gått bort for flere år siden, men det er en del av meg som lengter tilbake og vil se mer av den vakre naturen der oppe. Selvom det er pisskaldt i nord. Dette er også noe vi har snakket mye om. Vi har et ønske om å kjøre hele veien opp dit, for så å kjøre over grensa og oppleve den siden også.
Norrland skal vist være veldig flott. Dama mi snakker om et sted som man kan gå en lang løype over flere dager. Dette er jo selvfølgelig noe jeg ville elsket. Dere som har fulgt meg, vet jo hvor mye jeg har gått tur i naturen. Flere kilometer og faktisk over 1 mil. Så jeg har veldig lyst til å få til en tur i Norrland, Sverige, der vi går over flere dager. Tenk for en opplevelse det ville vært å få til det.
Luftballong er noe jeg også kunne tenkt meg å dra med. Selvom jeg har en enorm høydeskrekk og bare tanken på det, får angsten til å danse igjennom kroppen, er det en opplevelse for livet. Og jeg har ikke lyst til at angsten eller noe annet skal stoppe meg ra å gjøre noe jeg virkelig har lyst til. Jeg vet ikke hvor dette skulle blitt gjennomført, men jeg vet at det er noe jeg MÅ gjøre før jeg dør. Se på en helt utrolig utsikt og nyte en ganske awsome og annerledes date. Selvom dama mi har hoppet ut av et fly, er luftballong hvertfall ganske så ekstremt i mine øyne. Hun har jo også lyst til å hoppe bungee jump fra luftballong. Vet ikke om hjertet mitt hadde tålt å se henne gjøre det, men jeg håper virkelig at dette er noe hun får oppleve!
Gruver er også noe jeg syns høres spennende ut å utforske. Vi har til og med snakket med broren min, som har gått en del inn i fjellene og vet hva som er trygt og ikke. Jeg håper det er noe vi får vært med på en dag, for det høres skikkelig tøft ut. I tillegg har jeg sett et veldig flott sted i Norge, som også står på lista mi. Vi får se om det ikke snart kan bli en slik tur. Og når jeg sier snart, mener jeg i løpet av de neste par årene, ikke ukene.
Fossefall er det også en god del av i Norge. Jeg har jo skrivd opp en god del steder, men hva som blir noe av og ikke, det får tiden vise. Men det er noe helt magisk med fossefall. Ikke bare fordi det gir flotte bilder, men det er en sånn kraft og energi i naturen som fascinerer meg. Som dere kanskje har skjønt, liker jeg å ha føttene godt plantet på jorda. Men naturens krefter gir meg et lite kick. Da snakker jeg ikke om naturkatastrofer, men den positive delen av naturen, som ikke gir så mye ødeleggelse. I tillegg gir slike steder en ro inni meg, som man ikke får på steder som for eksempel London. Jeg trenger litt balanse i feriene mine. Jeg er sammen med ei som elsker alt ekstremt, så da må man jo gjøre litt av begges interesser.
Trollstigen er et sted som jeg har kjørt igjennom mange ganger, for å komme nordover. Eller jeg kan ikke kjøre, men jeg har sittet på. Og det er et flott sted, som er verdt å oppleve. Dette er også en plass som dama mi har lyst til å se. Så jeg håper at det skjer snart. For meg er det veldig viktig at hun får oppleve plasser som hun ønsker, mer enn hva jeg ønsker. Og jeg har hvertfall ikke noe i mot å sitte på opp der, for at hun skal få se hvor vakkert det er på toppen. Det er en opplevelse jeg virkelig har lyst til å dele med henne.
Jeg er alltid på utkikk etter nye steder og noterer meg dem på lista mi om jeg ser en TikTok eller får en anbefaling i kommentarfeltet. Så søker jeg alltid opp og ser en del bilder først, sånn at jeg vet det er en plass som er verdt å dra til. Med andre ord skal dere ikke se bort i fra at det vil komme masse bilder av mange spennende steder i Norge i fremtiden. For det er veldig mange bortgjemte perler i landet vårt.
Når vi er på tur, blir det alltid masse videoer og bilder. Så det er verdt å følge med på både bloggen og Instagram for å få med seg alt. Jeg ønsker jo å vise turene fra sin beste side og inspirere andre til å besøke stedene også. Det er derfor jeg elsker å dele alle turene mine på sosiale medier.
Dere har fått sett noen bilder av min første hobby, som du kan lese om HER hvis du gikk glipp av dette innlegget.
I tillegg til strikking, har jeg også fått dilla på å lese bøker. Jeg har tenkt at jeg kan skrive litt om bøkene jeg har lest og hva jeg syntes om dem. For det er jo en del mennesker som liker å lese og kanskje har lyst til å få noen tips på gode bøker. Sånn er hvertfall jeg. Om jeg hører om en bra bok, vil jeg lese den.
Jeg begynte smått å lese da Sophie Elise begynte å dele en del av sine boktips. Man blir jo påvirket av sosiale medier. Heldigvis blir jeg påvirket på en positiv måte. Jeg har aldri blitt påvirket til å ta silikon eller noe sånt, men hobbyer blir jeg lett påvirket av. Og det er jo ikke noe galt i det. Faktisk syns jeg det er viktig å kunne ha en hobby eller flere. Og det å lese bøker kan jo være veldig bra på flere måter.
For tiden har jeg slukt alt mulig av selvbiografier. Jeg syns det er interessant og spennende å lese om andre sine liv og deres historie. Det er mange sterke historier der ute og man skal ikke se lenge etter en bok, før man finner en veldig bra skrevet bok. Faktisk syns jeg det er viktig å lese om ting som skjer der ute. Man blir overrasket over hvordan folk har hatt det og hvor langt dem har kommet. Man får en dypere forståelse og respekt. Når jeg leser en sterk historie, blir jeg alltid dratt inn i deres liv og ser for meg grusomhetene som dem har blitt rammet av. Da kommer det en del tårer og tanker.
Jeg er alltid på utkikk etter en ny og spennende bok. Helst fra personer jeg kjenner til og som jeg vet har en sterk historie å fortelle. Nå har jeg lest en del influensere sine bøker og jeg blir sjokkert over hvor bra dem formidler sin historie. Det fanger leseren på en måte som setter spor. Helt ærlig trodde jeg aldri jeg kom til å få den gleden av å lese bøker, for jeg sliter veldig og har alltid gjort det.
Når jeg var barn klarte jeg ikke lese høyt for klassen, for alle andre leste fortere enn meg. Jeg pleide å stresse igjennom bøker vi skulle lese for oss selv, for det var alltid jeg son ble ferdig sist. Ingen bøker jeg leste husket jeg noe av. Og det var siden jeg gikk forbi, for å holde følge med de andre. Som om det ble mer en konkurranse om hvem som leste best, mer enn å faktisk kunne nyte en bok for seg selv.
Noen kan lese ut en bok på en dag. Fint for dem. Sånn har ikke jeg det. Ord blir stokket om på eller hoppet over, sånn at jeg må lese setningen på nytt. Bokstaver setter seg på andre plasser i mitt syn enn de er i boka. Dysleksi? Jeg vet ikke, men det gjør hvertfall at jeg leser tregt. Noe som har gjort at jeg ikke har klart å nyte en bok. Ikke før den siste tiden. Og det gjør meg glad at jeg endelig har klart å legge bort de tankene om å være best og lese mest. Jeg vil heller lese en bra bok på en måned, enn å ikke få med meg noe av det som står fordi jeg vil lese den fort. Vi er alle forskjellige og det syns jeg skal være helt greit. Så lenge man koser seg med en bok, burde det veie mer enn hvor fort man leser den.
Nå kunne jeg aldri hatt en ren bokblogg, men om jeg leser en bra bok, vil jeg selvfølgelig dele mine tanker her på bloggen. Lesing er noe som gir meg glede i hverdagen og for meg betyr det så mye mer enn hva andre mener om min lesing. Bare synd at man ikke klarer å tenke sånn som barn.
Enten man har en personlig blogg eller bare deler interiør, sminke eller oppskrifter vil det alltid være noen der ute som ikke har lyst til å forstå hvorfor du legger tid på å dele ting offentlig. Mange får hat for at dem har et stort ønske om å dele. Man får mye dritt på sosiale medier generelt og det er ikke greit.
Nå er jeg veldig heldig som har nesten 1500 følgere på bloggen sin facebookgruppe, som bare har fine ting å si om min blogg. Men det har ikke bare vært lett å dele. Og mange kommentarer kommer også fra de nærmeste. At ting man deler ikke burde ligge så alle kan lese eller at det er bortkastet tid å blogge. Slike kommentarer gjør jo vondt når man har en lidenskap for blogging og et ønske om å dele.
Når det kommer til hva andre legger ut, føler jeg at det skal være hver enkel sitt valg og ikke noe andre skal bry seg med. Selvfølgelig forstår jeg at det er offentlig og alle har sin mening, MEN burde det egentlig være lov å si akkurat hva man vil?
Om du ikke er enig i det folk deler, hvorfor følger du da personen? Jeg ser ikke helt poenget med å legge inn en stygg kommentar eller påpeke noe man selv syns er feil. Vi er forskjellige og det er så mye annet man kan følge, som passer for hver enkelt. Så det å skrive negative kommentarer og trykke noen ned er noe jeg aldri kommer til å fatte poenget med.
Å skrive for å diskutere sakelig er en ting, men når noen går inn på en blogg eller Instagram kun for å slenge dritt, da mener jeg at man synker ganske lavt. Og du trenger ikke sende en privat melding til noen for å fortelle at et antrekk eller en sminkelook ikke passer vedkommende. Vi må bli flinkere til å være snille med hverandre.
Og dette temaet er jo noe som går igjen. Jeg vet jo mange har skrivd det før, men det må jo til når det er personer der ute som fortsetter å slenge med leppa. Hva får du ut av det? Det kan jo ikke være veldig mye å få ut av, når du trykker et annet menneske ned. Tro meg, dere som gjør dette ville fått det mye bedre med dere selv om dere begynte å si positive ting til andre.
Når jeg skriver dette innlegget, tenker jeg faktisk mer på andre som får stygge kommentarer enn på meg selv. Jeg har sett hvordan det påvirker mennesker rundt meg. Det gjør vondt å se at snille mennesker stadig blir trykket ned av stygge kommentarer. Vi er for komfortable med å snakke negativt om mennesker. Det er ingen som fortjener å bli utsatt for slikt.
Hvorfor er det så vanskelig for noen mennesker å se det fine i andre og legge vekt på det? Når jeg skal kommentere et bilde eller si noe til en person, bruker jeg aldri det negative. Jeg kan si i fra om jeg føler at jeg har blitt urettferdig behandlet, men jeg ville aldri angrepet noen slik mange gjør. Det er en stor forskjell fra å fortelle noen at de oppfører seg dårlig, til å slenge nedlatende og ekle kommentarer.
Jeg har sett det på sosiale medier, men også veldig mye utenfor også. Og da tenker jeg med en gang at det aldri er den som får disse kommentarene som har et problem, men de som slenger ut dem. Veldig ofte er det de beste menneskene som blir utsatt. De som ville gjort alt for andre, men aldri forventer noe tilbake. At disse menneskene skal bli såret fordi andre har en trang til å spre negativitet er ikke greit!
Stopp deg selv fra å fortelle noen at de ikke kan gå med det antrekket, sminke seg på den måten, ha håret kort fordi dem er jente, langt fordi dem er gutt, legger ut et bilde du ikke liker eller noe annet som plager deg. Det er lov å være et godt menneske og ikke si noe, om du ikke har noe pent å si. For meg er det blitt en leveregel. Selv har jeg fått høre det meste og brukt mye tid til å gråte over stygge kommentarer fra øst og vest. Når skal folk forstå at en kommentar skader mer enn en kniv i magen?
Er det ikke bra at vi har forskjellige interesse og kler oss forskjellig? Verden ville vært et ganske kjedelig sted om alle var helt like. La folk få drive med sitt, så kan du drive med ditt. Til syvende og sist er vi bare mennesker alle sammen. Og du ville blitt ganske overrasket over hvor fantastisk et menneske er, om du bare lærer deg å kjenne dem. Kjærlighet og godhet overvinner alt. Så hvorfor ikke prøve å gi folk et kompliment for det dem gjør og hvordan dem er, fremfor å slenge den stygge kommentaren? Og ha det som en regel å ALDRI kommentere utseendet på en negative måte eller nevne noe som helst om hvordan kroppen dems er. Du vet aldri hva folk sliter med. Spre kjærlighet føles så mye bedre enn å spre hat og dårlig stemning. Å være et godt menneske ovenfor andre vil øke livskvaliteten. For den kjærligheten du gir vil komme tilbake til deg.
