Dagens lille utfordring. Etter å ha gått av bussen så gikk samboeren min opp for å hente bilen og jeg ble igjen på bussplassen. Det er ikke akkurat det samme som å gå ut av døra, men det er hvertfall like skremmende inni hodet mitt. Jeg sitter der og blir helt uvel, men jeg kan ikke være redd for alltid. En gang må jeg jo få dette ut av hodet og dette ble derfor en liten utfordring jeg selv ville gå igjennom.
Å sitte på den benken inni skuret og ha masse biler kjørende forbi var ikke lett for meg, men jeg prøvde å tenke at dette er ingenting å være redd for. Jeg pustet dypt og prøvde å slappe av så godt jeg kunne. Jeg kjente så klart det knøyt seg i magen, men jeg lot ikke det stoppe meg.
Jeg er veldig glad for at jeg fikk presset en liten utfordring for meg selv inn i dagens ellers fullbookede timeplan.
Når samboeren min kom med bilen så dro vi rett bort til Kløfta som er 10 minutter unna. Veien bort til Kløfta er ganske øde, men når vi kom frem så likte jeg meg veldig godt der og kunne virkelig tenkt meg å flytte dit. Samboeren min har søkt på en jobb der, men uansett hadde det gått an å flytte dit fordi det er såpass sentralt. Det går buss og tog fra sentrum, masse butikker i nærheten og veldig flott generelt. Jeg håper egentlig vi får muligheten til å flytte dit, men vi får se hvor han får jobb og hva som skjer videre.
Nå blir det hvertfall å spise litt og så skal sofaen og stolen ut i bilen i løpet av kvelden. I morgen blir det en ny, lang dag med mye å gjøre. Det blir så koselig. Jeg liker å ha ting å gjøre, steder å dra og bare holde hodet mitt opptatt med alt annet enn negative tanker. Denne dagen har virkelig gjort meg veldig glad. Det skal egentlig så lite til. Bare en kjøretur eller en shoppingtur så er jeg veldig glad. Altså man må jo klare noen dager med å kjede seg litt og gjøre andre ting, men som jeg og samboeren min snakket om så ville en sånn tur 1 gang i uka hjulpet meg mye. Da i tillegg gå disse turene alene ville jo kanskje vært løsningen på noen av problemene mine. Kanskje jeg hadde følt meg mye bedre etter en stund. Jeg er hvertfall helt sikker på at humøret mitt ville steget enormt og det er det som har føltes verst for meg i det siste. Så vi får se, kanskje vi får til en eller annen tur 1 gang i uka.
Så satt man på bussen igjen. Denne gangen på vei hjem fra Oslo. Det har vært kjempe koselig. Vi var inne på en gitarbutikk og samboeren min fikk prøvd noen gitarer der. Han fant en gitar som han har lyst på, som låter bra. Nå har han noe å spare opp til og se frem til å kjøpe. Det er jo gøy at han også får kjøpt noe som han virkelig har lyst på. Dessuten trenger han en ny gitar siden den han har nå er ikke like god som før.
Resten av turen i Oslo gikk til å kikke litt rundt på Outland og kjøpe litt mat og drikke. Jeg ble sånn plutselig kjempe sulten så vi gikk for å se om La Baguett var åpen, men dem hadde allerede stengt da vi kom til Oslo City (hvis den var åpen i dag i det hele tatt). Så da ble det meny. Der fant jeg en ost og skinke salat, men når jeg hadde spist den så var jeg nesten like sulten. Jaja, jeg har hvertfall noe å drikke. Også kan jeg heller lage meg noe når jeg kommer meg hjem igjen.
Jeg må jo si at Oslo er et veldig flott sted hvis man bare bruker øynene litt. Med mange høye, flotte bygninger og ikke bare helt vanlige blokker. Bygninger med flotte detaljer som ikke ligner på noe som blir bygd den dag i dag. Det er så vakkert å se på de ulike bygningene. Jeg syns jo slikt er veldig fint enten det er hus med utskjæringer, figurer i stein som sitter på bygninger eller slike mesterverk som på bildene over. Å kunne gå i gatene og se meg rundt, se på alle disse flotte bygningene gjør turen enda mer spennende.
Har du lagt merke til noen flotte bygninger som er verdt å ta en ekstra kikk på når man går forbi? Jeg vet om mange. Gamle kirker for eksempel. Det er så mange flotte stavkirker rundt i Norge. Så ja, det er mye pent å se på om man bare vil åpne øynene for kunsten i bygningene. For det er virkelig nydelige kunstverk det dem har lagd på bildene over. Syns ikke du?
I natt hadde jeg enda et anfall. Jeg skulle gå fra soverommet og til stua for å hente mobilen min, men så bare knakk jeg helt sammen og begynte å gråte. Hele kroppen ble fylt med frykt. Takk og lov at samboeren min kom in i stua og fikk roet meg ned. Jeg er veldig heldig som har han. Når jeg fikk roet meg så kunne jeg endelig gå å legge meg og fikk til slutt sove. Det gikk ikke lang tid før jeg våknet og sånn holdt det på frem til psykologen min ringte kl. 10:15.
Telefonsamtalen gikk egentlig veldig greit. Vi snakket om alt jeg trengte å få snakket om. Det var hvordan jeg følte meg etter at jeg ikke fikk gått så mye som jeg håpet. Vi snakket også om hvilke følelser jeg hadde sittet med etter samtalen angående hjelp fra kommunen, at jeg heller vil jobbe med mine problemer på egenhånd først. Psykologen hadde veldig forståelse for det og vi ble enige om at jeg først skal fokusere på DPS og så kan kommunen overta etter den perioden hos DPS er over. Vi snakket også om hvordan jeg kan jobbe videre og kom med tips på hva jeg kan gjøre for å føle meg bedre. Sitter jeg å tenker og føler meg lei meg eller lignende så skulle jeg reise meg opp og gjøre noe. Enten det var å ta vann i ansiktet eller husarbeid. Det som fikk meg i bedre humør og fikk tankene over på noe annet. Så fikk jeg 1 uke til på å jobbe med meg selv sånn at jeg er litt mer forberedt på gåturen ned til bussen og hele veien til Jessheim. Så psykologen min har hjulpet meg veldig denne gangen. Forhåpentligvis går det bedre fremover. Jeg skal hvertfall jobbe med meg selv og gå ut av døra hver dag. Så får vi nesten bare se hvordan det går videre.
I tillegg til telefonsamtalen så kom samboeren min hjem med pakkene fra posten. De 2 putene er fra Ragnaråkk og True Blood er fra CDON. Det var utrolig fint å kunne ha disse pakkene å pakke opp når jeg hadde hatt en psykologtime på telefonen.
Samboeren min hadde fått kjørt bort all pappen i dag og nå er det bare sofaen og stolen igjen. Det skal vi ta sammen i morgen. Det ble en liten pause fra det i dag fordi samboeren min hadde stått i kø på fyllinga i 1 time. Så resten av dagen skal vi tilbringe i Oslo. Etter det blir det en liten kjøretur til Kløfta for å se litt rundt hvordan det er der. Med buss er det nesten 1 times kjøring, men med bil er det 10 minutter. Så man får ta denne sjansen mens man får låne bil.
Ellers blir det å bære ut sofaen og stolen i bilen i løpet av kvelden sånn at alt er klart for i morgen. Så dagen i dag er egentlig ganske full. Da må man blogge når man har tid og det er jo da på bussen. Det er der jeg sitter nå, på vei inn til Oslo. Det skal bli godt å godt å kose seg litt ute nå sammen med samboeren min. Ingenting føles bedre enn en tur ut.
Onsdag forrige uke snakket jeg med psykologen at jeg skulle prøve å gå en tur alene hver dag. Siden da har jeg gått 2 små turer. Jeg har så lyst til å bli frisk, men så er det akkurat som om jeg blir holdt tilbake. Det føles ut som at det er noe inni meg som ikke vil at jeg skal bli frisk. Det å gå ut av den døra føles ut som et mareritt. Noen dager blir jeg til og med kvalm av tanken på å måtte gå ut. I tillegg har jeg null energi. Jeg føler meg faktisk verre nå enn jeg gjorde før jeg begynte med dette. Tankene slutter aldri å spinne i hodet og jeg føler meg så fort irritert og frustrert av alt dette. Det føles ut som at jeg taper og aldri klarer å komme videre. Dette føles så håpløst. Noen ganger lurer jeg på om det er meningen at jeg skal bli frisk eller om jeg er nødt til å leve resten av livet med alt dette. Når den hjelpen jeg hadde ventet på begynner å si at jeg må ha løsningen problemene mine så begynner jeg jo å lure på om det er noe hjelp i det hele tatt.
Når jeg har snakket med psykologen så virker det nesten som om alt kan fikses på 1 2 3. Det er snakk om tilbud fra kommunene og at mennesker der kan gå turer sammen med meg og at jeg kan være med på aktiviteter, men det er jo det som er problemet. Mennesker og folkemengder er mitt største problem. Å kaste meg inn i et program med flere ukjente mennesker er som å kaste bensin på bålet. Det freaker meg fullstendig ut og jeg får ikke til å si det. Jeg føler at jeg pynter på sannheten fordi jeg er for flau til å innrømme at jeg er livredd for det denne psykologen snakker om.
I morgen er neste telefonsamtale og psykologen vil at dette skal være den siste og at jeg skal ta bussen alene til Jessheim neste gang vi skal ha et møte. Hjertet mitt dunker fort og hardt, jeg har mest lyst til å gråte. Det føles ut som at jeg skal få et skikkelig stort panikkanfall. Dette er altså hva som går igjennom hodet mitt akkurat nå. Egentlig har jeg lyst til å skru av mobilen og ikke svare i morgen, men jeg må. Jeg har ikke vært så redd på lenge. Denne natta kommer til å bli lang. Magen vrenger seg, jeg har lyst til å skrike, gråte og gjemme meg. Jeg vil bare ligge her, sove og våkne opp til å være helt fin. Det hadde jo vært perfekt. I stedenfor må jeg kjenne på dette marerittet inni meg som are vokser og vokser. Det føles egentlig ut som at jeg er i ferd med å bli gal.
Når jeg ser tilbake på alle de dagene jeg har hatt til å jobbe med meg selv, komme et steg nærmere til å bli frisk. Det er da det begynner å klikke i hodet mitt. Jeg hører “stemmer” fortelle meg at jeg ikke kommer til å klare det og at jeg ikke er sterk nok. Nei, jeg er bare patetisk som ikke klarer å gå ut den døra som et normalt menneske. Jeg får følelsen av at folk stirrer på meg eller ler av meg. Det samme skjer inni hodet mitt når jeg ikke klarer å prøve engang. De dagene jeg bare sitter og stirrer ut i luften eller er på kanten til å brase ut i tårer. Andre ganger føler jeg meg helt tom og klarer ikke føle eller gjøre noen ting.
Det er ikke bare en følelse som kommer hver gang jeg føler meg nedfor. Depresjon og angst blandet med sorg er så vanskelig å kontrollere. Det blir vanskeligere og vanskeligere å forklare siden det er så mye som foregår på en gang. Matlysten går opp og ned, energien og humøret vet jeg aldri hvor jeg har. Én ting er sikkert da og det er at hvis jeg blir presset inn i noe av det psykologen har snakket om så går jeg på veggen.
Nå ligger egentlig alt på meg. Vil jeg klare å si i fra om dette i morgen? For jeg er vettskremt og vet at dette ikke er til noe hjelp. Forhåpentligvis vil psykologen forstå og gir meg hvertfall én uke til på å jobbe med dette ene problemet mitt som står i veien. Hvis ikke vil det bli panikkanfall på bussen og det har jeg virkelig ikke lyst til.
Så nei, det går ikke bra med meg. Hvem sku tro at det kunne gå så langt på så kort tid? Det verste er at man merker det ikke selv. Hvertfall ikke før det er for seint. Jeg vet en ting og det er at det blir en veldig lang natt med vondt i magen og et tonn med tanker og vonde følelser. It feels like hell skall jeg være helt ærlig. Det er som om noe konstant vrir et eller annet inni kroppen din eller stikker en nål et sted. Det er en helt forferdelig følelse å sitte med og umulig å forklare. Sikkert enda verre å forstå. Men jeg kan love dere at det er tortur når det først starter.
Det er ingenting i hele verden jeg heller vil enn å bli frisk og jeg vil gjøre alt jeg klarer for å nå det målet, men de siste dagene har vært så slitsomme og jeg føler meg så utslitt hele tiden. Man prøver jo å gjøre noe for hvis jeg bare sitter stille så går jeg hvertfall fra vettet. Når jeg gjør noe så bruker jeg jo den lille energien jeg har. Så ja, det er vanskelig for tiden.
Tror meg når jeg sier at jeg er ikke lat, men frykten som stopper meg å gå ut av døra er mer enn hva jeg klarer å takle på en dårlig dag. Dårlige dager har det vært mer enn nok av i det siste. Så da får vi bare se hva som skjer i natt og hvordan den telefonsamtalen går i morgen.
Det er 2 dager siden jeg puttet inn 2mm tapers i ørene og det er litt sårt på ene øret enda, men det er jo normalt. Jeg har smurt og prøvd å la være og ta borti dem med mindre jeg nettopp har vasket hendene eller brukt antibac. Det går egentlig veldig bra og det er jeg veldig glad for. Jeg kommer til å vente 1 måned før jeg prøver å sette inn neste taper. Det er jo fortsatt en god stund til ennå.
Det er én ting som ikke er så greit når man utvider og det er når noe kommer borti øret. Enten jeg skal sove, bruke headset eller til og med klem så er det ubehagelig. Så det har ikke blitt mye musikk de siste dagene, men jeg har jo TV å se på så akkurat det går veldig fint. Men dem sier jo at man må lide for skjønnheten så da bare unngår man headset og klemmer, prøver å ikke ligge med press på øret og smører det godt sånn at dette går bra. For en ting er sikkert og det er at utvidelse av hull i øret er ikke en dans på roser.
Så hvorfor utsette seg selv for noe sånt? Vel, jeg var lei av de små piercingene og vil ikke gå tilbake til vanlige øreringer. Jeg syns 10mm er veldig fint og helt passe størrelse for meg. Det er ikke akkurat noe som bare falt inn i hodet mitt at jeg ville utvide hullene i ørene mine. Dette har jeg tenkt på lenge og jeg syns det er fint. Jeg har bare aldri turt det før. Når jeg hadde utvidet for første gang i fjord så tenkte jeg “aldri igjen”, men det var jo fordi jeg gjorde det helt feil. Og hvis jeg klarer å gå igjennom den smerten 4 ganger så klarer jeg dette her også.
Det vil så klart ta tid å utvide helt opp til 10mm, men det er ikke så vanskelig å finne tålmodighet til å vente mellom hver gang når man tenker over hva slags komplikasjoner som kan oppstå om man ikke er forsiktig. Jeg har ingen planer om å ødelegge øret mitt for alltid. Gjør man det riktig, holder det rent og smører det jevnlig så vil det går bra.
Nå er ikke jeg en ekspert på dette, så langt derifra. Jeg tenker bare fornuftig og går etter de rådene som står på sidene der man kjøper tapers osv. Jeg har gått igjennom mange videoer på YouTube og jeg er forsiktig. Hvis jeg kjenner noe i øret som ikke er normalt så kommer jeg til å ta ut tapers og rense godt, la øret hvile og se an videre. Forhåpentligvis slipper jeg det, men jeg vet i det minste hvilke tegn jeg skal se etter og det syns jeg er det viktigste. Før man begynner å utvide så burde man enten snakke med en profesjonell eller lese alt man finner på nettet når det kommer til komplikasjoner.
Det kan godt være at jeg gjør feil og at jeg kanskje burde ha snakket med en profesjonell, men jeg føler at jeg har kontroll og for meg er det viktigst. Jeg gjør hvertfall mitt beste for at dette skal gå bra. Men som sagt er jeg ikke profesjonell og vil derfor ikke at folk skal følge etter hva jeg gjør når det kommer til utvidelse av øret. Jeg er helt ny og har heller ikke vært borti noe sånt før. Ingen av mine venner har gjort det og jeg har aldri snakket med noen som vet hva de driver med når det kommer til dette. Dette er kun for å vise dere hva jeg gjør. Jeg ber ikke dere gjøre det samme. This is just for fun! Så hvis du vurderer å utvide så burde du definnetivt høre på noen som kan det og vet hva de snakker om, som sagt.
Når det kommer til organisering og innredning så er jeg veldig glad i å gjøre ting på min måte, ha mitt eget system. Hvis det er noe jeg trenger så vil jeg at det skal ligge på plassen sin. Ting skal få stå i fred med mindre jeg vil flytte på det. Jeg er bestemt og vet hvordan jeg vil ha det, men det er ikke bare det. Når jeg organiserer er pynter så syns jeg det er gøy og det er noe jeg får energi av å gjøre.
Nå har ikke vi så veldig mye pynteting her, men jeg har hvertfall prøvd å få det slik som jeg har lyst til å ha det. Når det kommer til samboeren min så er han glad bare han har det ryddig her og det er jeg egentlig helt enig i. Det hjelper ikke pynte opp om det ligger masse rot utover.
Jeg har begynt med rydding, men det er ganske begrenset hva kroppen min tåler. Av og til føles det ut som at jeg bruker energi som egentlig ikke finnes i kroppen min, men jeg får i det minste gjort noe. Og det er nøyaktig hva jeg har i kveld, gjort noe.
Sånn ser det altså ut i stua nå. Vel, hvertfall halve stua. Det frister ikke å ta bilde av den falleferdige sofaen, men når den er borte og vi har fått ordnet opp her så skal jeg vise dere hvordan det har blitt. Jeg må si jeg gleder meg ekstra mye til helgen nå. Bli kvitt masse søppel, en gammel stol og den stygge sofaen. Også blir det mer plass i stua sånn at ting ikke står oppå hverandre, at vi kommer til med støvsugeren, kan hente ting i kurvene som står i tvbenken osv. Jeg kan nesten ikke vente.
Sånn går altså kvelden min. Alltid noe å rydde eller vaske i dette huset så jeg har alltids noe å finne på. Jeg fikk lest et par sider til i boka i stad. Man kan vel si jeg har slappet av litt, men det gikk ikke lang tid før jeg igjen måtte legge den fra meg. Da gav jeg opp og begynte å rydde. Det var jo ikke akkurat en dum ting. Jeg har fått gjort ganske mye her. Allikevel hadde det vært fint å få litt tid til å lese så jeg tror jeg tar frem boka igjen nå som samboeren min sover. Hvis noe avbryter meg nå så ville det vært veldig merkelig. Det er jo midt på natta og ingen andre enn meg er våken. Litt alenetid skader ikke. Jeg har jo tross alt gjort ganske mye. Jeg fortjener en pause nå. Det syns hvertfall jeg. Så da får jeg ta frem boka jeg begynte på i stad og sette meg godt til rette fordi denne boka virker utrolig spennende. Vi får se om den er det.
I stad fikk samboeren min en melding av huseieren om vi ønsket å få et glasskap. Jeg syns jo slike skap er utrolig fine så jeg sa jo så klart ja takk da han spurte meg. Så glemte jeg egentlig alt sammen etter en kort stund. Plutselig hører jeg noen slepe på noe ute og kommer på skapet igjen. Det ringer på og huseieren står utenfor med glasskapet. De skulle egentlig legge det ut på finn så det at dem spurte oss først er jo utrolig snilt. Vi leier av 2 veldig snille og hyggelige mennesker. Sånn sett har vi vært veldig heldige.
Skapet er satt på plass i stua og jeg gleder meg enda mer til å få kastet sofaen og sånt om et par dager. Samboeren min har nemlig fått låne bil så vi kan bli kvitt ting og tang. Det er bl.a mye papp som skal kastes. Vi skal endelig bli kvitt den grusomme sofaen også. Så da blir det litt jobb å gjøre og det skal bli gøy. Jeg gleder meg masse til å bare få ut den sofaen. Det er bare flaut at vi har en så sliten sofa her ennå.
Sånn ser altså skapet ut. Jeg har fått inn noen få pynteting allerede. Det blir så koselig når vi får alt for det skal, får støvsugd og ryddet. Tror dette blir bra jeg.
Men jeg satt egentlig å leste litt. Jeg fikk så vidt lest 2 sider før de kom med skapet så jeg tenkte at jeg skulle gå tilbake til boka og lese litt til. Nå venter vi hvertfall ingen flere som jeg vet om så da er det vel ingen flere avbrytelser.
Etterpå blir det å ommøblere litt og rydde i skapet jeg tok ut pynteting fra. Det eneste som mangler nå er egentlig bare en sofa. Frem til vi får en sofa så har vi 2 madrasser som var senga våres før. Det er den jeg har brukt den siste tiden nær jeg har vært i stua. Eller så har vi det meste og mer til. Hvertfall med tanke på den begrensede plassen. Det ville jo vært litt annerledes om vi hadde hatt et eget hus.
Men nå skal jeg hvertfall ta opp boka og lese litt mer før det er tid for rydding.
I går kveld ble det ikke noe tur fordi jeg sovna fra alt. Det irriterer meg litt så jeg tok en tur nå. Selvom jeg er helt utslitt og helst bare vil sove så tenkte jeg det var en god idé. Jeg kom like langt som sist gang jeg gikk tur, men det var mye verre å gå nå som det er midt på dagen og folk er ute.
Det gikk jo greit. Jeg kom meg ut og fikk gått en tur. Å klare en tur på 20 minutter blir vist vanskeligere enn jeg trodde, men jeg har veldig lyst til å prøve og klare det før neste samtale. Problemet er bare det at samtalen er på fredag og jeg har ikke mye tid. Nå er jeg veldig glad for at jeg i det hele tatt klarer å komme meg ut døra. For meg er det et stort steg. For selvom jeg er livredd og kvier meg for å bevege meg ut der alene så klarer jeg det allikevel. Jeg er veldig fornøyd og jeg syns det er alt som betyr noe nå.
Problemet ved å ikke klare og gå en lang tur er at psykologen vil at jeg skal komme til Jessheim om litt over 1 uke. Så jeg skal liksom ta bussen og bytte buss helt alene med denne angst? Også skal jeg finne frem til riktig bygg og tilbake til bussplassen etterpå. Bare tanken på det får meg i panikkmodus. Bare en liten tur ut får hjertet mitt til å danse samba. Så da blir det vel å sette seg på bussen med panikkanfall da? Jeg kan jo ikke la være å møte til time for det har jeg ikke råd til. Jeg får kun penger fra nav hvis jeg har ukentlig møte med psykolog. For selvom jeg sliter psykisk så må jeg oppføre meg som om jeg skulle vært frisk. Sånn fungerer det systemet.
Tankene spinner rundt i hodet mitt og det kjennes ut som om jeg aldri skal få fred. Jeg vil bare ligge å stirre i taket eller sove hele tiden. I dag er hvertfall en sånn dag. Jeg klarer ikke å gjøre noe. Det er slitsomt og det er jo ikke sånn jeg har lyst til å ha det. Derfor tok jeg den turen. Jeg trodde at jeg kanskje ville føle meg bedre, en slags mestringsfølelse. I stedenfor fikk jeg panikk og utmattelse. Jeg får vel bare gjøre det beste ut av dagen og tenke positivt. Det er hvertfall det jeg prøver å gjøre når det blir sånn som nå.
Så hva skal man gjøre i dag? Jeg må hvertfall prøve å få i meg noe mat så da blir det vel å lage middag. Samboeren min er hjemme fra jobb så det er vel kanskje på tide. Eller så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har faktisk litt lyst til å lese litt, men vi får se hva det blir til. Mulig jeg tar frem ei bok i kveld og tar en liten pause fra supernatural. Først litt mat.
Nå har vi spist litt middag og spilt brettspill. I dag ble det taco fordi meny hadde tilbud på det nå. Jeg kjøpte også litt godt som jeg tenkte å kose meg med nå foran tv-en. I kveld blir det vel en liten gåtur. Jeg har rett og slett ikke orket det frem til nå og jeg må ha energi nok til å klare og gjennomføre en gåtur alene. Nå trener jeg på å gå alene og uten musikk på ørene for å kanskje bli bedre. Musikk er jo litt som et skjold som stenger alt annet ute. Det hjelper jo lite å sette på musikk når det er det som hjelper mest utenom å gå med noen. Hvis jeg først skal utfordre meg selv så skal jeg gjøre det skikkelig. Jeg har virkelig lyst til å bli bedre.
Det å føle seg fanget og redd for å gå ut er en helt forferdelig følelse. Og alltid når jeg har gått turer så går jeg som regel der hvor det ikke er mange folk. Jeg orker ikke å møte på folk. Det føles helt fryktelig å møte andre når jeg går alene. Derfor øver jeg meg på kvelden sånn at jeg tar et skritt om gangen. Det var heldigvis ingen ute i går kveld og jeg håper jeg slipper det dag også. Jeg vet jo at før eller senere så møter jeg på folk og det har jeg virkelig ikke lyst til. Det knyter seg i magen når jeg er ute fordi jeg vet aldri om det er noen rundt neste sving.
En dag må jeg jo ta tak i problemene mine og bli frisk, så hvorfor ikke bare starte med en gang? Jeg føler meg hvertfall litt bedre i dag så kanskje turen i kveld blir litt enklere enn gårsdagen. Vi får vente å se. Jeg har hvertfall lyst til å slappe av litt først. Så nå blir det supernatural.
I dag kom pakken fra bodymod der jeg bestilte mine tapers for å utvide hullene i øra. Det gikk utrolig kjapt og det er jeg veldig glad for. Endelig kan jeg begynne å utvide. Ja, jeg startet faktisk allerede i dag.
Det første jeg gjorde var å vaske hendene mine grundig. Så tok jeg desinfeksjon etterpå. Jeg tok ut piercingene jeg har hatt i et år nå og begynte å gjøre rent øret med en engangsserviett for nettopp dette. Så smurte jeg på øret og taper for at den skulle gå lettere igjennom. Jeg brukte god tid og fikk til den slutt på plass. Da er det bare å vente minst 1 måned før jeg kan utvide til neste størrelse.
I mellomtiden skal jeg smøre og passe på at det er rent. Jeg har alt jeg trenger for å rengjøre og ta vare på ørene mine frem til neste gang jeg skal utvide, men det er noen ting jeg må kjøpe mer av. Heldigvis er ikke det så dyrt og jeg kan fint få kjøpt det neste gang jeg får penger. Så ja, her har jeg full kontroll. Jeg har lest meg opp på hva jeg skal gjøre og hvilke komplikasjoner som kan forekomme. Sånn sett føler jeg egentlig at jeg er ganske forberedt.
Sånn ser det altså ut etter at jeg har fått utvidet. Jeg viste jo ikke helt hvilken størrelse jeg hadde fra før av så det ble litt på øyemål. Nå har jeg hvertfall 2mm. Det gikk egentlig ganske greit. Når jeg utvidet forrige gang så gjorde jeg ganske mye feil. Ikke hadde jeg noe å smøre med og jeg var absolutt ikke nøye med å vaske eller desinfisere. Jeg tror faktisk jeg til og med tok på snus da jeg holdt på med dette. Så ja, jeg syns det gikk mye bedre nå og jeg vet faktisk litt mer hva jeg driver med.
Det blir veldig spennende å se hvor langt jeg kommer til å utvide. Planen er jo 10mm, men om jeg kommer helt dit går vi se på. Dere skal hvertfall få bli med på reisen, så får vi se hva som skjer og ikke.
Jeg kjøpte ikke noe annet enn tapers så det er de jeg kommer til å ha i ørene frem til jeg føler at jeg ikke orker mer, men jeg føler At det å kjøpe plugs er litt bortkastet. Jeg har sett mange gå med slike tapers i ørene så hvorfor ikke. Jeg gjorde det med de andre, men det var spiraler. Så vi får se hvordan det er å sove med disse og hva som skjer. Blir det ubehagelig så kjøper jeg plugs. Jeg får bare ta det litt sånn på sparket. Det er hvertfall gøy å ha kommet i gang. Så er jeg veldig spent på hvordan det går og hvordan det vil se ut når jeg er helt ferdig. Spennende.
