Etter å ha stått og bakt cookies så tenkte jeg det var på tide å ta tak i det problemet jeg har slitt med å begynne på, nemlig å gå ut døra alene. Samboeren min hadde allerede sovna så jeg var litt skeptisk til å gå ut. Det er jo ganske greit nå som det er sommer og veldig lyst ute, men det er fortsatt veldig vanskelig for meg å ta det steget og komme meg ut. Det gjorde vondt i magen og jeg ble skikkelig uvel, men jeg tok nøkkelen og gikk ut. Jeg låste døra etter meg og gikk nedover gårdsplassen. Når jeg kom ned til veien så skalv hele kroppen, men jeg bare fortsatte å gå. Jeg kom helt bort til krysset før jeg kjente at jeg måtte snu.
Jeg må jo si at det var en helt fantastisk utsikt og jeg fikk noen veldig flotte bilder da jeg gikk ute. En nydelig solnedgang i vakre omgivelser kan fort gjøre turen litt lettere.
Så selvom jeg ikke klarte å gå så langt og ikke var ute så lenge som psykologen og jeg snakket om, er jeg allikevel veldig fornøyd med det jeg klarte. Så får vi se om jeg får gått litt i morgen også.
Nå syns jeg hvertfall at jeg fortjener å spise én cookie fra kveldens bakst. Se forrige innlegg for oppskrift. Her blir det hvertfall supernatural, cookie og slappe av til jeg sovner. Forhåpentligvis blir det ikke så lenge før.
