Christine Koht kom ut med en bok hun kalte Dødsfrisk- Alle har sitt, stort og litt. Og det er jo sant. Mange tenker kanskje ikke på det, men vi har alle noe å bære på i livet. Christine fikk en alvorlig kreftsykdom og kjempet for livet i lange tider. Nå har hun skrivd en bok om denne tiden og jeg syns virkelig den er verdt å lese.
Det er vanskelig å forestille seg å bli rammet av kreft og kampen man går igjennom, men denne boken viser hennes reise igjennom den vonde tiden. Hun forklare hvordan alle rundt henne var støttende og hjalp henne på hver sin måte. Hvor flotte de ansatte på sykehuset var. Med humor forteller hun om spesifikke hendelser. Man må jo bare le med, selvlm dette er et alvorlig tema. Derfor liker jeg denne boka. Å få frem humoren i det alvorlige er et talent. Samtidig som man forstår at det er en grusom kamp, blir boken både spennende og morsom å lese.
Ikke bare Christine skal gå igjennom noe alvorlig. Vi får også et innblikk i kona hennes, som også blir alvorlig syk og blir liggende på sykehuset. Heldigvis har dem hverandre. Og takk og lov for at alt gikk bra til slutt. Vi elsker jo en lykkelig slutt! Ingenting er bedre enn det.
Jeg leste igjennom boka med både latter, en klump i halsen og ble veldig rørt av alt som ble fortalt av støtte og hjelp som hun fikk fra sykehuset, familie og fans. Det var virkelig en berg og dalbane av følelser. Denne boka gjør at man er overlykkelig over å ha det såpass bra med helsa. Jeg har jo mitt, men jeg må si at jeg setter litt mer pris på livet etter å ha lest alt dette her. Takker for at jeg er frisk nok til å leve et relativt normalt liv og har det bra.
Selvom det er en grusom historie, syns jeg det er slike bøker som er mest spennende å lese. Man blir takknemlig for alt man ikke har gått igjennom. Noe jeg tror er ganske viktig for meg. Få en liten aha opplevelse og nyte hver eneste dag. For vi er ikke garantert et langt liv. Vi er ikke engang garantert morgendagen. Hver dag er en gave. Noe man virkelig får øynene opp for når man leser Christine sin historie.
Til slutt ønsker jeg å sitere det som så mange ganger ble repetert i denne boka: hun er bjørnesterk! Jeg tror faktisk ikke det er mange som hadde kjempet så hardt som henne, i denne situasjonen. Det er et tegn på ekte, indre styrke og det håper jeg hun vet.
Ikke glem å følge følge på Instagram HER for masse innhold. Storyen (de små bildene øverst på hovedsiden) blir brukt hver dag, til mye koselig innhold fra mitt liv, mine tanker og reiser.
