Er det ikke typisk at når man trenger søvn så er det bråk utenfor vinduet? Vel, det var hvertfall det som skjedde med meg i dag. Jeg våknet alt for tidlig av at huseieren driver med gressklipper eller hva det nå er. Nå får jeg ikke sove mer og planen var å få 3 timer til med søvn siden jeg hadde skikkelig problemer med å sove i natt. Sånn er det å slite med søvn og må sove på dagtid. Andre er våkne og har ting de skal få gjort. Jeg kan jo ikke akkurat kreve stillhet nå bare fordi jeg har problemer med søvn. Så da får man heller være sliten og trøtt når psykologen ringer etterpå. Akkurat det er veldig kjedelig fordi det krever så mye energi. Jaja, det er mitt problem.
Resten av dagen tror jeg at jeg skal ta det helt rolig og forhåpentligvis få meg litt mer søvn. Jeg kjenner at jeg trenger det nå så etter psykologtimen skal jeg bare lukka øynene og forhåpentligvis sovner jeg.
Om det blir noe tur i dag vet jeg ikke. Samboeren min skal hente et par ting hos kona til pappaen hans også skal vi få låne bilen igjen. Så han blir jo borte en liten stund. I tillegg til at han er på jobb. Men det passer egentlig veldig bra. Da får jeg tid til å sove ut.
Nå ligger jeg egentlig bare å venter på at klokka skal gå sånn at jeg kan bli ferdig med denne ukens samtale. For hvis jeg sovner nå så kommer jeg bare til å føle meg enda verre når psykologen ringer.
Denne uken er forresten den siste gangen vi tar dette over telefon. Neste uke er jeg nødt til å ta bussen dit og møte psykologen min for første gang. Jeg har nemlig ikke sett henne før på grunn av corona. For meg har det egentlig vært ganske deilig. Bare tanken på å måtte gå ned til bussen, ta bussen, bytte buss, finne dette bygget, vente på at psykologen skal komme og hente meg. Det i seg høres slitsomt ut på en sånn dag som dette. I tillegg må jeg komme meg hjem igjen. Etter en telefonsamtale er jeg alltid så utslitt. Tanken på å måtte ta bussen, bytte buss og gå opp bakkene her etter en time føles faktisk umulig i den tilstanden jeg er i nå. Jeg må si jeg gruer meg veldig, men det må jo gjøres før eller siden uansett og jeg blir jo ikke noe friskere om jeg begynner om et par uker.
Ukene fremover kommer til å bli tøffe, men heldigvis har jeg noe å se frem til. Jeg og samboeren min har nemlig booket hotell og tog til Bergen. Så det blir en liten ferie på oss. Det trenger jeg så utrolig mye. Det har vært så vanskelig for meg i mange måneder så denne turen ser jeg virkelig frem til. Også får jeg dele dagene sammen med den aller beste mannen som finnes. Han har jo bodd og studert i Bergen og kjenner byen bedre enn meg. Å ha med en som faktisk vet hvor ting ligger, hvor bussen går osv. er jo et stort pluss. Selv har jeg jo ikke retningsans for fem øre. Men ja, det blir veldig spennende å se Bergen for første gang. Jeg håper vi får gjort alt vi har lyst til og at jeg føler meg såpass bra at jeg ikke ødelegger noen av dagene. Det ville vært ganske kjipt om vi måtte bruke halve ferien på hotellet fordi jeg ikke hadde hatt det bra eller at kroppen min hadde gjort vondt. Det er faktisk det jeg er mest redd for, at jeg skal ødelegge ferien. Men vi får håpe det ikke skjer og at vi får en fin ferie i Bergen.