Stretching 3mm til 4mm

Jeg tenkte jeg skulle få utvidet hullene i ørene før vi drar så jeg prøvde å få det gjort i dag. Det gikk helt greit på venstre øret, men høyre øret trenger litt mer tid. Dette er egentlig ganske vanlig. At det ene øret er mer elastisk og blir fortere klar enn det andre. Det gjør jo ingenting å gå med to forskjellige størrelser og jeøg gidder ikke ta ut den jeg fikk på plass bare fordi den andre ikke går inn. Jeg tenker derfor å vente et par dager for så å prøve igjen. Går det ikke da så tar jeg det når jeg kommer hjem igjen. Det er ikke sånn at det vil syns noe særlig uansett. Alle mine tapers er svarte og det er snakk om å gå fra 3mm til 4mm. Jeg tviler på at noen kommer til å legge merke til det.

Så da ble det delvis utvidelse av hull i ørene. Jeg stoppet da jeg merket at det gjorde vondt å prøve og få den på plass. For det skal ikke gjøre vondt, man skal ikke bruke kraft for å få på plass tapers. Da kan man ende opp med komplikasjoner som jeg ikke har veldig lyst til. Ved å tvinge på plass tapers kan man lage rifter og i verstefall begynne å blø. Det kan komme bakterier i såret og det igjen kan lage infeksjoner. Det er noe man virkelig ikke vil ha.

Det viktig å huske på når man skal utvide/strekke er at man har tålmodighet og kjenner godt etter om øret faktisk er klar for å utvides en størrelse større. Og viktigst av alt; ikke hopp over en størrelse. Alltid vask hendene grundig og alt annet som skal brukes når du skal utvide/strekke. Det er veldig viktig at du ikke får noe bakterier inn i øret. Også er det veldig viktig at du masserer øret med f.eks holy buttr (det er det jeg bruker) og smører tapers med smelly gelly (detcer hvertfall det jeg bruker). Smelly gelly hjelper på at øret ikke lukter ekkelt. Det er også derfor jeg tar ut tapers når jeg har dusjet. Jeg renser øret og tapers, før jeg smører og setter det på plass igjen.

Å utvide/strekke krever en god del, men for meg er det virkelig verdt det. Det blir veldig spennende å se hvordan det blir når jeg har fått utvidet helt opp til 10mm. Jeg gleder meg til å shoppe tunneler. Det er faktisk et par jeg har sett på som jeg tenker å kjøpe, men det er fortsatt noen måneder igjen før jeg kan sette inn det. Allikevel veldig gøy å se på utvalget og lage seg en liten ønskeliste.

Den beste meg jeg kan bli

Jeg prøver alltid å finne nye måter å jobber med meg selv på. Det gjelder både med psyken, helsa og alt egentlig. Noen ganger tar jeg et stort steg videre og andre ganger et steg tilbake. Jeg har ikke alle svarene og jeg er ikke perfekt, ingen er. Men jeg prøver å bli den beste meg jeg kan være og det krever mye arbeid. Nå skal ikke jeg sitte her og høres ut som jeg har en fasit og komme med alle de riktige løsningene, men jeg har lyst til å fortelle dere hvordan jeg jobber med meg selv akkurat nå for å bli et bedre menneske. For når det kommer til å jobbe med seg selv så er det faktisk den tyngste jobben jeg har hatt. Det krever mot, tålmodighet, styrke, åpenhet og mye mer. For meg er dette nødvendig fordi jeg ønsker et bedre liv og føle meg bedre med meg selv.

Først og fremst handler det om å kunne ta kontroll, men også slippe tak i kontrollen. Det å finne en balanse mellom de to er ikke lett, men man får det til. Noen oppgaver krever at man har kontroll over hva man tenker om seg selv, men at man slipper tak i alle tankene om det “perfekte”. For eksempel er jeg nødt til å passe på vekten, hva jeg spiser og at jeg får bevege meg nok. Allikevel må jeg ikke la det gå til hode på meg. Jeg må finne en sunn måte å holde kroppen min og helsen min på et bra sted. Det betyr at jeg må spise, men kanskje litt mer sunt. Jeg må ogsåklare å unne meg noe godt, men ikke for mye. Det handler hele tiden om en balanse.

Så er det utseendet. Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg er pen og at kroppen min er bra nok. Alle jenter har nok en gang i livet tenkt at silikon, botox og operasjoner vil gjøre livet bedre, men jeg tror at det ligger mer bak det. Man kan ikke bare fikse på noe og tro at problemene blir borte. Man må jobbe med seg selv og lære å like alle disse tingene ved seg selv. Det høres kanskje teit ut, men ingenting i livet har en snarvei. Man må jobbe hardt for det. Det hjelper faktisk. Man må bare ha tålmodighet. Sånne ting tar tid, men det vil være verdt det. Før likte jeg ingenting ved meg selv. Til og med fjeset mitt syntes jeg var stygt fordi jeg hadde bollekinn alt for stor nese, men det endret seg da jeg begynte å jobbe med meg selv. Så fort man lærer seg at det viktigste er å tenke positivt og skyve de negative tankene vekk, så er man på god vei.

Jeg kunne sitte å gråte fordi magen min var for stor eller overarmene og lårene mine var for store. Jeg tenkte så mye negativt om meg selv når jeg egentlig skulle tenkt at jeg er heldig som er frisk. Vel, frisk nok til å kunne gå turer hvertfall. Jeg er så heldig som får oppleve naturen, kjenne sanden under føttene mine når jeg er på stranda, gå på gresset uten å få utslett. Bare det å klare og dusje eller kle på seg selv burde man være glad for. Hver dag man våkner opp til en ny dag. Det er mye å være takknemlig for og mye å legge fokuset på i stedenfor hvor mye man veier eller at man har fått en stor kvise i fjeset.

Det å utfordre seg selv er også en veldig god måte å føle seg bedre på. Jeg utfordrer meg jo ved å gå turer alene, men jeg utfordrer meg også ved å gå i magetopper og ettersittende klær. Det er ukomfortabelt nå, men det vil bli bedre. Faktisk går det litt bedre enn da jeg først startet å gjøre det. Jeg føler meg sånn av og til, men det er sånn det er. Ikke la litt motgang ødelegge for dine fremskritt. Tenk over alt det positive som har kommet ut av at du utfordrer deg selv.

Det er mange måter å forbedre seg selv på. Her er en liten liste over noen tkng man kan bli bedre på.

En bedre lytter

Godta de ekstra kiloene man har

Kviser kommer og går, ikke noe å være flau av

Bli bedre til å fortelle deg selv at du er fin

Tenke positivt

Unngå krangling/diskusjoner

Ikke la deg bli utnyttet

Rett og slett bare hoppe ut av komfortsonen og bli en bedre deg. Enten problemene er små eller store så burde du ta tak i dem. Ikke la dem styre deg  ta et råd fra ei som vet hva hun snakker om. Jeg har vært en slave for mine egne problemer. Det har ikke gitt meg annet enn smerte og lidelse. Jeg har vært redd for at folk skal forlate meg, at jeg ikke var bra nok og det endte med at jeg ble paranoid og trodde alle lo av meg og snakket stygt om meg. Det var jo det jeg var vant til. I tillegg lidde jeg meg igjennom mye jeg ikke hadde trengt. Både vennskap og forhold skadet meg fordi jeg var redd for at ingen likte meg, at jeg ikke var bra nok og at alle til slutt ville gå lei av meg og forlate meg på et tidspunkt. Jeg er fortsatt redd, men jeg har valgt å gå ut av min komfortsone. Jeg vil heller være helt alene enn å bli tråkket på.

Også tenker jeg sånn at vi kan alle bli bedre mennesker hvis vi bare vil. Det finnes alltid noe ved oss selv vi kan endre eller gjøre bedre. Noen ting endrer vi for oss selv, mens andre ting endrer man for andre. Jeg har valgt å holde fokus på å endre ting for meg selv først fordi jeg har lyst til å føle meg bra med meg selv. Også har jeg og samboeren min det ganske bra. Jeg føler også at jeg er ei god venninne. Pluss at jeg faktisk får høre det ganske ofte og det gjør meg veldig glad. Derfor tenker jeg at jeg fortjener å være litt egoistisk sånn at jeg kan fådet bra med meg selv til slutt også. Det fortjener vi alle sammen.

Er det kanskje noe du ønsker å endre på eller gjøre bedre ved deg selv? Da burde du hvertfall ta tak i det nå. Jeg har fått øynene opp for mye jeg må fikse og tenker at hvorfor vente? Hvorfor utsette noe så viktig? Nei, man må gjøre noe med det med en gang. Jeg ønsker å bli et bedre menneske og være glad i den jeg er uten å måtte endre på det ytre. For det er ikke noe galt med det ytre. Vi er alle flotte, nydelige og unike mennesker. Kanskje på tide å kjenne det selv også. Det krever mye, men det vil definnetivt være verdt det! Og ikke glem at et steg tilbake betyr ikke at du har tapt, men at du blir testet. Er du sterk nok, er du modig nok? Jeg tror du er! Ha troen du også.

Positiv-liste

Jeg har vært så utslitt i hele dag så jeg tror kanskje jeg skal prøve å sove nå. Å hvile/se på tv har ikke hjulpet så veldig mye, men forhåpentligvis blir det bedre med litt søvn. Det pleier hvertdall det. Men før jeg går å legger meg så tenker jeg at jeg skal skrive ned de positive hendelsene fra i dag. Det er ikke så mange ting som har skjedd i dag, men det er jo alltid noe positivt å se tilbake på. Så her er de positive hendelsene fra i dag.

1. Jeg har fått lagt sammen klærne som hang på tørkestativet, vasket og hengt opp en ny vask. Et steg nærmere å ha et ryddig hjem. Det er godt med alt som er gjort.

2. Brettspill med samboeren min. Det er alltid så koselig når vi finner på noe sammen. Enten det er små ting eller store ting så har jeg det alltid så fint sammen med han.

Som sagt er ikke listen stor, men det som har vært positivt har gjort dagen veldig fin. Nå er jeg veldig utslitt og klar for en god natt søvn. Vel, det er hvertfall det jeg håper på. Etter å ha sett 13 going on 30, så forresten var en veldig fin film. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å se den, men jeg er glad jeg gjorde det. Faktisk var det verdt det. Morsom, fin og full av spennende øyeblikk. Kanskje neste film på lista di? Den er veldig fin for en jentekveld f.eks.

Men nå kjenner jeg at øynene mine snart ikke klarer å holde seg oppe mer så da får jeg gå å legge meg.

Utseende og vekt

Selvom jeg har vært veldig sliten så har denne dagen vært utrolig koselig. Jeg og samboeren min har spilt brettspill igjen. Jeg har det like gøy hver gang. Og denne gangen vant samboeren min overlegent. Det som er så gøy med brettspill er at vi får brukt tid sammen til noe som er moro. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det er brettspill, film eller en tur. Tiden sammen med han er helt fantastisk uansett. Han får meg til å smile og jeg har det så utrolig bra når jeg er med han.

Men nå blir det ikke mer brettspill i dag. Jeg tenker at jeg skal slappe av litt mer før det blir middag. Kanskje se litt på tv, lese litt i boka mi og bare ta det helt med ro. I morgen har jeg lyst til å være såpass i form til at jeg kan gå en lang tur på morgenen. Forhåpentligvis sammen med samboeren min. I løpet av dagen må vi også ned på butikken så jeg kan få hentet en pakke. Jeg fikk ikke hentet den i går og i dag orker jeg rett og slett ikke. Den må hvertfall hentes før vi dra. Det som ligger der er en kjole, badetøy og en kimono jeg tenker jeg skal bruke når jeg skal på stranda. Det blir spennende å se om alt passer, men jeg kommer ikke til å legge ut bilder av meg i bikini. Jeg håper jeg en dag er komfortabel nok i en bikini en dag at slike ting ikke bryr meg, men det er noe jeg er nødt til å jobbe med. For er det noe jeg vet så er det at jeg aldri kommer til å ha en kropp som en modell eller en flat mage. Jeg har mine feil og det er noe jeg jobber med hver dag slik at jeg skal bli glad i hele meg og slutte å tenke på vekt.

Hele livet har jeg hørt at jeg er feit og at jeg har gått opp i vekt. Dette har vært et så stort problem for meg og jeg blir alltid like lei meg hver gang jeg hører “nå har du lagt på deg”. Jeg vet at vekta og kroppen min forandrer seg hele tiden. Det går opp og ned som en yo-yo, men jeg kan ikke noe for det. Hvis jeg tenker for mye på vekta mi så blir jeg fysisk og psykisk dårlig. Tenker jeg ikke så mye på vekta så flyr jeg opp. Kroppen min har masse strekkmerker, magen henger. Ja, jeg hater kroppen min. Jeg har alltid hatet kroppen min, men det er noe jeg har lyst til å endre. Nå har jeg begynte å se meg selv i speilet og smile. For å hjelpe meg selv til å bli glad i kroppen min så prøver jeg å finne det positive med den. Når jeg står foran speilet ser jeg på meg selv og tenker på alt det som er bra. Jeg har et pent ansikt, fin rompe og jeg liker håret mitt. Smilet mitt er også veldig fint. Jeg liker ikke overarmene mine, men resten av armene er greit. Jeg liker ikke lårene mine, men leggene og føttene er ok. Pumpene er helt ok. Resten vil jeg helst ikke se på. Så da har jeg mye å være fornøyd med og like mye å jobbe med.

Når jeg sier at jeg må jobbe med kroppen min så mener jeg ikke at jeg må bli tynnere, penere og alt det der. Det jeg mener er at jeg må lære meg å godta og like den jeg er. Jeg må lære meg at jeg ikke trenger å være tynn eller se ut som noen andre. Jeg er meg og jeg er bra nok akkurat som jeg er. Kurver og alt. Det er det jeg må lære meg å elske. Jeg prøver og prøver, men jeg har ennå en lang vei å gå. Jeg vet allikevel at en dag skal jeg klare det fordi jeg har satt meg et mål.

Så mye for å være effektiv

Etter å ha spist så følte jeg meg skikkelig sliten. Jeg tror kanskje det kan være varmen. Uansett så ble jeg liggende på sofaen og se på tv. Kroppen orket ikke å gjøre noe så jeg ventet til jeg måtte henge opp vasken sånn at jeg i det minste hadde energi nok til det. Nå som klærne er hengt opp så er jeg helt utslitt. Så da får jeg vel bare gjøre som kroppen vil og slappe av i dag. Det kommer en dag i morgen også. Akkurat nå vil jeg egentlig bare sove. Problemet er bare det at hvis jeg sovner nå så får jeg ikke sove til natta igjen og jeg prøver å få døgnrytmen tilbake til normalt. Da kan jeg gå lange turer om morgenen når det ikke er for varmt. Jeg har slitt litt med hodepine i det siste.

Så hva kan man finne på når man er helt utslitt og bare vil sove? Jeg skrudde nettopp av tven fordi jeg ikke orket å følge med. Kanskje jeg bare skal kikke på klær og sko på nettet og lage en liste over ting jeg ønsker meg, ting jeg kan kjøpe når jeg får penger igjen. Det er jo så mye fint i nettbutikkene jeg har handlet på i det siste.

Det eneste jeg klarer å tenke på akkurat nå er at jeg vil gå tur. Bare gå en lang tur og ikke tenke på alt som må gjøres her. Eller bare slappe av med et fotbad og ansiktsmaske. Det er i slike stunder jeg skulle ønske vi hadde et badekar. Kanskje jeg hadde klart å slappe av en liten stund og vært klar til å hive meg ut i alle disse oppgavene. Akkurat nå føles det håpløst. Også må jeg passe på sånn at jeg ikke sliter meg helt ut og ikke orker noe når vi er på ferie. Bare tankene gjør meg helt utslitt. Vi får se hva jeg får gjort i helgen. Nå må jeg bare prøve å slappe av litt. UTEN å sovne. Hm…

Forberedelser og brunfarge

Jeg våknet kl. 10:00 og ville egentlig bare sove, men så tenkte jeg at i dag kan jeg jo prøve å få tatt litt mer klesvask. Så jeg satt på en vask, brettet det på tørkestativet og la det på plass. Det eneste jeg klarer å tenke på nå er ferie, pakking og hvor gøy det blir å komme seg litt bort fra psykologtimer og sofaen. Ja, alt egentlig. Det blir vår første ferie sammen. Så tankene flyr jo rundt i hodet om hva jeg må pakke ned og hva vi skal finne på. Det er veldig gøy å ha noe og glede seg til på den måten. For meg er dette ganske stort. Det er jo noe jeg har drømt om nesten hele livet mitt.

Til onsdag skal vi faktisk dra. Før vi kan dra er det mye som må gjøres. Heldigvis har jeg fått gjort ganske mye allerede. Nå er det snart ikke mer klesvask igjen og det er egentlig ikke veldig mye oppvask heller. Det føles deilig å ikke ha de problemene hvertfall, men det må støvsuger og tørkes støv hvertfall. I tillegg må jeg jo pakke. Så i dag tenker jeg at jeg skal fokusere på det også kan jeg gå tur hvis det blir tid til det i kveld. Eventuelt så er det nok av tid i morgen til å gå tur.

Og siden jeg har gått så mye turer og vært ute så mye så har jeg faktisk begynt å få litt farge. Det er jo gøy med litt farge. Selvom jeg ser veldig lys ut enda. Jaja, den fargen som vil komme skal få komme. Blir jeg ikke veldig brun så gjør ikke det noe. Brunfarge på kroppen har egentlig ikke vært noe særlig stort tema for meg. Jeg har aldri tatt solarium, aldri vært interessert i å bruke selvbruning og egentlig ikke klart å ligge i solen lenge av gangen. Det har blitt brunfarge av at jeg har gått turer eller holdt på i hagen og det er jo for så vidt gøy det, men det er ikke et must for meg. Den flotte brunfargen kan andre ta seg av, jeg vil heller bruke tiden min på andre ting. Selvom en gylden brunfarge er veldig fint. Desverre er ikke kroppen min så flink til å lage en fin brunfarge. Jeg blir som regel solbrent eller ikke noe farge i det hele tatt. Jeg har aldri vært superbrun. Pluss at magen og beina mine får nesten ikke farge i det hele tatt. Så da har man vel kanskje bare gitt opp en fin brunfarge.

Positiv-liste

Dagen i dag har vært både bra og dårlig, men det bra har veid mer enn det dårlig. Jeg har fått dratt til psykologen og jeg har fått slappet av. Det trengte virkelig etter mange timer på farten. Kroppen er fortsatt sliten og klar for å sove, men før det så kommer de positive hendelsene fra dagen. De hendelsene som jeg tar med videre.

1. Det at jeg klarte å ta meg sammen og komme meg av gårde til psykologen er jeg ganske stolt av. Jeg var utslitt og skikkelig deppa, men jeg dro allikevel. Det viser at jeg er så mye sterkere enn jeg har vært. Også har jeg virkelig lyst til å bli frisk og da trenger jeg å dra til psykologen hver gang.

2. På Gardermoen klarte jeg å fokusere på boka mi. Selvom det var mange folk der så ble jeg ikke redd eller følte angsten tok overhånd. Jeg hadde litt vondt i magen, men jeg klarte å holde meg rolig fokuserte på boka jeg leste.

3. Jeg klarte å legge vekk alt når jeg kom hjem igjen og fokuserte på å slappe av. Det trengte jeg virkelig i dag. Det er alltid veldig tomt for energi etter en psykologtime og i dag var ikke et unntak. Det ble mat, brus, tv. Ja, alt som trengtes for å få en avslappende ettermiddag og kveld her hjemme.

Nå har jeg bare en ting å si og det er god natt. Nå er jeg så klar for en godnatt søvn. I morgen kommer det en ny dag og jeg har veldig lyst til å få gått en lang tur. For at jeg skal orke det så trenger jeg å få nok søvn. Så da er det bare å lukke øynene og håpe at man får sove.

Kjøre buss med sosial angst

Å vente på bussen er noe av det kjedeligste jeg vet om. En ting er når man med vilje drar alt for tidlig og setter seg på en benk for å lese, men når man må vente i 20 minutter på bussen hjem så er det litt annerledes. Nå vil jeg bare hjem. Men bussen fra jessheim og bussen hjem har 20 minutter mellom seg. Det vil si at bussen fra jessheim faktisk kommer 10 minutter etter at min buss har gått.

Jeg kunne tatt frem boka igjen, men det glemte jeg selvsagt frem til nå og benken jegpleier å sitte på at opptatt da jeg kom hit. Jaja, jeg kan hvertfall nyte bussturen hjem. Ikke at jeg skal hjem, ikke med en gang hvertfall. Først skal jeg på posten å hente en pakke. Etter det skal jeg hjem å slappe av på sofaen. Kanskje jeg finner en film å se på eller noe.

Men før det så har jeg en lang busstur foran meg. Det blir veldig mye buss på dager med psykologtimer. Egentlig veldig grei måte å øve seg på å kjøre buss alene og være ute blant folk. For å kjøre buss alene er ikke det største problemet. Ikke noe som det er regler på bussen om å ikke sitte ved siden av hverandre. Beste regel som noen gang er lagd. Hvertfall hvis man sliter med sosial angst sånn som meg. For jeg ville aldri satt meg ved siden av noen jeg ikke kjenner. Så jeg setter meg alltid på et ledig dobbeltsete. Det har jo blitt et problem siden jeg også har klaustrofobi. Da får jeg ikke puste, hjertet begynner å slå fortere og jeg har mest lyst til å dytte vekk personen som setter seg ved siden av meg.

Jeg må allikevel si at det verste som kan skje på bussen er når noen ber meg flytte tingene mine fra det ledige setet. Da blir jeg nødt til å ha dem på fanget og det gjør meg enda mer klaustrofobisk. Også blir jeg skikkelig ukomfortabel når folk står og nesten kjefter på meg fordi jeg har tingene mine der. Ja, alle seter burde være i bruk. Det er jeg helt enig i. Men det er ikke lett for meg med sosial angst og klaustrofobi å ha noen ved siden av meg jeg ikke kjenner. Det er faktisk så ille at jeg ikke vil ha noen ved siden av meg på bussen.

Jeg husker jeg skulle sitte på med venninna mi i stappfull bil og jeg endte opp bak med 2 andre. Det endte opp med skikkelig panikk, men heldigvis var moren hennes der. Å prate med henne hjalp veldig mye på den turen. Da fikk jeg distrahert meg fra det faktumet at jeg satt klistret inntil døra på bilen. Takk og lov at jeg ikke satt i midten.

Det er jo kjipt å føle seg sånn. Altså det er jo noe jeg ikke kan noe for. Andre vet jo heller ikke hvordan jeg har det fordi jeg ikke tørr å si i fra. Det er lett å skrive om det, men jeg er ikke så flink til å snakke med andre om det. Så da biter jeg heller tennene sammen og håper jeg ikke får panikkanfall eller noe verre. Så ja, denne regelen på bussen med at ingen kan sette seg ved siden av deg er noe jeg er veldig glad for. Faktisk skulle det vært en eller to plasser for folk med angst. Det hadde gjort min busstur veldig mye lettere.

Hjem igjen

Disse psykologtimene går veldig fort. Jeg har også ganske mye å snakke om så da er det jo klart at det går ganske fort. Det er veldig godt å ha et sted der jeg kan snakke om alt og få tips til hvordan jeg kan takle ting i livet mitt. For det er en del ting jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle og hvordan det kan bli bedre. Med psykologtimene så føler jeg at jeg er et steg nærmere å bli frisk. Jeg er et steg nærmere å klare og håndtere ting i livet mitt på en god måte.

I dag snakket vi om vennskap, familie og hvordan man skal fortelle ting på en måte som andre kanskje kan forstå. Det trengs for noen personer vet virkelig ikke hvordan jeg har det. Det er ganske tydelig med hvordan meldinger jeg får av noen folk. Jeg skjønner ikke helt hvor det kommer fra, men det er vel fordi jeg ikke er så flink til å snakke om hvordan jeg har det.

Ta moren min for eksempel. Hun har null peiling på hvordan jeg egentlig har det. Grunnen til det er jo at jeg ikke snakker med henne om det og jeg har heller ikke lyst til det. Faktisk holder det med de personene i livet mitt som vet allerede. Jeg liker ikke å snakke med noen om hvordan jeg har det. Det er jo derfor det blir misforståelser, men kanskje det er lettere enn å fortelle sannheten. For er det noe jeg hater så er det å vise at jeg har problemer og at ting blir personlig, at jeg må fortelle hva jeg føler og tenker. Da er de plutselig i hodet mitt og det er langt utenfor min komfortsone. En dag skal jeg klare det, men ikke nå. Frem til da får folk tro hva dem vil. Jeg vet hva som er sant og ikke.

Nå er jeg hvertfall på vei hjem. Når jeg kommer hjem så skal jeg slappe av. Jeg har mest lyst til å gråte, men jeg prøver å fokusere på det positive. Når jeg kommer hjem så får jeg se det fine smilet til samboeren min igjen. Det hjelper mye på humøret. Også har jeg en is som ligger og venter på meg i frysern.

Fra Gardermoen

Jeg har brukt en del tid på Gardermoen i dag fordi jeg ikke orket å sitte hjemme og vente. Den følelsen av å bare sitte å vente at jeg må dra er den verste følelsen. Så det beste jeg kunne gjøre da var å ta med boka mi til Gardermoen og sette meg på en benk. Selvom det går forbi hele tiden og busser kommer og går her hele tiden så føler jeg meg mye mer avslappet her enn jeg er hjemme. Her har jeg frisk luft og det er faktisk ganske stille her også.

Nå skal jeg ta bussen videre til Jessheim for det er ikke veldig lenge til psykologtimen min begynner nå. Jeg gleder meg til å bli ferdig. Men jeg må si at jeg er litt nygjerrig på hva vi kommer til å prate om i dag. Jeg har ikke utfordret meg selv ved å gå turer alene denne uken, men jeg har hvertfall vært mye ute og i butikker. Det er jo faktisk en viktig del det også. Selvom jeg ikke gjør det alene. Jeg hadde aldri klart å dra i butikken alene nå, men jeg håper at det ikke er alt for lenge før jeg klarer det. Jeg jobber så hardt med meg selv hver dag på alle mulige måter så jeg håper jo jeg snart klarer å gå i butikken alene.

Da var jeg hvertfall på bussen og det føles godt. Boka er pakket ned i ryggsekken fordi jeg klarer ikke lese på bussen når jeg må trykke på knappen for å komme av. Bussen til Gardermoen hadde jeg klart å sittet å lese på, men ikke denne. Og hvertfall ikke på vei til et sted jeg ikke er kjent med. Om jeg bare tar 1 busstopp for mye så kommer jeg til å få panikk. Så da er det best å holde øye med tavla på bussen.

Jeg gleder meg egentlig bare til å bli ferdig med hele denne dagen så jeg kan ta helg. Ja, jeg vet jeg går bare hjemme. Allikevel er det ganske slitsomt dette med psykolog. I tillegg til at jeg hele tiden jobber med meg selv. Jeg kan ikke ta meg fri fra det. Hver dag er en jobb for meg. En jobb med meg selv. Og det er den vanskeligste jobben av alle. Jeg bruker hver eneste dag til å tenke hva jeg kan gjøre for å jobbe med meg selv i løpet av dagen og hvordan jeg kan bli frisk. Også har jeg jo bloggen i tillegg. Det er jo en liten jobb det også selvom det er noe jeg gjør frivillig og uten å få betalt. Nå liker jeg å blogge og det gir meg mye glede, men det krever sitt. Særlig hvis man vil ha en bra blogg og det vil jo jeg. Så egentlig jobber jeg hele tiden.