Jeg må bare beklage at det ikke ble noe særlig blogging i går. Grunnen til dette er rett og slett at jeg var så ødelagt. Jeg sov mye av tiden og når jeg var våken så klarte jeg ingenting. Når det ble kveld så måtte jeg og samboeren fly rundt og ta liv av sånne flyvende langbein. Det var 3 stykker som hadde kommet seg inn. Vel, det var det jeg trodde. For når jeg våknet så var det jaggu enda en i leiligheten. Gud veit hvor de kommer fra. Nå har jeg ikke krefter til å ta dem så hvis de inntektene som er her holder seg unna meg så skal jeg holde meg unna dem også. Det er jo ikke sånn at jeg får sove noe mer nå uansett.

Jeg må jo si at det er bra at det er disse insektene og ikke veps som har kommet inn. Disse er ekle, men jeg klarer å ta dem hvis jeg må. Veps derimot får jeg så panikk av at jeg nesten har havnet ned trappa, slått hodet osv. Hvis veps kommer inn i stua så lukker jeg meg inn på badet eller soverommet. Det var en gang en veps hadde kommet seg inn i bilen, mens vi kjørte og da fikk jeg fullstendig panikk. Hjertet dunket så høyt at jeg nesten ikke klarte å høre meg selv tenke. Jeg var livredd. Når bilen endelig stoppet så løp jeg ut av bilen og gikk ikke inn igjen før den var ute. Kroppen min skalv av redsel. Så ja, jeg er glad det ikke er mye veps i år sånn som i fjor. Noe positivt må det jo være med 2020.

Så var det dagen i dag da. Jeg kan si såpass at det blir ikke noe tur tidlig på dagen. Kanskje en tur senere i kveld om kroppen godtar det, men akkurat nå har jeg så vondt og jeg er så sliten at jeg bare er nødt til å ta en pause nå. Jeg får heller prøve å gjøre litt her hjemme. Når jeg er her så kan jeg jo ta pauser akkurat når jeg måtte trenge det. Det blir litt verre når jeg går på en sti i skogen. Og får jeg ikke gått en tur i dag så er det alltids i morgen. Det viktigste nå er at jeg ikke sliter meg så mye ut at jeg må ligge i flere dager. Derfor har jeg bestemt meg for å ta det rolig i dag. Hvis det blir en tur i dag så blir det kun en rundtur. Hovedfokuset nå er å bli bra til i morgen. Forhåpentligvis blir det den turen jeg hadde lyst til å gå i går, men vi får se. En dag av gangen.