Det ble vist en skikkelig trist dag i dag. Jeg vet ikke helt når det begynte, men det smalt da jeg fikk melding om at fotoboka skulle bli levert på døra i løpet av dagen. Den fotoboka som jeg skulle lime inn alle bildene av Jennie i. Nå har det ikke akkurat vært en veldig bra dag fra før av heller, men den meldingen knakk meg. Så når jeg hører at det ringer på og pakka blir satt ned utenfor døra så knakk jeg helt. Tårene bare trillet og jeg klarte ikke bevege meg. Samboeren min går ut og henter pakka, går inn i stua og setter pakka ved siden av meg. Når han går inn på soverommet igjen så gråter jeg helt til jeg er tom for tårer. Til slutt blir den pakket opp og der ligger det en svært fotobok som skal bli en bok med masse minner Jennie har gitt oss. Jeg kan med en gang si at dette kommer til å ta lang tid. Hvordan vet jeg det? Fordi jeg satt meg ned for å lime inn bilder og tenkte at det ville jeg klare å komme i mål med i løpet av helgen. Vel, det var mye tyngre enn jeg trodde. Etter å ha brukt opp all energien min på det så tenker jeg at jeg lar det ligge til en annen dag. Jeg fikk limt inn noen få bilder før det så stopp.
Jeg har mange bilder og bak alle bildene ligger det minner, en historie som vi har opplevd sammen. I denne haugen med bilder ligger det også snapchatbilder som tantebarna mine har sendt meg opp igjennom. Jeg har også snapchatbilder moren dems har sendt meg. I tillegg til alle bildene jeg har tatt så er det bilder som familien har tatt. Jeg har til og med bildene fra Jennie sin Instagram og Facebook. I tillegg til bilder fra grava og litt sånt. Alt skal inn i albumet og jeg skal skrive alle mine tanker, følelser og minner. Dette blir en veldig personlig bok og kun dette bildet over vil bli delt på bloggen. Ingen av sidene får dere se. Dette er noe jeg vil holde for meg selv og ikke dele med alle andre. Familien vil være et unntak, men ellers vil boka kun være for meg. Den vil jeg ta frem og bla i når jeg savner henne som verst eller bare vil mimre. Det kommer til å bli mange tårer, mange tunge øyeblikk og mye tid til å lage denne boka. Hver eneste side skal være perfekt.
Dette er altså grunnen til at jeg ikke har blogget i dag og helt ærlig vet jeg ikke om jeg orker å blogge noe mer før i morgen. Akkurat nå er jeg bare nødt til å koble av. Det har jeg egentlig gjort ganske mye i det siste fordi jeg har vært såpass langt nede. Når jeg kobler av så blir det ikke noe bedre, men jeg klarer hvertfall å stenge ute alt mulig negativt for en liten stund. Det er nøyaktig hva denne dagen trenger, en liten pause. Jeg har hatt så mange vonde tanker og dette med boka i tillegg så jeg har gått helt ned i kjelleren. På tide med en liten tvstund.
Så kort oppsummert har det ikke skjedd så veldig mye. Jeg har sovet halve dagen, spist middag, dusjet også spilte jeg og samboeren litt brettspill før han gikk å la seg og jeg satt meg ned en liten stund med denne boka. Nå blir det supernatural.
