Er det ikke typisk at når man trenger søvn så er det bråk utenfor vinduet? Vel, det var hvertfall det som skjedde med meg i dag. Jeg våknet alt for tidlig av at huseieren driver med gressklipper eller hva det nå er. Nå får jeg ikke sove mer og planen var å få 3 timer til med søvn siden jeg hadde skikkelig problemer med å sove i natt. Sånn er det å slite med søvn og må sove på dagtid. Andre er våkne og har ting de skal få gjort. Jeg kan jo ikke akkurat kreve stillhet nå bare fordi jeg har problemer med søvn. Så da får man heller være sliten og trøtt når psykologen ringer etterpå. Akkurat det er veldig kjedelig fordi det krever så mye energi. Jaja, det er mitt problem.
Resten av dagen tror jeg at jeg skal ta det helt rolig og forhåpentligvis få meg litt mer søvn. Jeg kjenner at jeg trenger det nå så etter psykologtimen skal jeg bare lukka øynene og forhåpentligvis sovner jeg.
Om det blir noe tur i dag vet jeg ikke. Samboeren min skal hente et par ting hos kona til pappaen hans også skal vi få låne bilen igjen. Så han blir jo borte en liten stund. I tillegg til at han er på jobb. Men det passer egentlig veldig bra. Da får jeg tid til å sove ut.
Nå ligger jeg egentlig bare å venter på at klokka skal gå sånn at jeg kan bli ferdig med denne ukens samtale. For hvis jeg sovner nå så kommer jeg bare til å føle meg enda verre når psykologen ringer.
Denne uken er forresten den siste gangen vi tar dette over telefon. Neste uke er jeg nødt til å ta bussen dit og møte psykologen min for første gang. Jeg har nemlig ikke sett henne før på grunn av corona. For meg har det egentlig vært ganske deilig. Bare tanken på å måtte gå ned til bussen, ta bussen, bytte buss, finne dette bygget, vente på at psykologen skal komme og hente meg. Det i seg høres slitsomt ut på en sånn dag som dette. I tillegg må jeg komme meg hjem igjen. Etter en telefonsamtale er jeg alltid så utslitt. Tanken på å måtte ta bussen, bytte buss og gå opp bakkene her etter en time føles faktisk umulig i den tilstanden jeg er i nå. Jeg må si jeg gruer meg veldig, men det må jo gjøres før eller siden uansett og jeg blir jo ikke noe friskere om jeg begynner om et par uker.
Ukene fremover kommer til å bli tøffe, men heldigvis har jeg noe å se frem til. Jeg og samboeren min har nemlig booket hotell og tog til Bergen. Så det blir en liten ferie på oss. Det trenger jeg så utrolig mye. Det har vært så vanskelig for meg i mange måneder så denne turen ser jeg virkelig frem til. Også får jeg dele dagene sammen med den aller beste mannen som finnes. Han har jo bodd og studert i Bergen og kjenner byen bedre enn meg. Å ha med en som faktisk vet hvor ting ligger, hvor bussen går osv. er jo et stort pluss. Selv har jeg jo ikke retningsans for fem øre. Men ja, det blir veldig spennende å se Bergen for første gang. Jeg håper vi får gjort alt vi har lyst til og at jeg føler meg såpass bra at jeg ikke ødelegger noen av dagene. Det ville vært ganske kjipt om vi måtte bruke halve ferien på hotellet fordi jeg ikke hadde hatt det bra eller at kroppen min hadde gjort vondt. Det er faktisk det jeg er mest redd for, at jeg skal ødelegge ferien. Men vi får håpe det ikke skjer og at vi får en fin ferie i Bergen.
Jeg kan ikke akkurat rope hurra for denne dagen her. Jeg våknet og var skikkelig kvalm så jeg gikk på badet. Det endte med at jeg brukte all min energi på det, men det kom ikke noe opp. Jeg bare brakk meg igjen og igjen. Jeg hadde vondt i magen, glovarm og skalv. Det må ha vært den verste morgenen jeg har opplevd. Det var et mareritt. Når jeg snudde meg mot speilet var jeg helt blek i ansiktet, mer enn vanlig. Så jeg gikk å la meg og sov i et par timer til med bøtta ved siden av meg. Heldigvis gikk det over og nå er jeg ikke dårlig lengre, men jeg er jo helt utslitt. Jeg har prøvd å sove igjen, men jeg klarer ikke.
Så lite skal altså til for at dagen min skal bli ødelagt og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Energien er brukt opp og jeg får ikke sove så da er det vist en dag til på sofaen, stirrende ut i luften og håpe at kvelden kanskje blir litt bedre. Nå har jeg vært flink å gå alle dagene og jeg skal klare å gå en tur i dag også. Om det så bare er bort til krysset og tilbake så må jeg gå en tur.
Allerede i morgen er det ny psykologtime. Tiden har gått alt for fort og disse psykologtimene tar veldig mye energi. Det blir spennende å se hvordan morgendagen blir etter å nettopp vært igjennom 2 slitsomme dager.
Selvom jeg er utslitt og kroppen min ikke vil fungere nå så har jeg det veldig bra ellers. Psyken har vært ganske stabil og jeg føler meg ikke så ille etter at jeg begynte å gå turer. De turene har betydd utrolig mye for meg. Det gir meg glede, indre ro og energi. Jo mindre tid jeg bruker inne og mer ute, jo bedre føler jeg meg. Så det å slite med fibromyalgi og psyken er litt vanskelig. Jeg prøver å komme meg ut for psykens skyld og fibroen stopper meg. Andre ganger er jeg rastløs og vil bruke kroppen, men psyken er på bunn. Så det er virkelig ikke lett å finne en balanse og bli bedre fordi disse to vil absolutt ikke samarbeide. Jeg prøver så godt jeg kan, men det er ikke alltid like lett. Som i dag når jeg egentlig vil gå tur så må jeg ligge her og samle krefter. Jeg er i godt humør, men har ikke noe energi. Det er egentlig det som er mest kjedelig med å være psykisk syk og ha fibro i tillegg. Man føler seg fanget i en syk kropp som ikke klarer å gjennomføre det man ønsker aller mest,men jeg skal nok klare å komme meg ut av dette på en eller annen måte. Mitt høyeste ønske er å bli frisk og leve et normalt liv. Enten det er 1 år eller 5 år eller 10 år så skal jeg komme meg ut av dette kaoset. Fibromyalgi er ikke noe man kan bli kvitt, men jeg kan hvertfall holde det i sjakk. Jeg har troen.
Denne dagen har ikke akkurat vært en av mine bedre. Jeg er helt utslitt og hele kroppen verker, men jeg kom meg allikevel en liten tur ut i dag sammen med samboeren min. Siden jeg egentlig ikke hadde så mye energi så orket jeg ikke gå alene. Sammen med han så klarer jeg å koble ut alt annet sånn at det ikke er ekstra energi som blir brukt. Går jeg alene så spenner jeg kroppen og er alltid på vakt. Det var derfor veldig fint at samboeren min ville bli med i dag. Desverre ble det ikke den rundturen vi pleier. Vi kom til snarveien som er en oppoverbakke. Halvveis opp der så kjente jeg knærne mine bare sluttet å virke. Jeg måtte til slutt innse at kroppen min ikke orket bakken i dag og vi måtte snu. Allikevel var det ikke så ille å snu som det pleier. I det siste har jeg klart å tenke at det jeg klarer er godt nok. Det er jo allikevel kjipt, men jeg blir ikke skuffet av at jeg feiler fordi jeg har prøvd. Jeg gjorde virkelig mitt beste i dag og mer kan jeg ikke forvente. Det har vært en ganske tøff dag. Jeg har hatt så vondt nederst i magen at jeg ikke engang klarte å lage middag. Heldigvis har jeg en veldig snill og flink samboer som stod for dagens middag.
Resten av dagen har faktisk gått til soving. Jeg har ligget i stua resten av dagen fordi jeg ikke har ork til noe annet. Jeg har ikke engang skrudd på TV. Nå ligger jeg fortsatt rett ut, jeg er sulten, småvondt i hodet og utslitt. De magesmertene har virkelig slitt ut kroppen min i dag. Planen i stad var egentlig å bake litt, men så hadde vi ikke smør. Det er ikke så mye å bake uten smør. Så det var jo litt kjedelig, men sånn er det. Kanskje jeg får bakt nærmere helgen.
Heldigvis for meg så hadde vi kake i frysern og jeg har skikkelig lyst på kake. Nå er det bare å vente til den tiner. I mellomtiden tenker jeg å sette på TV og ta det helt med ro. Så krysser jeg fingrene for at morgendagen ikke blir like ille som i dag. Det er lov å håpe.
Det har vært en del spørsmål og snakk angående min stil. Først og fremst fordi den er annerledes. Hvorfor vil jeg gå med noe som skiller seg ut og vekker oppmerksomhet? Vel, det er bl.a dette dere skal få svare på nå. Jeg har nemlig alltid vært “annerledes” og alltid kledd meg slik jeg selv vil. Helt siden ungdomsskolen har jeg valgt å gå i svart, ha svart sminke og farget håret mitt svart hos ei venninne. Alt dette fordi jeg likte stilen og det var slike klær jeg var komfortabel i.
Det var først når jeg la på meg at jeg ikke ville gå i de samme klærne, men inni meg var jeg alltid den samme. Jeg har alltid likt kjettinger, nagler, nettingstrømper og svarte klær. Eneste grunnen til at jeg begynte å gå med svarte klær nå er fordi jeg endelig føler at jeg kan legge vekk joggebuksene og de store genserne. Dette er den jeg er og det er ikke for oppmerksomhet eller noe sånt, men fordi det er den jeg er. Det føles riktig å gå i disse klærne og de som ikke liker mine valg er fri til å forlate denne bloggen og mitt liv fordi slike mennesker som ikke aksepterer at andre er annerledes har jeg ikke bruk for i mitt liv. Jeg har ingen nytte av at folk skal fortelle meg hva jeg skal og ikke skal gjøre. Hele livet mitt har vært små kommentarer på utseendet, men det har ingen betydning hvordan man ser ut. Det er det indre som teller. Dessuten syns jeg folk skal få lov til å gå i akkurat det man vil uten at noen skal fortelle dem at det er feil. Jeg har fått mye dritt opp igjennom årene på at det ikke er fint, det kommer til å gå over, jeg burde kle meg annerledes og med mer farger, jeg ser ut som en satanist, jeg ber om oppmerksomhet, jeg er stygg, jeg kan ikke sminke meg osv. Dette har jeg fått mer enn nok av og derfor vil jeg forklare det så enkelt at alle forstår.
Når jeg velger å gå i svarte klær så har det ingenting med oppmerksomhet å gjøre. Jeg er fullstendig klar over at mennesker med alternativ stil bli sett på, men det er derfor det er så viktig at flere kler seg sånn de vil. Enten du elsker rosa eller svart så burde du få lov å gå ned gata kledd i den fargen du vil og den stilen du vil uten at folk dømmer deg opp og ned. Jeg hører flere og flere som blir stoppet av folk på gata og blir spurt hva dem har kledd seg ut for. Stopp med det! At mennesker uttrykker seg selv igjennom klær og sminke syns jeg er nydelig. Det at folk tørr å gå ut blant “normale” mennesker og vise at dem ikke er som andre syns jeg er modig. Jeg er lei av å gjemme meg bak en maske og føle at jeg ikke får lov til å gå i de klærne jeg vil. Det er slutt på å bli trykket ned og føle at jeg må gå i noe som jeg ikke liker bare for å gjøre andre glad. Jeg vil bare vise den jeg egentlig er. Og bare fordi jeg går i svart betyr ikke det at jeg er et dårligere menneske.
Oppmerksomhet har aldri vært helt min greie. Jeg hater folk som ser på meg fordi jeg har en annen farge på håret osv. Faktisk syns jeg ikke dette burde være noe rart. Det er mange der ute som kler seg som meg. Det er mange som har sin egen stil og får mye hat på grunn av det. Hva er så vanskelig med å la folk være den de er? Hva er så vanskelig med å akseptere og respektere at ikke alle er like? Jeg vil gjerne vite det fordi det er urettferdig og respektløst å gå rundt og dømme andre for hvordan de kler seg.
Det var derfor jeg valgte å blogge i første omgang. For før denne bloggen så hadde jeg en annen. Hele poenget var å vise at man kan være annerledes og leve et helt normalt liv. Det er jo ikke sånn at jeg tilber Lucifer og driver med witchcraft bare fordi jeg går i svart og har mye annerledes pynteting hjemme hos meg. Ikke går jeg på kirkegårder og andre skumle plasser om natta heller. Jeg vet ikke hva folk tror om gothere, men vi er helt vanlige mennesker. Faktisk er alle jeg har møtt de mest sprudlende og flotteste menneskene som bare får deg til å smile hele tiden.
Mennesker med annerledes klesstil er akkurat som alle andre. Det eneste forskjellen er at vi går i annerledes klær. Det er den vi er. Vi ønsker ikke oppmerksomhet, ikke vil ikke bli stoppet på gata av fremmede som lurer på hvorfor vi er kledd sånn. Om noen ønsker å ha en annen stil så er det fordi det er dem sitt ønske.
Jeg syns det er utrolig mye fine klær i min stil. Jeg kunne aldri kledd på meg rosa igjen og følt meg komfortabel. Det er en grunn til at alle klærne mine er kastet og jeg har kjøpt alt nytt. De aller fleste klærne mine har ikke mønster engang. Dette er den jeg er. Liker du det ikke så er jo det veldig synd fordi jeg kommer til å gå kledd sånn i mange år til.
Jeg har aldri følt meg så fri og jeg har ingen planer om å endre meg for noen. Jeg er en gother og er fornøyd med det. Så hvorfor skrive et helt innlegg om dette? Jo, fordi det er så mange der ute som dømmer andre. Man får ikke lov til å være seg selv hvis man er annerledes og det er plutselig ikke normalt å uttrykke seg igjennom stil. Dette håper jeg at folk slutter med. Det er ikke en fase, det er livet. Vi er skapt forskjellige og uttrykker oss forskjellige. Tenk deg om 2 ganger før du går bort til noen å sier at dem er oppmerksomhetsyke eller at det bare er en fase. La nå folk få kle seg som dem vil. Å gå ned gatene i Oslo og se folk som tørr å kle seg alternativt er nydelig og helt fantastisk. Dere aner ikke hvor mye mot det kreves fra oss å kunne være oss selv.
Nå blåser jeg i hva folk mener om meg og min stil, men jeg er ikke den eneste og jeg tenker ikke kun på meg selv når jeg skriver dette. Det er så mange flotte mennesker der ute som uttrykker seg selv igjennom klær og sminke. Disse menneskene strekker seg ikke etter influensere og deres utseende. De går en annen vei og det er det som er så nydelig å se. Jeg kan ingenting om å legge vanlig sminke. Jeg aner ikke hva halvparten av det er og har heller ingen interesse av å finne ut av det. Det er derfor jeg blogger fordi jeg ikke er som noen av de andre bloggene jeg har lest og jeg føler at Norge trenger noe litt annerledes. Kanskje litt inspirasjon i hverdagen. Det er derfor jeg har prøvd å dele litt annet enn bare blomster og psyken. Det er faktisk mennesker der ute som er som meg. Kanskje de vil ha en blogg å lese. Eller bare folk som syns det er spennende å lese om litt andre ting.
Så hvis du ikke syns utvidelse av hull i øret er noe særlig eller du ikke liker stilen min så er kanskje ikke dette bloggen for deg. Men hvis du liker en litt annerledes blogg så blir jeg veldig glad for at du følger meg. Her er det jo mye forskjellig og kanskje ikke alt er for deg, men det gir deg ingen rett i å dømme meg eller fortelle hva som er rett og galt. Jeg vet hva jeg driver med og jeg tar mine valg så kan du passe på deg selv og dine valg.
Dette innlegget er ikke til én person. Dette er ting jeg har hørt ofte. For selvom det ikke er så mange i kommentarfeltet så er det mer enn nok på pm. Jeg er ikke interessert i å høre på hva dere mener om min stil og mine valg. Har dere ikke noe pent å si hold munn! Jeg vet at når man har en blogg så må man tåle å få tilbakemeldinger, men det betyr ikke at jeg ikke kan fortelle hva jeg føler om det. Hvis alle hadde tatt hånd om seg selv og tenkt før dem hadde skrivd så ville kanskje verden vært et bedre sted. Jeg skjønner ikke hva min stil og mine valg med min egen kropp har med andre å gjøre. Det er jo ikke sånn at jeg har operert kroppen for å se pen ut. Det eneste jeg har gjort er å farge håret, gå i svarte klær og utvide hullene i øra. Og utvidelsen har jeg fortalt veldig nøye at man må være utrolig forsiktig med. Siden jeg er en blogger (selvom jeg ikke har en stor blogg) så kommer jeg alltid til å prøve og være et godt forbilde for andre, men det betyr ikke at jeg skal stoppe å være meg selv! Jeg gjøre mange gode valg i livet og syns faktisk at det skal bety mer enn utseendet mitt, men ja. Vi lever i en verden der utseendet er alt. Personlighet, ting man oppnår og gode avgjørelser blir ikke satt like høyt. Gjør man noe feil derimot så blir man pisket av nettroll. Alt skal være så fint og flotte men livet er ikke sånn. Så kom dere ned fra den stolte hesten og begynn å se litt lengre enn nesa rekker. Vi er bare mennesker. Hvordan vi ønsker å leve livet og hva vi ønsker å ha på oss er ikke noe som burde bry dere. Dette er ikke noe som har noe å si for deres liv. Begynn heller å fokusere på det gode og det positive som kommer ut av denne bloggen. Fokuser på det viktige budskapet og det jeg skriver. Bloggen min er her fordi jeg har mye på hjertet som jeg syns er viktig. Så får klesstilen min være noe positivt for dem som liker det. Takk!
Da har vi kommet hjem fra tur nummer 2 i dag. Den ble litt tidligere enn planlagt. Vi gikk etter å ha spist middag sånn at samboeren min kan få med seg en fotballkamp i kveld. Nå er jeg sånn passe sliten og tenker at jeg skal slappe av resten av kvelden. Lurt å ikke bruke kroppen for mye for da har jeg ikke ork til å gå i morgen og alt blir forgjeves. Jeg har virkelig lyst til å komme inn i en rutine og klare å komme i form. Jeg vet jeg sier dette ganske ofte og jeg faller tilbake fordi jeg bruker kroppen for mye. Forhåpentligvis klarer jeg å passe på nå. Jeg vil virkelig gå den turen i fjellet når vi kommer oss til Bergen og da må jeg være veldig forsiktig med hvor mye jeg bruker kroppen. Jeg må starte i det små og heller øke etterhvert. I dag har jeg gått 1 liten tur og 1 litt lengre, men jeg føler meg egentlig ganske bra så det er ikke noe problem. Nå må jeg bare holde det jevnt og forhåpentligvis er jeg klar om 1 måned. For når jeg først går hver dag så er jeg i mye bedre form og jeg føler meg mye bedre i kroppen. Problemet er å lytte til kroppen og ikke pushe for mye.
Ja, som dere ser på bildet over så har jeg fått rosa hår med en slags lysere tone av oransj nederst. Skikkelig sukkersøtt og ikke helt min farge, men det får bare være sånn en stund. Jeg orker ikke tenke på det akkurat nå. Det har sett mye verre ut og jeg har gått ut så da får det bare være. Det er helt greit.
Sånn utenom håret mitt og trening så er det ikke så mye annet som skjer her. Jeg tenker jeg prøver å fokusere på helsa og komme i form til ferien så det vil nok ta opp.mesteparten av min energi og tid fremover. Når jeg slapper av så tenker jeg å se på TV eller lese bok. Kanskje prøve å finne noen nye oppskrifter jeg kan prøve meg på til middag. For selvom jeg skal slappe av så må jeg jo holde meg litt i bevegelse. Det er jo ting som skal gjøres her hjemme og man kan ikke bare ligge og sløve. Jeg tenker jeg bruker 1 time nå på “sofaen” også får jeg brette tøyet som henger på tørkestativet.
Da har jeg en plan for dagene fremover. Så lenge jeg får tatt 1 tur og klarer å lytte til kroppen så skal dette gå bra. Jeg har et mål og jeg har tenkt til å klare det. På Bergensturen skal jeg klare å komme meg på toppen av fjellet. Det kommer nok til å ta lang tid å komme seg opp, men jeg har hvertfall ingen planer om å feile. Jeg skal klare dette og da gjelder det å gjøre en god jobb i forkant.
For et par timer siden våknet jeg og var skikkelig rastløs, men å gå en tur var ikke så enkelt. Huseieren holder på ute og jeg klarte rett og slett ikke gå ut når han gikk rundt ute her. De som vi leier av er kjempe hyggelige folk, men hodet mitt har fått det for seg at mennesker generelt er farlig så da ble jeg inne helt til samboeren min kom hjem fra jobb. Etter at han hadde sittet i et møte og vi hadde snakket sammen om Bergensturen og alle fjellene man kan gå i så ble han med på en liten tur. Vi tok den lille runden også gikk jeg alene en stund. Denne gangen kom jeg faktisk lengre enn vanlig og det er jeg veldig stolt av. Så kanskje målet mitt skal være å gå hele den turen ned til hovedveien, uten snarveiene, og opp igjen før vi drar på ferie.
Fremover nå skal jeg hvertfall få trent kroppen og komme i form så jeg er klar for en tur opp på fjellet. Jeg har virkelig lyst til å klare en av de turene så da er det bare å komme i gang med treningen. Jeg går turer hver dag og klarer meg ganske fint så jeg vurderer å sette i gang med litt vekter også. Det blir ikke noe voldsomt,bare noen få øvelser sånn at beina og hoftene kanskje blir litt mer forberedt på bakkene i fjellet. Ellers så bruker jeg bakkene rundt her til å øve, jeg går i greit tempo og prøver å få mesteparten av treningen i gåturene.
Med så nydelig vær som vi har hatt nå så er det ikke noe problem. Hvordan det går når regnet pøser ned får vi vente og se, men jeg skal fortsatt ut gå. Det er ikke noe vær som kan stoppe meg i å gå tur hver dag. Heldigvis er ikke det et problem i dag.
Men nå tenker jeg at jeg skal starte på dagens middag. I dag blir det pizza med mozarella, pesto og tomat. Å lage den pizzaen selv er så mye bedre enn å kjøpe den frossenpizzaen i butikken. Hvis du liker den så anbefaler jeg deg på det sterkeste å lage den selv. Det er hvertfall min nye favoritt.
Og siden jeg har såpass mye energi i dag så skal jeg og samboeren min gå en tur i kveld også. Så da blir det ekstra mye trening i dag, men jeg føler At kroppen min klarer det og da er det jo bare å kjøre på. Men først litt middag. Jeg kjenner at det er på tide å spise litt nå.
Etter å ha ligget å sett på supernatural og prøvd å slappe av så tenker jeg det er på tide med litt søvn. Jeg har prøvd å gjøre så lite som mulig etter å ha lagd middag og gått tur fordi jeg har slitt med skikkelig verkinger i kroppen og lite energi, men jeg tror det eneste som hjelper nå er å sove. Forhåpentligvis er det bedre i morgen og da venter det en ny gåtur. Mer enn det vil jeg helst ikke planlegge. Så lenge jeg klarer å gå den turen i morgen så skal jeg være fornøyd.
Men en ting av gangen. Nå har jeg fått børstet og flettet håret. Jeg er klar for å sove. Nå har håret tørket og jeg har fått sett fargen litt bedre i speilet på badet. Hvis man ser bort i fra den blonde etterveksten og de blå/lilla tuppene så er det ikke SÅ ille, men allikevel ikke en farge jeg hadde ønsket å farge håret mitt. Det er blitt rosa/oransj/gulaktig. Ja, litt vanskelig å forklare og umulig å få tatt et skikkelig bilde av fargen, men jeg kan si såpass at dette er ikke helt min stil. Jeg savner faktisk det svarte håret jeg pleide å ha, men jeg er ikke helt sikker om jeg vil farge det svart. Det er veldig vanskelig å få ut igjen hvis man ikke vil ha det svart mer. Pluss at det er veldig varmt med svart hår om sommeren. Jeg må nok sove på den tanken.
Nå må jeg hvertfall ha meg litt søvn. En ny dag i morgen med solskinn, håp og nye utfordringer. Ja, så er det tanken på den ferien jeg og samboeren min har snakket om. Jeg klarer bare ikke slutte å tenke på det og håper virkelig vi får til den turen. Nå står det på sparingen. Jeg har regnet på det og det skal faktisk gå ganske fint. Om litt over 1 måned kan vi sitte på toget bort til Bergen. Det ville vært så utrolig gøy. Hvis vi får til dette så kommer det til å bli den beste ferien noensinne.
Bo på hotell, gå rundt og se Bergen by, spise ute og bare nyte en skikkelig ferie. Ja, også må jeg jo ta masse bilder. Så da er det vel bare å krysse fingrene og håpe at vi får det til. Men nå må jeg virkelig sove så jeg er klar for morgendagen.
Nå var jeg så lei av at det var rosa flekker på alt håret mitt rører ved, særlig når det blir vått eller at jeg ligger med hånda mot håret. Rosa, rosa, rosa overalt. Så jeg tok en bleking fra manic panic. Jeg brydde meg ikke hvordan resultatet ble så lenge jeg slapp denne avfargingen overalt. Akkurat som jeg tenkte så ble ikke resultatet noe bra, men jeg tror hvertfall fargingen har stoppet. Så det blir ikke mer rød manic panic hårfarge på dette håret. Nå må jeg bare få bleket det en gang til og så skal det få en pause. Jeg får vel bare gå rundt med blondt hår en liten stund… hvis jeg blir kvitt denne fargen. Manic panic bleking fungerer best på naturlig hårfarge så jeg har fortsatt ikke fått ut all rødfargen. Helt ærlig har det vært mer rosa og jeg liker det ikke. Faktisk vurderer jeg å bare farge håret svart eller mørkeblått. Jeg vet ikke. Egentlig begynner jeg å bli ganske lei av å farge håret og det er jo ikke bra for håret heller. Blonde eller svart?
Først skal jeg hvertfall få ut denne fargen også får vi se hva det blir til. Nå skal jeg hvertfall slappe av og se på TV. Samboeren min har lagt seg så nå blir det litt alenetid.
Jeg har tatt ut og renset de som utvider hullene i ørene. Jeg har fått renset og smurt ørene og satt dem inn igjen. Dette tenkte jeg å gjøre hver gang jeg har dusjet. Det er en del jobb med dette så lenge jeg utvider og det ikke har grodd. Jeg må holde på med det så lenge jeg har tapers (utvider) og ikke tunnel (piercing). Viktig å holde det rent og pent så man slipper noen komplikasjoner.
Jeg tenkte at hvis jeg skulle gjøre dette så skulle jeg gjøre det riktig. Jeg skulle være nøye og følge alle råd om hygiene og stell av det. Så ingenting gjøres halvveis.
Nå har det faktisk gått 1 uke allerede siden jeg satte inn tapers på 2mm. Bare 3 uker til så skal jeg bytte til neste størrelse. Jeg tenker egentlig ikke så mye på det og jeg har egentlig blitt vant til å ha dem i øra nå, men når dagen kommer at jeg skal bytte så venter jeg nok ikke med det.
For en liten stund siden så holdt jeg på å så frø. Jeg hadde paprikafrø i en boks og chilifrø i en annen. Det har vært litt problemer med at jorden har tørket veldig fort fordi dem står i vinduskarmen. Så nå tok jeg plastfolie over og plutselig begynte dem å spire som bare det. Jorden holder seg fuktig og det er godt og varmt for de søte, små spirene.
De har virkelig vokst fort. Bare på det siste døgnet så har dem kommet opp av jorden og strekt seg i været. Det er utrolig gøy å se og jeg gleder meg til dagene fremover.
Når det kommer til avokadoen så har det ikke vært noe mer fremgang, men vi får se om plastfolien hjelper denne også. Det er lov å håpe. Den er fortsatt grønn nede i steinen, men det har ikke kommet noe spire opp ennå så det er ikke lett å vite hvordan dette går før den eventuelt spirer eller blir brun. Dette kan gå begge veien. Forhåpentligvis spirer den. Får krysse fingrene og håpe at dette går.
Over her kan dere hvertfall se spirene. Øverste er chili og nederst er paprika. Chilien har 2 spirer i boksen sin, mens paprikaen har kun 1. Det blir veldig spennende å se hvordan dem vokser og om det vil komme noe paprika eller chili ut av dette.
Nå er det i hvertfall i boksene jeg har sådd og det er jo utrolig gøy å se. Så får vi se hva som skjer videre. Jeg kommer så klart til å holde dere oppdatert og viser dere når disse små spirene har vokst litt.
Samboeren min ble med en tur ut så vi gikk en liten rundtur. Når vi nærmet oss hjemme så bestemte jeg meg for å gå bort til krysset alene i tillegg. Med så nydelig vær som det er i dag så måtte jeg jo nyte det mens jeg kunne og jeg var jo alt ute. Det gikk helt greit, men frykten er der ennå. For meg var det viktigste å bare komme meg ut og utfordre meg selv litt. Planen er jo å gå en liten tur hver dag så vi får se hvordan det går fremover. Kanskje den frykten etterhvert forsvinner og jeg igjen kan nyte lange turer alene. For det var jo det jeg gjorde før. Jeg har alltid hatt headset på, men det har aldri vært et problem å gå lange turer hvertfall. Nå trener jeg jo på dette uten musikk. Det er vel en av de litt kjipe tingene ved å utvide hullene i ørene. Det går ikke an å bruke headset og de aller fleste øreproppene er enten ubehagelige eller faller ut. Så da blir det ikke mye musikk for tiden. Heldigvis for meg så bor jeg med en musikklærer og får høre musikk litt nå og da. Det er alltid veldig koselig. Samboeren min er utrolig flink og har en veldig flott stemme.
Over her kan dere se bildene jeg tok i dag. Det øverste er utsikten fra borti krysset her som jeg pleier å gå til alene. Det var også dit jeg gikk til i dag etter at samboeren min hadde gått inn. Det andre bildet er tatt på en av snarveiene borti her. Det er jo så mange flotte blomster over alt og dette bildet ble jeg veldig fornøyd med. Bildet viser virkelig fram blomstens skjønnhet og på denne snarveien vi tok så er det mange slike blomster. Så nydelig å kunne gå et sted der hvor blomstene og alt annet vakkert er rett foran nesen. Det er nok derfor jeg trives så godt her. Naturen er på sitt vakreste her og utsikten er jo bare helt magisk.
Akkurat i dag skulle jeg ønske jeg bare kunne gått og gått, men hodet mitt vil jo ikke la meg gå lange turer alene så da blir det jo ikke sånn nå. Jeg håper jeg blir frisk fra hva nå enn dette er fordi jeg vil bare nyte naturen mens jeg ennå kan. Når snøen kommer så følger depresjonen. Derfor likte jeg å bruke mesteparten av dagen i hagen. For med en hage så kan jeg komme meg ut uten at jeg må gå langt. Hvis jeg ikke orker å gå noe særlig så kan jeg fortsatt holde på med blomster og grønnsaker. Selvom jeg heller vil få denne kroppen i orden og gå turer i skog og mark. Det hadde jo vært fint å være frisk i kroppen, men uansett hvor mye jeg ønsker det så er det ikke der det ligger. Det blir tungt og vanskelig. Det krever mye hardt arbeid med meg selv. Så kanskje jeg kan bli bedre. Man kan jo hvertfall håpe og tro at ting vil ordne seg. Jeg vil hvertfall gi det et forsøk.
