Månedens tegninger

Jeg har hatt en lang pause fra denne hobbyen, men plutselig fikk jeg lyst til å tegne igjen. Så jeg bestilte et par tegneblokker og tok med meg blyantene til Sverige. Der har jeg sittet og tegnet ganske mye. Jeg tenkte vi kunne ta en titt på tegningene jeg har tegnet i februar. Det begynner jo å bli en del.

Først begynte jeg å tegne portretter av horror/creepy karakterer. Listen er lang for hvilke jeg vil tegne. Så vi får se om det blir flere i mars. Her er hvertfall de jeg har fått tegnet ferdig i februar.

Insidious

Golum fra Ringenes Herre

Pennywise fra IT

The Nun

Annabelle

Dette er bare noen av mine favoritter fra skrekkfilmer. Ja, selvfølgelig og Golum, som er fra Ringenes Herre. Men han er jo creepy og passer bra inn i den kategorien. I tillegg har jeg lagret en god del bilder på telefonen, av andre karakterer jeg ønsker å tegne. Problemet er bare at slike tegninger tar noen dager å bli ferdig med.

Noe som ikke tar så lang tid, er tatoveringer. Jeg har lenge hatt en drøm om å bli tatovør. Siden verken kroppen eller hodet kommer til å klare en slik jobb, er det moro å kunne designe tatoveringer. Det gir meg mye glede.

Tatovering til dama mi

Dama mi ønsker seg en tatovering over brystet. Siden hun allerede har en sommerfugl med blomster på halsen, ville hun at denne skulle matche. Så da gjorde jeg mitt beste. Resultatet ble faktisk ganske bra. Selvfølgelig må tatovøren fikse litt på den, men dette er utgangspunktet. Jeg er veldig spent på hvordan resultatet blir, med tanke på at hun har en tatovering nedenfor som skal få plass under, på siden.

Tatoveringer

Her er tatoveringer jeg har tegnet kun for å tegne dem. Og jo mer man øver, jo flinkere blir man jo. Tatoveringer handler jo om rette linjer. Alt skal stemme på en prikk. Dette er ikke alltid så lett. Så jeg har jobbet en del med det.

Tatovering design til “svigermor”

En annen tatovering jeg fikk spørsmål om å designe, var til svigermor. Nå er ikke jeg gift, men hun er praktisk talt familie allikevel. Hun ønsket en sommerfugl, så jeg tegnet litt forskjellig i håp om at hun fant en hun likte. Mine favoritter er den øverst til venstre og midten til høyre. Blir spennende å se hvem hun velger og hvordan den blir når den er ferdig.

Det var alle tegningene for februar, men ikke gå glipp av neste månedens tegninger. Du kan også følge meg på Instagram HER for mye mer.

Bokanmeldelse: Dødsfrisk

Christine Koht kom ut med en bok hun kalte Dødsfrisk- Alle har sitt, stort og litt. Og det er jo sant. Mange tenker kanskje ikke på det, men vi har alle noe å bære på i livet. Christine fikk en alvorlig kreftsykdom og kjempet for livet i lange tider. Nå har hun skrivd en bok om denne tiden og jeg syns virkelig den er verdt å lese.

Det er vanskelig å forestille seg å bli rammet av kreft og kampen man går igjennom, men denne boken viser hennes reise igjennom den vonde tiden. Hun forklare hvordan alle rundt henne var støttende og hjalp henne på hver sin måte. Hvor flotte de ansatte på sykehuset var. Med humor forteller hun om spesifikke hendelser. Man må jo bare le med, selvlm dette er et alvorlig tema. Derfor liker jeg denne boka. Å få frem humoren i det alvorlige er et talent. Samtidig som man forstår at det er en grusom kamp, blir boken både spennende og morsom å lese.

Ikke bare Christine skal gå igjennom noe alvorlig. Vi får også et innblikk i kona hennes, som også blir alvorlig syk og blir liggende på sykehuset. Heldigvis har dem hverandre. Og takk og lov for at alt gikk bra til slutt. Vi elsker jo en lykkelig slutt! Ingenting er bedre enn det.

Jeg leste igjennom boka med både latter, en klump i halsen og ble veldig rørt av alt som ble fortalt av støtte og hjelp som hun fikk fra sykehuset, familie og fans. Det var virkelig en berg og dalbane av følelser. Denne boka gjør at man er overlykkelig over å ha det såpass bra med helsa. Jeg har jo mitt, men jeg må si at jeg setter litt mer pris på livet etter å ha lest alt dette her. Takker for at jeg er frisk nok til å leve et relativt normalt liv og har det bra.

Selvom det er en grusom historie, syns jeg det er slike bøker som er mest spennende å lese. Man blir takknemlig for alt man ikke har gått igjennom. Noe jeg tror er ganske viktig for meg. Få en liten aha opplevelse og nyte hver eneste dag. For vi er ikke garantert et langt liv. Vi er ikke engang garantert morgendagen. Hver dag er en gave. Noe man virkelig får øynene opp for når man leser Christine sin historie.

Til slutt ønsker jeg å sitere det som så mange ganger ble repetert i denne boka: hun er bjørnesterk! Jeg tror faktisk ikke det er mange som hadde kjempet så hardt som henne, i denne situasjonen. Det er et tegn på ekte, indre styrke og det håper jeg hun vet.

Ikke glem å følge følge på Instagram HER for masse innhold. Storyen (de små bildene øverst på hovedsiden) blir brukt hver dag, til mye koselig innhold fra mitt liv, mine tanker og reiser.

Bokanmeldelse: Åndenes Stemme

Lena Ranehag har skrivd flere bøker. Tidligere har jeg lest en av dem og det gav meg nysgjerrighet til å kjøpe en bok til. Jeg har lyst til å lese alle bøkene hennes, men da må jeg også kjøpe dem. De som leser vet jo at bøker har gått mye opp i pris, så vi får se når jeg får kjøpt de siste bøkene. Nå skal vi hvertfall fokusere på boken hennes som heter Åndenes Stemme.

Denne boken handler om de personene hun har møtt og som har trengt hennes hjelp. De ønsker svar og mange får mange flere svar enn de forventer. Lena forteller om programmene hun har vært med i og hvilken jobb hun har gjort i forskjellige oppdrag. Vi får bli med henne igjennom mange interessante og spennende funn, på forskjellige steder. Det var litt av en opplevelse å lese denne boka. Selv har jeg fulgt med på Åndenes Makt og sett mye av hennes arbeid. Jeg syns det er interessant å se alt hun får opp og hvor mye som stemmer. Det samme føler jeg igjennom denne boka.

Å få lese tilbakemeldinger fra andre, som hun har gikk reading til og hvor godt det stemmer, er ganske sprøtt. Hun kan fortelle om steder eller hendelser som skal skje i fremtiden, så er det nøyaktig slik det har blitt. Jeg kan ikke si jeg blir overrasket, men imponert av hennes gave. Selv er jeg overbevist om at det fins mer mellom himmel og jord. Dere som er skeptiske skal få lov å være det og jeg respekterer selvfølgelig de som ikke tror på slikt, men selv har jeg alltid følt at det er visse ting man ikke kan forklare.

Denne bokavar det vanskelig å legge fra seg. Man blir tatt med på reisen igjennom boka, møter mennesker som virkelig tror, men også som ikke tror i det hele tatt. Vi får høre sterke historier som gir inntrykk. Jeg ble trist, glad og fikk en slags ro i sjelen. Nesten som at jeg ble mindre redd for å dø, men ville også få mest mulig ut av livet mitt. Så det var mye som skjedde inni meg, mens jeg leste igjennom sidene.

Jeg fikk også en sterk følelse av at jeg ville prøve å åpne meg opp for åndeverdenen. Og i boka beskriver hun hvordan man kan få kontakt med sine åndelige guider. Denne boka gav meg også en følelse av å måtte prøve på healing av meg selv. Jeg forteller at hun selv bruker healing på andre, så jeg måtte selvfølgelig google og se om jeg kunne gjøre det på meg selv. Og ja, det går faktisk.

Hun forteller også hvordan hun tar inn andres energi og kan føle om en person ikke har det bra. Da begynte jeg å tenke. Det er jo nøyaktig det jeg føler, til en viss grad. Ikke at dette er noe jeg kan kontrollere, men det var interessant å lese at det hun kan få inn, er også noe jeg kan føle blant andre mennesker. Derfor var denne boken både spennende, lærerik og fascinerende for min del. Og kanskje den høres ut som noe du også kunne tenke deg å lese.

Ikke glem å følge meg på Instagram HER for mye mer innhold. Storyen min blir brukt hver dag (de små bildene øverst på hovedsiden).

 

Bokanmeldelse: Drømmen om nord

Drømmen om nord av Tonje Blomseth.

Dette er en bok jeg har hatt lyst til å lese siden jeg først så henne på bloggerne og fikk vite at hun hadde skrivd bok. Den handler om en flere måneder lang tur over Finland, Sverige og Norge i nord. Man får et innblikk i alvor og eventyr ved å dra på en slik tur alene. Det ligger også mange gode tips og råd i slutten av boka, for dem som ønsker å ta seg ut i vind og vær.

Når jeg leste boka, fikk jeg drømme meg bort i dette eventyret av en reise. Eventyrlysten og nysgjerrig etter å reise opp til en av stedene hun gikk. Dama mi og jeg har jo snakket om det tidligere, men suget etter å dra dit ble sterkere etter å ha lest denne boka. Kungsleden er et av stedene hun går igjennom. En reise jeg gjerne ville tatt selv. Hadde vært en opplevelse for livet. En reise jeg faktisk har satt opp på min bucket list.

Boken gir en lengsel etter villmark og flott natur. Kanskje er det fordi jeg er et naturmenneske i blodet, men det er noe ved denne boka som frister én til å ta på seg sekken og gå ut i skogen, tenne et bål og nyte stillheten i skogen. Boken inneholder også mange flotte bilder. Jeg kan bare tenke meg hvor vakkert det må ha vært, dag ut og dag inn, få se det vakre landskapet rundt seg. Den følelsen av frihet og ro i sjelen er noe hun tar opp mer enn en gang i boken. Og jeg forstår nøyaktig hva hun mener. For meg er dette hva livet handler om. Få oppleve og utforske nye steder. Ta innover seg alt og virkelig leve der og da.

Jeg takker Tonje for å tatt meg med på denne reisen. For når man leser og lever seg inn i en bok, er det nesten som å være der. Det er hvertfall sånn jeg har det. Derfor elsker jeg å sette meg ned med bøker som har en fin, ekte og spenningsfylt historie. Selvfølgelig måtte jeg ta noen sekunder og drømme meg bort i de vakre bildene av naturen og den flotte hunden hun er så heldig å ha med seg. Nanni er ei vakker bikkje!

I tillegg vil jeg si at den er godt skrevet, med mye fakta og kunnskap. Den er lett å lese, selvom de finske og samiske navnene ikke var like lett å lese. Allikevel er det jo flott at hun har skrivd opp hvilke steder hun har gått til. For da kanskje man kan få inspirasjon til å besøke noe av denne reisen selv. Ikke alle som har flere måneder å bruke til reising, men en opplevelse i villmarken tror jeg alle har gått av.

Håper boken virker fristende å lese, etter å ha lest mine tanker rundt den. Dette er en vakker bok. Uten tvil en av de beste jeg har lest hittil. Hvertfall den fineste historien jeg har fått leve meg inn i. En bok jeg hadde veldig vanskelig for å legge fra meg. Løp og kjøp!

Ikke glem å følge meg på Instagram HER.

Bokanmeldelse: Det vi ikke sa

Om du ikke har lest Isabel Raad sin første bok, anbefaler jeg deg å gjøre det. Denne boken vil beskrive resten av deres liv og hva som gjorde at ting ble som de ble. Derfor kan det være greit å lese boka Shirog- jenta jeg en gang var, før du går løs på denne.

Her får vi ikke bare Isabel Shirog Raad sin historie, men også en brutal historie fra moren sin side. Mor og datter forteller hver for seg, et kapittel annenhver gang. Vi får et innblikk i hvordan Ahlam (moren) hadde det i hjemlandet sitt og en fortelling om hvordan det er å være kvinne i Irak/Iran. En grusom fortelling, som vil gjøre nordmenn takknemlige for at vi er født i et land der kvinner har en stemme og frihet til å velge selv.

Uten å spolere hva boken inneholder, vil jeg si at Ahlam sin oppvekst var noe som fikk meg til å gråte. At man kan bli behandlet så urettferdig, er for meg helt utenkelig. Selvom man vet hva som foregår i Iran/Irak, får man en veldig vond følelse inni seg av å lese at det man hører faktisk stemmer.

Isabel forteller også en del nytt, som ikke stod i forrige bok. Vi får et større innblikk i hennes forhold til familien og hvordan hun har hatt det. Det blir også lagt med mye fra mappen hun leste igjennom fra barnevernet.

Jeg vil allikevel si at dette som moren gikk igjennom og hvordan hun beskriver sin familie, sine tanker og følelser, er det som virkelig treffer meg. Selvom Isabel sin historie var grusom og tårene trillet av første bok, sier jeg som hun selv gjør. Moren hadde det mye verre. At det i det hele tatt er mulig, kan man nesten ikke forstå. Vi lever for godt i Norge til å kunne sette seg inn i disse livene dem har levd. Takk og lov for det!

Jeg vil som sagt ikke spolere noe for dere som ikke har lest boka ennå. Så det er ikke så mye jeg kan fortelle, annet enn at det er en bok som gir meg vondt i hjertet og klump i magen på deres veiene. Den får deg til å sitte igjen med så mange følelser. Heldigvis endte den godt og dem lever nå et mye bedre liv. Det gjør meg veldig glad. At dem kom seg bort fra det, selvom det selvfølgelig har lagd dype spor, er det nok mye lettere for dem å leve et mer normalt og lykkelig liv. Det verste ligger bak dem og en lys fremtiden er foran dem. Elsker dere ikke bare når det er en lykkelig slutt?

Ikke glem å følge meg på Instagram HER for mye spennende innhold på storyen. Om du ikke vet hva storyen er, så finner du den ved å klikke på de små, runde bildene øverst på Instagram. Mange bruker denne mye mer enn å legge ut bilder på veggen.