Lengste turen hittil

I dag var jeg faktisk ikke helt sikker på om jeg kom til å klare og gå tur. Jeg skulle slappe av litt, mens mobilen ladet og plutselig sovnet jeg. Det var ikke lenge, men det var nok til at jeg følte meg helt elendig. Allikevel gikk jeg ut fordi jeg viste at hvis jeg ikke gjorde det så ville jeg angre senere på dagen. Så jeg gikk opp til badeplassen som er ca. 1,5km én vei. Der satt jeg å slappet av litt, spiste litt og nøt den flotte utsikten. Da følte jeg meg plutselig litt bedre så jeg bestemte meg for å gå litt lengre.

Jeg gikk oppover veien som bilene kan kjøre langt innover skogen. Etter å ha gått en god stund så lurte litt på hvor langt jeg hadde gått. Derfor sjekket jeg appen som jeg bruker når jeg går tur (runkeeper) og da hadde jeg faktisk gått 3 km allerede. Derfor tenkte jeg at det kanskje var på tide å snu og gå hjem.

Her er noen bilder fra turen.

Når jeg kom hjem så fikk jeg se at jeg til sammen hadde gått 6,5km. Det er ny rekord på turene mine. Jeg er ganske imponert over kroppen min når den faktisk klarer å gå så langt, særlig etter gårsdagens form. Men ja, jeg kjenner jo at kroppen min ikke skulle gått så mye og at denne kroppen nå trenger hvile. Sånn er det bare. 2 timer i aktivitet og så er det sofaen resten av dagen. Utrolig at jeg har klart å jobbe 5 timer flere dager i uka, men så var jeg jo ubrukelig resten av tiden også da. Til slutt klarte jeg ikke hvile nok og kollapset. Derfor hviler jeg mest mulig mellom hver tur sånn at det slipper å si pang også klarer jeg ingenting på en uke. For tiden går det egentlig i turer og matlaging. Ellers er det netflix og lesing. Så det er ikke så mye som skjer, men hvis jeg kan komme i form og få kroppen litt bedre så er det verdt det. Også liker jeg veldig godt å gå tur. Jeg kan ikke tro at jeg hadde helt vondt inni meg før og ikke klarte å gå ut av døra. Nå vil jeg jo ikke noe annet enn å gå ut. Snodig det der altså. Angst er noe som sniker seg opp bakfra og henger over skuldrene uten at man egentlig merker det.

Heldigvis føles det mye bedre nå. Selvom jeg får panikk av å møte mennesker alene eller gå forbi noen, så går jeg allikevel ut den døra. Jeg kan ikke helt fatte at jeg har klart å gå så langt da. At føttene mine nå gjør så vondt at jeg ikke vil røre på dem kan jeg forstå.

Selvom jeg nå har vondt i HELE kroppen så var det faktisk en av de bedre turene mine. Når jeg gikk oppover den veien så var det som om jeg kunne gått 5 km til. Det var faktisk ikke før på vei ned igjen at beina mine skjønte hva jeg hadde gjort.

Jaja, jeg kom meg hjem og fikk lagt meg ned. Så kan jeg slappe av helt til i morgen. Da blir det en ny tur, men ikke fult så lang. Det vil si hvis kroppen min klarer å gå i det hele tatt. Begynner å bli en stund siden kroppen min føltes så ille som den gjør nå, men jeg er hvertfall i godt humør. Den turen var utrolig fin og jeg fikk sett masse sommerfugler. De fløy ved siden av meg når jeg gikk. Det var skikkelig koselig!

Hvis du vil se flere naturbilder og mye annet så bør du følge bloggen min på facebook HER. Da går du ikke glipp av innleggene jeg poster.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg