Sidecut?

God morgen alle sammen! Da er det en ny dag. Jeg er ikke helt god i kroppen for tiden, men det begynner faktisk å bli litt bedre. Vi får bare håpe at det går riktig vei. Når jeg våkner så er jeg så sliten. Det går ikke an å beskrive det engang, men når jeg har kommet meg ut av senga og virkelig våkna så blir det litt bedre. Jeg er fortsatt veldig sliten da.

Og mens jeg sitter her så tenker jeg burde jeg få sidecut? Jeg har hatt lyst på det i mange år, men jeg har aldri tørt å gjøre det. Ja, håret vokser ut, men det tar jo hundre år. Spørsmålet er jo om jeg kommer til å like det eller om jeg kommer til angre. Det er jo utrolig fint da.

Jeg satt opp håret slik som en sidecut og det ble jo faktisk ganske stilig. Altså skal jeg være helt ærlig så digger jeg looken. Det er jo ikke første gang jeg har hatt håret mitt til en side sånn som på bildene over. Hadde jeg hadde ork til å fixe håret med spenner og hårspray osv. så hadde jeg faktisk gått sånn her ganske ofte. Hvis jeg tar sidecut så kan jeg jo faktisk gå sånn uten å måtte gjøre så mye med det. Jeg vurderer virkelig å gjøre det.

Flere som syns jeg burde ta sidecut? 

For dere som ikke vet hva sidecut er så er det så enkelt at man barberer på den ene siden av hodet. Ca. det håret som jeg har lagt bakover. Det finnes så klart flere måter å gjøre det på. Noen tar bare på siden, mens andre tar videre bakover også. Man kan gå helt ned eller man kan la det være igjen litt hår. Altså det er så mye å velge melom, men jeg vet at hvis jeg skal gjøre det så blir det nok et par millimeter med hår igjen.

Grunnen til at jeg har lyst til å gjøre det er fordi fjeset mitt blir så rundt når jeg har håret mitt ned, men sånn som på bildet så ser det faktisk veldig bra ut. Jeg kler ikke å ha håret ned. Også syns jeg sidecut er utrolig fint. Da kan også øreringene mine syns mye mer og det blir definnetivt mindre hår i dott.

Allikevel vil jeg høre deres mening og jeg vil tenke litt mer på det før jeg eventuelt fixer sidecut. Det ville vært awsome da. Jeg har jo faktisk hatt lyst på sidecut siden 8. Klasse.

Men som sagt har jeg lyst til å høre hva dere tenker og mener. For meg ville jo dette bety mindre jobb med håret mitt. Altså mindre floker, mindre stell og håret mitt kunne faktisk bare ligget naturlig hvis jeg ikke orket å fikse på det. Jeg hadde jo sluppet strikk ganske mye og det vil jo si at håret hadde blitt slitt mye mindre enn det gjør nå. Jeg bruker jo strikk nesten daglig.

Husk at du kan følge bloggen på facebook HER.

Nintendo 3DS

Etter å ha lest bok og alt det som skjedde på formiddagen så fikk jeg slappet litt av. Det var ikke så veldig lenge for tiden går jo så fort. Plutselig var det på tide å lage middag. For å være helt ærlig så var jeg veldig spent på om jeg kom til å klare og stå med middag i dag, men det gikk greit det. De siste dagend har vi bestilt mat, men nå klarte jeg heldigvis å lage det selv. Selvom det bare var tomatsuppe med pølsebiter så var det hvertfall utrolig godt. Vi satt å spiste sammen i stua, mens praten gikk. Det var så koselig. Jeg elsker slike øyeblikk hvor vi bare prater. Uansett hva det er så liker jeg veldig godt de stundene. De siste dagene har ingen av oss orket det så dette var ekstra koselig nå.

Etter å ha sittet og spist middag sammen så fant samboeren min frem en Nintendo 3DS fordi jeg har hatt lyst til å spille Mario party. Når jeg bodde i Modum så hadde jeg masse spill til Wii, blant annet Mario party. Jeg syns det var så utrolig gøy å spille. Så det er altså hva jeg har spilt en liten stund nå.

Nå blir det en liten pause både fra spilling og lesing. Jeg kjenner at kroppen min trenger å slappe av en god stund nå. Kroppen min er absolutt bedre enn den var f.eks i går, men den er langt fra bra. Greit å ikke tøye grensene for mye.

Så hva skjer resten av dagen? Vel, jeg må jo hvile så det blir mest sannsynlig Netflix og vannflaska. Jeg må prøve å drikke mye mer vann enn jeg pleier. De siste dagene har jeg slitt veldig mye med hodepine og jeg tror det å drikke mer vann kan hjelpemye. Desutten har jeg lest at det er veldig viktig å drikke vann når man har fibromyalgi. Samboeren min sa faktisk at jeg var mye bedre når jeg bare drakk vann så jeg får hvertfall prøve å holde meg til bare vann i ukedagene.

Jeg satt med handleliste på MENY og prøvde å finne mest mulig sunt og ting som er bra for meg. Det stod jo en del tips på nettet om hva slags mat jeg burde få i meg mer av. Blant annet egg, havre og C-vitaminer er veldig bra for de med fibromyalgi. I tillegg til mye frukt og grønt som jeg også har handlet inn. Jo mer jeg går etter den lista, jo mer sannsynlig er det at jeg kan føle meg bedre i kroppen. I tillegg må jeg gå mye kortere turer eller hvertfall mer og lengre pauser på turene mine.

Når det kommer til kosthold så tenker jeg å prøve meg på mer wok og salater siden grønnsaker er såpass viktig. Jeg tenker å få i meg mer fisk osv. og kutte ned på fast food, pølser og alt sånt. Det er greit av og til, men ikke en gang i uka. Når det kommer til frokost så tenker jeg å få meg et lite glass juice også får frokosten bli det som frister, enten det er baguett med eggsalat eller det er eggomlett, frukt eller salat. Bare jeg får i meg noe på morgenen så er jeg egentlig fornøyd. Heldigvis er det mye godt å velge mellom. Det trenger ikke være det samme hver morgen.

Men nå skal jeg legge meg ned og se litt på Netflix. Jeg kjenner at kroppen nå trenger en pause fra alt. Husk at du kan følge bloggen på facebook HER.

Lese i boka igjen

Morgenen i dag startet veldig tidlig. Faktisk alt for tidlig etter min mening. Etter en stund så kjente jeg faktisk at kroppen min klarte å holde seg litt oppe. Derfor begynte jeg å rydde litt i matsalen. Da fikk jeg se hva vi hadde av hermetikk osv. Jeg fortsatte med kjøleskapet sånn at jeg hadde full oversikt over hva vi har av mat. Greit å være klar over det før man kjøper inn noe mer.

Når jeg hadde satt meg ned igjen så fikk jeg lyst til å lese litt i boka. Endelig hadde jeg ork til det og da måtte jeg gripe sjansen. Det er en veldig spennende bok så tiden gikk jo ganske fort. Plutselig var samboeren min våken. Nå har han til og med sovet ganske lenge i dag så jeg har brukt en del tid på lese. Det var veldig koselig å få denne tiden på lesing. Jeg føler at jeg virkelig trengte en sånn stund nå. Kroppen er jo absolutt ikke bra, men heldigvis var det nok energi til å bruke til denne boka.

Når jeg la fra meg boka så snakket jeg og samboeren min en god stund. Faktisk har vi snakket sammen i 1 time (hvertfall). Det var så koselig at begge to endelig hadde litt energi. Humøret, energien og kroppen har vært litt bedre i dag. Det kommer sikkert til å synke i løpet av dagen, men nå har hvertfall formiddagen vært utrolig flott og det setter jeg virkelig stor pris på etter disse dagene. Å ligge rett ut i flere dager har vært alt annet enn gøy. Det er så vidt jeg klarer å vanne plantene før jeg må legge meg nedpå igjen. Små, hverdagslige ting blir en stor utfordring. Takk og lov for denne flotte formiddagen.

Jeg føler allikevel at jeg må ta det veldig rolig i dag. Er det noe jeg ikke har lyst til så er det enda en runde med utmattelse, sengeliggende og deprimert. Faktisk har jeg ikke tid til det. Nå har jeg en psykologtime i slutten av uka så da er det bare å samle så mye krefter man bare klarer. Jeg har ikke gått glipp av en psykologtime hittil og jeg har heller ingen planer om å gå glipp av det nå.

Da er det egentlig bare for meg å slappe av med tv, kanskje lese litt mer i boka og gjøre det beste ut av dagen uten å bruke for mye energi. Også blir det å lage noe middag etterhvert. I dag blir det noe helt enkelt. Jeg tenkte tomatsuppe er helt greit. Også er det utrolig godt.

Følg gjerne bloggen på facebook HER.

Dagen i dag

Beklager at jeg ikke oppdaterer bloggen så mye, men kroppen min har desverre ikke vært i stand til å gjøre så mye i dag. Jeg skal prøve å få oppdatere dere om dagen min nå. Akkurat nå ligger jeg rett ut. Jeg orker ikke skru på og følge med på supernatural engang. Så hva gjør jeg? Jo, jeg ligger bare her og prøver å komme igjennom denne dagen.

Dagen begynte med skikkelig smerter i hendene og ryggen. Derfor tok jeg enda en zpikes for å slippe smertene. Jeg vil allikevel ha null energi og kroppen vil føles helt forferdelig, men det er ikke det som gjør meg mest gal av alt sammen. Når den var satt på plass så var det å varme 2 rundstykker til frokost. Bare det er en utfordring, men jeg klarte det hvertfall. Så kom jeg på at jeg hadde noen tabletter i skapet som kanskje kan hjelpe. B-kompleks heter dem og det skal hjelpe syn, hud og hår. I tillegg til stoffskifte og nervesystem. Det er ikke akkurat første gang jeg har gått på B-vitaminer, men det begynner å bli en stund siden nå. Det har hvertfall pleid å hjelpe på kroppen før så det er jo verdt et forsøk. I tillegg tenkte jeg å kjøpe C-vitaminer siden det også skal hjelpe for dem med fibromyalgi. På dette tidspunktet vil jeg gjøre alt for å bli bedre for disse dagene har vært et rent H******! Det kommer til å bli en del permanente forandringer for å si det sånn. For er det noe jeg ikke vil så er det å ligge her dag etter dag og ikke klare de helt enkleste, hverdagslige tingene. Om disse tingene kan hjelpe meg i hverdagen så sier jeg kjør på!

Etter frokost så har jeg ligget rett ut og sett på tv, sovet og sett mer på tv. Så var det på tide med middag og jeg klarte så vidt å kutte opp et par grønnsaker til taco. Samboeren min tok seg av stekingen sånn at jeg slapp å stå og gjøre det. Etter middag ble det mer tv, men til slutt klarte jeg ikke følge med.

Jeg prøvde å sitte litt på senga og se samboeren min spille, men det tok ikke lang tid før jeg ble svimmel og uvel. Så her ligger jeg, i stua, med en skjelvende, utmattet og ødelagt kropp. Helt ubrukelig! Og alt jeg vil er å gå turer igjen. Derfor håper jeg det vil gå bedre når jeg har endret litt på kostholdet. Det er lov å håpe. Uten håp har jeg ikke mye igjen.

Dagene går egentlig ganske fort. Det er som sand som sklir mellom fingrene mine. Halvparten av tiden bare ligger jeg her og ser på plantene i vinduet eller på tven. Resten av tiden ligger jeg å sover eller spiser. Det er ikke mye til liv når man er på sitt verste, men samboeren min gjør det verdt det. Han får alle dagene mine til å lyse opp. Med han har klarer jeg alltid å finne det positive og det er jeg enormt takknemlig for. Jeg sliter kanskje med veldig mye, men jeg føler meg allikevel som verdens heldigste jente som har han i livet mitt. Så ikke syns synd på meg. Jeg har verdens beste gave livet kunne gitt meg. Jeg har ekte kjærlighet, en mann som bryr seg om meg.

Zpikes til nødstilfeller

Gårsdagen var et mareritt. Det begynte med utmattelse som har holdt på i flere dager. Så begynte det å verke i høyre arm og bein. Jeg trodde jeg skulle bli gal så jeg satt å maserte beinet og prøvde å få virkningen til å stoppe. Utover dagen ble det verre. Nakken stivnet og verket så jeg prøvde å masete den også, men så fikk jeg hodepine. Til slutt lå jeg helt utmattet med verkinger og en nummen følelse i beinet. Selvfølgelig ble jeg bekymret og stressa. Da begynte hjertebanking. Alt dette samtidig virket for mye å takle så jeg prøvde å finne ut hva som kunne hjelpe. Det står at varmt vann i basseng f.eks skal hjelpe. Synd jeg ikke har et badekar. Vel, jeg har i det minste en dusj. Så jeg den utmattende kroppen min inn i dusjen for å se om en varm dusj kanskje kunne hjulpet. Jeg ble så svimmel og kvalm av å måtte bruke energi på å stå i dusjen, men jeg kjente at det hjalp litt på nakken å stå i dusjen. Det var så slitsomt at jeg hang mot veggen for å prøve og ikke svime av.

Det gikk mot kveld og jeg begynte å sjekke hva slags mat som ikke er bra å spise når man har fibromyalgi. Selvfølgelig kom sukker, ris og hvitt brød opp. Derfor tenkte jeg at det er på tide å hvertfall kutte ut én av disse tingene, som en start. Jeg har nå bestemt meg at jeg skal kutte drastisk ned på sukker. Det første jeg skal kutte helt ut er sjokolade. Jeg håper at disse endringene kan hjelpe meg i hverdagen for nå begynner kroppen min å bli veldig ille. På toppen av det hele kan jeg ikke ta smertestillende. Jeg brekker meg og blir veldig uvel av smertestillende. Det var en stund jeg prøvde ibux, paracet og voltarol mot mensensmerter, men jeg ble skikkelig dårlig av alt. Så jeg har levd uten noe smertestillende i 4-5 år. Heldigvis hjalp p-piller enormt på de smertene. Nå er det bare fibromyalgismertene igjen. Jeg bruker fortsatt zpikes og det demper smertene, men de blir ikke borte når jeg er på mitt verste sånn som nå. Allikevel er jeg overlykkelig over dette produktet. Bare det å ha muligheten til å dempe verkingene i kroppen føles veldig bra.

Jeg våknet opp i dag med verkinger i håndleddet. Helt ærlig trodde jeg ikke at jeg kom til å klare og blogge nå, men så tok jeg på zpikes og det roet seg faktisk så mye at jeg klarer å sitte her med mobilen min og skrive et blogginnlegg. Så zpikes har virkelig vært til stor hjelp for meg, men alt koster penger og det er ikke alltid jeg har råd til å kjøpe eller bruke hver dag. Heldigvis hadde jeg kjøpt inn en boks til nødstilfeller som nå. Hadde jeg ikke gjort det så kunne jeg sagt farvel til bloggen disse dagene for det har virkelig vært et mareritt. Jeg gjør hvertfall så godt jeg kan her. Vi får se hvordan denne dagen går.

Følg gjerne bloggen på facebook HER.

#zpikes #fibromyalgi

Harry Potter maraton

Siden jeg ikke har ork til noe og kroppen min ikke stopper å verke, så har jeg satt på Harry Potter og de vise stein. Samboeren min har tatt turen til Sandvika for å ordne med no greier der. Så her ligger jeg da og slapper av. Alltid koselig med litt magi på tv når man har vondt i kroppen. Jeg kan se på Harry Potter opp igjen og opp igjen. Det er så fine filmer. Jeg syns hvertfall det.

Jeg leste faktisk noe på facebook at en person hadde fått beskjed om å distrahere seg med tv. Litt feil når man sliter med depresjon slik som denne personen, men har man smerter i kroppen så er jo det faktisk litt greit så lenge man ikke blir liggende og blir depremert av det. Alt med måte. Problemet med å bruke noe for å distrahere seg fra depresjon er at problemene bare blir større. Derfor velger jeg å se problemene mine rett inn i øynene. Bare da kan man bli kvitt depresjon.

Som jeg har fortalt før så finnes det ikke noen snarveier for å bli frisk fra verken depresjon eller angst. Det krever hardt arbeid og mye mot, men det er ikke umulig. Så hvordan klarer jeg egentlig å balansere dette med fibromyalgi og psykisk lidelse? Vel, jeg klarer ikke. Jeg gjør så godt jeg kan, men det er jo ikke sånn at jeg har lært alt om fibromyalgi og hvordan jeg skal leve med det osv. Kun legen som har sagt at jeg har det og det er det. En dag må jeg vel igjennom masse greier for å klare og håndtere alt dette bedre, men akkurat nå er det psyken som har vært i fokus. Ikke lett å være menneske når problemene er så forskjellig.

Psykologen sier jo jeg skal ut og pushe meg selv så mye som mulig, men så klusser jo fibromyalgien med det opplegget. Heldigvis har psykologen forståelse for det og egentlig veldig fornøyd med hva jeg har gjort hittil. Vi får se hva hun sier til fredag. Da skal jeg tilbake dit etter at hun har hatt ferie.

Et håp inni marerittet

De siste dagene har vært veldig vanskelig for meg. Jo lengre jeg ligger her, jo verre føles det psykisk. Nå har fibromyalgien begynt å tulle ekstra mye og jeg ligger ikke bare med utmattelse. Hele kroppen min verker og jeg er tung i hodet. Så i stedenfor å føle seg bedre, føler jeg meg verre for hver dag. Det gjør at psyken min også gjør ting vanskelig for meg. I går satt jeg å gråt og fikk ikke puste. Jeg følte meg så langt nede at alle tankene kom tilbake. Alle de vonde tankene som har fulgt meg siden barndommen. Det var helt grusomt og siden jeg ikke vil skade meg selv så ender det opp med at jeg til slutt ikke får puste, som om noen kveler meg.

Så slik går altså dagene mine. Det er heldigvis mye kampvilje igjen i denne kroppen selvom det ser ut som at ting begynner å falle fra hverandre her. Er det noe jeg aldri skal tillate meg selv så er det selvskading. Det kan hjemsøke meg så mye det vil, men jeg har ikke lyst til å ha flere arr eller skremme familie og venner med det. Jeg vet hvordan folk reagerer og så lenge jeg har kontroll over mine handlinger så skal jeg aldri synke så langt ned.

Det samme er med alkohol, snus og røyk. Jeg har lyst på, men jeg vet at det ikke vil gjøre ting noe bedre. Kanskje akkurat der og da, men så går det over og jeg blir bare avhengig. Det er med andre ord ikke verdt det. Derfor kjemper jeg hver dag for å slippe og havne så langt nede igjen.

Hvordan føle at du fortsatt har et snev av kontroll:

Det første jeg gjør er å innse at jeg er i ferd med å få panikk, depresjon og tanker. Da setter jeg meg gjerne opp og fokuserer på pusten. Jeg forteller meg selv at dette skal gå bra. Jeg har vært igjennom dette før og jeg klarer å unngå å skade meg hver gang. Forteller meg selv at jeg er sterk og smart. Det finnes alltid en annen vei å gå. Ikke ta den lette utveien fordi du vet du vil angre. Jeg fortsetter å ha kontroll ved å fortelle meg selv det jeg alt vet, det jeg trenger å høre. Man må finne den lille styrken man har igjen inni seg. Det kan ta 5 minutter eller det kan ta 3 timer, men ikke gi opp. Det viktigste er at du klarer å finne ut hva du skal si til deg selv og virkelig tro på det. Ha styrke og pust rolig. Og for all del ikke ha noe skarpt rett foran deg. Lukk øynene og tenk på alt som gjør deg glad, alt som kan løfte deg opp og gi deg styrke til å kjempe mot disse tankene.

Jeg er utrolig heldig som har alle disse flotte tingene i livet mitt som gir meg glede. Samboeren min er jo så klart høyest på listen. Han hjelper meg så utrolig mye hvis jeg trenger det. Som regel vil jeg ikke ha noe hjelp fordi jeg hater at folk ser meg gråte, men jeg vet allikevel at hvis tankene blir for mye så vil han alltid være der for meg. Så har jeg plantene og blomstene. Bare det å ha dem rundt meg hjelper. Også at benker, vinduskarmer og alt sånt som er pyntet får lov til å være ryddig. Nå ser ikke stuebordet ut, men resten er helt strøkent og det gjør meg så glad. Det ligger ikke masse rot åå f.eks tvbenken eller kommoden på soverommet. Vi har faktisk klart å holde det ryddig på disse stedene til en hver tid og det er sånne ting som gjør meg veldig glad. Det er det jeg prøver å fokusere på fordi det er ting jeg virkelig har blitt flinkere til. Klart jeg trenger å tørke støv, men det er i det minste ryddig.

Så når man sliter med depresjon og tanker om selvskading og selvmord så er det så utrolig viktig å våkne opp og finne alt som er bra med livet. Selvskading er aldri en god utvei fordi disse tankene vil bare hjemsøke deg mer og mer. Du blir aldri kvitt dem om du fortsetter å skade deg selv. Så prøv å pust rolig, finne styrken i ting og mennesker du er glad i. Det kan ta tid, men hvis du legger tålmodighet i det og gir alt så kan du overvinne tankene. Det er sånn jeg klarer å overleve og det har virkelig vært verdt det.

Jeg trodde ikke jeg kom til å leve lengre for 1 ½ år siden, men så klarte jeg å finne styrken, la fra meg kniven og la hele mitt gamle liv bak meg. Hadde jeg ikke gjort det så ville jeg aldri møtt min fantastiske samboer. Jeg har mistet mitt fantastiske tantebarn og min beste venn (hunden), men jeg har også fått så mye på denne tiden og jeg har tenkt til å være fornøyd med det jeg har. De har alltid en plass i hjertet mitt og i tankene mine, men jeg vil aldri gi opp livet før det faktisk er min tur. Jeg vil se hva livet har å by på. Selvom det betyr mye mer smerte. Livet er verdt det fordi det er så mye bra som skjer hvis man ser forbi alt det negative og tragiske. Så selvom jeg ligger her nå og har det helt jævlig, så vet jeg at det finnes en regnbue rundt neste sving.

Ikke noe bedre ennå

Nå har jeg vært ganske utslitt i flere dager og jeg kjenner på kroppen at det ikke kommer til å bli bedre med det første. Det er bare sånn det er noen ganger. Jeg kan være så langt nede, uten energi i flere dager. Ingenting hjelper og jo mer jeg gjør jo verre blir det. Jeg prøver så klart å hvile mest mulig, men jeg er alltid så rastløs og orker ikke ligge stille en hel dag. I dag har jeg bare gått ut med søpla og lagd middag, men i dag var det nok til å tømme energien. Jeg bare et ønske og det er at jeg er bedre til uka og til psykologtimen. Det er et stykke å reise til psykologen. Så da er det bare å hvile mest mulig. Nå har jeg sett på Annabelle og Annabelle comes home. Skal jeg være helt ærlig så er første filmen mye skumlere enn sistnevnte. Annabelle comes home er mer trist og fin enn den er skummel. Og det handler om en skummel dukke som brukes av en demon. Den var veldig bra, jeg skvatt 2-3 ganger av høye lyder, men ellers vil jeg ikke si den var så skummel.

Nå som jeg har sett på skrekkfilm så tenkte jeg å finne noe helt annet. Jeg vet ikke helt hva ennå, men jeg har lyst til å se pånoe annet enn ei porselendukke. Viste dere forresten at Annabelle egentlig er ei tøydukke og ikke ei porseldukke? Den ekte Annabelle er jo ikke skummel i utseende, men den er ganske farlig. Jeg tror allikevel ikke den ville værtlike skummel om de hadde brukt “tøydukke Anna” i en skrekkfilm, men hvis man ser på youtube videoer av den ekte Annabelle så får man se hvordan hun ser ut i virkelighet. Hun er ikke skummel i utseende, men jeg fikk skikkelig grøssninger av å se på videoer av henne. Creapy dukke.

Men ja, det blir vist en god stund foran tven. Kroppen min har det virkelig ikke bra og det blir ikke akkurat bedre ved å fly rundt. Jeg savner de lange turene i skogen, men for meg er det viktigste å virkelig få hvilt helt ut sånn at jeg er klar for turen til psykologen. Så da blir man liggende her. Ganske kjedelig egentlig. Jeg hater å bare ligge her og glo på tv. Ikke at det ikke er noe å se på for det er det, men psyken min blir verre av å ligge. Derfor føles det noen ganger umulig å bli frisk. Fibromyalgien drar humøret ned og det betyr jo at depresjonen også blir kommer frem. Jeg liker ikke den delen av meg for å si det mildt. Det er et mareritt å prøve og balansere alt sammen sånn at jeg ikke blir liggende. Litt for mye aktivitet og jeg ligger rett ut i dagesvis. Det er ikke noe liv, men her er jeg og gjør det beste ut av hverdagens utfordringer. Jeg håper jeg en dag blir frisk nok til å fungere som normalt og kan komme meg ut i jobb. Det er så viktig å ha drømmer og håp i en sånn situasjon. Jeg slipper ikke taket på det med det første. Ingen sa at veien til en bedre psyke og kropp var enkel, men hvis man aldri gir opp håpet så kan man i det minste klare å komme igjennom de ekstra tunge dagene. Det er det jeg gjør nå. Sitter å ser på tv, mens kroppen min “ligger til lading”

Forhåpentligvis blir det snart noen fine dager igjen. Følg gjerne bloggen på facebook hvis du vil vite hvordan det går fremover. Bare trykk deg inn HER.

Ting jeg liker

Jeg tenkte jeg kunne lage noen punkter med hva jeg liker. Liker å gjøre, spise osv. Det er jo mye man kan like og være glad for her i livet. Det er viktig å sette pris på alle de små tingene som gir glede. Faktisk er det mer positivt enn negativt hvis man bare velger å bry seg om alle de små øyeblikkene i livet. Så her er en liten liste over til som gjør meg glad og som jeg liker.

  1. Sitte på stranda eller ved havet og høre bølgene slå mot land. Det er en så behagelig lyd. Jeg skulle gjort hva som helst for å bo ved havet og kunne høre bølgene hver dag. Sitte ved vannkanten med en bok og bare nyte naturens lyder, uten noen andre lyder rundt meg. Ingen mennesker, bare meg og havet. Å bare sitte og høre lyden av vannet roer meg ned. Da glemmer jeg alt annet og kan senke skuldrene. Utrolig hvor mye naturen kan hjelpe oss å slappe av i kropp og sinn hvis vi bare lar den.
  2. . Nacho og guakomole er det beste som finnes. Jeg har fått skikkelig dilla på det. Faktisk vil jeg heller ha det til helgesnacks enn sjokolade. Endelig har jeg funnet noe jeg virkelig liker og som faktisk er litt sunnere enn sjokolade. Også er det jo så utrolig enkelt å lage guakomole selv. Alt man trenger er avokado, krydder og lime. Jeg kjøper ALDRI ferdig guakomole når det er så enkelt å lage selv. Pluss at jeg stoler ikke på ferdiglagd. Man vet aldri hva som er oppi. Lager jeg den selv så får jeg også nøyaktig den smaken jeg ønsker.

  1. Kreative ting som å male, tegne, spraypaint osv. syns jeg er veldig gøy. Desverre er det ikke så mye kroppen min orker så jeg pleier alltid å bruke hobbyene mine til å få tiden til å gå på vinteren. Om sommeren har jeg jo en hel verden å utforske. Så jeg har alltid brukt tiden på vintern til å gjøre kreative ting. Scrapbooking f.eks er jeg veldig glad i å gjøre om vintern. Jeg holder kroppen i gang  men jeg sliter meg ikke helt ut. Selvom jeg ikke klarer å lage så mye før jeg er sliten så har jeg det i det minste gøy.
  2. Treningstights er bare det beste å gå i. De er så behagelige å gå i så jeg bruker dem hjemme selvom jeg ikke skal trene. De er så mye bedre enn joggebukser. Jeg kan ikke tro at jeg ikke har brukt treningstightser oftere før. Også ser man jo mye bedre ut i tights enn i joggebukser. Så hvis jeg vil ta meg en tur ut så har jeg jo som regel på meg riktig klær. Nå som det er vær for det så er treningstights et must.
  3. Plantene i seg selv er veldig fine og jeg syns det er så koselig å ha så mange fine planter her hjemme, men det jeg liker aller best ved å ha grønnsaksplantene er å kunne dele bilder med dere. Det å kunne dele utviklingen og at frø spirer osv. syns jeg er utrolig gøy. Jeg får holde på med planter, men også dele alt med dere. Det syns jeg er skikkelig koselig. Sitte på en fredag og blogge om plantene, hvordan det går, hva som har endret seg osv.

Ja, det var altså 5 ting jeg liker. Det er MYE mer der det kommer fra. Jeg har veldig mye å være glad for, men akkurat nå stopper det der. Kanskje det kommer flere punkter en annen gang.

Noen av disse du blir glad av eller liker? Hva får deg i godt humør?

Vil du ikke gå glipp av innleggene på bloggen min kan du følge bloggen på facebook HER.

Orkidéer i full blomst

Det er så utrolig vakkert i vinduet ved kjøkkenet. De orkidéene som samboeren min kjøpte har jo fått mange flotte blomster siden de kom inn i huset. Særlig har den rosa blomstret. Den har kun mistet 2 blomster som var der når vi kjøpte den så de blomstene var nok gamle. Uansett så er den helt nydelig. Jeg elsker hvor mye fokus og plass den tar i vinduet. Det er bare så koselig og vakkert å kunne se på hver eneste dag. Jeg har dusjet dem litt, men ikke så mye som grønnsaksplantene. De klarer seg vel forsåvidt uten, men jeg tror også de liker det. Jeg tenker på knoppene. Jeg har jo ikke lyst til at de skal tørke og bli ødelagt. Etter å ha dusjet dem litt så har dem ikke mistet noen knopper. Jeg gir dem litt vann hver helg. Det er sånn jeg steller mine orkidéer og det ser jo ut som de koser seg i vinduet våres. Bare se her hvor utrolig vakkert det er med dem i vinduet. De bare lyser opp.

Sånn ser det altså ut her nå. Med både urter, chili og tomatplanter. Ja, så er det jo den søte, lille avokadoplanten i midten i vinduet. Dette er så koselig å se på hver dag. Jeg blir hvertfall i veldig godt humør av å se på alle disse flotte plantene og alle de fine blomstene på orkidéene. Bare synet av denne lille kroken med planter så blir jeg i godt humør. Jeg har kanskje ikke energi hver dag, men jaggu har jeg godt humør når jeg bruker litt tid og ser/steller plantene.

Jeg føler meg veldig heldig som får ha alle disse plantene og får holde på med det som gjør meg glad. Det er jo ganske mange planter så jeg er veldig glad for at jeg har en samboer som syns det er helt greit. Vel, jeg har hørt at det ser ut som en skog her inne, men jeg hører ikke noen klager så da er det sikkert greit med en hel skog i stua. Det gjør hvertfall ikke meg noe å ha planter og blomster på alle kanter, i alle kriker og kroker. For meg er det bare fint.

Vil du se mer av planter og blomster så kan du følge bloggen på facebook HER. Da går du ikke glipp av noen innlegg her på bloggen.