Repotasjen på nyhetene

De få minuttene som brodern, kona dattern var på skjermen gav meg mange følelser, både vonde og gode. Det var så mye tårer og jeg klarte ikke holde noe tilbake. Det bare trillet nedover kinnene når jeg hørte alt det flotte de fortalte om Jennie og hvordan hun har hatt det. Man får vite hvordan hun har hatt det og det gjør virkelig vondt i tantes hjerte. Å vite at det flotte tantebarnet mitt hadde det så tøft er helt ubegripelig. 13 år gammel og hun kan føle at hun er i et stort hull etter å ha hatt det helt fint 2 sekunder tidligere. At hun gang på gang sier at hun ikke har ork til å leve mer. Og verst av alt er at hun ikke fikk akutt hjelp.

Jeg har lyst til å sitere min kjære bror som sa noe veldig bra i slutten av repotasjon. “Tro på barna når de kommer og sier noe er galt. Ikke bare avfei det som at de er oppmerksomhetssyke eller at det bare er en fase.” Det er så lett å bare tro at ting går over, men sannheten er at flere og flere unge tar sitt eget liv og det er på tide å få opp øynene. Kommer barnet til deg med sine problemer så skal du lytte, du skal tro på og du skal hjelpe barnet ditt! Dette kan være så mye mer alvorlig enn du tror.

Jeg satt å ventet i 30 minutter på at nyhetene skulle komme på. Siden vi ikke har noen kanaler på tv-en våres så fikk jeg sett det på TV2 Sumo. Da jeg satt og ventet så viste jeg at det kom til å bli tøft fordi jeg hadde sett et lite klipp fra før av, men å bli forberedt til nå sterkt er umulig. Det knøyt seg i magen, mens minuttene gikk.

Når jeg fikk høre at Emilie skulle prate om søstern så smilte jeg litt oppi all elendigheten. Jentene skulle pusse opp Jennie sitt rom når hun ennå var blant oss. Hun hadde bestemt at hun skulle ha store speil så hun kunne se seg selv. Det var så typisk Jennie. Så med tårer i hele fjeset så måtte jeg bare smile når Emilie fortalte dette. Det var jo slik Jennie var, ei skikkelig sminkedukke. Samtidig som hun var ei skaujente. Så kallenavnet familien hadde på henne passet perfekt. SKAUPRINSESSA. Det var Jennie. Hun var ei tøff og modig jente med motesans og en enorm kjærlighet for dyr, både store og små. Ei helt unik og skjønn jente som har lagt igjen mye vakkert vi kan huske henne for.

Ja, det var ganske tøft og vanskelig å se på. Samtidig som det var litt godt også. Å se hvor fantastiske, sterke og modige den familien er og se hvor mye dem bryr seg om andre og vil hjelpe andre ved å være åpne om Jennie sitt valg ut av denne verdenen. Ja, de er utrolig flotte mennesker og ser hvor Jennie hadde all den godheten og omsorgen for andre fra. Foreldrene er jo akkurat sånn. Jeg vet ikke om de ser det, men jeg ser det veldig godt!

Men nå skal jeg hvertfall slappe av for dette tok virkelig alle kreftene mine. Jeg følte bare at jeg måtte få skrivd dette innlegget før jeg slapper av.

Det spirer i vinduskarmen

Sist gang jeg viste dere de små spirene så lovet jeg å si i fra når det hadde skjedd noe mer. Faktisk har det skjedd masse. Først til de dårlige nyhetene som er at avokadoen ikke klarte seg. Veldig synd, men sånn kan det gå. Ikke alle frø spirer og avokadoen trenger ikke være et bra frø bare fordi den fikk rot. Jeg gav den tid, men til slutt skjønte jeg at den ikke kom til å spire oppover. Så da gikk den i søpla.

Siden avokadoen ikke klarte seg så tenkte jeg at jeg kunne prøve meg på tomat i stedenfor. Så jeg tok en av de små tomatene fra kjøleskapet og gravde ned halvparten. Det var nøyaktig det jeg gjorde når jeg grodde de store tomatplantene. Og det tok ikke lang tid før det begynte å spire nedi der.

Bilde nr. 1 er da tomatfrøene som har spiret. Bildet under er chilifrøene. Dere husker kanskje at det var en liten spire i boksen forrige gang jeg la ut bilde, men nå er det mange flere og det ene måtte jeg faktisk dytte igjennom plasten. Jeg har lyst til å ha på plasten så lenge det går fordi det holder jorden litt fuktig og det er varmere med den på. Chilien storkoser seg i varmen så jeg tror dette kommer til å bli bra.

Jeg venter fortsatt på at paprikafrøene skal spire. Det som var i boksen forrige gang jeg viste dere en spire var kun ugress. Det kan følge med når man kjøper jord så klart. Men jeg har en følelse av at det ikke er veldig lenge før paprikafrøene også spirer.

Det som er litt ekstra spennende nå er at den tomaten jeg brukte var ikke vanlig cherrytomat så jeg aner ikke hvordan det kommer til å se ut og hvor mye plass den trenger. I verstefall får jeg bare flytte noe til det andre vinduet eller sette det ute under taket, men jeg tror det skal gå helt fint.

Nå er det egentlig bare å vente på at disse spirene blir store planter og får blomster. Så kanskje vi får litt grønnsaker på sensommeren/høsten. Uansett så blir det veldig gøy fremover. Holde øye med dem, vanne dem, se dem vokse. Det aller fineste med dette er at jeg ser dem trives i vinduskarmen. Det er nok sol og varme der hvertfall.

Nå er det bare å vente på neste oppdatering, når disse små spirene har strukket seg og forhåpentligvis paprikaen titter frem. Vi får krysse fingrene og håpe at de snart kommer opp fra jorden og sier hello. Eller kanskje ikke. Hvis plantene begynner å prate så stikker jeg.

Men nå vet dere hvertfall hvordan det står til i boksene. Jepp, jeg har bokser og ikke potter. Det er uendelige bruksområder på tomme bokser fra sursild, first price syltetøy ol. Jeg har til og med brukt tomme iskrembokser. Hvorfor ikke? Bedre enn å kaste all den plasten i søpla. Det er mer enn nok plast som bare blir kastet. Hvorfor kan man ikke heller bruke det til noe nyttig? Det er hvertfall jeg for at vi skal gjøre mer av. Gamle ting kan bli til nye ting. Gjenbruk er faktisk utrolig kjekt og man sparer masse penger. Har du noen gang tenkt på det?

Litt er bedre enn ingenting

Nå ligger jeg å slapper av etter å ha ryddet badegulvet for klær og satt på klesvask nr. 3. Og jeg må bare si at i dag er det varmt. Etter å ha hengt opp vaska nummer 2 så trodde jeg at jeg skulle svime av. Det var da jeg kjente at nå måtte jeg legge meg ned og slappe av litt.

Som dere vet så har jeg ikke hatt de beste dagene i det siste og jeg er fortsatt veldig sliten, men heldigvis krever ikke klesvask så veldig mye energi. Det er verre med oppvask f.eks. Og siden samboeren min allerede hadde satt på første vask så tenkte jeg hvorfor ikke fylle tørkestativet mens jeg er i gang. Så det er det jeg prøver å gjøre nå. Tredje vasken tok resten av mykgjøringen så da blir det ikke mer klesvask før vi får kjøpt mer. Nå har den holdt ganske lenge da. Faktisk har jeg hatt den siden jeg var i Sverige med moren min sist. Det begynner å bli noen måneder siden. Og en gang blir det tomt.

Nå tenker jeg at den vaska får kjøre ferdig også blir det å slappe av resten av dagen. Jeg har kun i morgen igjen og så skal jeg til Jessheim på onsdag. Jeg gruer meg helt sykt fordi jeg føler meg så dårlig, men detcer jo derfor jeg skal til psykologen.

De siste dagene har jeg ikke klart å komme meg ut døra fordi kroppen har vært sliten. Så hvis kroppen ikke sliter på onsdag så skal nok reisen til Jessheim gå ganske greit. Jeg må bare passe på å ha nok strøm på mobilen sånn at jeg finner frem dit jeg skal. Også er det jo lov å håpe på litt overskyet vær siden jeg skal gå et lite stykke.

Så hva skjer frem til da? Jo, i dag skal jeg få med meg nyhetene jeg fortalte dere som kommer kl. 21:00. Ikke glem det. Jeg skal også få hengt opp den siste vaska som står å går nå. Så skal jeg slappe av. I morgen blir det enten å gå en tur eller rydde opp litt i stua. Jeg får se hvor mye/lite energi denne kroppen har i morgen når jeg våkner. Det blir hvertfall ikke så mye å gjøre siden jeg må ta en dusj på kvelden og det tar energi det også. Forhåpentligvis blir ting litt bedre snart. Jeg har virkelig lyst til å gå turer. Kanskje ikke nå som det er så varmt, men om kvelden er det jo veldig deilig å gå tur. Eller kanskje til og med en morgentur. Det er jo lov å håpe at ting vil bli bedre. I mellomtiden prøver jeg å bruke kroppen litt og litt sånn at jeg ikke sliter den ut. Alltid like gøy med fibromyalgi.

En grusom historie som kan hjelpe andre

Det må være første gang jeg frivillig ser på nyhetene, men i dag kommer det en veldig viktig sak jeg syns alle burde få med seg. Som dere vet så mistet vi Jennie til selvmord helt i begynnelsen av året. Det ble foreldrene hennes sin hjertesak så hjelpe andre som er i samme situasjon. De har fått tilbakemeldinger på at dem har reddet liv, men det stopper ikke der. Helt siden Jennie gikk bort har familien funnet flere måter å få deres hjertesak frem i lyset. Det har vært intervju fra TV2 bl.a og det er det som blir sendt på nyhetene i dag kl.21:00.

Jeg har fått sett et lite klipp av hvordan det går fordi det ligger ute på nettet og svigerinna mi sendte meg det. Jeg som står såpass nær fikk nesten ikke puste. Det var nydelig å se video av Jennie som lo, men savnet er så stort og budskapet dems er så sterkt så de få sekundene ble brutale. Det er en sorg som ingen skulle være nødt til å føle på. Å begrave sin egen datter, barnebarnet sitt, tantebarnet sitt er en smerte som ikke kan beskrives engang.

Oppi all smerten sitter brodern og kona å forteller at de vil hjelpe andre. Det er en styrke og et mot jeg ikke har sett maken til. Denne familien har gått igjennom så utrolig mye sammen og de har alltid vært sterke i stormen, men dette er helt utrolig. Klart de sørger over sin vakre datter, men de gjør det til noe spesielt og strekker ut en hånd. De vil hjelpe alle og jeg syns virkelig dette er noe å bruke tiden sin på. Skru på TV2 nyhetene kl.21:00 og lytt til hva disse fantastiske menneskene har å fortelle. Det er en brutal historie, men det er så viktig at vi lytter så vi slipper flere foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler sittende med en slik sorg. For det blir ikke bedre om vi ikke gjør noe med det NÅ.

Min kjære bror og svigerinne deler sin sorg og historie med dere og nå er det deres tur til å gjøre noe med det videre. Har du et barn med samme problemer så ikke godta et avslag fra legen. Kjempe for barnet ditt! Alle har rett på hjelp.

Det er så mange som sliter så det viktigste du kan gjøre er å tro på den personen som kommer til deg med sine problemer. Du kan be vedkommende snakke med fastlegen sin om det og si at du er der for personen. Det er så mye du kan gjøre som ikke koster deg noe og vil betyr enormt mye for personens liv.

Så ikke glem å skru på nyhetene kl. 21:00 for å få med deg Jennie sin historie som betyr så mye for familien å få ut. Spredd budskapet, hjelpe mennesker som er i samme situasjon i håp om at ferre og ferre vil komme i dem sin situasjon. For som dem sier så skulle ingen foreldre være nødt til å begrave sitt eget barn. Pass godt på hverandre. Vi har ingen å miste!

#ikke1til