For en dag det har vært. Det begynte egentlig med dårlig og lite søvn. Vi hadde ikke fått tid til å bære ut sofaen og stolen i bilen i går kveld så det måtte jo egentlig gjøres, men da jeg våknet så verket hele kroppen og jeg var helt utslitt. Når jeg forteller at jeg gjerne vil få ut sofaen, men ikke klarer å gjøre det i dag så spretter samboeren min opp og går ut i stua. Først skjønner jeg ingenting, men så ser jeg at han bærer sofaen helt alene. Han er sterk som en bjørn hvertfall. Så jeg fikk kledd på meg og bar sofaputene ut i bilen. Det var det jeg orket og klarte med denne kroppen her. Jeg hjalp i det minste til.
Så var det å kjøre dette skrotet til fyllinga. Når vi kom frem var det lang kø så vi satt på litt musikk og fikk tiden til å gå med latter og sang. Plutselig var vi fremme, fikk kastet det vi skulle og reiste hjemover. Vel, etter å ha kjørt for å spise litt.
Når vi kom oss hjem så måtte jeg bare legge med ned på senga og så sovna jeg. Selv med et par timer på øyet så er jeg fortsatt veldig utslitt. Så uansett hvor mye jeg har lyst til å finne på så må jeg bare hvile. Denne kroppen liker ikke å ikke få pauser, men av og til er jeg bare nødt til å koble av. Når jeg kan bli med på ting som dette så sier jeg ja fordi det gjør meg i godt humør. Til slutt stenger kroppen seg og jeg ender opp med å sove bort ganske mye av dagen, men det er absolutt verdt det. Jeg ville ikke hatt det på noe annen måte.
Sånn har altså min dag vært. Hva som skjer videre er jeg ikke sikker på, men samboeren min skal hvertfall levere tilbake bilen vi fikk låne for å kaste søppel. Det var veldig godt å komme seg litt rundt og slippe å måtte bruke energien på å gå opp og ned de bakkene for å ta bussen, men nå er det over.
Så sånn er nå det. Kanskje vi får oss en bil etterhvert, men akkurat nå blir det buss og tog. Kanskje ikke akkurat nå. Nå vil jeg bare sove. Hele kroppen verker og jeg klarer så vidt å holde øynene åpne. For ikke å snakke om at beina mine ikke klarer å holde meg oppe. Knærne svikter og hoftene er ikke veldig mye bedre de. Så da blir det meg og senga helt til jeg føler meg bedre. Jeg syns det høres ut som en veldig god idé. Å gå på beina nå er som å gå med kokt spagetti som bein. Moro helt til man slår seg skikkelig. Så nå tenker jeg at jeg legger meg og prøver å få sove litt mer. Forhåpentligvis er det litt bedre når jeg våkner igjen. Jeg skal hvertfall ikke ut noe mer i dag.
