Berg og dalbane av følelser

Jeg må være helt ærlig med dere. Når jeg må være inne og kroppen ikke klarer å gå tur så føler jeg meg helt elendig. Jeg prøver å si til meg selv at det er en bra ting å hvile, men det føles bare så utrolig feil. Derfor har jeg bestemt meg for å gå en tur i morgen uansett hvordan formen er i morgen. Om det så bare er bort til krysset så er det bedre enn ikke noe. For med en gang jeg blir liggende en hel dag så føler jeg meg fanget.

Dagen i dag har gått greit. Jeg har fått tatt en del oppvask og jeg har fått splittet et par planter sånn at de får bedre plass. Og selvom det bare har gått noen få dager siden jeg gav dere en oppdatering på plantene så gleder jeg meg skikkelig til helgen. Nå vil jeg bare vise dere alt som har skjedd her, men det må nok vente til helgen. Plantene er så flotte og de vokser som bare det, men det får dere nesten vente med å se til helgen. Det blir SÅ moro. Jeg gleder meg skikkelig til å vise dere masse bilder.

Etter å ha tatt litt oppvask og fikset plantene så ble det Netflix. Jeg så på #reality high og fantastic beasts: the crimes of Grindelwald i tillegg til flere filmer i løpet av dagen. Bl.a så jeg på et av Jeff Dunham sine show som ligger på Netflix. Jeg lo så hardt at jeg ikke fikk puste.

I tillegg til film så kom sorgen et lite øyeblikk og slo meg rett i bakken. Begynnelsen av hver måned ser ut til å være like vanskelig. Kanskje det er derfor jeg ikke har orket å gå, kanskje dette med Jennie påvirker meg så mye uten at jeg vet det selv. I dag var hvertfall en tung dag, hvertfall en stund. Når jeg hørte på sangen space between fra Descendats så raknet det helt for meg. Jeg var så langt nede et øyeblikk at jeg ikke fikk puste.

“I didn’t know what you were going through, I thought that you were fine, why did you have to hide.” 

Det er slik sangen begynner og det gjorde så vondt å høre de ordene. Jennie kjempet så hardt og hun ville at alle rundt henne skulle ha det bra. Selvom jeg viste at hun hadde hatt det tøft så viste jeg ikke hvordan hun egentlig hadde det og hvordan hun taklet det hele. Og det er da neste linje gjør ting enda verre.

“I didn’t want to let you down, but the truth is out, it’s tearing me apart, not listening to my heart.”

Hele sangen gjorde bare vondt inni meg. En sang om å miste hverandre, men møtes i midten av to verdener. At alt forandres, men på en eller annen måte vil vi alltid kunne finne dem vi ikke lengre har i livet. Jennie vil alltid være i hjertet mitt. Hun vil aldri være langt unna. Bare en tanke unna.

Tankene i hodet mitt sier bare “hvis du bare hadde vist hvordan hun hadde det” og “du skulle vært der for henne”. Jennie var og er like mye nå, en stor del av mitt liv. Selvom hun ikke er blant oss lengre så tenker jeg på henne hver eneste dag. Noen dager er det lett  men så er det dager så i dag. Dager jeg har mest lyst til å få slutt på smerten, men samtidig vet at jeg må kjempe med et stort hull i hjertet.

Så ja, dagen i dag har vært tøff, men også helt ok. Den har gitt meg tårer, men også latter. Jeg har kommet meg igjennom den med et håp. Hver dag som er fylt med tårer eller frustrasjon så håper jeg at morgendagen blir bedre. Sånn kommer jeg igjennom dager som i dag. Dager hvor jeg må slå av musikken fordi jeg ikke får puste, ikke klarer slutte å gråte. Det er tunge dager, men det er også mange fine dager og det er de jeg lever for.

Slappe av kan være lurt

Nå er samboeren min på intervjuet og jeg har fått tatt en del oppvask. Jeg tviler åå at det blir noe tur i dag, men så lenge jeg får gjort noe så er jo det bra. Faktisk er jeg glad bare jeg får bevegd meg. Å ta oppvasken er jo utrolig bra. Det å kunne få vekk alt som står på benken hjelper veldig mye. Nå har jeg ikke kommet så langt som å vaske det med såpe. Jeg har kun fått skyldt det, men det er jo en start.

Jeg har prøvd å holde meg opptatt mesteparten av tiden sånn at jeg ikke tenker så mye på hvordan det går for samboeren min på intervjuet, men det er alt jeg har klart å tenke på.

Nå tenkte jeg å spise litt mat og finne frem en film jeg kan se på. Kroppen min er fortsatt veldig utslitt og det hjelper jo ikke akkurat når jeg står med oppvask. Så da får jeg heller prøve å slappe av med Netflix og mat. Jeg har jo et ønske om å bli såpass bra i kroppen igjen at jeg kan gå turer. Det er så kjipt å ikke kunne gå ute når det er så vakkert vær, men jeg må nesten lytte til kroppen min. I dag sier kroppen at den trenger hvile og det skal den så klart få nå. Kanskje morgendagen vil bli bedre. Jeg håper hvertfall jeg kan gå en liten tur i morgen.

Grunnen til at jeg kan ta oppvask og ikke gå tur er fordi jeg egentlig er veldig sliten. Hjemme kan jeg slappe av og sette meg ned når som helst. Blir jeg svimmel eller beina ikke klarer å holde meg oppe så er det ikke noe problem å bare sette seg ned. Når jeg er på tur så er det minimalt med sitteplasser. Faktisk er det ikke noe sted å sitte før man kommer til badeplassen. Det er over 1,5km å gå og når kroppen er utslitt så er det ikke alltid jeg klarer å gå så langt. Derfor vil jeg heller gjøre litt hjemme med den lille energien jeg har i dag. Kroppen trenger allikevel hvile så etter å ha lagd mat så blir jeg nok liggende her og se på Netflix. Hvis jeg orker så kanskje jeg leser litt i boka, men jeg må hvertfall slappe av sånn at det er en liten sjanse for en gåtur i morgen.

Så får vi se om mat og Netflix kan være med på å distrahere tankene litt. Husk at du kan følge bloggen min facebook ved å klikke deg inn HER. Så får du vite om samboeren min får jobben etterhvert. Det er også mye annet som skjer på bloggen min. Oppskrifter, oppdateringer på grønnsaksplantene mine og mye mer.

Samboeren skal på intervju

I natt har jeg sovet ganske greit, men jeg føler meg allikevel ikke bra i kroppen. Enda jeg har tatt det ganske rolig så er det fortsatt mye hvile som må til før kroppen min er ok igjen, men jeg har virkelig lyst til å gå en tur i dag. Lurer på hva jeg skal gjøre. Det er ikke akkurat sånn at energi vokser på trær for meg. Kanskje jeg må finne på noe annet å gjøre i dag også. Jeg som håpet å gå en tur i skogen i dag. Det er jo så fint vær i dag også. Solen skinner inn vinduet.

Selvom kroppen min ikke er så bra, så er det én ting som er ganske bra i dag og det er at samboeren min skal på intervju i dag. Jeg er så spent og håper VIRKELIG han får denne. Det kommer til å bli veldig stress med flytting, men den jobben trenger han virkelig nå. Tiden renner ut og det gjør han veldig stressa. Jeg liker ikke å se han sånn. Verste er jo at jeg ikke kan gjøre noe med det. Så nå må vi bare krysse fingrene og virkelig håpe at han får denne jobben og at vi finner et sted å bo i nærheten av jobben.

Selvom det er et stykke unna her vi bor, så vil jeg med glede flytte om han får jobben. For meg er det alt som betyr noe. Fast inntekt er jo veldig viktig nå. Om jeg så er nødt til å pakke og flytte alle tingene til et nytt sted. Det gjør jeg med glede. For det har ingenting å si hvor vi bor så lenge han har en jobb. Så da er det bare å krysse fingrene og håpe at dagens intervju går kjempe bra og at han har en jobb der fremover.

Dagen i dag blir nok veldig nervepirrende og fylt med spenning, håp og et stort ønske. Kanskje det er derfor jeg ikke har så mye energi, at hodet mitt egentlig kverner disse tankene mer enn jeg kan forstå. Jeg får prøve å finne på noe å gjøre, holde hodet mitt opptatt. Nå har jeg jo boka jeg kan lese, Netflix jeg kan se på og oppvask jeg kan ta. Det er nok å finne på her. Kanskje det ikke blir en lang gåtur i dag, men jeg skal hvertfall finne på noe.

Følg bloggen på facebook HER om du vil høre mer om hvordan det går fremover.

Fanget i en ødelagt kropp

Dagen i dag har vært ganske avslappende. Jeg har brukt tiden i dag til å lese, lage middag, vasket klær og se på tv. Kanskje formen min er bedre i morgen. Det er derfor jeg ikke har gjort så mye i dag. Bedre med en rolig dag enn å pushe kroppen så langt at man faller utfor stupet. Jeg håper bare kroppen min er så bra at jeg kan gå en tur i morgen. Det er så kjedelig å bare sitte hjemme, særlig på en så fin dag som i dag. Egentlig hvilken som helst dag. Jeg går gjerne ut i regnvær bare for å slippe og sitte inne hele dagen. Det er som jeg pleier å si, jeg er en rastløs sjel i en sliten kropp. Mitt største ønske er å ha nok energi til å gå en hel dag uten å ligge rett ut i flere dager etterpå. Dette ønsket har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Alltid har jeg slitt med å holde følge med de andre barna, aldri skjønt hvorfor før jeg fikk diagnosen fibromyalgi. Det er en grusom sykdom å leve med når man egentlig bare ønsker å leve ute i naturen, gå lange turer og løpe bratte bakker bare for moro skyld. Jeg kan løpe bratte bakker, men det er 2 minutter også kan jeg takke farvel til friheten de neste dagene. Så er det noe jeg virkelig missunner andre så er det en fungerende kropp.

Men her sitter jeg altså med denne sykdommen, lidelsen, fengselet som hele tiden lager begrensninger for meg, hva jeg kan gjøre og hvor mye jeg kan gjøre. Selvfølgelig er det slitsomt og jeg ønsker, håper og tror at fremtiden vil bli bedre. For uten det så har jeg tapt allerede. Uten styrken fra det ønsket om å bli friskere så vil jeg bare gå tilbake til det dypeste mørket av depresjonen og det nekter jeg. Derfor betyr disse turene så enormt mye for meg. Disse turene er håpet og troen på en bedre hverdag. Hvert år venter jeg på varmen sånn at jeg kan begynne på nytt, bli bedre og være i aktivitet. Hver vinter stivner kroppen min og jeg ligger mye av tiden med vondt, smerter som borer seg langt ned i skjelettet. Det er en utmattelse som får meg til å gråte fordi jeg ikke klarer å gjøre noe. Når jeg beveger meg ut av huset så vet jeg at kroppen min vil verke og jeg vil ligge rett ut fordi kroppen min ikke takler kulden.

Det er de kalde vinterdagene som gjør at jeg nyter de varme sommerdagene fult ut, danser av glede og hopper rundt i skogen lykkelig. Når jeg har energi så bruker jeg alltid litt mer enn det kroppen takler fordi jeg føler at jeg har ligget i koma hele vinteren. Man kan vel si at jeg føler meg som 2 forskjellige personer. Det er en person som ikke klarer noe, ikke vil noe og ikke kan noe. Det er den personen jeg er om vinteren. Så er det den andre som føler at hun kan klare hva som helst og gjør alt for å holde kroppen i gang og leve livet. Ei som alltid vil være med på ting, gå lange turer og aldri sitte stille. Desverre er ikke sommeren helt perfekt og begrensningene er der så absolutt. Når jeg faller så faller jeg hardt. Som når jeg går over 6km lang tur eller gjør husarbeid en hel helg. Jeg blir bare så glad når jeg endelig får brukt kroppen. Så jeg slutter å lytte til kroppen og det er da det går dårlig.

Jeg har bare lyst til å føle meg normal, ha energi ut en hel dag, kunne trene, ha ork til å jobbe, lage mat, ha et strøkent hjem. Men jeg er ikke normal. Jeg lever med en irriterende utmattelse og smerter i leddene. Hver eneste dag er en kamp, en kamp ingen andre kan se. Som regel putter jeg på et smil og forteller alle at jeg har det bra, men i virkeligheten sitter jeg inni meg selv og gråter. Å ha fibromyalgi er som å være fanget inni seg selv, men samtidig har det lært meg å sette pris på livet på en helt annen måte.

Ja vel så sliter jeg med å reise meg opp av senga, stolen og doen av og til. Så har jeg problemer med å bruke hendene og stå på beina til tider. Jeg har også veldig mye å være takknemlig for. Små ting som folk tar som en selvfølge blir jeg så utrolig glad for å klare. For når man har fibromyalgi så kan man ikke sammenligne seg med andre og hva dem kan. Selvom jeg ofte har hørt at jeg burde klare ditt og datt fordi jeg er så ung. JA, jeg burde, men jeg klarer det faktisk ikke. Når jeg får høre den setningen så blir jeg rasende fordi folk forstår ikke hvordan det er å være meg og hva jeg sliter med. Selvom du har fibromyalgi selv eller sliter psykisk så kan det være så stor forskjell.

Jeg kan ikke gå bort til noen å si at jeg vet nøyaktig hva dem går igjennom om dem har depresjon. Jeg kan si jeg vet det er vanskelig og at jeg er her hvis vedkommende vil prate om det så jeg KAN forstå, men jeg ville aldri sagt at bare fordi jeg syns det går greit med depresjon eller fibromyalgi så skal andre også klare det helt fint. Vi er forskjellige, vi har forskjellige problemer og forskjellig fortid. Vi er ikke samme person. Kun jeg vet hvordan jeg har det og hvis jeg ikke klarer å gå den turen eller jeg ikke klarer å ta oppvasken så er det en grunn til det. Jeg er ikke lat og jeg hater det ordet. Det har gjort så vondt å høre det fordi jeg er egentlig veldig glad i å holde på hjemme og jeg elsker å gå tur i timesvis.

Ikke døm en bok etter omslaget. Du vet aldri hva personen går igjennom, hva dem føler eller hva dem tenker. Om du vet at personen sliter psykisk eller med usynlige sykdommer så ikke si at personen er lat. Jeg har blitt kalt mye opp igjennom, men dette er det ordet som har såret meg mest. Det er dette jeg har slitt mest med. Følelsen av å føle at man må prestere, men ikke har energi til det. Følelsen av å være så ensom fordi ingen vet hvor vanskelig det er å ikke strekke til. ALDRI si til noen at dem er late. Som regel ligger det noe annet bak det. Tro meg når jeg sier at det er det verste ordet du kan bruke mot noen som sliter med det samme som meg. Prøv heller å spørre hvorfor i stedenfor å anta. Prøv heller å forstå i stedenfor å dømme.

 

Ikke glem å følge facebooksiden til bloggen HER

Tacobaguett oppskrift

Har du lyst til å lage noe skikkelig godt, men ikke orker å bruke så mye tid og energi på noe? Jeg har en utrolig god og lett ting du kan lage. Det smaker kjempe godt og tar veldig kort tid å lage, nemlig tacobaguetter. Dette er perfekt hvis du har noe kjøttdeig igjen fra taco. Hvis ikke kan du bare følge oppskriften under her:

Du trenger:

  • 400g kjøttdeig
  • 1 glass tacosaus
  • 1 pose tacokrydder
  • First price baguetter
  • Ost

Slik gjør du:

  1. Stek kjøttdeigen.
  2. Ha i tacokrydder og tacosaus. Bland det godt inn i kjøttdeigen.
  3. Kutt baguettene halvveis (ikke helt igjennom).
  4. Fyll baguettene med tacokjøttdeigen.
  5. Ha over ost.
  6. Sett ovnen på 200°c med over og undervarme.
  7. Stekes i 5 minutter eller til osten er slik du ønsker.

Det burde du virkelig prøve. Jeg syns hvertfall disse baguettene er utrolig gode. Av 400g kjøttdeig så pleier jeg å få 6 baguetter eller 4 hvis man vil ha litt ekstra kjøttdeig i dem, men jeg syns det var akkurat passe da jeg fikk til 6 baguetter. Når det kommer til osten så bruker jeg alltid norvegia. Den smaker utrolig godt, men den er også best når det kommer til smeltet ost. Om du ønsker å prøve det ut så håper jeg det smaker. Dette er hvertfall noe av det beste jeg vet. Så enkelt, så godt og egentlig ganske billig. God lørdagskos dette.

Ikke glem å følge bloggen på facebook for flere oppskrifter og mye annet. Klikk HER for å komme til facebooksiden.

Cookies m/ sjokoladebiter oppskrift

Det er en veldig god cookies oppskrift jeg har lyst til å dele med dere. De smaker så utrolig godt. Selvfølgelig er de aller best når de kommer rett ut av ovnen. Når sjokoladen ennå er smeltet. Det er hvertfall da jeg syns de smaker best. Også er det jo veldig gøy å kunne ha en oppskrift der man kan eksperimentere og lage sin egen vri. Enten man vil ha kakao oppi så det blir sjokoladekjeks eller man vil bytte ut sjokoladebiter med nonstop, nøtter eller daim. Det er jo mange muligheter. Så her får dere er god oppskrift som dere kan eksperimentere med akkurat som dere vil. Bruk mørk sjokolade, hvit sjokolade, rosiner, nøtter eller hva du måtte ønske.

Ingredienser

Ca. 20-25 kaker

5 dl Regal Siktet Hvetemel

2,5  dl romtemperert smør

2,5 dl (totalt): sukker og brunt sukker (50/50)

2 romtempererte egg

1 ts vaniljesukker

1 ts natron

1 ts salt

200 g god sjokolade i små biter (også godt med daimkuler eller Non Stop istedenfor sjokolade)

for å få noen sjokoladebiter til å syns på toppen så tok jeg bare 2 biter oppå den store klumpen med deig. Jeg syns det ser mye bedre ut når noen av sjokoladebitene faktisk syns, men det smaker jo godt uansett. 

Hvordan forberede oppskriften (15 minutter):

1. Forvarm ovnen til 160 grader. Bland sammen smøret og sukkeret i en bolle. Det blir best resultat med en mikser. Tilsett egg og bland videre til du har en jevn blanding.

2. Bland sammen mel, natron, vaniljesukker og salt i en annen bolle. Hell melblandingen, litt om gangen, oppi smørblandingen. Bland godt sammen. Rør i sjokoladebitene sakte inn med en sleiv.

3. Legg 1 toppet teskje på en bakeplate om gangen. La det være ca. 5 cm mellom deigklumpene.

4. Stek kjeksen i 10-12 minutter til de er lys gyllenbrune, men ikke for gyllenbrune. Det er bedre at de stekes for kort enn for lenge, for de skal være litt seige.

5. Avkjøl kjeksene i 2-3 minutter på stekeplaten og legg dem deretter på en rist.

Så er det egentlig bare for meg å si kos deg masse! Og hvis du ønsker flere oppskrifter så kan du følge facebooksiden til bloggen HER. Da slipper du å gå glipp av oppskriftene, tips og mye mer når det kommer til baking og matlaging.

2 nye bøker og flere på ønskeliste

I går kom det 2 bøker i posten som jeg hadde bestilt for en liten stund tilbake. Jeg har ikke veldig mye penger å bruke på meg selv for tiden, men disse 2 bøkene tok jeg meg råd til. Det har vært bøker som har stått på ønskelista mi sammen med mange andre. Jeg tenkte jeg kunne kjøpe 1-2 bøker i måneden. Det er jo ikke så mye annet jeg kjøper til meg selv nå for tiden. Det meste av penger nå går til mat og regninger, men så lenge det går rundt her så bryr jeg meg ikke så mye om alt annet. Jeg bruker tiden til å gå turer, bake og se på netflix. Det er egentlig nok for meg.

Siden jeg liker å lese og ikke har så veldig mange bøker så ble det 2 nye. Nå har jeg jo bøker en stund. Jeg har litt å velge i og kan kjøpe bøker sånn nå og da når økonomien tillater det. Forhåpentligvis blir det bedre etterhvert.

Uansett, jeg fikk bøkene i går og da var jeg jo ikke helt i form til å fortelle dere om dem, så da gjør jeg det nå. Dette er som sagt bøker jeg har hatt lyst på. Bøkene er fra Lena Ranehag og Lilli Bendriss og ser sånn ut:

Dette var de 2 bøkene jeg hadde råd til nå. Jeg gleder meg til å lese disse bøkene, som alle de andre jeg har liggende. Dette er jo den andre boka fra Lena Ranehag jeg har kjøpt og jeg har veldig lyst til å skaffe meg resten også. I tillegg til Lilli Bendriss sin andre bok. Her er en liste over de jeg ikke har enda:

Lena Ranehag:

  • I åndens regi
  • Universets plan

Lilli Bendriss:

  • Du er klarsynt: 7 trinn til å aktivere dine evner

I tillegg til mange andre bøker som også står på lista mi. For det er mange bra bøker der ute som jeg virkelig kunne tenkt meg å lese. Nå har jeg jo en del bøker å lese så det haster jo ikke, men dette er nok bøker jeg kommer til å skaffe meg i løpet av året.

Det jeg syns er utrolig moro er å handle bøker. Enten det er på nettet eller i bokhandelen så er det noe helt spesielt med å kunne kjøpe bøker og ha disse bøkene, helt nye og uleste. Hvertfall når det kommer til kjente mennesker som har skrivd bøker. At jeg kan være med å støtte deres prosjekt og kjøpe boka deres syns jeg er veldig fint. Så det er vel egentlig flere grunner til at jeg med glede kjøper en ulest bok i bokhandelen til full pris enn å lete på finn. Hvis det hadde vært en bok om universet eller gamle Egypt så hadde det ikke gjort meg noe å få det fra finn.no, men disse bøkene ville jeg helst kjøpe nye.

Kjøper du bøkene nye eller brukt? 

Ikke glem å følge bloggen på facebook for å få med deg nye bøker, anmeldelser av bøker jeg har lest og mye mer. Klikk deg inn HER.

Lite søvn og dårlig kropp

Jeg må bare beklage at det ikke ble noe særlig blogging i går. Grunnen til dette er rett og slett at jeg var så ødelagt. Jeg sov mye av tiden og når jeg var våken så klarte jeg ingenting. Når det ble kveld så måtte jeg og samboeren fly rundt og ta liv av sånne flyvende langbein. Det var 3 stykker som hadde kommet seg inn. Vel, det var det jeg trodde. For når jeg våknet så var det jaggu enda en i leiligheten. Gud veit hvor de kommer fra. Nå har jeg ikke krefter til å ta dem så hvis de inntektene som er her holder seg unna meg så skal jeg holde meg unna dem også. Det er jo ikke sånn at jeg får sove noe mer nå uansett.

Jeg må jo si at det er bra at det er disse insektene og ikke veps som har kommet inn. Disse er ekle, men jeg klarer å ta dem hvis jeg må. Veps derimot får jeg så panikk av at jeg nesten har havnet ned trappa, slått hodet osv. Hvis veps kommer inn i stua så lukker jeg meg inn på badet eller soverommet. Det var en gang en veps hadde kommet seg inn i bilen, mens vi kjørte og da fikk jeg fullstendig panikk. Hjertet dunket så høyt at jeg nesten ikke klarte å høre meg selv tenke. Jeg var livredd. Når bilen endelig stoppet så løp jeg ut av bilen og gikk ikke inn igjen før den var ute. Kroppen min skalv av redsel. Så ja, jeg er glad det ikke er mye veps i år sånn som i fjor. Noe positivt må det jo være med 2020.

Så var det dagen i dag da. Jeg kan si såpass at det blir ikke noe tur tidlig på dagen. Kanskje en tur senere i kveld om kroppen godtar det, men akkurat nå har jeg så vondt og jeg er så sliten at jeg bare er nødt til å ta en pause nå. Jeg får heller prøve å gjøre litt her hjemme. Når jeg er her så kan jeg jo ta pauser akkurat når jeg måtte trenge det. Det blir litt verre når jeg går på en sti i skogen. Og får jeg ikke gått en tur i dag så er det alltids i morgen. Det viktigste nå er at jeg ikke sliter meg så mye ut at jeg må ligge i flere dager. Derfor har jeg bestemt meg for å ta det rolig i dag. Hvis det blir en tur i dag så blir det kun en rundtur. Hovedfokuset nå er å bli bra til i morgen. Forhåpentligvis blir det den turen jeg hadde lyst til å gå i går, men vi får se. En dag av gangen.

Ikke helt som planlagt

Da har jeg kommet hjem igjen fra turen og det er den verste gåturen jeg har hatt. Når jeg ankom badeplassen så begynte jeg å bli skikkelig uvel. Jeg ble svimmel og hadde vondt i magen. Så jeg satt der en stund før jeg gikk hjem igjen. Helt utslitt og ødelagt prøvde jeg å komme meg hjem. Jeg gikk og tenkte at hvis jeg bare fortsatte å gå og ikke stoppet opp så kom jeg til å klare det. Det var et mareritt, men jeg kom meg hjem og jeg er like hel. Det var en stund jeg var sikker på at jeg ente  kom til å svime av eller kaste opp. Heldigvis skjedde ingen av delene.

Nå som jeg endelig er hjemme kan jeg slappe av. Så det er nøyaktig det jeg skal gjøre. Slappe helt av og ikke gjøre noe annet. For er det noe jeg trenger nå så er det hvile. Grunnen til at jeg ble så dårlig kan være mye, men jeg tror det er mest fordi jeg er sliten, men også på grunn av at det er skikkelig trykkende vær ute. Det var litt sånn i går også, men ikke så ille som i dag. Jeg skulle ønske det bare kunne begynne å regne sånn at jeg kan få gå turer igjen uten å bli helt dårlig.

Jeg fikk ikke engang spist lunsjen min ute i naturen fordi jeg ble så dårlig. Det som jeg hadde gledet meg skikkelig til. Ikke fikk jeg gått så lang tur som jeg håpet heller. Vel, det ble jo faktisk 3km og det er grei tur det. Jeg skulle bare ønske at jeg fikk sjekket ut det veien ned til skolen, om det er noe vei videre eller om den stopper der. Forhåpentligvis føler jeg meg bedre i morgen og kan få gått den turen da. I mellomtiden får jeg prøve å slappe av mest mulig for jeg vil ikke ha en sånn tur igjen.

Mulig jeg tar en liten kveldstur i dag hvis formen bedrer seg. Det blir nok mye kortere tur enn 3km, men jeg har virkelig lyst til å gå mer i dag. Jeg har i det minste fått tatt øvelsene etter gåturen. Det var så vidt jeg klarte det, men når jeg setter meg et mål så gjennomfører jeg det. Målet for øyeblikket er å gå minimum 3km hver dag og ta de få styrkeøvelsene etter å ha kommet hjem. Også må jeg spise frokost hver dag, før tur så klart. Det er det jeg prøver å få gjort i løpet av dagen.

Ikke glem å følge facebooksiden HER

Starte dagen med tur

En ny dag med nye eventyr. Jeg er nok ikke helt klar for en ny gåtur i dag, men jeg gjør det allikevel. Først må jeg så klart få i meg noe mat. Kanskje formen blir litt bedre også. Gårsdagens tur var ganske lang så det er jo ikke rart at jeg er utslitt i dag, men det får jeg bare riste av meg. Jeg har et mål å nå denne måneden og jeg har ikke tenkt til å ligge her og late meg. Nei, jeg skal gå litt hver dag. Om det så bare er en rundtur en dag så er det hvertfall bedre enn å sitte inne og syns synd på seg selv. Man kommer ikke i form av å ligge i senga. Det krever hardt arbeid og sinnsykt tunge dager.

I går gikk jeg 6,5km og trente litt når jeg kom hjem. Noe jeg virkelig hater er å måtte varme opp, men det trenger jeg jo ikke etter å ha gått i 2 timer. Så da var det fint å dytte inn litt styrketrening helt på slutten. Det var bare noen få øvelser, men det hjelper jo mye om man gjør det hver dag man har gått en tur.

Denne gangen tenkte jeg å gå opp til badeplassen og ned til skolen. Det går nemlig en veldig flott grusvei ned fra badeplassensom jeg gikk opp når jeg hadde gått igjennom skogen og havnet ved skolen. Jeg så egentlig ikke etter om det gikk en vei videre derfra eller om det bare var opp til badeplassen, men det tenkte jeg å finne ut i dag. Hvis det ikke går noe vei videre så kan jeg jo bare gå tilbake, men om det går en vei videre så kommer jeg selvfølgelig til å gå og se hvor den fører.

Så jeg tenker å pakke med meg litt å spise og selvfølgelig den rosa flaska mi. Også er det vel bare å komme seg av gårde. Jeg syns det er best å gå tidlig på dagen. På den måten kan jeg få slappet av en god stund før jeg må lage middag. I dag tenkte jeg å lage pizza og da trenger jeg jo litt mer energi enn vanlig med tanke på bunnen som må lages, men det skal nok gå bra.

Før noe som helst må jeg hvertfall få i meg noe frokost. Så jeg tenkte å varme opp de 2 siste rundstykkene jeg har liggende her også tar jeg med det ene på tur. Så har jeg noe hvis jeg blir sulten. Jeg syns det er viktig å ha med mat når man skal gå et stykke. Jeg kan fort bli svimmel og uvel så det å ha med seg mat og drikke har virkelig gjort turene veldig mye lettere for meg. Også er det jo koselig å finne en benk eller et berg, sette seg ned og bare nyte maten i stillhet. Vel, hvis man ser bort i fra nydelig fuglesang og små bekker som renner. Det er forsåvidt bare koselig. Jeg liker meg virkelig i naturen. Og det fine med å dra tidlig er at samboeren min kan få slappe av/sove litt ekstra. Hvertfall nå som han ikke har følt seg så bra, men vi får håpe at han er på bedringens vei nå. Det ser hvertfall sånn ut.