I går håpet jeg jo at dagen i dag ble bedre og at kroppen min ikke var så utslitt og vond. Jeg håpet også jeg fikk sovet ut og at jeg sov godt. Vel… Kroppen min er litt bedre, men det verker og det er ikke så veldig mye energi og krefter i meg akkurat nå. Jeg har sovet helt greit, men jeg våknet jo alt for tidlig og nå får jeg ikke sove.
Allikevel tenker jeg at den turen er verdt å prøve selvom jeg er sliten og kroppen min ikke har det så bra. Hvem vet, kanskje en skogstur er nøyaktig det jeg trenger nå. Uansett hvordan kroppen er i dag så er det hvertfall en veldig fin morgen. Jeg tror været kommer til å bli helt fantastisk i dag. Det betyr at jeg umulig kan bruke tiden min til å sitte inne. Hvis jeg gjør det så kommer jeg til å angre skikkelig. Man må nyte de flotte, varme dagene så godt man kan. Det er ikke akkurat så mange av dem.
Så planen i dag er altså å få gått en tur. Jeg vet ikke hvor langt eller hvor lenge, men jeg har lyst til å gå mest mulig i dette fine være. Bare pakke sekken med mat og drikke sånn at jeg kan være borte i et par timer. Jeg har virkelig lyst til å nyte all finværet så lenge jeg kan. Når vinteren kommer blir jeg fanget i en kropp som ikke klarer noen ting. Derfor vil jeg få mest mulig ut av sommeren.
Bare tanken på vinteren gjør meg fysisk dårlig. Gang på gang har jeg prøvd å finne ut hvordan jeg skal slippe unna, men det er ikke noe vei unna. Ikke med mindre noen stopper vinteren og kulda. Å ligge med smerter i hele kroppen er en ting, men å ikke ha noe energi og være deprimert fordi kroppen min ikke fungerer når det er kaldt er en helt annen ting. Jeg har jo lyst til å håpe at denne vinteren kan bli annerledes, at all den harde jobbingen faktisk har hjulpet. Desverre vet jeg bedre enn å tro på eventyr.
Drømmen min er å komme meg ut i jobb, men om vinteren ser det ikke lovende ut. Jeg har prøvd så mange ganger og i januar/februar så er jeg så utmattet at jeg kollapser. Slik har jeg mistet jobber før og jeg tror ikke det blir noe annerledes nå. Hadde jeg bare kunne sluppet å gå ut av døra hver dag om vinteren og hatt det varmt hjemme så ville det vært helt ok. Desverre er det ikke sånn det fungerer om man skal overleve økonomisk i dette landet.
Av og til skulle jeg ønske at jeg var uføre, men jeg vil ikke gå hjemme resten av livet. Jeg trives med å jobbe når kroppen min tillater det. Faktisk skulle jeg ønske jeg kunne jobbe hele tiden og holde på med alt det jeg liker å gjøre. Jeg ønsker å utfordre meg selv, være sosial og gjøre en god jobb. Det finnes sikkert mye å gjøre hjemme også, men det er virkelig ikke det samme uten en jobb. Heldigvis har jeg bloggen. Den kan jeg legge fokuset mitt på og tankene mine. Jeg bruker jo mye tid og energi på bloggen nettopp fordi jeg elsker å jobbe. Det å ha noe som MÅ gjøres hjelper meg veldig i hverdagen. Derfor prøver jeg hele tiden å se på bloggen som jobben min for at jeg skal slippe å tenke at jeg sitter her uten en jobb, uten mening, uten et liv. For hvis jeg skal ta vekk fokuset på at bloggen er min jobb så er det ikke mye igjen. Bedre å bruke masse tid og energi på bloggen (selvom jeg ikke får betalt) og tenke at dette er jobben min.
…Og slik er altså livet mitt.
Husk å følg facebooksiden til bloggen HER.