Bakt mye godt i natt

“Du har ikke så mye annet å finne på da” kommer det fra venninna mi over snapchat. Sant nok, men jeg trengte vel kanskje ikke gå helt bananas på kjøkkenet. Det var gøy da. Jeg fikk bakt en del og det er ting som går an å spise til frokost, ha ved siden av suppe osv. Faktisk har jeg allerede satt meg ned og smakt på noe av det. Mm… Det var utrolig godt!

Samboeren min har mye å velge mellom til frokost i morgen hvertfall. Jeg hadde bakt cookies og det kan dere finne oppskrift på hvis dere går 2 innlegg tilbake på bloggen. I tillegg har jeg bakt brød og rundstykker med gresskarkjerner. Jeg har også bakt pizzasnurrer og ostebriks.

Nå er jeg hvertfall ferdig for i natt og ligger å slapper av foran tv-en. Her blir jeg nok til jeg sovner. Med supernatural og en flaske med iskaldt vann. Akkurat nå har jeg det veldig bra. Det har vært veldig godt å bare gjøre akkurat det jeg vil. Og apropos hva jeg vil så har jeg bestilt noe fra nettet igjen. Hva det er får dere se når det kommer. Jeg kan si såpass at det er litt klær og litt pynt. Det blir veldig gøy å vise frem når det kommer hvertfall. Noe er fra Ragnaråkk og noe er fra en UK nettbutikk. Då det blir veldig spennende. Men nå tenkte Jeg at dere skulle få se litt bilder av det jeg har lagd.

Så nei, jeg har faktisk ikke så veldig mye annet å finne på. Når jeg faktisk har energi til å bake så syns jeg det er veldig gøy. Når det kommer til oppskriften på brød og rundstykker så har jeg ikke det. Jeg bare blandet mel, gjær og vann. Jeg tilsatte gresskarkjerner og stekte de på 180°c til det så greit ut. Så “enkelt” kan det faktisk gjøres. Det luktet hvertfall utrolig godt av bakevarene og de ser veldig gode ut, så får vi satse på at de smaker godt også.

Nå har jeg spist så mye at jeg nesten sprekker. Her er det ikke plass til å smake på noe mer. Kanskje til frokost, men nå skal ikke jeg spise noe mer i natt. Nå blir det å legge fra meg mobilen og bare slappe av. NÅ er jeg ferdig med å bake og spise.

Jeg klarte det

Etter å ha stått og bakt cookies så tenkte jeg det var på tide å ta tak i det problemet jeg har slitt med å begynne på, nemlig å gå ut døra alene. Samboeren min hadde allerede sovna så jeg var litt skeptisk til å gå ut. Det er jo ganske greit nå som det er sommer og veldig lyst ute, men det er fortsatt veldig vanskelig for meg å ta det steget og komme meg ut. Det gjorde vondt i magen og jeg ble skikkelig uvel, men jeg tok nøkkelen og gikk ut. Jeg låste døra etter meg og gikk nedover gårdsplassen. Når jeg kom ned til veien så skalv hele kroppen, men jeg bare fortsatte å gå. Jeg kom helt bort til krysset før jeg kjente at jeg måtte snu.

Jeg må jo si at det var en helt fantastisk utsikt og jeg fikk noen veldig flotte bilder da jeg gikk ute. En nydelig solnedgang i vakre omgivelser kan fort gjøre turen litt lettere.

Så selvom jeg ikke klarte å gå så langt og ikke var ute så lenge som psykologen og jeg snakket om, er jeg allikevel veldig fornøyd med det jeg klarte. Så får vi se om jeg får gått litt i morgen også.

Nå syns jeg hvertfall at jeg fortjener å spise én cookie fra kveldens bakst. Se forrige innlegg for oppskrift. Her blir det hvertfall supernatural, cookie og slappe av til jeg sovner. Forhåpentligvis blir det ikke så lenge før.

Cookies oppskrift

Selvom jeg ikke har følt meg helt bra så har jeg allikevel gjort litt her hjemme. Jeg har fått ryddet litt søppel, vasket klær og tatt litt oppvask. Men det var ikke derfor jeg kom inn hit. Jeg har nemlig bakt litt og har derfor en oppskrift til dere. Høres ikke sjokoladecookies godt ut? Vel, da burde du følge med her fordi jeg skal gi dere en skikkelig god oppskrift. Og hvis du ikke vil ha sjokoladebiter i så kan du jo finne andre ting. Kanskje du heller vil ha Daim eller nonstop i. Vel, det er helt opp til deg.hvis cookies frister så anbefaler jeg denne oppskriften. Jeg ble hvertfall veldig fornøyd med resultatet selv.

Det blir ca. 20-25 små eller 10 store cookies.

Ingredienser:

  • 5 dl Hvetemel
  • 2,5  dl romtemperert smør
  • 2,5 dl (totalt): sukker og brunt sukker (50/50)
  • 2 romtempererte egg
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1 ts natron
  • 1 ts salt
  • 200 g god sjokolade i små biter

Hvordan forberede oppskriften (15 minutter):

1. Forvarm ovnen til 160 grader. Bland sammen smøret og sukkeret i en bolle. Det blir best resultat med en mikser. Tilsett egg og vaniljeekstrakt og bland videre til du har en jevn blanding.

2. Bland sammen mel, natron og salt i en annen bolle. Hell melblandingen, litt om gangen, oppi smørblandingen. Bland godt sammen. Rør i sjokoladebitene sakte inn med en sleiv.
3. Legg 1 toppet teskje på en bakeplate om gangen. La det være ca. 5 cm mellom deigklumpene.
4. Stek kjeksen i 10-12 minutter til de er lys gyllenbrune, men ikke for gyllenbrune. Det er bedre at de stekes for kort enn for lenge, for de skal være litt seige.
5. Avkjøl kjeksene i 2-3 minutter på stekeplaten og legg dem deretter på en rist.
Og over her ser dere altså resultatet. Dette skal jeg kose meg med i kveld foran tv-en etterpå.

En fin overraskelse

Gårsdagen: etter å ha kommet hjem fra Oslo og blogget litt så begynte naboen å gå ut. De så “nå kommer de snart, de er rett rundt hjørnet” og da ble jo jeg nygjerrig. De hadde stelt seg langs veien her med flagg og hele pakka. Plutselig kommer det kjørende traktorer som var pyntet opp, ambulanse med skilt “det blir bra” og mange flotte biler og motorsykler. Jeg og samboeren min gikk ut og så på et litt annerledes 17 mai tog rett utenfor leiligheten. Det var så koselig at disse menneskene ville bruke sin tid på å glede alle oss andre. Jeg satt utrolig pris på det og det tror jeg mange andre gjorde også. Så ble det ikke mange nydelige små barn i 17 mai tog, men jaggu ble det bra allikevel. En stor takk til alle som hadde pyntet både seg selv og kjøretøyet for å lage liv i gatene.

I tillegg til det flotte 17 mai toget utenfor her så ble det brettspill og litt TV. Jeg var utrolig sliten og sovna faktisk ganske tidlig. Jeg skulle egentlig bare hvile øynene litt før jeg skulle se mer supernatural, men det sovnet jeg fra. Så da har jeg hvertfall fått sove om natta. Men altså hvis det å få sove om natta betyr å være så utslitt og ødelagt så vil jeg heller sove på dagen. Det har absolutt ikke vært noen bra dager så jeg skjønner jo hvorfor jeg sovna. Jeg har jo ikke hatt det noe bra og jeg har vært ganske langt nede, utslitt og i tillegg hatt en vond kropp. Det er klart man sovner fort da.

Allikevel lurer jeg litt på om jeg skal sove litt til. Jeg hadde nok sovet mye lengre hvis ikke samboeren min skulle opp og på jobb. Og når han har vært på jobb så blir det et nytt intervju. Vi får bare krysse fingrene og håpe at denne gangen får han jobben. Det begynner jo å gå mot sommerferie så det hadde jo vært fint med en jobb før neste skoleår begynner. Vi får bare håpe på det beste.

Et annerledes 17. Maitog

Endelig var man hjemme. Vi har vært en liten tur i Oslo for å kjøpe oss litt ekstra god mat. Det er jo tross alt 17. Mai. Nå dro vi veldig tidlig, men det var utrolig rart og litt deilig å se Oslo såpass tomt som det var. Da slapp vi å komme i nærheten av masse mennesker. Allikevel hadde jeg tatt på ting så når jeg så en gammel mann som strevde med å komme over veien, turte jeg ikke hjelpe han. Jeg er så redd for å smitte noen. Heldigvis kom det en taxisjåfør og hjalp den stakkars mannen. Jeg føler meg helt grusom som ikke gikk bort og hjalp han, men jeg føler allikevel at jeg gjorde det riktige. Hva ville du gjort i en sånn situasjon? Når du viste at du hadde tatt på busseter, skjermen på mcern osv. Tok jeg det riktige valget?

Etter å ha sett den gamle mannen få hjelp over gata så begynte måker å komme bort til oss så da gikk vi til bussen. Er det noe jeg virkelig er redd for så er det måker, særlig når de er flere. Duer går helt fint, men måker har det ekle blikket som føles ut som at de kommer til å angripe hvert sekund.

På bussen begynte jeg å føle meg skikkelig dårlig og øynene begynte å svi. Jeg hadde vondt i magen og ville bare hjem. Når vi kom til Skedsmo støtte vi på noe veldig spesielt og utrolig stilig.

Jepp, vi bor på bygda. Her feires 17. Mai med traktor parade. Det var utrolig stilig. Reaktorene var pyntet opp med både flagg og hôy. De som kjørte var også pyntet. Dette gjorde dagen min litt bedre hvertfall. Så selvom det har vært en del ting man ikke kan gjøre så har Norge virkelig funnet mange fine smutthull og det ble 17. Mai uansett! Hipp, hipp hurra!

17. Mai sa du?

Gratulerer med dagen kjære Norge. Det blir en veldig annerledes feiring i år, men jeg håper alle der ute tar hensyn og tenker på de rundt seg. Allikevel håper jeg dere koser dere masse med de planene dere har. Jeg er snart på vei ut døra og håper egentlig bare at jeg kommer meg igjennom denne dagen på et vis.

I natt smalt det skikkelig og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde skrivd et langt innlegg som desverre ikke vil komme på bloggen allikevel. Kort fortalt endte det med et skikkelig sammenbrudd og jeg måtte vekke samboeren min midt på natta. Jeg satt å gråt ved siden av han i senga. Det var så vondt og jeg klarer ikke helt forstå hvorfor. Jeg har vært ganske langt nede i det siste, men nå er det virkelig ille. Gårsdagen viste meg det.

Allikevel har jeg klart å få på meg klærne og er på vei ut døra om litt. Det er egentlig ganske utrolig. Lite søvn og mange tanker. Jeg skulle egentlig vært hjemme, i senga og sovet. Problemet er bare det at det løser ingen av mine problemer. Nå har jeg ligget rett ut og stirret i lufta. Det tillater jeg ikke meg selv å gjøre på selveste 17. Mai..

På tide å få på seg et smil og gjøre det som var planen. Mer om det senere.

Du kommer ikke tilbake

Avtalen med psykologen var at jeg skulle gå tur hver dag (hvis jeg klarte det), men jeg har ennå ikke orket å bevege meg ut. I går var en av mine dårligere dager og i dag fikk jeg se bilde av at gravsteinen til Jennie har kommet opp. Det var utrolig tungt og alt sammen kom tilbake til meg. Etter at jeg så bildet så har magen knyttet seg og jeg føler meg så utslitt og lei meg. Å se bilde av den gravsteinen var som å få det bekreftet. Jennie har faktisk forlatt oss og hun kommer aldri tilbake. Navnet hennes på gravsteinen lyste mot meg og sorgen lå seg over meg som et tungt teppe.

Det å se graven hennes på bilder er ikke verste. Det aller verste er tanken på at jeg ennå ikke har fått besøkt graven. Det spiser meg opp innvendig og jeg føler meg som verdens verste tante. Jeg har snakket med mamma som skal kjøpe blomst til grava fra meg, men å ikke kunne være der og legge det på selv føles så utrolig kjipt.

Tantebarna mine har alltid betydd alt for meg og det vil dem alltid gjøre også. Så når jeg er stuck her og ikke har noen måte å komme meg noe sted på så blir jeg veldig lei meg. Jeg skulle ikke bare ønske at jeg kunne besøkt grava til Jennie, men jeg skulle også ønske at jeg kunne møtt Emilie og gitt henne en stor klem. Jeg skulle ønske at ting ikke var ekstra vanskelig. Dette viruset har virkelig gjort alt mye verre for så mange. Jeg skulle ønske det bare var over, at alt dette bare var en vond drøm.

I dag er en veldig vond dag. Kroppen min går på autopilot og hele meg skjelver. Om jeg klarer å bevege meg ut av døra på egenhånd i dag vet jeg ærlig talt ikke. Egentlig vil jeg bare ligge i senga og gråte, men det kommer ingen tårer. De kommer vel i kveld, når samboeren min har lagt seg. Jeg gruer meg hvertfall veldig til i natt. Det blir ikke en god natt, det kjenner jeg på hele kroppen.

Jeg får bare prøve å finne på noe å gjøre, som å lage middag. I dag skal vi ha taco. Samboeren min er nede på butikken for å handle resten av det vi trenger. Så blir det brettspill etterpå. Så dagen er fullbooket med ting å finne på hvertfall. Så får vi bare vente og se hva som skjer i natt.

Kjøpt tapers

Tydeligvis klarer jeg ikke holde meg unna bloggen. Det er jo for så vidt en god ting. Så det jeg har lyst til å dele med dere nå er at jeg har sittet å holdt på en hemmelighet. Eller dere har jo på en måte fått vite det, men jeg har bestilt verktøy for å utvide hullene i ørene. Jeg har sett på youtubevideoer av folk som gjør det og jeg har jo faktisk utvidet hullene i ørene mine allerede én gang. Jeg hadde jo tatt vanlig hull i ørene, men tenkte at jeg skulle utvide og bare sette inn piercinger. Det er jo forsåvidt greit og veldig fint det, men så gikk jeg på nettsider og fant ut at det er mange fine tuneller til utvidet hull i ørene. Etter å ha tenkt lenge og nøye igjennom dette så fant jeg en side der dem selger “tapers” som da er verktøy for å utvide hullene. Også endte jeg opp med å bestille det. Jeg venter fortsatt på de, men jeg gleder meg til jeg kan begynne. Den størrelsen jeg skal utvide til er ikke så ille. Jeg syns det er veldig fint og vil heller utvide til den størrelsen enn å ha disse svarte ringene i for alltid. Hvis du ikke har sett eller ikke husker hvordan piercingene mine ser ut så er det slik.

1 piercing på venstre og 3 på høyre. Ganske enkel og veldig kjedelig i lengden. Disse har jeg nå hatt i rundt 1 år hvis jeg ikke husker feil. Alt jeg hadde å utvide med var spiralformet “tapers”. Denne gangen har jeg kjøpt rengjøringsmidler og etterbehandling sånn at dette ikke går galt eller gjør kjempe vondt sånn som første gangen. Jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg drev med. Ikke hadde jeg lest noe om dette og heller ikke sett andre gjøre det. Så jeg dyttet jo denne greia inn og utvidet med masse smerte og vonde ører. Anbefales absolutt ikke. Det gjorde så vondt at tårene trillet ut av øya på meg. Jeg tenker sånn at siden jeg klarte det så kan jeg klare å utvide på riktig måte også. Stakkars ører som måtte gå igjennom det der. Det er ikke overdrivelse når jeg sier at de var så vonde og ømme at de var lilla.

Det viktigste jeg har lært når det kommer til å utvide så er det tålmodighet og ikke utvide for stort av gangen. Jeg har kjøpt fra 1,6mm til 10mm. Jeg skal passe på å bruke god tid og så har jeg hvertfall den størrelsen jeg ønsker til neste år. Jo lengre tid mellom hver gang jeg utvider, jo bedre for øret. Det er anbefalt mellom 1-3 måneder så jeg skal holde meg til det. Jeg kommer også til å komme med oppdateringer på når jeg utvider til neste størrelse. Så håper jeg dere syns det kommer til å bli spennende.

Når det kommer til øret mitt så blir det ikke noe problem å utvide. Jeg har såpass greit med øreflippen så det skal ikke bli noe komplikasjoner i forhold til at den revner. Jeg skal også være veldig forsiktig og følge godt med igjennom hele prosessen. Er det noe jeg ikke vil ha så er det infeksjoner og komplikasjoner.

Men nå gleder jeg meg virkelig til å få pakken og bare komme i gang med dette prosjektet.

Til minne om Jennie

Det ble vist en skikkelig trist dag i dag. Jeg vet ikke helt når det begynte, men det smalt da jeg fikk melding om at fotoboka skulle bli levert på døra i løpet av dagen. Den fotoboka som jeg skulle lime inn alle bildene av Jennie i. Nå har det ikke akkurat vært en veldig bra dag fra før av heller, men den meldingen knakk meg. Så når jeg hører at det ringer på og pakka blir satt ned utenfor døra så knakk jeg helt. Tårene bare trillet og jeg klarte ikke bevege meg. Samboeren min går ut og henter pakka, går inn i stua og setter pakka ved siden av meg. Når han går inn på soverommet igjen så gråter jeg helt til jeg er tom for tårer. Til slutt blir den pakket opp og der ligger det en svært fotobok som skal bli en bok med masse minner Jennie har gitt oss. Jeg kan med en gang si at dette kommer til å ta lang tid. Hvordan vet jeg det? Fordi jeg satt meg ned for å lime inn bilder og tenkte at det ville jeg klare å komme i mål med i løpet av helgen. Vel, det var mye tyngre enn jeg trodde. Etter å ha brukt opp all energien min på det så tenker jeg at jeg lar det ligge til en annen dag. Jeg fikk limt inn noen få bilder før det så stopp.

Jeg har mange bilder og bak alle bildene ligger det minner, en historie som vi har opplevd sammen. I denne haugen med bilder ligger det også snapchatbilder som tantebarna mine har sendt meg opp igjennom. Jeg har også snapchatbilder moren dems har sendt meg. I tillegg til alle bildene jeg har tatt så er det bilder som familien har tatt. Jeg har til og med bildene fra Jennie sin Instagram og Facebook. I tillegg til bilder fra grava og litt sånt. Alt skal inn i albumet og jeg skal skrive alle mine tanker, følelser og minner. Dette blir en veldig personlig bok og kun dette bildet over vil bli delt på bloggen. Ingen av sidene får dere se. Dette er noe jeg vil holde for meg selv og ikke dele med alle andre. Familien vil være et unntak, men ellers vil boka kun være for meg. Den vil jeg ta frem og bla i når jeg savner henne som verst eller bare vil mimre. Det kommer til å bli mange tårer, mange tunge øyeblikk og mye tid til å lage denne boka. Hver eneste side skal være perfekt.

Dette er altså grunnen til at jeg ikke har blogget i dag og helt ærlig vet jeg ikke om jeg orker å blogge noe mer før i morgen. Akkurat nå er jeg bare nødt til å koble av. Det har jeg egentlig gjort ganske mye i det siste fordi jeg har vært såpass langt nede. Når jeg kobler av så blir det ikke noe bedre, men jeg klarer hvertfall å stenge ute alt mulig negativt for en liten stund. Det er nøyaktig hva denne dagen trenger, en liten pause. Jeg har hatt så mange vonde tanker og dette med boka i tillegg så jeg har gått helt ned i kjelleren. På tide med en liten tvstund.

Så kort oppsummert har det ikke skjedd så veldig mye. Jeg har sovet halve dagen, spist middag, dusjet også spilte jeg og samboeren litt brettspill før han gikk å la seg og jeg satt meg ned en liten stund med denne boka. Nå blir det supernatural.

Oppskrift focaccia

Som jeg lovet dere så kommer oppskriften på focacciaen. Enkel og grei fremgangsmåte. Etterpå vil jeg fortelle litt om hva jeg syns om smaken og hvordan det var å bruke denne oppskriften.

 

GJÆRDEIG

2 l hvetemel
1 l vann
50 g gjær (eller 1 pose tørrgjær)
1 ts sukker
1 ts salt
3 ss olivenolje

TOPPING

1/2 dl olivenolje, extra virgin(ca.)
flaksalt
rosmarin frisk eller tørket

Løs gjæren opp i lunkent vann. Tilsett olivenolje, salt og sukker. Elt inn hvetemel. Deigen skal ha en ”tykk grøtaktig” konsistens. Tilsett litt olivenolje helt mot slutten slik at den smører seg rundt deigen. Dekk bollen med plastfilm og sett til heving I 45 minutter eller mer, til dobbel størrelse.

Hell deigen over i en smurt eller bakepapirkledt stor langpanne. Klapp deigen til den dekker formen. La brødet etterheve under plast i minst 30 minutter. Prikk hull i deigen med fingrene. Ha eventuelt litt av oljen på fingeren så slipper du deigkliss på fingrene. Ringle olivenolje over det ferdighevede brødet og dryss over flaksalt og rosmarin.

Stekes på nederste/nest nederste rille i varm stekeovn 225 grader (over- og undervarme) i 30-40 min. Avkjøl på rist.

Brødet kan smaksettes etter ønske, feks med soltørkede tomater og sorte oliven, eller en urteolje. Sjekk gjerne ut ulike varianter her. Brødet egner seg ypperlig å fryse ned. Jeg pleier å fryse ned brødet i stykker tilsvarende ca. 2 porsjoner, lar de tine opp før jeg varmer de 3-5 minutter på 200 grader i varmluftsovnen. Enkelt og utrolig godt!

Det gikk ganske greit å lage focacciaen ut fra denne oppskriften. Det er jo bare å blande sammen og få i formen. Ellers er det mye venting. Det tar jo litt tid å lage focaccia, men det er absolutt verdt det. Jeg anbefaler å prøve denne oppskriften hvis du liker noe smakfullt til suppa eller et ekstra godt smørbrød til lunsj. Focaccia har jo mange bruksområder og er en veldig grei og fin ting å lage. Så har du god tid en dag anbefaler jeg deg å lage og fryse ned til du trenger det.

Når det kommer til smaken var den utrolig god. Det er vel det man kaller vellykket og vel så det. Dette skal bli veldig godt å ha til tomatsuppe.

Det neste jeg har lyst til å lage er ciabatta. Dette har jeg heller aldri lagd hjemme, men jeg lagde det på videregående og de smaker himmelsk når de kommer rett ut fra ovnen, med litt smør på. Så det blir spennende når tid kommer. Nå må vi først få spist en del av focacciaen jeg har lagd. Liten fryser er veldig kjedelig, men kanskje like greit. Eller så hadde jeg vel fylt frysern med alt mulig godt. Kunne fort gått galt med den sunne livsstilen vi prøver på. Nå sier jeg ikke at focaccia er så veldig sunt, men det er hvertfall bedre enn kake og godteri  også er det gøy å kunne ha noe å lage innimellom. Særlig når jeg ikke får sove om natta og jeg er alene.