Da var det på tide med del 2 av plante-oppdateringen. Denne gangen er det tomat og paprikaplantene jeg skal vise frem. Nå har jeg fått splittet den ene potta med tomatplanter, men jeg hadde potte kun til å splitte én. Så i den ene har jeg altså to tomatplanter og den andre har jeg én. Vi får se om det hjelper på vekst, plass og jord. De hadde så vidt begynt å vise røtter så jeg gav alle litt ekstra jord. Men nå skal ikke jeg skrive så veldig mye. Jeg vil bare vise dere alle de fine plantene, men først vil jeg dere skal få link til innlegget av disse plantene for 1 uke siden. Klikk deg inn HER så ser du hvordan de så ut for nøyaktig 1 uke siden. Når det er sagt så skal dere få se plantene nå, så er her dem:

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Først har vi tomatplantene jeg splittet slik at de får bedre plass. Dette er tomatplantene som får store tomater etterhvert. Det vil nok ta noen måneder, men da har jeg noe å finne på her hjemme da. De har blitt litt brent av solen ser jeg, selvom jeg har prøvd å være forsiktig og ikke sette dem midt i sola. Nå har det vært veldig varmt så det kan jo være at dem ikke har tålt det, men jeg gjør mitt beste for at de ikke skal bli mer solbrent. Når en tømatplante blir solbrent så får dem hvite blader. Det er ikke farlig for planten, men det betyr jo at dem ikke liker hvor mye sol de får. Så jeg har satt plantene slik at de ikke får den sterke solen på seg, men at dem kan nyte sollyset allikevel. Nå er det bare å vente og se om det er bra nok eller om de må flyttes litt vekk fra vinduene. Jeg holder hvertfall øye med plantene hele tiden sånn at de ikke blir skadet. Ellers ser det egentlig veldig bra ut. De vokser jo hele tiden og ser veldig friske ut selvom de er litt brent. Nå er det bare å vente til dem blir store nok til å få tomater. Jeg gleder meg skikkelig til den tiden kommer. Sikkert lenge til, men jeg gleder meg forde.

Så var det tomatplanten som får små tomater. Den vokser som bare det og det er nesten umulig å få den til å holde seg oppreist, men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg bruker det jeg har og er veldig forsiktig når jeg knyter rundt planten. Jeg passer på at bladene og de små greinene ikke blir trykket inn der båndet går rundt planten. Også passer jeg på sånn at planten ikke blir ødelagt av båndet  men har plass til å vokse og strekke på seg. Båndet skal kun være til hjelp for planten slik at den ikke henger over potta og knekker. Det ser hvertfall ut til å virke ganske greit. Selvom jeg helst skulle hatt en pinne i midten og støtte rundt på den måten så får jeg gjøre det beste ut av det jeg har. Den har jo blitt så stor så det er nesten umulig å holde den oppe. Jeg er veldig spent på hvordan den kommer til å bli til slutt. Kanskje jeg har tomatplante hengende over hele vinduet. Vel, det hadde ikke gjort meg noe. Faktisk hadde det vært utrolig koselig og moro om planten hadde blitt så stor. Tiden får vise.

Helt til slutt har vi paprikaplantene. Her begynner det virkelig å ta av. Nå har den ene kommet ganske greit over bøtta og det er utrolig moro å se. De har virkelig kommet seg etter at jeg pottet dem om oppi bøtta her, sammen. Det kan nok hende at jeg må flytte en av dem etterhvert, men akkurat nå har jeg jo ikke noe mer å potte om i så da får de vente. Nå har dem ganske god plass til røttene sine oppk den bøtta da så det er ikke noe problem egentlig. Kanskje jeg bare skal prøve å løfte dem litt opp, fylle på mer jord sånn at dem slipper å henge over kanten med bladene. Det er noe jeg har tenkt på en stund, men jeg er så utrolig redd for å skade plantene, røttene så jeg har ikke gjort det ennå. Vi får se hva som skjer. Kanskje jeg bare kan fylle på med jord etterhvert som de vokser. De har jo blitt utrolig store og fine allerede.

Det var altdå tomat og paprikaplantene mine. Det er helt vilt hvor mye de vokser for tiden, men det er jo bare flott. Det betyr at de trives. Ingenting er bedre enn det. Når det kommer til vanning av plantene så er det ganske stor forskjell. Jeg vanner ikke paprikaplantene så mye som jeg vanner tomatplantene. Paprikaplantene trenger ikke like mye vann. De liker det faktisk ikke. Tomatplantene derimot trenger mye vann for å vokse. Det er ganske mye blader som trenger næring og den trenger jo også næring for å vokse seg enda større. Og når det begynner å komme tomater så trenger jo de også mye vann. Så man må nesten se litt an når det kommer til å vanne grønnsaksplantene, hvertfall når dem står inne i tette potter. Det hadde jo vært noe helt annet om de hadde stått ute i pallekarmer eller krukker. Da vil dem jo aldri bli overvannet. Det vil bare trekke ned og vekk fra planten det dem ikke trenger. Så det er nok mer jobb og man må være mer forsiktig når man har plantene inne, men jeg vet en del om plantene så for meg har det egentlig gått ganske greit hittil. Jeg lærer alltid noe nytt og jeg søker opp om jeg ser noen forandringer på plantene mine. For meg er det viktigst at plantene har det bra og da må jeg jo vite hva jeg driver med. Jeg kan hvertfall si såpass at jeg er mye flinkere til å ta vare på plantene nå enn for 3 år siden og jeg vet mye mer enn før. Jeg tar til meg alt av tips, råd og fakta når det kommer til planter. Enten det er grønnsaksplanter eller blomster så syns jeg det er veldig spennende å lære noe nytt.

Om du ønsker å følge med videre på plantene mine og flere tips/råd så kan du følge bloggen åå facebook HER. Da går du ikke glipp av noen innlegg som blir postet her. Også kan du lett finne frem gamle innlegg om du ønsker det.

Først vil jeg gi dere muligheten til å ta en titt på hvordan chili og avokadoplantene så ut for 1 uke siden. Da kan du klikke deg inn HER og se alle bildene fra da. Det er nesten ikke til å tro hvor mye de har vokst på denne uken. Kanskje det er fordi det har vært mye varmere i stua enn normalt eller kanskje de bare trives ekstra godt for tiden. Nå har de jo vokst ganske mye hele tiden (utenom da jeg pottet de om) så de har jo trivdes ganske godt her hele tiden. Jeg passer veldig godt på plantene mine og det er jo ganske viktig. Bare det å dusje dem, passe på at de har nok jord og plass, vanne dem og snu dem av og til kan hjelpe utrolig mye på plantenes trivsel.

Men nå skal dere få sr chili og avokadoplantene mine. Hvordan det går med de og hvor store de har blitt. Med nærbilder også så klart.

Den første chiliplanten er jo blitt veldig stor. Den pleide å stå sammen med den på bilde nummer 3, men jeg splittet dem sånn at den store fikk bedre plass og kanskje den lille vokser bedre for seg selv. De to i midten derimot hadde jeg ikke noe potte til så de må bare stå som de står. Det ser allikevel ut som de trives og har det bra alle 4 plantene. Helt vilt hvor stor den første planten har blitt. Faktisk er den like stor som den chiliplanten jeg kjøpte for et par år siden og den hadde mange blomster på seg. Kanskje vi får se blomster i løpet av neste måned. Uansett er det en utrolig vakker plante, det er de alle sammen. Det er allikevel den største som tar mest fokus. Den har flest blader, tykkere stamme og er større.

Så var det avokadoplanten da. På det første bilde kan dere se hvor stor den har blitt. Bare på 1 uke har den vokst så mye. Den var jo bare en liten babygroot sist jeg viste dere den. Og den fortsetter å vokse seg stor og fin. Så utrolig vakker plante.

På siste bilde ser dere den andre avokadosteinen jeg har begynt på. Den har så vidt sprukket opp på toppen, men det er fortsatt langt igjen før det kommer noe rot eller spire fra denne. Det er ulempen med å ikke kappe av litt av steinen øverst og nederst. Det vil ta mye lengre tid, men det gjør jo ikke noe. Jeg har jo allerede en avokadoplante som spirer.

Det var altså chili og avokadoplantene mine. Jeg håper dere vil komme tilbake og se hvordan det går med tomat og paprikaplantene mine også. Hvis du ikke vil gå glipp av det så kan du følge facebooksiden til bloggen HER. Det kommer også oppdatering av alle plantene mine hver fredag. Håper du vil følge med på det og masse annet gøy og spennende som skjer på bloggen min.

Nå har jeg lagd pizza til middag og i dag ble det den beste pizzaen jeg vet om. Og den beste pizzaen er så klart brodern sin tacopizza. Jeg elsker den pizzaen. Når vi får servert den hjemme hos dem så spiser jeg så mye at jeg nesten sprekker. Så klart ble ikke denne pizzaen like god, men det ble utrolig god allikevel. Jeg tror ingenting kan sammenlignes med pizzaen jeg får servert hos dem. Det er noe helt spesielt!

Men tacopizza ble det hvertfall og det er utrolig enkelt å lage. Denne gangen tok jeg meg også tid til å lage en oppskrift slik at dere også kan lage den. Jeg syns det er så greit med en helt enkel oppskrift. Vel, nå bruker ikke jeg oppskrift (sånn egentlig), men dere skjønner hva jeg mener. Når jeg lager pizza eller ostebriks så slenger jeg bare sammen. Ikke noe måling eller veing, men i dag ble det altså en oppskrift slik at dere kan lage den samme deigen hjemme hos dere.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Du trenger:

1 pk gjær

4dl lunket vann

1ts salt

1l hvetemel

Slik gjør du:

Ha gjær og vann i en bolle.

Tilsett mesteparten av hvetemelet + salt.

Bland til en det blir en fast deig. (Jeg gjør dette med en sleiv)

La den hvile i 5 minutter før du dytter den utover i en form eller på et stekebrett.

Ha på det du ønsker av tilbehør (denne pizzaen brukte jeg tomatpurré på bunnen, 400g kjøttdeig, 1 pose tacokrydder og norvegia)

Stekes på 200°c midt i ovnen på over og undervarme i ca. 15-20 minutter.

Håper det smaker!

Som dere sikkert vet så har jeg jo kjøpt inn urter. Jeg sådde ikke frø (denne gangen), men jeg skaffet med urter fra butikken. Jeg har ikke fått brukt så mye av dem, men litt. Fra MENY kjøpte jeg dill, oregano og basilikum. Dill er tydeligvis ikke lett å holde i live så den gikk til slutt i søpla etter å ha brukt den på rekebaguetter. Det er så utrolig godt med fersk dill på reker. Når jeg kjøper reker så må jeg ha fersk dill. Desverre overlever de aldri så lenge. Nå gav jeg den til og med ekstra jord, men neida. Den ville bare ikke leve. Det der må jeg virkelig lese mer om fordi det irriterer meg at den ikke overlever. Hva trenger den? Hvor stor plass må den ha? Hva gjør jeg galt?

Uansett. Jeg har hvertfall oregano og basilikum. Disse går det relativt greit med, men oreganoen har fått noen svarte blader. Jeg tenker jeg bare skal nappe de bort og se hva som skjer. Den har jeg jo fått brukt som pynt på pastaretten min (som folk hele tiden påpeker at ikke er carbonara fordi jeg bruker fløte i stedenfor egg). Det var veldig søtt, men det smakte ikke så mye av den for å være helt ærlig.

Når det kommer til basilikumen så har jeg ennå ikke fått testet den i mat, men jeg har en idé på hva jeg skal bruke den til. Jeg må bare komme så langt. Men uten å skrive så veldig mye mer så vil jeg vise dere de to urtene som er igjen her.

Som dere ser så har oreganoen noen svarte blader. Jeg har ikke kommet så langt som å finne ut av hvorfor dette skjer, men jeg får vel prøve å gjøre det i løpet av helgen. Hvis ikke det er noen av dere som vet hvorfor og vet hva jeg kan gjøre for at den skal få det bedre.

Basilikumen er hvertfall fin. Jeg syns den pynter så utrolig mye opp her. Formen på bladene, den friske fargen og alt ved den er så vakkert. Jeg håper jeg snart kan få brukt den til noe. Samtidig vil jeg ikke ødelegge den fordi den er så flott å se på, men det er jo ikke en blomst. Det er en urte og den skal brukes så jeg får vel gjøre det. Kanskje jeg gjør det i helgen. I såfall vil det komme bilde og oppskrift på bloggen.

Det var hvertfall urtene og hvordan det går med dem. Om du har en god oppskrift med en av disse urtene så kom gjerne med det i kommentarfeltet. Eller om det bare er et tips så blir jeg veldig glad for det også. Jeg er virkelig ikke flink til å bruke urter i maten, men jeg har veldig lyst til å bli det. Du kan også kommentere inne på facebooksiden til bloggen HER. Jeg blir veldig glad for tips, linker, oppskrifter osv.

Jeg var sikker på at jeg aldri kom til å få inn 3mm taper på høyre øret etter å ha forsøkt igjen i dag. Jeg smurte et tynt lag med smelly gelly på en 3mm taper og fikk den ikke igjennom. Så jeg lot den stå i litt og pustet med magen. Den ville ikke igjennom. Så jeg tok den ut og smurte litt ekstra på den. Da gikk den plutselig igjennom med en gang og jeg var så lykkelig (i 2 sekund) til det begynne å verke. Jeg hadde ikke dyttet hardt eller noe sånt, men det verker alltid litt siden hullet i øret utvider seg. Etter en stund så begynte det å roe seg litt ned. Forhåpentligvis går det bra denne gangen. Jeg kranglet litt da jeg skulle prøve å få den inn forrige gang, da jeg fikk inn 3mm på venstre side. Det begynte å bli irritert og jeg måtte ta den ut etter å bare fått den inn halvveis. Derfor måtte jeg ta en lang pause før jeg prøvde på nytt. Når man irriterer øret for mye så kan det gå veldig galt. Heldigvis gikk det bra med meg fordi jeg handlet så fort.

Problemet kommer hvis man holder på lenge, irriterer, dytter osv. Da begynner det å verke og det kan også begynne å blø. Jeg tar veldig godt vare på ørene mine og tok derfor ut denne på 3mm og satt inn den som var et hakk mindre. Dette gjør man for å roe ned øret sånn at man ikke påfører seg infeksjoner osv. Jeg leste grundig hvordan man skal gjøre dette og vet nøyaktig hvordan jeg skal handle når slikt oppstår. Så det tok ikke lang tid før øret var okay igjen.

Så før man skal begynne å utvide øret må man lese veldig nøye på hvordan man gjør det, hva man trenger å kjøpe inn, hvor lang tid det tar og hva som kan skje om man ikke har nok tålmodighet mellom utvidelsene. For når det kommer til å utvide hullene i ørene så må man ha veldig mye tålmodighet. Og det er alltid et øre som vil være lettere enn det andre. Sånn er det bare. Man må bruke god tid og aldri dytte tapers hardt inn i hullet i øret. Det kan ende med katastrofe og det vil man jo helst unngå.

Hvorfor ble det altså litt komplikasjoner med det høyre øret mitt? Jo, jeg prøvde først én gang å få inn 3mm, men den kom bare halvveis. Jeg dyttet 3-4 ganger til jeg innså at den ikke kom til å gå igjennom. Jeg tok den derfor ut igjen og satt inn den som var et hakk mindre. Så prøvde jeg dagen etter, men den ville ikke inn. Jeg forstod egentlig at det ville ta litt lengre tid, men jeg hadde så lyst til å få den inn før vi skulle dra til Bergen så jeg prøvde 1 uke etter. Jeg lot den stå halvveis inn i øret, men så begynte det å verke og jeg skjønte da at jeg bare måtte ta den ut og tilbake med den som var et hakk mindre. Etter å ha rotet med øret og hadde prøvd å få inn denne på 3mm en stund så sa øret i fra. Det begynte smått å verke enda jeg hadde byttet til en mindre taper. Så jeg holdt det rent, prøvde å ikke ta på øret og så gikk det over etter en liten stund. Så jeg har lært at hvis jeg ikke får inn en større størrelse så venter jeg minst 14 dager før jeg prøver igjen.

Nå har jeg ventet i over 1 måned for at øret mitt skulle få lov til å hvile mest mulig. I dag fikk jeg 3mm på plass, endelig! Forhåpentligvis går det bra denne gangen. Nå tenker jeg å vente hvertfall 2 måneder før jeg utvider på nytt, slik at øret får roet seg skikkelig ned frem til neste størrelse skal inn. I tillegg har jeg tatt ut den ene ringen i høyre øret. Jeg skal prøve å sette den tilbake igjen litt senere, men øret må bli bra igjen. Også vil jeg ikke putte fingrene mine for mye borti øret. Det er viktig å ikke få bakterier der. Om det gror igjen så er ikke det akkurat krise. Det er veldig nærme det nederste hullet og det er veldig skjevt i forhold til de to andre hullene. Så langt utpå tuppen av øret. Det har faktisk irritert meg litt. Jeg får se hva jeg gjør. Mest sannsynlig setter jeg på plass ringen igjen hvis den passer. Jeg tok den ut sånn at det kanskje skulle være lettere å få inn 3mm, men jeg vet ikke om det hadde så mye å si. Uansett er det greit å ikke ha den der når øret blir vant til den nye størrelsen.

Nå har jeg hvertfall 3mm på begge ørene. Det har plaget meg veldig mye å to forskjellige størrelser. Endelig slapp den følelsen i magen jeg nesten har blitt gal av. Det er noen ting som jeg ikke takler og det er en av dem. En annen er hvis noen setter lyden på anlegget eller tv på 14 f.eks. det må være 15 eller 10. Ja, ganske forskrudd. Det er desverre sånn hodet mitt holder på. Noe må man jo slite med. Heldigvis er ikke hullene i ørene et problem lengre og jeg er faktisk veldig glad! Endelig! Dette har jeg ventet på i over 1 måned.

Hvis du vil følge med på utvidelse av hullene i øra og alt det andre sprø jeg finner på så kan du følge bloggen på facebook. Da slipper du å gå glipp av noe. Der legger jeg ut link til alle innleggene min. Bare klikk deg inn HER så kan du følge bloggen der.

Det er alltid noe som irriterer meg eller gjør meg sprø. Akkurat nå er det denne etterveksten. Er det bare jeg som syns ettervekst er grusomt? Da snakker jeg ikke om 2 cm, men sånn skikkelig at det syns. Når etterveksten under syns mellom håret som ligger over. Når det er skikkelig ettervekst på sidene og det ser ut som jeg ikke har farget det på år og dag. Jeg hater ettervekst, men jeg har også lovet det stakkars håret mitt å ikke farge det på en stund. Nå skal det få lov å hvile. Problemet er bare det at håret mitt ser helt ille ut. Jeg har ikke farget de små flekkene med rosa som ikke ble farget sist og på etterveksten ble fargen borte med en gang fordi mange panic ikke sitter på hår som ikke er bleket. Jeg vet jo det, men jeg trodde ikke det skulle se så ille ut som det gjør nå.

Så da sitter jeg å tenker. Er det noen frisyrer som faktisk kan se fint ut selvom jeg har ettervekst som bare det og noe av håret på sidene er litt rosa? Den siste tiden har jeg bare hatt håret i en dott bak. Det er sånn jeg har håret når jeg ikke orker å bruke tid til å fikse det, men hvis jeg skulle et sted og jeg ville se fin ut på håret. Hvordan skulle jeg stylet det? Hvordan ville du stylet det? Jeg har jo blått/grønt hår så det å ha brun ettervekst ser jo litt rart ut. Hva ville du gjort? Jeg vil gjerne høre din mening.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Mine tanker har vært kanskje å lage krøller og sette det opp med “lus” på sidene. Ellers så tenkte jeg kanskje å ha halve håret i strikk og en bred hårbøyle, men om det vil gjøre at håret ser bedre ut vet jeg ikke.

Hår og sminke har aldri vært min sterkeste side. Jeg går med håret i en strikk, gjerne som en dott bak. Sminke bruker jeg nesten aldri. Så når det kommer til beautytips så vil dere ikke få de av meg for å si det sånn. Klær og tilbehør derimot syns jeg er spennende og moro å sette sammen. Så var det bare å finne den hårstilen som passer da.

Har du noen forslag til en bra hårstil til en synlig ettervekst så kan du kommentere her på bloggen eller på facebooksiden til bloggen HER.

Jeg har lyst til å komme med en liste over skumle filmer som jeg liker å se. Alle er ikke like skumle, men jeg syns dem er bra og ville ha med alle disse. Kanskje noen finner en ny film de har lyst til å se. De fleste ligger på Netflix, men jeg vet ikke om alle gjør det. Jeg har flere streaming tjenester så det er godt mulig de ligger andre steder. Om du lurer så ta gjerne kontakt i kommentarfeltet. Også hvis du har noen spørsmål angående filmene, men jeg skal prøve å forklare de så godt som mulig uten å spolere alt for mye. Så her kommer listen over filmer jeg liker å se på:

1. Saving Zoë handler om mordet på en søster. Gjerningsmannen er pågrepet, men søstern tror ikke det er han. Så hun tar saken i egne hender og finner en ganske sjokkerende og grusom historie bak søstern sin bortgang. Den er ikke veldig skummel, men det er utrolig bra lagd. Det er hvertfall min mening.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

2. Shutter dette er en film som virkelig var perfekt for meg. Jeg digger the grudge og the ring og det er samme som har produsert alle sammen. Dette handler om mord, gjenferd og så mye mer. Jeg anbefaler virkelig denne filmen for dere som liker asiatiske, skumle filmer.

3. Troubled child er om en gutt som blir adoptert. Han lider av en sykdom etter en veldig vanskelig og stygg barndom. Derfor er han veldig vanskelig å ha og gjøre med. Denne filmen viser virkelig hvor grusomt en vanskelig barndom faktisk kan påvirke og ødelegge et barn. Jeg mener dette er en film folk burde se fordi den har et så viktig og sterkt budskap.

4. The spiderwick chronicles det er en litt annerledes film enn de fleste filmene jeg ser på, men jeg har sett den noen ganger nå og jeg blir aldri lei. Den er litt skummel for barn, men ellers er den egentlig bare spennende og liker den fordi det er mye fantasi inn i bildet. Utrolig bra lagd. Denne filmen drar deg med på et ganske spesielt eventyr fylt med mye rare vesner.

5. The Adams family jeg må jo være helt ærlig og si at jeg ikke har sett denne filmen før i år, men serien som gikk på tv (animasjon) syntes jeg var så bra. Når jeg endelig fikk sett denne filmen så ble jeg ikke skuffet. Det var så bra og fortjener er plass på denne lista. Den er jo ikke skummel, men det er jo Adams familien så jeg tenkte jeg kunne slenge med denne her også.

6. Before I wake er en veldig trist, fin og litt småskummel film om en gutt som blir adoptert etter å ha mistet moren sin til kreft. Han blir omplassert flere ganger og fæle ting skjer når han sover. Det er absolutt en film man burde se. Jeg som har sett den flere ganger syns den er veldig trist, men mest fin. Alt det den handler om og hvordan filmen viser så utrolig mye, ikke bare frykt og redsel.

7. The bye bye man og Slenderman er 2 forskjellige filmer, men med ganske lik handling. Jeg syns disse er veldig bra. Ikke sånn veldig skumle, men jeg liker hvordan filmene er bygd opp. Den første har jeg sett flere ganger i år, mens den andre har jeg bare sett en gang. Jeg kommer definnetivt til å se dem igjen. Det er det som er så fint med noen filmer, de man liker kan man se flere ganger uten å bli lei. Om du liker skrekkfilmer så er disse filmene å anbefale hvertfall.

8. Annabelle jeg trenger vel kanskje ikke si så mye om annabelle filmene. De aller fleste har vel hørt om den creapy dukken, men jeg trenkte den passet fint på denne lista. Det er veldig bra filmer med en sykt creapy historie bak. Hvis man sjekker ut videoer på YouTube om den ekte Annabelle så skjønner man hvor sykt skummel historien egentlig er. Da jeg fikk se video fra museumet hun er på så fikk jeg gåsehud, det gikk kaldt nedover ryggen min og jeg viste med en gang at det var ikke et sted jeg ønsker å besøke. Jeg liker skumle filmer, men når det er knyttet til ekte hendelser så freaker det meg litt ut. Allikevel har jeg sett Annabelle (ikke den siste da) og jeg klarte meg fint. Det var allikevel et par dager etter filmen at jeg slet med å sove og måtte se meg over skuldern et par ganger. Hvis du liker skumle filmer så er Annabelle definnetivt å anbefale. Også youtubevideoer om ekte Annabelle.

Det var listen over de filmene jeg syns er bra og kan anbefale. Syns du dette var nyttig og vil ha flere tips, kanskje andre sjangere så fortell meg gjerne det i kommentarfeltet her på bloggen. Du kan også bruke kommentarfeltet på facebooksiden til bloggen. Trykk deg inn HER så finner du siden.

Dette er virkelig verdt å bruke å bloggen min på. For jeg var på instagram og klikket på Isabel Raad sin story. Hun forteller om ei dame på 40 år som har kreft og trenger deres hjelp. I Norge kan hun ikke bli frisk, men hvis hun kan samle inn nok penger så kan hun reise til utlandet og redde sitt eget liv. Alt hun vil er å leve sammen med datteren sin, familien og vennene sine.

Hun lagde en Spleis i håp om at hun kan redde sitt eget liv og jeg ber dere om å dele og hjelpe henne slik at hun kan bli frisk. Dem sier at hun har kun 4-5 år igjen å leve og det er ingen alder å gå bort. Det er alt for tidlig. Sammen kan vi hjelpe, sammen kan vi redde denne kvinnen sitt liv. Hvis du har noen kroner å gi så hver så snill å hjelp henne.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Hvis du trykker deg inn HER kan du være med å hjelpe henne. Du kan være med å redde livet hennes. Dette er verdt å bruke noen kroner på og litt tid til å dele videre. Hver så snill å hjelp hvis du kan.

Jeg har delt på facebook og jeg bruker nå bloggen til å spre dette videre. Dette er en sak jeg gjerne vil bruke mine sosiale medier til. Jeg ønsker å dele mest mulig slik at vi kan hjelpe denne stakkars damen som nå har vært nødt til å tigge om penger for å redde sitt eget liv. Det er så trist at det koster så mye for å bli frisk, men jeg håper og ønsker at sammen kan vi få det til. Jeg håper at hun kan få reise dit og bli frisk. Tenk om hun endelig kan slippe frykten for å ha så få år igjen. Tenk om hun endelig kan bli kvitt kreften og leve sammen med datteren i mange år til. Vi kan faktisk hjelpe henne til å få dette ønsket til å gå i oppfyllelse.

Det har allerede kommet inn masse penger og det er så fantastisk. Jeg blir veldig glad av å se så mange flotte mennesker som er villig til å hjelpe henne og jeg ber, håper og ønsker at hun vil få inn hver en krone for at hun skal bli frisk. Så hver så snill å gå inn og hjelp henne. Har du noen kroner så er det supert, hvis ikke kan du hvertfall dele denne spleisen videre på sosiale medier så flere kan få sett, flere kan hjelpe. Kom igjen, la oss stå sammen og redde et liv.

#kreft #spleis #reddeliv

Følg bloggen på facebook HER

Nå er jeg så utslitt at halvparten kunne vært nok. Og hva har jeg gjort? Jo, jeg har sett på Totoro, grått en million tårer og lest litt i boka. Jeg orker bare 6-7 sider av gangen, men det hjelper hvertfall på hodet å kunne dykke inn i en fantasiverden. Selvom boken er ganske dyster og handler om mord, så er det fortsatt en mulighet til å rømme vekk fra virkeligheten. Av og til må jeg bare ta en pause fra alt sammen. Ikke at livet mitt i seg selv er kjipt. Faktisk er jeg ganske fornøyd med alt som har skjedd. Jeg har en god mann, et sted å bo og jeg får hjelp med psyken. Nei, problemet er inni hodet. Rettelse, problemene. Jeg har ikke bare et problem som sliter i meg, men akkurat i dag er det største problemet sorgen og savnet.

Så jeg prøver å holde hodet opptatt med film og lesing. Jeg har ennå ikke gått den turen og jeg tror faktisk jeg må vente. Kanskje jeg klarer i kveld. Bare en liten tur ut. Det kan hjelpe masse. Jeg kunne jo i det minste gått ut med søppel eller sett i postkassa.

Dagen i dag er veldig tung og jeg vet ikke om morgendagen blir noe bedre. Jeg får bare gjøre det beste ut av dagene så kommer nok bedre dager snart. Det er hvertfall lov å håpe. Slik holder man motet oppe på tunge dager.

I dag skjer det altså veldig lite. Jeg vil egentlig bare sove bort dagen, men det beste jeg kan gjøre er å distrahere meg selv med Netflix og bok. Desverre krever det en del energi når jeg skal lese så da blir det mest film. Heldigvis har jeg lagt til mange filmer jeg kan se. Bra jeg gjorde det her om dagen sånn at jeg slipper å bla igjennom mange filmer for å finne noe jeg liker. Viste dere at man bruker mellom 30 minutter til 1 time bare for å finne en film å se på? Det er ganske sykt, men sant. En gang så jeg på klokka og da hadde jeg brukt 1 time før jeg hadde funnet en film. Sprøtt hva vi bruker tiden våres på. Og jo mer man har å velge mellom, jo vanskeligere er det å velge.

Uansett. Jeg føler meg ikke noe særlig bra nå, men hvis jeg føler meg bedre så tenkte jeg å bake. Vi får vel bare vente å se hvordan denne dagen fortsetter. Frem til nå har det gått både opp og ned, mest ned. Heldigvis vet jeg at selvom dagene nå føles så mørke så finnes det bedre dager rett rundt hjørnet. Det er vel bare for meg å ligge her og vente til de kommer. Tenke positivt, puste med magen og gjøre det beste ut av det verste.

Da var det en ny dag og kroppen min er fortsatt i ganske dårlig stand, men som jeg sa i går så skal jeg gå en liten tur. Jeg må bare våkne ordentlig først. I natt har jeg faktisk sovet ganske greit. Kanskje jeg kommer meg tilbake til gåturene mine igjen. Det hadde virkelig vært godt nå. Jeg trenger å komme meg ut, særlig disse dagene.

Akkurat nå føles det ut som det er umulig å konsentrere seg om noe som helst. Jeg prøver å skrive dette innlegget, men så må jeg sjekke facebook. Plutselig må jeg sjekke instagram. Også klarer jeg så vidt å holde øynene åpne. Ja, så er det den “stirre ut i lufta uten grunn” tiden. Så det tar litt tid å skrive i dag. Faktisk tror jeg alt kommer til å ta tid i dag. Det er jo den tiden av måneden som sorgen tar ekstra mye over og minner meg ekstra godt på at Jennie ikke lengre er blant oss.

Jeg fikk et bildet på snapchat av svigerinna mi. Dem hadde vært på graven hennes og gitt henne en ulvebamse. Jennie likte ulver og det var så fint at hun kunne ha en bamse fra feriene familien hadde vært på i sommer. Hun hadde elsket den bamsen.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det er ikke lett å finne ord på disse dagene her. Savnet er så stort at hjertet nesten ikke klarer å holde ut. Sorgen får magen min til å knyte seg og det gjør vondt i hele meg. I det minste har Jennie endelig fått hvile. Hun har fred. Allikevel ville jeg gjort alt for å se henne igjen. Jeg ville gjort alt for en klem, latteren hennes og det flotte smilet hennes.

Jeg vet at dagen i dag vil bli tung og vanskelig, men man får gjøre det beste ut av det. En ting er hvertfall sikkert og det er at det blir ikke noe musikk i dag. Er det noe jeg ikke orker så er det å gråte uten å få puste. Jeg har ikke noe krefter i kroppen akkurat nå og det blir nok ikke noe bedre utover dagen. Allikevel vil jeg ta den gåturen i dag. 5 minutter eller 1 time. Det er det samme så lenge jeg kommer meg litt ut.

Dagen i dag blir ikke så spennende. Jeg vil bare komme meg igjennom disse dagene sånn at jeg får puste normalt igjen. Det er vanskelig å gjøre noe som helst, men man må jo prøve så godt man kan. Man skal jo prøve å leve videre, men det føles nesten umulig. Særlig når disse dagene kommer og gjør alt så mye verre.

Jeg kommer aldri til å glemme den smerten som fylte kroppen min da jeg fikk melding om at Jennie var forsvunnet. Bare tanken på den dagen gjør meg uvel og jeg får nesten ikke puste. At hun satt alene i skogen, ute av stand til å fortsette livet. De tankene gjør så utrolig vondt og de kommer alltid tilbake hver måned.

Det har gått 7 måneder, men det føles ut som det nettopp har skjedd. Hvor ble av den tiden? Når man hører om slikt så tenker man at det aldri kan skje sine egne. Ikke før det faktisk skjer. Hvordan man skal takle at et barn tar sitt eget liv vet jeg virkelig ikke. Man bare kjemper igjennom de tunge dagene og tar godt vare på de gode, I guess.

Jeg har ingen svar på hvordan man skal komme videre fra noe sånt, men jeg har et svar på hvordan man skal forhindre at en slik tragedie rammer deg eller de du er glad i. Det er så utrolig viktig at vi står sammen og at vi lytter til de som trenger noen å snakke med. Og at de som trenger, oppsøker hjelp. Jeg kan ikke si dette for mange ganger. Å miste noen er vondt uansett, men å miste til selvmord er så mye verre enn noe annet jeg har opplevd. Savnet og sorgen er enorm, men man sitter også med tanker om hvordan hun hadde det, hva hun gikk igjennom. Tanker som jeg skulle vært der for henne, jeg skulle hjulpet henne, jeg skulle snakket og lyttet. Vi er bare mennesker og vi trenger hverandre. Så bruk din stemme, fortell de du er glad i hvordan du føler deg. Lytt til de som kommer til deg med sine problemer. Du kan redde et liv.

#ikke1til -snakk med noen!