I natt satt jeg og tenkte at jeg bare måtte kjøpe inn litt mer frukt. Jeg hadde så lyst på minitomater og bær. Når de kom med varene så ble jeg så utrolig skuffa. Dette er tredje gangen vi har fått dårlige tomater med mugg nedi. Jeg kjøpte 2 bokser og kun 6 små tomater fra den ene var spiselig. Forrige gang sendte jeg inn bilde og klage. De så de skulle ordne opp i det sånn at man ikke skulle få noe sånt igjen, men jaggu har dem klart det. Så nå kommer jeg ikke til å bestille tomater fra MENY Jessheim noe mer. Faktisk har jeg blitt skeptisk på å handle noe som helst frukt og grønt fra dem fordi det er så utrolig dårlig. Jeg vet vi er midt oppi dette koronar styret, men jeg syns faktisk folk der burde ta jobben sin litt mer seriøst. Man ville aldri gått i butikken og kjøpt en dårlig være selv. Hvorfor skal jeg da godta å få sendt råtten tomater hit? Det skal man så absolutt ikke og jeg føler At dette gjør meg ganske irritert. For det er ikke bare meg dette går ut over. Det kan faktisk sitte eldre eller syke der ute som får samme behandlingen og det er det som gjør meg så irritert. Det er derfor jeg syns at dem kan ta jobben sin på alvor. Det samme er når jeg skriver at dem skal bruke posene godt også får jeg en ting i en pose som fint kunne passet i en av de andre posene. Jeg er kanskje pirkete, men når jeg spørre etter fast frukt eller at dem skal bruke plassen i posen så forventer jeg at det skjer. Det er en grunn til at det kommentarfeltet er der.
Etter en lang natt så fikk jeg sovet litt. Det ble desverre ikke noe god søvn, men sånn er det jo i perioder. Det verste var egentlig ikke at søvnen var dårlig, men at jeg våknet opp til et mareritt. Jeg var sikker på at det lå en lapp fra samboeren min hvor det stod at han ikke orket mer av mine problemer. Så jeg kikket meg rundt i 2 sekunder til jeg oppdaget at jeg lette etter en fantasilapp. Jeg tror aldri jeg har hatt en så kjip oppvåkning noen gang. Det føltes så ekte og jeg fikk skikkelig vondt inni meg. Heldigvis var det bare én vond drøm.
Allikevel ødela den ganske mye av dagen min. Jeg har holdt senga og jeg orker ingenting. Før samboeren min kom hjem fra jobb så lå jeg bare å stirret i taket. Jeg prøvde å ikke tenke så mye på alt mulig og satt derfor på Pink. Musikken hennes pleier alltid å hjelpe og det hjalp i dag også. Det hjalp meg å holde tankene i sjakk sånn at jeg ikke lå her og gråt for noe som faktisk ikke har skjedd.
Ja, sånn går nå livet mitt. Med mareritt, depresjon, anfall og verdens beste kjæreste. Skal jeg være helt ærlig så føler jeg meg som verdens heldigste. Jeg fatter ikke hvordan noen kan klare å holde ut med alle mine problemer, men jeg er evig takknemlig for at han gjør det. Det hadde ikke vært like enkelt å smile og le uten han i livet mitt.
Dette bildet over her er definnetivt mitt favorittbilde å oss to. Til tross for at jeg nettopp hadde våkna og håret mitt ikke hadde blitt greid. Det er en av de beste øyeblikkene vi har hatt. Vi hadde det kjempe gøy og vi tullet. Det var et skikkelig lyst øyeblikk. Jeg elsket det! Dette er jo et av mange bilder som ble tatt og vi hadde det så gøy sammen. Dette bildet viser hvor utrolig lykkelig han gjør meg. Også får bildet meg til å smile. Nøyaktig hva jeg trenger på en slik dag som i dag.
Så selvom jeg er såpass langt nede så skal det ikke så mye til før han får meg i bedre humør. Han klarer å få meg til å se de positive tingene og nyte de små øyeblikkene fult ut. Ja, det går tilbake til å ha det jævlig etter å ha hatt et fint øyeblikk, men da slipper jeg hvertfall å sitte hele dagen med den samme kjipe følelsen. Jeg får noen små, verdifulle øyeblikk hvor jeg kan smile, le og puste normalt. Øyeblikk som det på bildet som gjør meg så lykkelig og fyller meg med så mye glede at jeg nesten sprekker. Det er de øyeblikkene som veier mest i livet mitt. Jeg har det mye jævlig, men det er som regel ikke det jeg ser tilbake på. Jeg ser tilbake på alle de gode og koselige øyeblikkene jeg og min samboer har delt sammen. Så får depresjon, angst, sorg og savn bruke sin tid og forsvinne i røyk etterpå. Jeg kan takle det med så gode stunder innimellom. For jeg har ikke bare én snill og omtenksom kjæreste, han er også min aller beste venn. Han er støtten jeg kan lene meg på. Han er den jeg kan gå til når jeg trenger noen å snakke med. For meg er han alt og mere til.
Greit nok at dette er en veldig tung og spesiell tid før både meg og min familie. Vi har en sorg som ligger over oss og det er helt normalt, men jeg blir allikevel litt irritert på meg selv at jeg ikke klarer å snappe ut av det. Jeg klarer ikke å reise opp i løpet av dagen. Jeg får jo ikke sove ser det ut som. Det er ikke det at jeg syns synd på meg selv eller noe, for det gjør jeg ikke. Det bare irriterer meg at jeg ikke klarer å styre dette kaoset av tanker og følelser. Jeg sitter midt oppi et rot av følelser som bare blir kastet mot meg og jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg skal takle det. Mye av dette er jo fordi vi har mistet Jennie, men det er også depresjon. Depresjonen drar alt dette vonde mye lengre og til slutt er det ikke gråting. Det blir bare at jeg stirrer ut i luften og tenker “hva F*** gjør jeg nå?” Det blir litt sånn hva er meningen med livet og hvorfor har jeg det sånn nå. Fordi depresjonen ligger der hele tiden og den stopper ikke selvom jeg er ferdig med å sørge for denne gang. Nei, da lager den fest for alle dystre tanker og følelser. For er det én ting jeg har lært igjennom disse 4 månedene så er det forskjell på sorg og depresjon. Som jeg har sagt så kunne jeg ha taklet sorgen, men depresjonen er så mye verre. Det er ikke rart det er selvmord blant unge. Å føle det så ille og ikke tørre å snakke med noen er en ting, men ingen sliter jo veldig mye mer med usikkerhet og søker en bekreftelse på at man er god nok. Når man da blir mobba så ender det jo med at man tror på det og ikke ønsker å leve.
Jeg har levd med dette i så mange år, men jeg har aldri brydd meg om hva andre syns. Jeg gikk i den stilen jeg ville og sminket meg sånn jeg hadde lyst. Alle hatet meg uansett så hvorfor bry seg. Det er allikevel en ting som jeg tror at reddet meg i løpet av ungdomsskolen og det var en helt fantastisk norsklærer ved navn Dag. En dag stod vi å pratet og han forteller meg at jeg er utrolig tøff som tørr å uttrykke meg med den stilen og ikke ta inn over meg hva andre mener. Jeg skulle ønske jeg kunne takket han den dag i dag fordi den bergenseren gjorde faktisk ungdomsskolen min litt bedre. Jeg kom meg igjennom de verste årene av livet mitt takket være han. Det er en skikkelig hverdagshelt fylt med godt humør og masse humor. Så en stor takk til Dag.
Desverre er ikke alle like heldige å ha slike mennesker i livet sitt som kan være til hjelp når alt håp er borte. Da er det viktig å kunne si i fra så man kan få hjelp. Dette kan jeg ikke få sagt for mange ganger. Jeg bruker hver eneste dag på å kjempe i mot depresjon og angst. Hele tiden tenker jeg at det jeg gjør ikke er bra nok og at jeg ikke er en bra nok venn, kjæreste, datter… Denne usikkerheten må jeg leve med. Jeg vet ikke om jeg kan bli helt frisk før jeg har prøvd å jobbe ut av det. Lenge hadde jeg til og med gitt opp livet og tenkte at jeg bare kunne dø. Ingen ville savne meg fordi jeg var aldri bra nok.
Det å ha sånne tanker gjør noe med en person. Du blir helt tom og alt blir mørkt. Til slutt sitter du bare der og klarer ikke føle noe annet enn sinne og hat. Når jeg hadde det sånn så var jeg såpass gammel og hadde fått en god del styrke sånn at jeg klarte å overleve de verste stormene.
Det som skjer når du kommer dit er at du lar ingen komme inn i hjertet ditt som du vet at kan såre deg en dag. Allikevel skjedde det jeg trodde at ikke kunne skje meg. Etter å ha vært i et forhold i 9 år som slo han opp. Det hadde vært helt greit det hvis det ikke var for hunden jeg elsket høyere enn mitt eget liv. Jeg har aldri vært så nære døden som den kvelden. Jeg tror faktisk det var nettopp denne hunden som reddet livet mitt. Selvom jeg viste at jeg aldri kom til å se han igjen. Selvom jeg aldri kommer til å ha en så trofast, støttende og god venn igjen. Da jeg så han inn i øynene så slapp jeg kniven jeg hadde i hånden.
Jeg har klart å funnet et lyspunkt selvom det har vært helt svart. Det har gjort at jeg lever den dag i dag. Hvis man tar bort depresjon, angst og sorg så er jeg verdens lykkeligste, men vi må alle ha noe bagasje. Jeg prøver så hardt å finne positive ting hver eneste dag. Selvom det er ekstra vanskelig i dag så prøver jeg. Akkurat nå finner jeg ikke så mye. Samboeren min sover og jeg får ikke sove. Det er i slike situasjoner jeg sku ønske jeg bare kunne vekket han, men det kan jeg jo ikke.
Jeg har alltid vært en sånn person som tenker på andre før meg selv. Når det kommer til dette viruset så tenkte jeg med en gang på de jeg kjenner som er i risikogruppa. Midt på natta tenker jeg heller på samboeren min får nok søvn. Jeg klarer meg. Det blir en sinnsykt tung natt, men jeg kommer meg alltid igjennom det. Og sånn har jeg vært så lenge jeg kan huske. Jeg bekymrer meg mye, men kun for de rundt meg. Jeg syns aldri synd på meg selv. Hvis jeg har en dårlig dag så er det aldri stakkars meg. Da kan jeg begynne å tenke sånn at stakkars kjæresten min. Nå var jeg kanskje litt bitch uten at jeg mente det. Og jeg kan gjerne gå bort til han og unskylde. Når jeg gråter så er det aldri fordi jeg syns synd på meg selv, men at jeg har såret noen eller at de har (hatt) det vondt. Med Jennie for eksempel blir jeg utrolig lei meg fordi jeg vet at hun ikke hadde det bra over lengre tid og at hun ikke fikk den hjelpen hun fortjente. Jeg tenker på alt hun ikke får oppleve og alle drømmene hun hadde som hun ikke fikk sjansen til å strekke seg etter. Så tenker jeg på foreldrene og søstern som sitter igjen med knuste hjerter.
Jeg klarer ikke se for meg at jeg noen gang kunne vært egoistisk og tenkt på meg selv. Alt handler om andre rundt meg. Derfor får jeg høye forventninger til meg selv. Jeg må gjøre alt perfekt slik at andre skal ha det bra og at dem skal være fornøyd. Dette er jo en ganske fin egenskap når det ikke er så ekstremt. Kort sagt legger jeg meg ned som ei dørmatte for at andre skal ha det bra. Hvis folk kommer til meg med problemer så lytter jeg alltid, uansett om jeg ødelegger meg selv ved å gjøre det. Jeg blir en frivillig slave og det er jo ikke sånn jeg vil leve resten av livet mitt.
Det er en lang vei å gå for å snu på dette. Jeg har ikke lyst til å være den som lister seg på tå for å ikke være til bry for andre, men jeg vil heller ikke være egoistisk. Så da må man prøve å finne en balanse i livet. Det samme gjelder jo alle følelsene. Problemet er bare det at det er ikke så lett. Så derfor har jeg et godt råd til alle dere som sliter psykisk eller føler at det er tung. Snakk med noen, oppsøk hjelp. Gjør noe for å bli bedre. For det hjelper ikke å bare “leve med det”. Man trenger faktisk profesjonell hjelp for å bli bedre. Jeg har mye å jobbe med, men da kanskje jeg kan få det bedre med meg selv. Kanskje til og med få døgnrytmen på plass. Balanse i livet hadde vært en fin ting å ha.
Det var noen tanker midt på natten. Det bare strømmet ut. Om det ble et bra og interessant innlegg får være opp til hver enkelt å bestemme. Det var hvertfall fint å få tankene ut på bloggen.
Da skal jeg faktisk prøve å skrive dette innlegget som jeg har gruet meg veldig til. Nemlig grunnen til at jeg har slitt i hele dag og at jeg fikk så lite søvn i natt. Da er jeg nødt til å ta dere tilbake 4 måneder og 1 dag. For det hele startet 5. Januar 2020. Det er nok en kveld som jeg aldri kommer til å glemme. Det var kvelden jeg holdt så hardt i det lille håpet, kvelden jeg ikke fikk puste, ikke klarte å slutte og tenke på alle de grusomme utveiene og kvelden jeg bare ville se henne igjen og fortelle henne hvor utrolig glad jeg er i henne og hvor stolt jeg er som har et så flott og godt tantebarn som henne. Dette var ord jeg aldri fikk fortalt henne. Jeg fikk aldri gitt henne den klemmen jeg ønsket å gi henne. I stedenfor fikk jeg en melding om at hun hadde blitt funnet og brakt til sykehuset der dem ikke klarte å redde henne. Og for nøyaktig 4 måneder siden i dag så gråt jeg og kjente den verste smerten jeg har kjent. En smerte som rev meg i stykker og gjorde verden min tom og full av sorg. Jeg ligger våken om nettene og gråter. Det er en stor del av meg som ble revet bort.
I dag er det 4 måneder siden du ikke klarte å holde deg oppe noe mer. 4 måneder siden du hadde vært sterk før lenge. 4 måneder siden du hadde skreket etter hjelp, men ingen hjelp kom. Jeg savner deg bare mer og mer for hver dag, men det er disse dagene som er verst. 5-6 hver måned. Like tungt hver gang, kanskje til og med tyngre. Du har alltid vært en stor del av meg og selvom jeg ikke så deg så ofte var du alltid i tankene mine.
Det å ha flotte minner å se tilbake på hjalp en liten stund, men på dager som denne så gjør det bare vondt. Jeg gråter så jeg får så vondt inni meg at jeg ikke får puste. Følelsen av sorg og savn kveler meg. Du gikk bort så alt for tidlig, men hadde også opplevd så mye vondt som det går an i løpet av et liv. Jeg vet at du ikke vil at noen av oss skal ha det vondt, men når ei så flott jente går bort så alt for tidlig så er det umulig å unngå.
Tusen går så alt for fort, men samtidig står den stille. Det kjennes ut som om livet går videre, men at jeg står fast på den dagen du forlot oss. Det som gjør ekstra vondt er å ikke kunne besøke graven din. Jeg vil bare dra dit, legge på en rose og gråte til jeg ikke ikke har flere tårer igjen. Så vil jeg fortelle deg hvor glad jeg er i deg og hvor mye jeg savner deg og ditt flotte smil. Jeg vil fortelle deg at jeg hører latteren din hver gang jeg tenker på deg og at jeg skulle ønske at vi kunne hatt én dag til sammen. Det å se tilbake på julaften 2019 som et siste farvel gjør meg både trist og glad. Jeg så på deg og du smilte mot meg. Når jeg tullet så var alltid smilet og latteren din til stede. Dette er et dyrebart minne som jeg håper går om igjen og om igjen i hodet mitt. Du var den peneste i hele rommet og du strålet til tross for dine tanker som kun du viste om. Så mye du gav av deg selv selvom du kort tid etter ikke orket mer. Tusen takk for den beste og siste julen med deg.
Jeg sitter nå med tårer i øynene og klump i halsen. Dagen i dag har bydd på så mange vonde følelser og tanker. Det gjør så vondt at jeg så vidt harorker å fungere i dag. Middag og pakket ut av esker fra posten er alt jeg har gjort. Resten av dagen har gått til tårer, utmattelse og en runde brettspill for å få tankene på noe annet. Jeg orker ikke ligge og se ut i luften med tårevåte øyne og en mage som knyter seg. Alt jeg vil nå er å spise godteri/kake og drikke brus. Trøstespise. Ja, jeg lurte på når det skulle dukke opp igjen. Så jeg tok litt sjokolade, men så følte jeg meg bare verre og ble småkvalm. Jeg drakk et par slurker med brus, men det var ikke noe godt. Allikevel føles det ut som jeg trenger mer. Akkurat nå har jeg mest lyst til å kaste alt i søpla. Dette skal ikke få ødelegge alt jeg har gjort til nå. Jeg føler at jeg har kommet for langt til det.
Hva skal man egentlig gjøre når man kommer til et punkt der man føler at livet går nedover så fort? Hvordan skal jeg klare å takle sorgen som jeg nå sitter midt oppi? Og da uten å spise på meg alle kiloene jeg har gått ned det siste året. Jeg vil virkelig ikke synke helt ned dit igjen så jeg må nesten finne noe annet som kan hjelpe meg opp igjen.
Dette er altså det jeg sliter med i dag og grunnen til at jeg sov dårlig i natt. Det knyter seg i magen og jeg vrir meg i smerte. Noen ganger er jeg sikker på at jeg er i ferd med å bli gal, men det går jo over igjen. Så begynner det å prikke i hele meg og jeg vil bare skrike, kaste ting og slå rundt meg, men jeg holder meg stille og la galskapen være lukket inne. Jeg skulle ønske jeg bare kunne skru på en bryter også følte jeg bare glede. Vi kan jo alle drømme.
Som regel kan jeg blå igjennom bildene mine på mobilen og det går helt greit når jeg kommer til bilder av henne, av grava og alt det. Nå har jeg ikke orket å åpne galleriet engang. Så ja, sorgen har blitt verre. Jeg prøver å tenke positivt, men i dag har ikke det gått så bra. Tankene mine er et evig stort kaos og jeg tenker masse på familien min og hvordan alle nå har det på denne grusomme dagen. Jeg prøver å holde kontakten med familien min og jeg syns det har vært viktigere enn venner nå, men det er ikke alltid jeg orker det engang. Nå har jeg fått skrivd litt med svigerinna mi (moren til Jennie) og søstra mi, men jeg vil egentlig ligge her og ikke gjøre noe. Jeg er jo veldig glad i familien min og vil at alle skal ha det bra. Nå vet jeg jo at dem ikke har det bra og det gjør så utrolig vondt. Det gjør det vanskeligere å spørre hvordan det går, men for meg er det et must. Så får bare energien min bli borte og tårene komme. Familien min betyr alt for meg og jeg vil vite hvordan det går. Jeg prøver så godt jeg kan å komme med noe trøstende ord og fortelle dem hvor glad jeg er i dem. Man vet aldri hva som skjer i morgen så jeg syns det er viktig å fortelle de man er glad i hvor mye man setter pris på dem og hvor glad man er for at dem er i livet ditt.
Jeg tar ingenting forgitt og jeg prøver å bruke min energi på å spre glede og nyte hvert sekund av livet. For meg veier kjærlighet, respekt og omtanke mye mer enn penger og fame. Hvis jeg måtte byttet alle pengene mine mot at familien min hadde hatt det bra så ville jeg gjort det med en gang. Så mye betyr dem for meg.
For en liten stund siden handlet jeg en liten sekk på Zalando. Denne har jeg ventet på og i dag kom den endelig. I tillegg fikk jeg pakken fra Ragnaråkk. Jeg ble så fornøyd med den første leveransen fra dem så jeg fikk lyst til å kjøpe mer. Litt andre ting denne gangen. Og jeg må si at jeg er minst like fornøyd med denne pakken. Denne gangen er det ikke noe klær å vise frem, men litt accessories og sånt. Også har jeg fått hårfargen jeg bestilte fra lyko også. Så ja, det har vært litt å pakke ut i dag. Nå er jeg endelig ferdig og jeg har fått tatt bilde av tingene så da er det bare å begynne og vise frem alt sammen.
Det første jeg vil vise dere er ryggsekken jeg kjøpte på Zalando. Svart “skinn” med nagler. Merket heter spiral. Denne sekken er jo utrolig fornøyd med. Den passer perfekt til turer i skog og mark, byturer… Ja, egentlig uansett hvor jeg måtte ønske. Også slipper jeg det stresset med at veska sklir ned fra de små skuldrene mine. Det tar jo så mye energi å måtte dra den opp eller holde den på plass. Jeg kommer nok allikevel til å ha med veske av og til også, men en liten sekk er mer praktisk. Så ja, jeg er veldig fornøyd med dette kjøpet og gleder meg til å begynne og bruke denne.
Så kjøpte jeg ting fra Ragnaråkk. Det ble en del patch bl.a fordi jeg syns den ene olajakka mi var litt kjedelig. Da er det jo bare å stryke på noe fancy patch så blir det en helt ny jakke. Og Ragnaråkk har en del å velge mellom så det var lett for meg å finne noen som jeg likte og som passer min stil.
Som dere ser så ble det litt forskjellig fra Ragnaråkk denne gangen. Jeg fikk kjøpt smykker, dørmatte, kakekrukke og pynt til fjeset. Nå har jeg hvertfall litt å velge i når det kommer til smykker. Endelig fant jeg noen smykker som også passer min stil. Jeg kan si at det har ikke vært lett, men det kommer noen fine ting her og der. Min nye yndlingsbutikk er definnetivt Ragnaråkk. Det kan jeg få tak i alt fra klær og sko til dekor, hårfarge og piercinger. De har veldig mye forskjellig. Det eneste som er litt kjedelig er at de blir veldig fort utsolgt for min størrelse når det kommer til klær. Nå har jeg jo fått en god del klær. Jeg har bukser, skjørt og topper til sommeren. Det eneste jeg mangler er kjoler. Jeg vet jeg har noen kjoler hjemme hos mamma, men så var det å komme seg helt dit da.
Men jeg har som sagt handlet fra lyko også. Jeg har endelig hårfarge så jeg kan få fikset opp i kaoset på hodet mitt. Forhåpentligvis blir det bra nå og alt matcher. Det jeg er veldig redd for er jo at den bra overgangen fra rød til lilla vil bli veldig stygg når jeg nå må farge det på nytt, men vi får se hvordan det går. Fargen ser hvertfall mye bedre ut enn den forrige så da satser vi på at det blir bra og at jeg kan la håret mitt få hvile etter dette. Sånn ser hvertfall fargen ut i boksen.
Problemet er bare det at jeg orker ikke noe i dag. Jeg skal fortelle dere om dette i et annet innlegg. Men da må man rett og slett bare vente til man har ork til å starte. Nå må jeg være ekstra nøye sånn at jeg ikke går for mye over det lilla. Det krever jo en del krefter som jeg ikke har i dag. Eller man vet jo aldri, plutselig kommer den tilbake.
Dette betyr jo altså at den middagen jeg hadde planer om å lage ikke blir noe av. Sånn er det å være meg. I det ene øyeblikket gleder man seg skikkelig og i det andre så vil man ingenting. Det er ikke lett med alt som foregår, men man må jo bare gjøre det beste ut av det. Derfor er jeg veldig glad for at jeg kjøpte inn en del pølser og pølsebrød. For noen ganger går ikke livet slik man vil og da er det greit med lettvint mat så man har en bekymring mindre.
Men jeg håper dere likte dette innlegget. Kommenter gjerne om du ønsker å se mer av dette. Du kan også følge bloggen min på Facebook. Du kan også følge meg på Instagram. Der heter jeg catruth92. Så håper jeg dere har en flott dag og koser dere masse. Jeg skal hvertfall prøve å komme med 1 innlegg til i dag. Vi får se om jeg klarer det.
Etter dagens middag ble jeg så utslitt og hadde så vondt i nakken og resten av kroppen at jeg ikke orket noe. Derfor lå jeg meg ned på senga for å slappe av litt, men så klarte jeg å sovne. Mest sannsynlig hadde jeg sovnet som en sjøstjerne i senga fordi når jeg våknet så lå samboeren min og sov i stua. Det var for 2 timer siden. Han våkna da jeg måtte på do og kom å la seg inne på soverommet sammen med meg, men nå får jeg ikke sove.
Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet for å ha kapret sengen og nå føler jeg meg skikkelig langt nede. Dette kommer til å bli en lang natt. Jeg er egentlig kjempe trøtt og har vært det en god stund nå, men når jeg lukker øynene som er jeg plutselig lys våken igjen. Sånn holder det altså på hele tiden.
Også er det jo sånn at når jeg er i en slik periode så blir det alltid mye tenking, depresjon og gjerne angstanfall. Slike netter er grusomme og det verste er at det går utover dagen etterpå. Så jeg ligger egentlig her og bare håper at jeg får sove. Hvis ikke blir det nok ikke en god dag.
Middagsplanene for dagen er satt. Nå håper jeg egentlig bare at jeg klarer å gjennomføre det. Det blir noe veldig spennende og forhåpentligvis utrolig godt. Jeg er nesten sikker på at det kommer til å smake godt. Så da er det bare å prøve og lukke øynene for 10 gang og håpe at jeg får litt mere søvn. Bare prøve å få tankene på avstand. Nå er jeg så utslitt og da burde jeg vil klare å falle i søvn. Håper dere har en bedre natt!
Nå har vi spist dagens middag som ble vegetar sushi. Planen var egentlig å bruke spekeskinke, men når samboeren min kom hjem hadde jeg stått og lagd middag i 1 time og 30 minutter. Derfor droppet jeg spekeskinke og gikk full vegetar på dagens middag. Det var ganske mye jobb og jeg følte at jeg aldri ble ferdig, men det var gøy å holde på med.
Når det kommer til hvordan det smakte så fælt det ikke helt i smak for meg. Jeg har aldri vært noe fan av sushi, men tenkte allikevel jeg skulle gi vegetar versjonen en sjanse. Vel, da var det gjort og jeg kan si at dette var ikke verdt 1 ½ time på kjøkkenet. Hadde jeg fått det servert så ville jeg spist det, men etter 4 biter hadde jeg fått nok.
Samboeren min derimot syns det var utrolig godt. Han spiste resten så det kan jo ha vært en suksess. Jeg tror at om man liker sånn type mat så vil det nok smake godt.
Det ser jo veldig fint og flotte ut. Hvis det var noe jeg skulle gjort annerledes så ville det vært å fylt det med noe annet. Dette har jeg fylt dem med (fra venstre):
1. Philadelphia smørost urter og hvitløk, ruccola.
2. Guakomole, paprika.
3. Paprika, avokado.
4. Ris, avokado.
5. Ris paprika, ruccola, Philadelphia smørost urter og hvitløk.
Jeg må si at jeg savner litt smak i disse søte, små sushibitene. Kanskje fetaost, tomat og spekeskinke ville klart å løfte de litt i smak. Og det å snurre agurk på den måten før å lage sushi syns jeg virkelig ikke passet. Nei, dette ble jeg virkelig ikke fornøyd med. Ganske kjipt å se på sushibitene og tenke at dette skal bli godt også er det ikke det. Denne retten gledet jeg meg veldig til å prøve. Jaja, søte var de hvertfall.
Men alt kan jo ikke smake godt for alle. Ting jeg liker syns kanskje ikke andre er noe godt. Sånn er det bare. Men så lenge samboeren min likte dem så er jeg fornøyd. Da tenker jeg som så at da er det nok bare jeg som er kresen. Så får man heller prøve noe litt annerledes i morgen. Jeg vet nøyaktig hva. Det blir spennende å se hvordan det smaker. Det er heller ikke noe jeg har smakt før. Får krysse fingrene og håpe jeg blir god og mett av morgendagens middag.
Hvis du lurer på hvordan jeg lagde sushi så kommer en liten fremgangsmåte her.
Jeg brukte en potetskreller for å lage lange belter av agurken. Så smurte jeg på smørost, la på ruccola og rullet den sammen. Så kan man jo bruke akkurat hva man vil.
For dem med ris inni tok jeg bare agurkbeltet og lagde en sirkel. Så dyttet jeg risen oppi og pyntet med ⅓ avokadoskive. Den siste lagde jeg ikke på en god måte, men det du kan gjøre er å legge plastfolie i en isbitform. Så kan du legge en avokadoskive eller noe annet i bunnen og fylle på med ris. Lær du den stå litt så har du flotte sushibiter når du tar dem ut av formen.
Jeg må si at jeg gleder meg til den rødfargen jeg bestilte i går kommer. Denne oransj/rosa hårfargen er ikke veldig fin til det lilla og blå. Det er såpass fiasko at jeg bare må le av det. Her så jeg før meg en fin og varm rødfarge også ender jeg opp med gulrothår. Jaja, det er bra det går an å fikses.
Så var det dagen i dag da. Nå har jeg nettopp våknet og kjente at jeg trengte de ekstra timene på øyet. Planen var egentlig å slappe litt av i stua før jeg gikk og la meg, men så sovna jeg i stua. Jeg våkna ikke engang da samboeren min lagde frokost osv. Det pleier jeg veldig ofte å gjøre, men ikke i dag.
Så er det noe veldig spennende som skjer i dag. For jobben min samboer har nå går ut i sommer. Så han har søkt på det han kan og fikk et intervju rett etter å ha søkt som han skal på i dag. Det er et lite stykke unna her, men det skal nok gå greit om han får jobben. Da blir det hvertfall flytting og full pakke. Vi får se hva som skjer.
Eller så skal jeg prøve meg på noe helt nytt til middag i dag. Dette blir veldig spennende fordi jeg har aldri lagd noe lignende før. Det høres og det veldig godt ut på pintrest da. Jeg kommer nok ikke til å gjøre nøyaktig som på bildene der. Det har kommet noen idéer i hodet mitt som jeg har lyst til å prøve ut. Så dette blir jo veldig spennende da. Jeg skal begynne når samboeren min er ferdig på intervjuet og er på vei hjem. Egentlig har jeg lyst til å bare begynne med en gang, men jeg får vel vente. Det er vel aller best å spise det rett etter at det er lagd.
Det er egentlig så langt jeg har kommet med dagen. Jeg vet ikke når samboeren min kommer hjem igjen og den lille energien jeg har nå må nesten brukes på middag.
Ellers så er formen helt ok. Litt stiv i nakken og småvondt i leddene, men det går over av seg selv etterhvert. Så lenge psyken er sånn delvis ok så går dagen greit og jeg er fornøyd. I dag er en ganske grei dag, hvertfall foreløpig. Men da får jeg og mitt fiaskohår ta oss en tur på kjøkkenet og få i oss litt frokost. Det er lenge til det blir noe middag her.
Etter å ha bleket håret så ville jeg egentlig bare få farget håret og bli ferdig med det. Jeg syns ikke blondt hår er så fint på meg, men alt hadde vært bedre enn det som ble resultatet av fargingen nå. Aldri har jeg vært så takknemlig for at jeg hadde penger og fikk bestilt mørkere rødfarge. I tillegg er jeg veldig glad for at jeg slipper å måtte gå noe sted nå. Hadde det ikke vært for “rødfargen” så hadde håret mitt blitt utrolig bra. Nå må jeg farge over det jeg har blendet sammen så jeg er veldig usikker på om det blir noe bra utenom på toppen. Jaja, så får det bare se rart ut. Heldigvis er det bare hår.
Sånn ser det altså ut nå. Det ser jo ikke bra ut. Dette er så langt fra den rødfargen jeg ønsket meg. Så derfor skal jeg gi det et forsøk til og hvis ikke det går så gir jeg opp. Mulig det blir svart eller noe om resultatet nå blir helt katastrofe. Man må jo håpe at det går bra da, men vi får se. Det bare irriterer meg sånn at det ble så lyst på toppen. Jeg var utrolig nøye og gav meg selv ryggproblemer av denne fargingen. Så ja, jeg ble veldig skuffa da jeg så meg i speilet. Får vel bare krysse fingrene og håpe at den hårfargen jeg nå har bestilt vil være redningen på et ellers ganske bra forsøk på delt hårfarge.
Oi, nå har jeg faktisk så mye å fortelle dere. Denne dagen har virkelig vært fylt med mye mer enn jeg jeg trodde. Altså jeg kom inn hit for å skrive et lite innlegg om at jeg valgte æ bleke håret mitt i dag, men jeg kan faktisk ikke begynne der. Så her kommer det en liten oppdatering og mange bilder.
Okay, la oss starte med dagens middag. Jeg valgte å ha kyllingwraps i dag siden jeg hadde energi til å stå og lage det. Det smakte så utrolig godt er jo så enkelt å lage. Jeg startet med å lage guakomole som jeg smurte i midten av tacolefsa. Så tok jeg på grønnsakene jeg ville ha og kylling. Så var det bare å rulle de sammen og legge de på et brett til servering. Enkelt og utrolig godt.
Slik ble de altså til slutt. Jeg hadde tenkt til å dele dem på midten, men jeg tror faktisk det ble best sånn. En wrap kan jo inneholde ganske mye forskjellig og man puttet jo i det man liker best, men jeg tenkte allikevel jeg skulle fortelle dere hva jeg har brukt. Jeg startet med guakomole, la så på crispy salat, grillet kylling (kald), paprika, vårløk, rødløk, agurk og tomat. Så det er ikke noe dressing eller rømme i disse selvom det også er et bra alternativ. Det går jo også ann å bruke bønner, bønnespirer, mais, ananas, reker, ost og skinke osv. Alt handler om å ha fantasi eller bare bruke det man syns er godt rett og slett. Dette falt hvertfall i smak her.
Etter at vi hadde spist middag så åpnet jeg pakken som samboeren min hadde hentet for meg på posten. Det var så mye fint som jeg gleder meg til å bruke. Jeg har vært litt smågal og kjøpt noen ganske annerledes farger i noen av plaggene. De var så utrolig tøffe og jeg tror faktisk alt til og med passet denne gangen. I tillegg til Nelly så fikk jeg pakke fra glitter. Jeg har jo innsett at jeg ikke har noen fine smykker som passer den nye stilen min så da har jeg kjøpt noen kjeder her og der.
Det er 3 flotte smykker, men jeg må si at min favoritt når jeg fikk se dem her hjemme er det som er på bildet nr. 2. Den søte lille månen og den fine steinen under var så nydelige sammen. Så disse smykkene gleder jeg meg til å begynne og bruke sammen med mine nye klær. Jeg har også kjøpt min første body. Den er ikke svart så det blir gøy å vise frem den etterhvert.
Og da har vi kommet til den delen der jeg var ferdig med å prøve klær og plutselig fikk det over meg at jeg skulle bleke håret mitt. Nå begynte det å bli flekker hvor det blonde syntes igjennom og det er jo ikke noe fint. Så da tok jeg blekingen i håret og det rosa forsvant etter 2 minutter i håret. Det blå derimot er litt verre å få ut og det er faktisk rester igjen i håret mitt ennå. Så da blir det definnetivt ikke noe farging av håret enda. Det blir en blekerunde til før jeg har lyst til å farge det rødt. Men da er spørsmålet mitt om jeg skal ha kun rødt eller om jeg skal bruke limegrønn eller kanskje lilla på tuppene. Jeg klarer virkelig ikke bestemme meg. Håret mitt er jo ikke veldig langt så det er kanskje ikke like fint å farge tuppene i en annen farge?
Det er jaggu bra jeg har god tid til å tenke og har litt penger tilfelle jeg finner ut at jeg vil kjøpe flere farger. Rødt hår er jo egentlig ganske fint for seg selv, men jeg vet virkelig ikke hva jeg vil. Vi får se hva det ender med. Jeg vet hvertfall at det ikke blir blått for det satt sinnsykt godt i håret. Nå har jeg mer grønt enn blått hår, men ja. Det har hvertfall ikke gått ut av håret. Det er nå sikkert. Jeg får gå i tenkeboksen og se hva det blir til.
Akkurat nå tenkte Jeg at jeg skulle rydde inn de nye klærne mine og høre på samboeren min som har mekka noe musikkgreier på pcen. Også får jeg komme med en oppdatering på håret når det har tørket. Så får dere se hvordan fargene er nå. Jeg har nok noe rester av både rosa og blått, men vi får håpe det er noe blekingen neste gang kan fikse. Det er uansett ikke så nøye for meg hvordan håret mitt ser ut i mellomtiden. Det viktigste er at sluttresultatet blir bra og det satser jeg på at det blir.
