Etter en lang natt så fikk jeg sovet litt. Det ble desverre ikke noe god søvn, men sånn er det jo i perioder. Det verste var egentlig ikke at søvnen var dårlig, men at jeg våknet opp til et mareritt. Jeg var sikker på at det lå en lapp fra samboeren min hvor det stod at han ikke orket mer av mine problemer. Så jeg kikket meg rundt i 2 sekunder til jeg oppdaget at jeg lette etter en fantasilapp. Jeg tror aldri jeg har hatt en så kjip oppvåkning noen gang. Det føltes så ekte og jeg fikk skikkelig vondt inni meg. Heldigvis var det bare én vond drøm.
Allikevel ødela den ganske mye av dagen min. Jeg har holdt senga og jeg orker ingenting. Før samboeren min kom hjem fra jobb så lå jeg bare å stirret i taket. Jeg prøvde å ikke tenke så mye på alt mulig og satt derfor på Pink. Musikken hennes pleier alltid å hjelpe og det hjalp i dag også. Det hjalp meg å holde tankene i sjakk sånn at jeg ikke lå her og gråt for noe som faktisk ikke har skjedd.
Ja, sånn går nå livet mitt. Med mareritt, depresjon, anfall og verdens beste kjæreste. Skal jeg være helt ærlig så føler jeg meg som verdens heldigste. Jeg fatter ikke hvordan noen kan klare å holde ut med alle mine problemer, men jeg er evig takknemlig for at han gjør det. Det hadde ikke vært like enkelt å smile og le uten han i livet mitt.
Dette bildet over her er definnetivt mitt favorittbilde å oss to. Til tross for at jeg nettopp hadde våkna og håret mitt ikke hadde blitt greid. Det er en av de beste øyeblikkene vi har hatt. Vi hadde det kjempe gøy og vi tullet. Det var et skikkelig lyst øyeblikk. Jeg elsket det! Dette er jo et av mange bilder som ble tatt og vi hadde det så gøy sammen. Dette bildet viser hvor utrolig lykkelig han gjør meg. Også får bildet meg til å smile. Nøyaktig hva jeg trenger på en slik dag som i dag.
Så selvom jeg er såpass langt nede så skal det ikke så mye til før han får meg i bedre humør. Han klarer å få meg til å se de positive tingene og nyte de små øyeblikkene fult ut. Ja, det går tilbake til å ha det jævlig etter å ha hatt et fint øyeblikk, men da slipper jeg hvertfall å sitte hele dagen med den samme kjipe følelsen. Jeg får noen små, verdifulle øyeblikk hvor jeg kan smile, le og puste normalt. Øyeblikk som det på bildet som gjør meg så lykkelig og fyller meg med så mye glede at jeg nesten sprekker. Det er de øyeblikkene som veier mest i livet mitt. Jeg har det mye jævlig, men det er som regel ikke det jeg ser tilbake på. Jeg ser tilbake på alle de gode og koselige øyeblikkene jeg og min samboer har delt sammen. Så får depresjon, angst, sorg og savn bruke sin tid og forsvinne i røyk etterpå. Jeg kan takle det med så gode stunder innimellom. For jeg har ikke bare én snill og omtenksom kjæreste, han er også min aller beste venn. Han er støtten jeg kan lene meg på. Han er den jeg kan gå til når jeg trenger noen å snakke med. For meg er han alt og mere til.