Etter dagens middag ble jeg så utslitt og hadde så vondt i nakken og resten av kroppen at jeg ikke orket noe. Derfor lå jeg meg ned på senga for å slappe av litt, men så klarte jeg å sovne. Mest sannsynlig hadde jeg sovnet som en sjøstjerne i senga fordi når jeg våknet så lå samboeren min og sov i stua. Det var for 2 timer siden. Han våkna da jeg måtte på do og kom å la seg inne på soverommet sammen med meg, men nå får jeg ikke sove.
Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet for å ha kapret sengen og nå føler jeg meg skikkelig langt nede. Dette kommer til å bli en lang natt. Jeg er egentlig kjempe trøtt og har vært det en god stund nå, men når jeg lukker øynene som er jeg plutselig lys våken igjen. Sånn holder det altså på hele tiden.
Også er det jo sånn at når jeg er i en slik periode så blir det alltid mye tenking, depresjon og gjerne angstanfall. Slike netter er grusomme og det verste er at det går utover dagen etterpå. Så jeg ligger egentlig her og bare håper at jeg får sove. Hvis ikke blir det nok ikke en god dag.
Middagsplanene for dagen er satt. Nå håper jeg egentlig bare at jeg klarer å gjennomføre det. Det blir noe veldig spennende og forhåpentligvis utrolig godt. Jeg er nesten sikker på at det kommer til å smake godt. Så da er det bare å prøve og lukke øynene for 10 gang og håpe at jeg får litt mere søvn. Bare prøve å få tankene på avstand. Nå er jeg så utslitt og da burde jeg vil klare å falle i søvn. Håper dere har en bedre natt!
