I dag er ikke min dag. Nå har jeg fått sove en god stund og ennå så er jeg tom for energi. Jeg skylder på været i dag. Når jeg stod opp på morgenen så regnet det og det gjør det ennå. Energien min er hvertfall borte og sover jeg mer nå så får jeg ikke sove i kveld. Så da blir det en dag med lite energi igjen da. Heldigvis har jeg fått meg ganske bra i en periode. Også får vi håpe at morgendagen er bedre.
Men til noe litt mer spennende og positivt. Nå har avokadosteinen stått en stund siden jeg viste dere at den hadde begynt å spire og slå røtter. Det er ikke veldig lett å se igjennom glasset, men nå har den sprukket skikkelig opp så da håper jeg ikke det er veldig lenge før vi ser en liten spire på toppen også.
Over her kan dere se før og etterbilde. Den har jo nesten blitt dobbelt så lang i rota. Jeg gleder meg skikkelig til å sette denne i jord og fortsette å følge med på at den vokser og blir stor og fin. Jeg syns det er så gøy å følge med på utviklingen fra frø til plante. Det er spennende hvordan et lite frø kan utvikle seg og bli til noe stort og flott. Naturen er utrolig flott! Det er jo også veldig spennende å se om man klarer å få slike frø som avokadoen til å spire i Norge. Se hvor langt man kan holde det i live. Om det går an å få frukter på trærne. Det er så mye man kan se frem til i spenning. Det syns jeg er veldig gøy med eksotiske frø.
Har du prøvd å få avokado eller noen andre eksotiske frø til å spire? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet.
I går fikk jeg faktisk sove ganske tidlig for en gang skyld. Det betyr jo også at jeg kommer i gang med dagen mye tidligere. Jeg prøvde å sove litt til etter at samboeren min dro på jobb, men det klarte jeg ikke. Plutselig var jeg i gang med å brette klesvask og henge opp den samboeren min satt på i går kveld. Jeg har også fått satt på en ny vask og ryddet alle beltene mine ned i skuffen på kommoden. Jeg tror nok jeg kommer til å ta meg en liten pause på senga om ikke så alt for lenge. Kroppen min skjelver av utmattelse så kanskje greit å lytte til den. Vel, jeg har hvertfall kommet i gang her hjemme og det er jo bedre enn ikke noe.
I tillegg til klesvask så er jeg på dag 2 med å kun drikke vann. Desverre har jeg ikke noe matlyst og jeg er småkval så det har ikke blitt noe frokost enda. Det irriterer meg litt at jeg ikke får i meg noe mat på morgenen. Nå har jeg aldri vært noe frokostmenneske, men jeg har alltid klart å fått i meg noe.
Nei, jeg tror kanskje jeg må prøve å sove litt igjen. Jeg tror jeg nettopp brukte opp de få kreftene jeg hadde samlet opp i natt. Det skal vist ikke så mye til. Kanskje dette blir en litt rolig dag allikevel. Selvom jeg hadde planer om å ta oppvask og finn pakke, mens samboeren vår på jobb. Kanskje best å ikke slite seg helt ut. Det kommer tross alt en dag i morgen også. I dag får jeg heller se på en film eller noe så kan jeg gjøre litt hver dag. Alt som er gjort er jo bra. Bedre å tenke på det enn alt som må gjøres. Da tror jeg at jeg blir sprø. Har man et eget sted så er det alltid 100 ting som må gjøres hele tiden. Det går hvertfall ikke noe sted så da tror jeg at jeg tar meg en liten blund på den nye senga.
Nå har vi fått kommoden min inn på soverommet og jeg fikk fylt opp med litt klær nå, men jeg orket ikke mer nå i kveld. Det har vært litt av en dag med mye koselig. Vi har spist sjokoladekake og innbakte pølser. Det ble en film sammen med samboeren min og nå prøver jeg å slappe av. Jeg har klart å holde meg til å drikke kun vann i dag og det er jeg ganske stolt av. Det blir å prøve og kun drikke vann i hverdagene også kan jeg heller ta meg litt brus og saft i helgen. Jeg har aldri vært noe glad i vanlig vann, men det er noe jeg har lyst til å prøve og endre på fordi kroppen trenger vann. Jeg har drukket alt for mye brus og det er ikke bra for kroppen. For en stund tilbake drakk jeg masse kullsyrevann, men det hjelper ikke noe særlig når kullsyren blåser opp magen. Så da får man satse på at vann gjør jobben og hjelper kroppen min til å bli sunnere. Jeg har en plan på det. Frukt og grønnsaker skal erstatte godteri, brus og potetgull når jeg er sugen på noe søtt. Før det er jo mye godt man kan kjøpe i butikken som er bra for kroppen. Alt fra druer, jordbær, blåbær og ananas, til snacktomater, gulrot og kålrabi. Det er så mye godt man kan ta med seg fra butikken som kroppen blir glad for. Så når jeg skal handle neste gang så bruker jeg heller penger på melon, druer og paprika enn å gå til godterihylla og slenge med smash og kick. Og med sunn snacks og vann blir det også lettere for kroppen å gå den turen hver dag. Så da gjenstår det bare å få i seg frokost og en næringsrik middag så blir alt bra.
Grunnen til at jeg har lyst til å endre på ting nå er fordi jeg har følt meg ganske slapp. Jeg tenker at disse små endringene kan gjøre det litt bedre for kroppen min. Jeg skal fortsatt kose meg med kake og brus i helgene. Man lever bare en gang, men jeg syns det er viktig med en sunn kropp. Jeg føler ikke at jeg er helt der enda, men jeg føler meg litt bedre enn jeg har gjort tidligere. Selvom jeg er mye sliten så har jeg også klart å gjøre en god del i perioder. Så vi får satse på at disse endringene jeg gjør nå vil gi resultater i fremtiden.
Men nå skal jeg hvertfall prøve å få meg litt søvn. Jeg ønsker å få sove litt tidligere på kvelden enn normalt. Det gjenstår å se om jeg klarer det. Det er vel bare å krysse fingrene og håpe på det beste. Om noen har noen tips for å få sove så sier jeg ja takk. Å lukke øynene hjelper ikke. Jeg kan ligge i 1-3 timer med øynene lukket og ikke få sove. Det er som regel det rådet mamma pleide å gi meg når jeg sa jeg ikke fikk sove. Nei, det må nok noe annet til. Spørsmålet er bare hva.
Jeg har aldri vært spesielt tynn. Hele livet har jeg hatt litt ekstra på kroppen, men det var etter videregående at det gikk nedover for min del. Jeg begynte å legge på meg og når jeg flyttet for meg selv så var det ingen som kunne bestemme at jeg ikke skulle spise usunt. Jeg trodde jeg levde godt og hadde det bra med meg selv. Jeg så egentlig aldri hva jeg gjorde mot meg selv. Ikke før nå som jeg ser tilbake og tenker “hvordan kunne jeg være så blind?”. Det er vanskelig å få et svar på. Kanskje jeg ikke brydde meg, kanskje var jeg ikke klar over det eller kanskje jeg følte at jeg fortjente det. En ting vet jeg og det er at jeg hadde det absolutt ikke bra med meg selv på denne tiden. Jeg hadde egentlig gitt opp ganske mye av livet utenom det å faktisk eksistere. Livet mitt gikk ikke noe videre og jeg brydde meg ikke om konsekvenser eller ansvar. Det var som om jeg var sperret inne i meg selv og kroppen min og livet mitt gikk videre på en eller annen måte. Jeg var mye sliten og deprimert sånn jeg har vært en stund nå, men da følte jeg ingenting. Det var helt tomt inni meg.
Det er rart at en person kan føle så lite, men samtidig så mye som jeg gjorde. Eller jeg trodde jeg følte mye. Jeg trodde jeg var lykkelig og at alt var på stell. Når jeg ser tilbake på forholdet jeg hadde og hvordan vi levde sammen så er det ikke rart det gikk som det gikk. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde følelser for han de 3-4 siste årene. Det at jeg ikke forstod det før senere er jo litt rart. Jeg kan huske at jeg var helt knust og ville bare bli sammen med han igjen når han slo opp første gangen. Da jeg kom opp i leiligheten og alle tingene mine stod pakket klart. Hadde jeg bare latt det være og sluppet taket så hadde kanskje ting vært annerledes. I stedenfor ble det over 3 år til. Og på disse 3 årene så skulle jeg synke enda dypere ned i et mørke som jeg ikke klarte å se selv at jeg befant meg i. Jeg trodde jeg hadde det bra, at vi hadde det bra sammen og at hele min verden var perfekt. Det var ikke sånn det var. Ikke egentlig.
Dette er et bilde av meg nå (venstre) og meg for 2 år siden (høyre). La oss fokusere på bildet til høyre en stund. Her veier jeg 107kg. Jeg har på meg en alt for trang joggebukse og en topp som også er alt for liten. I tillegg har jeg på meg crocs som ikke akkurat gjør ting noe bedre. Dette er et bilde jeg avskyr, men samtidig er det et bilde som betyr mye for meg og derfor har jeg beholdt det. Det er nemlig en av de få gangene vi har hatt pappa på besøk. Her står vi på parkeringsplassen,foran bilen til pappa (pappa, men og lillesøsteren) og skal på Blaafarveværket i Modum. Så det er jo faktisk et veldig fint minne bak et bilde som minner meg på å ikke gå tilbake til gamle vaner. Her kan man også se grunnen til at jeg har komplekser med overarmene mine. Jeg føler meg helt grusom når jeg ser på det bildet. Ikke føler jeg at overarmene mine har forandret seg noe heller. MEN magen derimot har blitt så mye bedre siden det bildet ble tatt. Som dere ser på bildet til venstre så klarer jeg faktisk å gå i korte topper og generelt den stilen jeg selv ønsker. Man ser jo at ansiktet og kroppen er mye smalere nå enn for 2 år siden. Så har jeg jo kommet ganske langt også. Jeg føler meg helt annerledes.
Før var jeg fanget i min egen kropp og hadde ingen kontroll. Nå føler jeg meg fri og er mye mer komfortabel i min egen kropp. Det hjalp nok veldig å gi slipp på alt som egentlig ikke var der. Når jeg flyttet hjem til mamma forstod jeg jo det at forholdet våres skulle egentlig vært slutt første gangen. Man lærer så lenge man lever. Det er ikke noe man kan endre på nå, men man kan akseptere det som har skjedd og gå videre. Det var jo det jeg gjorde før 1 år siden i februar når jeg flyttet hjem til mamma. Jeg gikk lange turer og begynte å tenke på meg selv. Helt til slutten av august i fjor da jeg endelig møtte mannen i mitt liv. Når det kommer til kroppen så har det faktisk blitt bedre og bedre. Psyken kan jo ikke han noe for.
Og etter å ha vært sammen så lenge så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt det så bra med meg selv, aldri hatt så god støtte fra noen andre og aldri hatt det så bra sammen med noen som det jeg har nå. Og bedre skal det bli.
Det har vært små perioder der jeg kjenner at jeg går tilbake til gamle vaner, men da tar jeg tak i meg selv og tenker tilbake på hvordan det var å veie 107kg og føle seg fanget i sin egen kropp.
Ja, man må kunne kose seg og gi seg selv en belønning hvis det virkelig har gått bra en god stund, men det betyr ikke at man skal kjøpe inn en trillebår med godteri og 10L brus. Jeg prøver fortsatt å ikke kjøpe inn masse godteri. Noen ganger går det og andre ganger ikke, men jeg syns jeg har vært flink til å ikke spise så mye nå den siste tiden. Så da får vi se om vi klarer å holde oss unna godteri frem til lørdag da. Jeg får ta en dag av gangen og være fornøyd med de dagene jeg klarer å motstå fristelsen. Akkurat nå gleder jeg meg egentlig bare til jeg får penger igjen. Da blir det innkjøp av frukt! Det er litt lettere å holde seg unna sukker når man har frukt i huset. Det syns hvertfall jeg.
Nå har jo jeg kjøpt meg en del klær og i dag var det samboeren min sin tur. Klærne han hadde bestilt fra Dressmann kom i dag. Det er jeg som har vært med å velge ut klær (som alltid) og det var utrolig fint på han. Så derfor hadde jeg lyst til å gå ut og få tatt bilde av han med de nye klærne og vise dere, med tillatelse fra han så klart.
Så nå har han prøvd alle klærne han fikk og jeg vil vise dere et outfit av dette. Det var disse klærne jeg syns var finest.
Dette bilde ble jeg utrolig fornøyd med. Ikke bare er han kledd i fine klær, men alt ved bildet ble bare så fint. Også måten han står på gjorde det ekstra bra. Dette er vel det første bildet jeg er ekstremt fornøyd med når det kommer til bilder jeg har tatt av mennesker. Det har jeg aldri vært noe god på, men med en flott modell så går alt! Det eneste som mangler er brillene hans. Jeg er blitt så vant til at samboeren min har på briller så når han ikke har det så blir det rart, men fortsatt kjekk da!
Da har dere faktisk fått sett et outfit bilde av samboeren min også. Stor takk til han som gidder å stille opp for bilder jeg kan bruke på bloggen min. Det syns jeg er veldig tøft gjort. Også ble jo resultatet utrolig bra da! Jeg tror kanskje jeg må få rammet inn dette bildet. Han ser awesome ut.
Nå har hvertfall dagen kommet godt i gang her. Jeg og samboeren min har vært på en liten tur i nabolaget. I dag er det vist ikke like solfylt som det har vært, men det var allikevel ikke kaldt ute. Man får jo uansett varmen i kroppen med en gang man begynner å gå. Særlig når vi gikk opp en av snarveiene. De er ganske tunge og god trening. Det var godt å komme i gang med dagen med en gåtur. Når jeg våknet i dag så var jeg så rastløs og ville bare komme meg ut. Da er det godt å ha en samboer som gjerne blir med å gå.
Dette ble da antrekket for i dag. Buksa er den samme (fra bubbleroom). Genseren og strikkejakka er fra Nelly. Den jakka jeg har på meg er veldig varm og god. Så selvom halve magen er bar så var det faktisk ikke kaldt å gå sånn. Som dere ser på bildet så er det overskyet og lite tegn til varme. Så jeg er veldig glad for at jeg kjøpte den strikkejakka. Også sitter den utrolig bra, så er den myk og god.
Så får vi se hvordan denne dagen her går videre. I går var jeg ganske utslitt og jeg fikk ikke sove før klokken hadde blitt 4. Jeg føler meg litt bedre i dag så da får vi håpe at det går riktig veien.
Jeg kjenner at energien sakte, men sikkert forsvinner fra kroppen. Det verker i skulderen og opp i nakken. Så da får man prøve å ta det litt med ro. Nå har vi spilt litt brettspill og hatt en veldig fin kveld her sammen. Da er det greit å kunne legge seg litt nedpå og slappe av også.
Det begynte egentlig med at jeg hadde lyst til å bake, men etter bare en kort stund kjente jeg at jeg bare sank sammen og mistet lysten. Uten noen spesiell grunn ble jeg skikkelig sliten. Da er det best å ta det litt rolig. Jeg tror kroppen så i fra at nå er det på tide å roe litt ned. Greit å kanskje lytte til kroppen nå.
Jeg har jo vært mye i aktivitet og har ikke spist så veldig mye i dag heller. I dag har vært greit med energi, men lite matlyst. Også måtte vi faktisk løpe til bussen når vi var i sentrum i dag. Det var så vidt vi kom med på bussen. Det tror jeg ikke var veldig bra for kroppen min. Neste gang venter jeg heller i 30 minutter enn å slite meg helt ut. Det er virkelig ikke bra for kroppen min.
Nå har jeg brukt Zpikes i hele dag da så jeg har jo ikke hatt noe særlig vondt før nå. Som regel verker det jo i hele kroppen etter en sånn tur. Det syns jeg er utrolig godt med å bruke Zpikes. Jeg blir utslitt, men det gjør faktisk ikke grusomt vondt i kroppen min. Litt kjedelig at det koster penger for at jeg ikke skal ha vondt, men jeg er jo langt fra alene. Mange tygger smertestillende hver dag.
Jeg må si jeg er veldig glad for at jeg kom over Zpikes. Det har hjulpet meg på mange måter. Også må jeg bare lære meg selv å ikke pushe det for langt. Da ender jeg opp sånn som i dag. For Zpikes er jo ikke noe mirakel. Det hjelper, men ikke uten grenser. Men for meg er det en stor forbedring når jeg tar på Zpikes. Jeg kan faktisk fungere hjemme etter en gåtur. Det blir spennende å se om det går like bra etter en tur i Oslo eller om det ligger mest på psyken. Det blir vel en stund til enda, men det blir spennende når den tiden kommer.
Nå skal jeg slappe av litt etter å ha spist middag med samboeren. Før det så var vi nede og fikk hentet pakkene mine på posten. Denne gangen var det klær fra Nelly. Der hadde dem veldig mye fint som passer til den stilen jeg ønsker å ha fremover. Hos Nelly handlet jeg mest skjørt, topper og belter. Det begynner å bli litt klær nå og det betyr at jeg endelig kan ta farvel med mine gamle klær. Jeg tror jeg aldri har hatt muligheten til å bytte ut hele klesskapet mitt før. Det kjennes veldig deilig. Man blir jo ganske lei av å gå med det samme hele tiden og det er jo mye som blir slitt og stygt.
Jeg husker det var en topp som var så slitt at man kunne se rett igjennom. Så brukte jeg denne på senteret en dag og møtte tante. Like etterpå så hadde hun kjøpt nye topper til meg. Det sier litt om hvor stygg den toppen faktisk var etter å ha brukt den i ganske mange år. Dette var også den tiden jeg Egentlig ikke brydde meg om hva jeg hadde på meg. Det gikk mest i joggebukser. Jeg er glad den tiden er over.
Dagens antrekk derimot er ikke slitt eller stygt. I dag hadde jeg på meg ny bukse fra bubbleroom og T-skjorte fra sparkjøp. Jakka er den samme som fra forrige gang. Den har jeg virkelig blitt glad i. Kanskje litt vel varmt å ha den på i dag, men den ser så utrolig bra ut. Veska på bildet er fra wish og den er jeg egentlig veldig glad i. Jeg kjøpte den etter at den andre veska mi ble ødelagt og jeg ikke hadde så mye penger. Nå har jeg bestemt meg for å ikke handle på wish noe mer. Jeg vil heller betale litt ekstra og få produkter som holder litt lengre (forhåpentligvis). Eneste som er litt kjipt er at det er ikke like mye fancy klær for meg. Så da blir stilen min litt kjedeligere enn jeg ønsker. Goth er jo egentlig stilen min, men det er jaggu ikke lett å finne klær med nagler og kjettinger. Noe har jeg jo fått tak i, men det kan fort bli dyrt om jeg skulle kun hatt slike klær. Det er så klart noen klær jeg har satt opp på ønskelista mi. Spesielt jakker med nagler og boots. Også har jeg lyst på en badass skinnjakke (fake). Jeg takler ikke tanken på at jeg skulle gått med et dyr på meg. Jeg ser jo skinnjakker som er laget av lam, men det er ikke noe jeg hadde klart å gå i.
Men når vi først er inne på klær og sko så har jeg lyst til å vise dere noe. Når jeg var å hentet pakkene fra Nelly og begynte å åpne opp dem hjemme så fikk jeg se de første skoene jeg hadde bestilt. Selvfølgelig måtte jeg bare prøve de på og de satt perfekt. Så jeg er veldig fornøyd med mine kjøp fra Nelly.
Dette er virkelig boots for meg. Så nå har jeg faktisk vinterskoene klare. Disse er jo litt varme å gå i nå som vi snart har sommeren bankende på døra. For noe jeg ikke sjekket når jeg kjøpte dem så var det hvordan de så ut inni. De er fluffy inni. Det var jo egentlig greit med noen nye boots til vinteren uansett, men jeg hadde jo egentlig lyst til å bruke de nå. Jeg får vel bare vente og se om de andre skoene kan brukes i sommer. Det kommer jo litt til som jeg har bestilt. Frem til da får jeg bare smøre meg med tålmodighet.
Etter noen få timer med søvn, våknet jeg tidlig på morgenen. Også husker jeg hva jeg hadde drømt. Da er det som regel aldri noe bra. Denne gangen drømte jeg at det begynte å blø i munnen og at jeg hadde blod rundt munnen. Det er ikke første gang jeg har hatt sånne type drømmer, men som regel er det litt annerledes. Jeg plukker som regel glasskår ut av munnen. Det er ikke akkurat koselig å våkne opp fra en sånn drøm. Eller jeg burde vel egentlig si mareritt fordi det gir meg grøssninger. Eller så har jeg hatt mareritt om at tennene mine faller ut og alle er helt løse og jeg kan bare dra de ut. Er det ikke tennene mine jeg drømmer om så er det at jeg blir jagd i skogen eller kidnappet. Det er jo ganske tydelig at det er mye frykt og angst som spiller inn her. Jeg har faktisk hatt mareritt ganske ofte så lenge jeg kan huske. Siden jeg var liten har jeg hatt et mareritt opp igjen og opp igjen. Jeg er i badeland i Bø. Jeg og familien min går over brua der flodbølgen starter. Også våkner jeg av at flodbølgen kommer og dytter meg under vann. Egentlig har jeg alltid vært ganske flink til å svømme, men jeg sliter med angst så jeg går aldri lengre enn der jeg klarer å stå. Jeg svømte over bassenget på Furumo sammen med venninna mi og når jeg kom til midten og skulle over den som deler bassenget i 2 så fikk jeg panikk. Når man får panikk ute på dypet så blir man veldig redd for å drukne selvom man vet at man er flink til å svømme. Det var en helt grusom opplevelse, men heldigvis gikk det bra og jeg kom meg over til den andre siden der venninna mi ventet. Så vann er ikke min sterkeste side. Jeg er så redd for å gå tom for krefter og ikke klare å svømme tilbake i tide. Jeg er også livredd for å svelge vann, få vann i nesa eller få hodet under vann. Det er nok en av de største angstproblemene mine. Jeg har aldri hoppet fra et stupebrett. Jeg svømte alltid langt kanten tilfelle jeg måtte ta en pause. Så mens andre koser seg i svømmehallen så kjenner jeg egentlig bare på angsten og jeg blir lei meg fordi jeg ikke tørr det samme som de andre. Er jeg på stranda er jeg den som vasser litt også ligger jeg heller å soler meg. Det hele tror jeg faktisk startet da jeg var i sommerland i Bø med familien og jeg fikk være med i flodbølgebassenget når flodbølgen ikke var på. Så det er jo en del som har skjedd igjennom oppveksten min som har gjort at jeg er redd for ting og har gitt meg mareritt om natta.
Jeg har klart å låse meg inne på badet hos ei venninne der låsen var ødelagt. Da jeg var liten syntes broren min det var gøy å leke med meg så han skulle gjøre noe gøy ved å sette store puter foran, under senga mens jeg lå under der. Jeg fikk fullstendig panikk og begynte å gråte. Nå er jeg jo livredd for at låsen på doen skal gå i vranglås når jeg er ute. Jeg får jo fullstendig panikk hvis jeg ikke får låst opp med en gang eller den bare henger litt i det jeg vrir om nøkkelen. Jeg takler ikke at folk sperrer meg inne ved å stå i veien for at jeg kan komme meg ut/vekk. Det lever med andre ord ganske mye panikk og angst inni meg hver dag. Jeg trenger jo ikke forlate huset engang før jeg kan ha et panikkanfall. Det er bare å låse opp dodøra det. Den kan komme med et like rykk når man skal låse opp og da får jeg panikk. Hodet mitt tenker automatisk “vi kommer oss ikke ut, vi er fanget!” Også 1 sekund senere er jeg ute og bare rister på hodet av meg selv. Man føler seg jo så teit etter at når sånne ting har skjedd. Man har jo null kontroll over angsten og panikken. Så sånn lever altså jeg min hverdag. Depresjonen kan jeg leve med, men angsten og de plutselige anfallene (enten de er store eller små) kan være litt for mye til tider. Det er jo ganske tydelig at min frykt og angst kommer fra et sted da. Jo mer jeg graver inn i fortiden jo mer finner jeg jo. Det er jo litt fascinerende da. Selvom hele dette marerittet kunne jeg vært foruten.
Jeg så jo Jeg skulle prøve å bake litt og det ble det også. Ikke sjokoladekake, men solskinnsboller. Det ble steking av de og brettspill med samboeren min samtidig. Multitasking. Også fikk vi jo noe å kose oss med, mens vi spilte. Vi satt faktisk med en runde monopol i hvertfall 3 timer. Det ble en veldig lang runde og vi var ganske slitne og lei da jeg til slutt stakk av med seieren.
Nå har samboeren min gått å lagt seg, men det klarte ikke jeg. Så da blir det nok stua på meg i natt. Jeg håper ting blir bedre etterhvert. Jeg vil jo helst ligge på soverommet jeh også, men så får jeg bare ikke sove. Det å sitte i senga og ikke få sove orker jeg ikke i lengden. Da vil jeg heller slappe av i stua til jeg endelig får sove.
I morgen håper jeg at jeg har energi for jeg trenger fortsatt en kake. Så får vi bare se hva dagen bringer. Det er ikke satt noen planer, men vi kommer vel opp med noe. Kanskje vi får sett en film eller noe sånt.
Men nå kjenner jeg det er på tide å lukke øynene. Hvor lenge det varer før jeg er lys våken igjen vet jeg ikke. Jeg håper egentlig jeg får sove for jeg er egentlig ganske utslitt. Det har vært en lang og fin dag. Jeg har fått gjort mye og samboeren og jeg har hatt det veldig koselig sammen. Så da gjenstår det bare litt søvnen.
