Jeg kommer til å ligge her resten av dagen. Kroppen er ikke i form til å gjøre noe annet akkurat nå. Det betyr at jeg ikke kommer til å ha noe å skrive om fra dagen, men det betyr jo ikke at jeg trenger å la være å blogge. Faktisk har jeg ganske mye å blogge om. Mine tanker, meninger og ønsker. Så hva er det egentlig jeg tenker på for tiden?

Vel, først av alt så fatter jeg ikke hvorfor folk er nødt til å skrive negative kommentarer til andre som ikke har noe med saken å gjøre. Når jeg får teite kommentarer så bare rister jeg på hodet fordi det henger ikke på greip. Når får ikke jeg så mange av dem, men det finnes jo flere enn meg her i verden. Det er så mye stygge kommentarer fra folk i alle aldre. Jeg fatter ikke at noen kan få se til å si så mye stygt. At dem faktisk vil at slikt skal ligge ute så alle kan lese det. For meg er det helt ubegripelig. Hvorfor sier disse menneskene så mye stygt til folk de ikke engang kjenner? Hva får dem til å bli fylt med så mye spydigheter, ondskap og kvalme? Det er virkelig noe jeg lurer på. Faktisk har jeg lurt på det ganske lenge. Jeg ville aldri sagt slike ting til andre, aldri slengt ut negative kommentarer til eller om noen. Helt ærlig hadde jeg blitt fylt med skam og vært så flau over egen oppførsel at jeg hadde slettet alt av sosiale medier og stengt meg inne. Så grusomme er noen av kommentarene jeg selv har lest i kommentarfelt på facebook. Kan ikke folk la være å skrive masse dritt til andre? Har du ikke noe pent å si så ikke si noe. Hold spydighetene for deg selv.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har sett voksne mennesker som skriver på innlegg som f.eks spørr om det går an å lage kake uten egg og melk. Da kan det stå ting som er du helt dum eller? Dette er jo et helt vanlig spørsmål, noe folk lurer på og vil ha svar på. Ikke alle vet det. Vi er bare mennesker og vi vet ikke alt mulig alle sammen. Så hvorfor kan ikke folk la andre være i fred om dem ikke vil svare på det som blir spurt? Det samme gjelder de som skriver du er så stygg på et innlegg om en bok. Bare fordi personen har brukt et bilde av seg selv som holder den boka. Er virkelig noen mennesker så ødelagt inni, med så mye selvhat at de må angripe andre på nettet? Eller har de ikke noe å gjøre, ingen å være med så de sitter hjemme og skriver disse kommentarene? Helt ærlig lurer jeg på hva som får en person til å si så mye stygt på nettet til mennesker de ikke kjenner.

Skal du skrive en kommentar så hold deg til temaet, ikke prøv å lek kul, har du ikke noe pent å si så kan du scrolle videre. Ja, det går faktisk an å ikke skrive noe. Det er et valg man tar, et litt mer voksent valg enn å slenge ut med tåpelige fornærmelser. Se deg selv i speilet, tenk over om de tingene du vil skrive vil såre andre. Hvis ja, så ikke skriv dem. Hvorfor er det så vanskelig for folk å forstå? Det er jo så enkelt.

Tenk om vi kunne sluttet å brydd oss med hvordan andre ser ut og hva andre gjør og heller brydd oss om dem i stedenfor. Da ville verden vært et mye bedre sted. For vi lager drama og sårer mennesker unødvendig ved å spre negativitet. Det er hvertfall ikke en slik person jeg har lyst til å være. Jeg unngår alltid krangling, diskusjoner og spydigheter. Jeg svarer aldri på stygge kommentarer på bloggen eller facebook. Alt jeg ønsker er å spre godhet og kjærlighet til mennesker jeg bryr meg om. Sånn kan vi unngå at andre blir såret. For er det noe jeg ikke vil så er det å bruke mine ord, min stemme og min tid på å såre andre.

Tenker du over hvordan andre vil reagere på den kommentaren du poster? Tenker du før du skriver/snakker? 

I dag var jeg faktisk ikke helt sikker på om jeg kom til å klare og gå tur. Jeg skulle slappe av litt, mens mobilen ladet og plutselig sovnet jeg. Det var ikke lenge, men det var nok til at jeg følte meg helt elendig. Allikevel gikk jeg ut fordi jeg viste at hvis jeg ikke gjorde det så ville jeg angre senere på dagen. Så jeg gikk opp til badeplassen som er ca. 1,5km én vei. Der satt jeg å slappet av litt, spiste litt og nøt den flotte utsikten. Da følte jeg meg plutselig litt bedre så jeg bestemte meg for å gå litt lengre.

Jeg gikk oppover veien som bilene kan kjøre langt innover skogen. Etter å ha gått en god stund så lurte litt på hvor langt jeg hadde gått. Derfor sjekket jeg appen som jeg bruker når jeg går tur (runkeeper) og da hadde jeg faktisk gått 3 km allerede. Derfor tenkte jeg at det kanskje var på tide å snu og gå hjem.

Her er noen bilder fra turen.

Når jeg kom hjem så fikk jeg se at jeg til sammen hadde gått 6,5km. Det er ny rekord på turene mine. Jeg er ganske imponert over kroppen min når den faktisk klarer å gå så langt, særlig etter gårsdagens form. Men ja, jeg kjenner jo at kroppen min ikke skulle gått så mye og at denne kroppen nå trenger hvile. Sånn er det bare. 2 timer i aktivitet og så er det sofaen resten av dagen. Utrolig at jeg har klart å jobbe 5 timer flere dager i uka, men så var jeg jo ubrukelig resten av tiden også da. Til slutt klarte jeg ikke hvile nok og kollapset. Derfor hviler jeg mest mulig mellom hver tur sånn at det slipper å si pang også klarer jeg ingenting på en uke. For tiden går det egentlig i turer og matlaging. Ellers er det netflix og lesing. Så det er ikke så mye som skjer, men hvis jeg kan komme i form og få kroppen litt bedre så er det verdt det. Også liker jeg veldig godt å gå tur. Jeg kan ikke tro at jeg hadde helt vondt inni meg før og ikke klarte å gå ut av døra. Nå vil jeg jo ikke noe annet enn å gå ut. Snodig det der altså. Angst er noe som sniker seg opp bakfra og henger over skuldrene uten at man egentlig merker det.

Heldigvis føles det mye bedre nå. Selvom jeg får panikk av å møte mennesker alene eller gå forbi noen, så går jeg allikevel ut den døra. Jeg kan ikke helt fatte at jeg har klart å gå så langt da. At føttene mine nå gjør så vondt at jeg ikke vil røre på dem kan jeg forstå.

Selvom jeg nå har vondt i HELE kroppen så var det faktisk en av de bedre turene mine. Når jeg gikk oppover den veien så var det som om jeg kunne gått 5 km til. Det var faktisk ikke før på vei ned igjen at beina mine skjønte hva jeg hadde gjort.

Jaja, jeg kom meg hjem og fikk lagt meg ned. Så kan jeg slappe av helt til i morgen. Da blir det en ny tur, men ikke fult så lang. Det vil si hvis kroppen min klarer å gå i det hele tatt. Begynner å bli en stund siden kroppen min føltes så ille som den gjør nå, men jeg er hvertfall i godt humør. Den turen var utrolig fin og jeg fikk sett masse sommerfugler. De fløy ved siden av meg når jeg gikk. Det var skikkelig koselig!

Hvis du vil se flere naturbilder og mye annet så bør du følge bloggen min på facebook HER. Da går du ikke glipp av innleggene jeg poster.

I går håpet jeg jo at dagen i dag ble bedre og at kroppen min ikke var så utslitt og vond. Jeg håpet også jeg fikk sovet ut og at jeg sov godt. Vel… Kroppen min er litt bedre, men det verker og det er ikke så veldig mye energi og krefter i meg akkurat nå. Jeg har sovet helt greit, men jeg våknet jo alt for tidlig og nå får jeg ikke sove.

Allikevel tenker jeg at den turen er verdt å prøve selvom jeg er sliten og kroppen min ikke har det så bra. Hvem vet, kanskje en skogstur er nøyaktig det jeg trenger nå. Uansett hvordan kroppen er i dag så er det hvertfall en veldig fin morgen. Jeg tror været kommer til å bli helt fantastisk i dag. Det betyr at jeg umulig kan bruke tiden min til å sitte inne. Hvis jeg gjør det så kommer jeg til å angre skikkelig. Man må nyte de flotte, varme dagene så godt man kan. Det er ikke akkurat så mange av dem.

Så planen i dag er altså å få gått en tur. Jeg vet ikke hvor langt eller hvor lenge, men jeg har lyst til å gå mest mulig i dette fine være. Bare pakke sekken med mat og drikke sånn at jeg kan være borte i et par timer. Jeg har virkelig lyst til å nyte all finværet så lenge jeg kan. Når vinteren kommer blir jeg fanget i en kropp som ikke klarer noen ting. Derfor vil jeg få mest mulig ut av sommeren.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Bare tanken på vinteren gjør meg fysisk dårlig. Gang på gang har jeg prøvd å finne ut hvordan jeg skal slippe unna, men det er ikke noe vei unna. Ikke med mindre noen stopper vinteren og kulda. Å ligge med smerter i hele kroppen er en ting, men å ikke ha noe energi og være deprimert fordi kroppen min ikke fungerer når det er kaldt er en helt annen ting. Jeg har jo lyst til å håpe at denne vinteren kan bli annerledes, at all den harde jobbingen faktisk har hjulpet. Desverre vet jeg bedre enn å tro på eventyr.

Drømmen min er å komme meg ut i jobb, men om vinteren ser det ikke lovende ut. Jeg har prøvd så mange ganger og i januar/februar så er jeg så utmattet at jeg kollapser. Slik har jeg mistet jobber før og jeg tror ikke det blir noe annerledes nå. Hadde jeg bare kunne sluppet å gå ut av døra hver dag om vinteren og hatt det varmt hjemme så ville det vært helt ok. Desverre er det ikke sånn det fungerer om man skal overleve økonomisk i dette landet.

Av og til skulle jeg ønske at jeg var uføre, men jeg vil ikke gå hjemme resten av livet. Jeg trives med å jobbe når kroppen min tillater det. Faktisk skulle jeg ønske jeg kunne jobbe hele tiden og holde på med alt det jeg liker å gjøre. Jeg ønsker å utfordre meg selv, være sosial og gjøre en god jobb. Det finnes sikkert mye å gjøre hjemme også, men det er virkelig ikke det samme uten en jobb. Heldigvis har jeg bloggen. Den kan jeg legge fokuset mitt på og tankene mine. Jeg bruker jo mye tid og energi på bloggen nettopp fordi jeg elsker å jobbe. Det å ha noe som MÅ gjøres hjelper meg veldig i hverdagen. Derfor prøver jeg hele tiden å se på bloggen som jobben min for at jeg skal slippe å tenke at jeg sitter her uten en jobb, uten mening, uten et liv. For hvis jeg skal ta vekk fokuset på at bloggen er min jobb så er det ikke mye igjen. Bedre å bruke masse tid og energi på bloggen (selvom jeg ikke får betalt) og tenke at dette er jobben min.

…Og slik er altså livet mitt.

Husk å følg facebooksiden til bloggen HER.