I natt skulle jeg egentlig vise dere hva jeg hadde bakt, men når jeg skulle begynne å steke så var jeg så utslitt at jeg ikke orket noe. Jeg ville bare bli ferdig og gå å legge meg så det var det jeg gjorde. Før jeg begynte å steke så tok jeg noen bilder så jeg tenkte at jeg hvertfall skulle vise dere dem.
Over her ser dere altså hva den store deigen ble til. Knuter fylt med urtesmør, ostebriks og små rundstykker. Før steking penslet jeg rundstykkene og drysset sesamfrø over.
Som sagt var jeg veldig sliten og det endte med at jeg gikk å la meg. Jeg sovna med en gang, men det er jo ikke så rart med tanke på hvor mange klokka var da jeg var ferdig.
Når jeg våknet var jeg ennå litt sliten, men da var det midt på dagen og jeg måtte få lagd noe middag. I dag var det litt ekstra gøy med middag fordi jeg skulle prøve ut noe jeg aldri har lagd før. Det ble crispy chicken til tacoen i dag og det var så utrolig godt. Med masse godt av grønnsaker, hjemmelagd guakomole og rømme. Mmm… og alt jeg trengte å gjøre var å ta en pose med Crispy chicken mix og litt olje i en bolle. Så kuttet jeg opp 2 kyllingfileter i små biter, blandet det sammen og la de på et brett inn i ovnen. Kjempe enkelt og utrolig godt.
Så ble det middag i dag også. Ikke bare ble det middag, men det ble en skikkelig god og smakfull middag også. Eneste som er kjipt nå er at jeg er helt utslitt. Derfor tenkte jeg å slappe av litt og så skal jeg gå en tur etterpå. Forhåpentligvis føler jeg meg bedre da eller så blir det en ganske kjip tur. Vi får se om det hjelper med 1 time på madrassen i stua. Hvis ikke tror jeg det blir tidlig kvelden på meg i dag fordi nå er kroppen skikkelig kranglete.
Nå hadde jeg vist sittet lenge nok så da ble det vist å bake litt til. Samboeren min sa i stad at han hadde gledet seg til rundstykker til rett i koppen suppa i morgen tidlig, men så var alle ødelagt. Det mugner fort når de ligger på benken så den feilen skal vi ikke gjøre igjen. Mulig jeg fryser noen av dem sånn at man bare kan ta opp kvelden før.
Nå tenkte jeg hvertfall å prøve og lage rundstykker med urtesmør. Så får vi se hvordan det går. Kanskje jeg ender opp med å lage andre rundstykker også. Jeg tror det ble litt størrelse på den deigen som ligger til heving nå. Vi får vel bare vente og se hva jeg finner på. Helt ærlig vet jeg ikke selv. Det kommer så mange gode idéer inn i hodet mitt idet jeg skriver nå så dette blir faktisk veldig spennende.
Nå har jeg sittet å sett på TV en god stund og har egentlig bare hatt lyst til å bake. Jeg tenkte først å bake sjokoladekake, men så har vi allerede krydderkake så da blir jo det litt dumt. Det er mer enn nok med én kake. Rundstykker derimot er jo ganske greit. Også er det veldig gøy å lage rundstykker fordi det kan bli så mye forskjellig. Dette kommer til å bli utrolig gøy. Når jeg er ferdig så skal dere få se hva jeg endte opp med å lage.
Siden jeg føler meg litt bedre i dag så fikk jeg lyst til å bake noe godt. Først tenkte jeg at sjokoladekake ville vært godt, men så kom jeg på at jeg hadde fått oppskriften på krydderkake av mamma. Det er vel den beste kaka jeg har smakt og har vært min favoritt helt siden jeg var liten. Når mamma lagde den så ble den alltid så luftig og fin. Også smakte den alltid like godt hver gang. Det å stå og lage en barndomskake er helt spesielt. Det bringer tilbake så gode minner. Lukten som fyller rommet er helt spesiell.
Problemet var bare det at lukten som fylte rommet var ikke krydderkake, men svidd kakedeig som hadde lekket ut av formen. Jeg tror kanskje det er på tide å bytte de formene. De er bulkete og tydeligvis ikke tette lengre heller. Jeg ble jo ganske skuffa når jeg så hvor mye som hadde rent ut og ganske overrasket da selve kaka faktisk hadde fått fin høyde allikevel. Til tross for at det lakk ut av formen så ble jo kaka en suksess.
Så ble det en bra kake til slutt tross alt. Det er jaggu ikke dårlig bare det. Nå er det ikke mange kaker jeg spiser så mye av, men etter å ha spist et stykke nå så har jeg faktisk lyst på et til. Da er det jo fint at jeg har masse kake igjen.
Det som er ekstra fint med krydderkake er jo at man kan fryse den også smaker det like godt når man tiner den igjen. Så jeg tok en av isboksene jeg har tatt vare på og pakket ned noen kakestykker i den. Så da har vi litt kake i frysern hvis jeg ikke orker å bake noe en helg eller vi bare har lyst på kake.
Hvis du har kjøpt en boks med iskrem på butikken så anbefaler jeg deg å ta vare på boksen. Jeg har allerede brukt disse boksene flere ganger. Jeg har lagd gelé i dem og nå fryser jeg ned kake. Det er jo genialt og det koster jo ingenting. Man kan jo bruke dem hvis man har rester fra gryte også. Bare putte det i frysern og varme det opp når man ønsker det. Genialt å kunne bruke disse boksene. Det er jo også mange andre type bokser man kan ta vare på. De kan fort komme til nytte. Kanskje man vil lage syltetøy. Da er små plastbokser utrolig kjekt å ha. Og du trenger ikke bruke penger på å kjøpe noe nytt når du kan ta vare på tomme plastbokser. Det syns jeg hvertfall er et veldig smart tips. Det samme gjelder jo syltetøyglass. Det er mye du kan bruke om igjen. Alt trenger ikke gå i søpla og alt trenger ikke være så dyrt heller.
Plutselig fikk jeg lyst til å gå en tur og fikk med meg samboeren min også. Vi gikk en liten stund før vi møtte på pusekatten som pleier å følge oss hele veien. Det gjorde hun også i dag. Veldig nydelig, langhåret jentepus med søt liten bjelle rundt halsen.
I tillegg til gåturen og pusekatten så fikk jeg jo tatt noen bilder som jeg alltid pleier å gjøre når jeg går tur. Nå er det jo perfekt å gå tur fordi det er så mye blomster over alt. Til og med trærne blomstrer og det er så vakkert. Jeg må jo bare ta bilder når jeg ser så vakre ting i naturen. Også vil jeg jo veldig gjerne dele det med dere. Så her kommer noen av bildene jeg tok på turen sammen med samboeren min.
Det var en veldig fin tur og jeg ble veldig fornøyd med bildene jeg fikk tatt også. Også er det alltid veldig fint å kunne gå tur sammen med noen. Da slapper jeg mer av og kan nyte omgivelsene rundt meg i stedenfor å hele tiden kjenne angsten og frykten.
Når vi kom hjem fra turen så sa vi hade til den søte pusekatten som satt seg ned ved oppkjørselen vår. Forrige gang hun fulgte oss helt hjem så ville hun bli med inn. Det gjorde skikkelig vondt å stenge døra for henne, men det er noen der ute som gjerne vil ha henne hjem igjen. Er det noe jeg ikke gjør så er det å ta med meg katter hjem og mater dem. Det er bare slemt. Desverre er det veldig mange som gjør det og det var sånn jeg mistet ene pusen min. Så da er det bedre å si hade og gå inn sånn at pusekatten kan komme seg trygt hjem til eieren sin, men det er koselig å ha henne med mens vi er ute å går da. Hun bor jo like i nærheten så det er lett for henne å finne veien hjem igjen.
Nå har jeg fått slappet av og sovet en god del. Jeg føler meg mye bedre enn jeg gjorde i går. Allikevel kan det være greit å ta det litt rolig i dag også. Så det jeg har gjort i dag er å lage middag også satt jeg og samboeren min å så på nye episoder av Rick & Morty.
Det eneste jeg tenker at jeg må gjøre er å få madrassen på plass der sofaen stod og sette bordet tilbake. Forhåpentligvis får jeg også gått en tur i løpet av kvelden. Ellers blir det en veldig stille og rolig dag.
I morgen derimot har jeg lyst til å få gjort en del husarbeid så jeg får bare krysse fingrene og håpe at kroppen er helt uthvilt til da. Jeg tenker jeg skal prøve så godt jeg kan å få gått tur hver dag og pushe meg enda mer enn jeg har gjort. Jeg vil prøve å få gått litt lengre turer så kanskje kroppen min klarer å holde disse smertene i sjakk. Dem sier at det hjelper å gå turer og trene jevnlig hvis man har fibro. Vi får se om 1 tur om dagen vil gjøre ting bedre for meg. Uansett har alle godt av å bevege på seg.
Sånn er det altså dagene fremover ser ut. Mye gåturer, prøve å få gjort hjemme og se hvordan det går. Kanskje jeg får bedre døgnrytme etterhvert også hvis jeg bruker kroppen litt hver dag i stedenfor mye en liten periode også er jeg helt utslitt og ikke orker noe på flere dager.
Det har gått ganske mange år siden jeg først kjente at det var noe galt med kroppen min og jeg slet mer enn andre. Faktisk har jeg hatt det sånn helt tilbake til når jeg gikk på skolen. Jeg ante ikke hva det var, men jeg orket bare ikke så mye som de andre i klassen. Derfor ble jeg kalt lat og folk ble sinte når jeg måtte sette meg ned og ikke klarte å gjøre det jeg ble bedt om på f.eks kjøkkenet på videregående. Så ja, dette har vært et problem i en lang tid nå. Jeg håper at litt aktivitet og husarbeid vil holde det i sjakk fordi nå har jeg vært mye sliten og hatt mye verkinger i kroppen i det siste. Tiden får vise.
Også var det hu som skulle slappe av og samle krefter. Vel, noe må jeg jo ha å gjøre når jeg blir rastløs og ikke klarer å sitte stille. Jeg har ikke gjort super mye, men jeg fikk lyst til å finne på et eller annet. Det ender som regel med rydding, men denne gangen ble det pynting. For vi fikk 2 flotte malerier etter faren til samboeren min. Disse maleriene syns jeg var veldig fine og hadde lyst til å finne et sted hvor hvertfall én av dem fikk stå. Siden vi leier så er det jo litt begrenset for hva vi kan henge opp så jeg fant på en annen løsning. Uten spiker og hammer så fikk det ene bildet sin plass i stuen. Jeg syns det ble veldig fint, men vi får se hva samboeren syns når han våkner.
Som dere ser på bildet over så ble det altså satt på tvbenken, litt som en bakgrunn. Allikevel syns hele bildet. Det ble utrolig fint ved siden av tven. Jeg syns hvertfall det passet veldig bra der. På fatet ligger 2 av smykkene mine og en stein det står Gjerdrum på. I tillegg til et svært kubbelys og 2 dragestatuer. Så er det jo den nye lysestaken min ved siden av.
Det andre bildet skal dere få se så fort jeg har funnet en plass til det. I mine øyne er også det veldig fint, men det er litt større og blir nok litt verre å finne plass til (men ikke umulig).
Det er altså hva jeg har holdt på med. I tillegg har jeg flyttet på glasskapet sånn at det er plass til madrassen langs veggen når jeg har fått støvsugd. Så er man et steg nærmere et ryddig og fint hjem. Nå som all pappen, stolen og sofaen er borte så skal det nok bli bedre her.
Jeg klarer faktisk ikke slutte å se på maleriet og tenke hvor bra det passer til resten av pynten. Det tok jo også litt tid å finne den perfekte matchen, men jeg ble veldig fornøyd med hvordan det ble til slutt. Den personen som har malt det har gjort en veldig god jobb i mine øyne hvertfall. Så stilig og absolutt helt min stil! Også er det jo fint for samboeren min å ha noen ting etter faren hans som gikk bort i mars. Så det maleriet har nok kommet på den plassen den skal stå, hvertfall så lenge vi bor her.
I hele dag har jeg ligget i senga og sovet. Kroppen bare sluttet å virke og jeg trengte virkelig den tiden til å slappe helt av og ingenting annet. Jeg kjenner fortsatt at kroppen ikke fungerer som den skal, men jeg klarer i det minste å stå oppreist og være våken. Litt kjipt nå som det er natt og jeg egentlig burde sove, men det er sånn det er å være meg.
Nå har jeg fått i meg litt mat og ryddet opp litt der sofaen stod. Når jeg først er våken er det vanskelig å sitte i ro. Allikevel har jeg prøvd nettopp det. Jeg har sett noen episoder med supernatural. Etterpå tenkte jeg å lese litt i boka jeg holder på med og se om jeg får litt søvn etterpå. Det er jo ganske tydelig at kroppen min trenger å hvile mye mer før jeg kan sette i gang å rydde resten her. Jeg har veldig lyst til å få ting på plass og akkurat nå er det alt annet enn på plass.
Bordet står borte ved kjøkkenet og gjør meg sprø. Ja, jeg er vel det man kan kalle en frisk person fanget i en syk kropp. Det er så mye jeg ønsker å gjøre, men ikke har krefter til. Heldigvis hjelper det å slappe av og samle krefter. Andre er ikke like heldige. For ja, jeg føler meg faktisk veldig heldig. Først og fremst fordi jeg kan gå på beina mine. Jeg har opplevd 2 ting som kunne vært grunnen til at jeg ikke hadde vært så heldig. Den ene var på slutten av barneskolen med en gutt fra klassen som slo meg i ankelen med bandykølle. Det kunne gått mye verre om han hadde vært sterkere. Den andre tingen var at jeg ble kjørt på når jeg skulle sykle forbi en innkjøring. Jeg så meg godt for og bilen stoppet. Selvfølgelig begynte jeg å sykle, men da kjørte han og jeg måtte dytte meg vekk og havna i grøfta. Så ja, jeg er heldig som kan gå og har en kropp som delvis fungerer. Det er noe jeg ikke tar forgitt fordi jeg kunne skadet meg veldig mye mer i den ulykken. Heldigvis kom jeg unna med kun vondt i kroppen og skrubbsår, men det er et øyeblikk jeg aldri glemmer.
Når jeg ligger med en kropp som gjør vondt og jeg ikke klarer å stå på beina så tar jeg det med ro fordi jeg vet det vil gå over. Rotet rundt meg kan plage meg, men etter å ha tenkt på hvordan situasjonen kunne vært så tar jeg meg tid til å hvile kroppen. Kanskje jeg får ryddet, støvsugd og satt på plass bordet i morgen. Det viktigste nå er at jeg ikke fortsetter å slite ut kroppen for da blir jeg aldri bedre. Så nå skal jeg hente meg et glass vann, legge meg godt til rette og fortsette å se på TV. For er det noe jeg ikke orker så er det én evig runddans med disse smertene i kroppen, ikke i stand til å stå på beina og bare ligge å sove. Jeg har ting å gjøre og turer å gå.
For en dag det har vært. Det begynte egentlig med dårlig og lite søvn. Vi hadde ikke fått tid til å bære ut sofaen og stolen i bilen i går kveld så det måtte jo egentlig gjøres, men da jeg våknet så verket hele kroppen og jeg var helt utslitt. Når jeg forteller at jeg gjerne vil få ut sofaen, men ikke klarer å gjøre det i dag så spretter samboeren min opp og går ut i stua. Først skjønner jeg ingenting, men så ser jeg at han bærer sofaen helt alene. Han er sterk som en bjørn hvertfall. Så jeg fikk kledd på meg og bar sofaputene ut i bilen. Det var det jeg orket og klarte med denne kroppen her. Jeg hjalp i det minste til.
Så var det å kjøre dette skrotet til fyllinga. Når vi kom frem var det lang kø så vi satt på litt musikk og fikk tiden til å gå med latter og sang. Plutselig var vi fremme, fikk kastet det vi skulle og reiste hjemover. Vel, etter å ha kjørt for å spise litt.
Når vi kom oss hjem så måtte jeg bare legge med ned på senga og så sovna jeg. Selv med et par timer på øyet så er jeg fortsatt veldig utslitt. Så uansett hvor mye jeg har lyst til å finne på så må jeg bare hvile. Denne kroppen liker ikke å ikke få pauser, men av og til er jeg bare nødt til å koble av. Når jeg kan bli med på ting som dette så sier jeg ja fordi det gjør meg i godt humør. Til slutt stenger kroppen seg og jeg ender opp med å sove bort ganske mye av dagen, men det er absolutt verdt det. Jeg ville ikke hatt det på noe annen måte.
Sånn har altså min dag vært. Hva som skjer videre er jeg ikke sikker på, men samboeren min skal hvertfall levere tilbake bilen vi fikk låne for å kaste søppel. Det var veldig godt å komme seg litt rundt og slippe å måtte bruke energien på å gå opp og ned de bakkene for å ta bussen, men nå er det over.
Så sånn er nå det. Kanskje vi får oss en bil etterhvert, men akkurat nå blir det buss og tog. Kanskje ikke akkurat nå. Nå vil jeg bare sove. Hele kroppen verker og jeg klarer så vidt å holde øynene åpne. For ikke å snakke om at beina mine ikke klarer å holde meg oppe. Knærne svikter og hoftene er ikke veldig mye bedre de. Så da blir det meg og senga helt til jeg føler meg bedre. Jeg syns det høres ut som en veldig god idé. Å gå på beina nå er som å gå med kokt spagetti som bein. Moro helt til man slår seg skikkelig. Så nå tenker jeg at jeg legger meg og prøver å få sove litt mer. Forhåpentligvis er det litt bedre når jeg våkner igjen. Jeg skal hvertfall ikke ut noe mer i dag.
Ja, som vanlig ligger jeg våken til langt på natt og i morgen skal jeg opp tidlig. Det blir sikkert helt supert. Man må vel bare gjøre det beste ut av det I guess. Selvom jeg gjerne skulle sovet likt å sove lenge så har vi ting som må gjøres i morgen. Bare én ting å gjøre og det er å tenke positivt. Det mest positive er at vi blir kvitt sofaen og stolen. Det blir mye bedre plass i stua og det vil se mye ryddigere ut også. Så er det jo det at man kommer seg ut. Det hjelper jo masse på humøret.
Når alt dette er gjort så kan jeg heller legge meg rett ut og eventuelt sove da. Jeg håper jo så klart jeg får sove nå, men vi får se hva denne natta bringer. Klokka har jo allerede rukket å bli 02:00 og det er ikke akkurat så mange timene før vi må opp igjen. Men jeg tenker at jeg skal prøve å få meg noen timer søvn hvertfall. Det har jo vært litt av en dag i dag så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg ikke har vært noe trøtt i kveld. Jaja, lov å håpe at det kommer nå snart. I mellomtiden skal jeg ligge her og lukke øya. Da kan i det minste kroppen få slappet av.
Jeg vet hvertfall hva planen for søndag er. Da skal jeg sove og slappe av helt til mandag. For er det én ting som er helt sikkert så er det at morgendagen kommer til å slite meg helt ut. Da er det jaggu bra at på timeplanen min er søndagen helt blank. Men ja, jeg får se om jeg får meg litt søvn jeg da.
Dette blir et litt annerledes innlegg enn hva jeg vanligvis pleier å skrive om, men jeg bare kom på denne idéen og tenkte det var morsomt for dere å høre om. Nå skal jeg nemlig fortelle dere om hvilke plasser i Norge jeg drømte om å dra til da jeg var yngre og hvilke steder som jeg syns virker interessant å dra til nå. Jeg har jo alltid vært glad i Norge og liker å reise og se nye ting. Livet mitt har ikke akkurat vært så mye reising, men jeg har fått opplevd litt. Når jeg var i Lofoten og Valdal som liten så fikk jeg jo se mye fin natur og hvor nydelig Norge faktisk er. Jeg har jo familie i Nord Norge og pappa kommer fra et lite sted utenfor Lofoten som heter Pundsletta. Så med nordnorskt blod i årene så må man jo bare like naturen.
Så mitt første sted som jeg alltid har ønsket å dra er til Bergen. Jeg har lyst til å se alt det Bergen har å by på. Natur, akvarium og bare kunne gå i Bergen sine gater. Så ville reisen gått videre til Sogn og Fjordane. Der ville jeg funnet de flotteste stedene å sett utover hav og daler. Etter at pappa flyttet dit har det vært drømmen å se det flotte stedet med egne øyne. Så ville jeg dratt til Lærdal og sett Borgund stavkirke. Jeg var jo der før et par år siden, men jeg fikk aldri sett inni der eller sett den på nært hold. Det er virkelig drømmen å få sett hvor flott den er inni og få sett detaljene utenpå mye bedre. Dette er noe jeg har tenkt på flere ganger etter at jeg fikk sett stavkirken.
Når jeg var ganske ung så drømte jeg om å dra til Trondheim. Jeg ønsket å se Nidaros Domkirke og det ønsket har bare blitt større med årene. En så unik og vakker kirke med så flotte detaljer. Det er noe jeg håper jeg får se med egne øyne en dag.
Bergen og Trondheim er de stedene som jeg alltid har ønsket å dra til. Jeg har ennå ikke kommet så langt, men jeg håper at det vil skje i nærmeste fremtid, hvertfall én av stedene. I tillegg til disse 2 stedene så var det et sted til jeg virkelig hadde lyst til å se mer av. Oslo er det siste stedet som jeg ønsket å dra til og se mer av og det føler jeg ennå. Oslo er så mye mer enn Karl Johan og Aker brygge. Jeg har lyst til å se parkene, museum og alle de flotte byggene som ligger gjemt i hver en bakgate. Jeg ønsker å gå timesvis og bare se hvor mye flott Oslo har å by på. Da snakker jeg ikke om skobutikker og utesteder som serverer pils. Nei, jeg vil se så mye mer enn det. Oslo er en veldig fin by, men da må man grave litt dypere enn restaurantene som ligger tett i tett. Når jeg sier at jeg vil se Oslo så mener jeg at jeg vil se det andre ikke leter etter. Det er så mye mer å sjekke ut. Hva? Det vet jeg ikke enda, men jeg vet at Oslo har mye å by på. Det er nok mange flotte grafittibilder, nydelige trær med masse blomster, skulpturer og utskjæringer. Ja, masse som kan bli fint på bilder og bevares i rammer. Det samme tenker jeg egentlig om Bergen og Trondheim også. Tenk så mye det er å se på og ta bilde av.
Når det kommer til alle disse små detaljene på bygninger og i naturen så tror jeg at jeg har et øye for det. Jeg tror jeg ser veldig mye som andre bare går forbi og ikke bryr seg om, men jeg velger å se meg rundt og nyte hvert et øyeblikk av livet, av naturen og utsikten hvor enn jeg drar. Man lever bare en gang så hvorfor ikke gjøre mest mulig ut av det og sette pris på alle disse små tingene som er der ute.
Jeg tror grunnen til at jeg klarer å få opp humøret så enormt mye når jeg er ute er fordi jeg setter så utrolig stor pris på alt dette. Så er jeg så heldig at jeg kan dele det med dere og vise dere at det finnes masse flott der ute om du bare vil følge med. Så derfor vil jeg reise rundt. Jeg vil se, oppleve og nyte alle de små øyeblikkene livet har å tilby. Jo mer jeg ser av det, jo mer ønsker jeg å se. Og jeg blir aldri lei av å dra til et sted hvis det er noe å se på. Det var det jeg likte så godt med Modum. Så mye vakker natur, det var vann, skog og mye spennende å se.
Når vi flytter så håper jeg det blir et sånt sted. Et sted der man kan slappe av, men også gå samme runden i nabolaget og finne noe nytt å ta bilde av. Jeg håper det er hage sånn at jeg kan holde på ute med blomster og grønnsaker. For et det et sted jeg alltid vil reise til så er det min egen hage. La meg få være omringet av blomster og kunne se grønnsakene vokse, mens jeg vanner og steller dem. Det er noe jeg virkelig savner. Hagen var mitt fristed. Det var der jeg gikk når jeg følte meg ille. Jeg kunne sitte å se på alle plantene og føle at roen senket seg.
Ellers så ville jeg reist å sett en botanisk hage. Det ser så vakkert ut og neste uvirkelig med så mange flotte blomster også går det stier igjennom slik at man kan se blomstene på nært hold. Så ja, det er jo en del ting jeg har lyst til å reise og se/oppleve. Vi får vel bare se hva denne sommeren kommer med og hva som skjer videre. Dette er jo bare mine ønsker og reiser jeg har drømt om, men vi har faktisk snakket mye om Bergen. Hvem vet, kanskje det blir sommerferie i Bergen.
