Etter at samboeren min kom hjem så ble det middag og film. Etter det lå han seg for å slappe av og det har egentlig jeg gjort resten av dagen også. Han hadde kjøpt med seg jordbær til meg så de koste jeg meg med til filmen.
Matlysten min er ikke akkurat så mye å skryte av. Jeg spiser middag også er det som regel det. Kanskje litt mer på kvelden hvis noe frister. Jeg prøver å få i meg nok mat, men det kan faktisk gå mange timer før jeg spiser mitt første måltid. Det er absolutt ikke bra og jeg vil ikke fortsette å ha det sånn, men matlysten min blir mer og mer borte. Jeg tror det er alt dette med Jennie og psykologen som har gjort det. Dette har jeg så klart fortalt psykologen. Jeg prøver å fortelle alt hvis jeg husker det. Kanskje jeg kan få en forklaring og kanskje noen råd for å få matlysten tilbake.
For jeg er sulten, men tanken på å spise flere ganger om dagen gjør meg uvel. I det minste spiser jeg greit når jeg først spiser. Jeg prøver også å spise sunt sånn at kroppen får den næringen den trenger. Ikke alltid like lett å få til det, men jeg gjør mitt beste.
Jeg har også hatt tanker om at jeg ikke skulle spist den sjokoladen eller den pizzaen. Det er jo ganske kjipt at det har kommet til det. Jeg har alltid vært den som går til mat for trøst og hvis jeg kjeder meg. Heller aldri brydd meg om jeg legger på meg, men aldri likt kroppen min. Så det å få snudd alt opp-ned er ganske rart og litt skummelt. Dette går jo mot den veien jeg frykter aller mest, men så er det jo litt vanskelig å spise når man ikke orker noe. Noen dager er heldigvis bedre enn andre. Dager da jeg faktisk klarer å få i meg frokost, middag og kveldsmat. Men nå kjennes det ut som det blir mindre og mindre av de dagene. Det håper jeg at jeg klarer å snu på.
Kanskje litt kake kan være godt for meg nå. Tror kanskje det er på tide å komme seg opp på beina og bake litt. Det pleier hvertfall å hjelpe på humøret og det er jo bedre enn ikke noe. Sjokoladekake kanskje.
