Rett før gubben kom hjem i dag så fant jeg ut at jeg ville lage eplesyltetøy siden det ikke ble noe av i går. Verken kake eller syltetøy ble laget i går så da måtte jeg jo bruke eplene i dag. Via de ikke blir brukt snart så kan de kastes alle sammen og det er ikke et alternativ. Så da stod jeg å moste eplene i kasserollen når gubben kom hjem. Han skulle jo da på fyllinga for å kaste tørketrommelen som har stått ødelagt hos oss en god stund nå. Faren hans var hos oss i går og hjalp oss ut med den så nå er den kastet på fyllinga. Det er jo godt å få bort det som er ødelagt, men jeg skulle jo også ønske at vi hadde en ny som vi kunne fått hjelp til å sette på plass med en gang. Det har vi jo da ikke, men vi har jo klart oss uten tørketrommel en stund nå så vi klarer oss litt lengre.
Etter fyllinga ble det en tur på montér foe å kjøpe støp og litt sånt. Målet er jo å få opp gjerdet før snøen kommer, men vis det ikke skjer så er det jo ikke verdens undergang akkurat. Vi får vel bare se hva som skjer.
Men jeg ble jo akkurat ferdig å lage eplesyltetøy før jeg hoppet inn i bilen med gubben. Så jeg tenkte jeg skulle vise dere hvordan det ble da. Under ser dere bilde av mitt aller første glass med hjemmelagd eplesyltetøy.
Gjenbruk av syltetøyglass er jo også utrolig kjekt. Vi har ikke så mange plastbokser som passer til syltetøy akkurat.
Etter å ha lagd denne ene omgangen med eplesyltetøy så har jeg bare lyst til å lage mer og mer syltetøy. Det var utrolig enkelt, veldig fort gjort og smaker jo så godt. Jeg skjønner veldig godt hvorfor bestemor gjorde dette hvert år.
Har du lagd syltetøy før? I såfall hvordan syltetøy?
Som jeg fortalte tidligere i dag så blir tomatene utrolig fort modne. De skifter farge fortere enn vi klarer å snu oss. Derfor har jeg lyst til å vise dere nøyaktig hvordan tomatene ser ut i dag. Jeg syns disse fargene er så nydelige. Selvom det er litt voldsomt å ha tomatplantene inne så er det ganske mye glede ved dem allikevel. Også smaker dem jo godt i tillegg!
Om du hadde sagt til meg for 2 år siden at jeg skulle bodd med tomatplanter i stua så hadde jeg sagt du var sprø, men kanskje det heller er jeg som er sprø. En ting er å ha en kjeller eller et oppbevaringsrom til sånt, men når man setter det i stua så er man kanskje ikke helt riktig skrudd sammen. Flaks for meg at jeg aldri har påstått at jeg har vært det da.
Jeg og gubben har jo kjøpt masse blomster og planter i år. Det er jo noen som ikke har vært å redde, men det er én blomst som jeg syns fortjener litt ekstra ros og oppmerksomhet. Den har hatt en ganske tøff sommer og dere skal få vite hvorfor.
Det startet med at den ikke fikk nok vann og for mye sol når den stod ute på verandaen. Det ble alt for varmt for den så jeg tok den inn. Den begynte å bli så stor at jeg ikke så jorden den stod i og derfor vannet jeg den litt for mye. Gubben sa den var råtten, men jeg ville gi den en sjanse til. Så jeg klipte ned alt av blomster og blader. Jeg satt den ut på verandaen igjen i håp om at jorda skulle bli litt mindre fuktig for å si det mildt. Alt var helt brunt og det så veldig mørkt ut, men plutselig en dag kom det et grønt og friskt blad. Den har stått ute en god stund etter det og i dag ser den faktisk frisk ut igjen. Jeg skal være mye mer forsiktig med vanningen fremover. Jeg har begynt å sjekke jorden før jeg vanner plantene.
Så denne blomstem har jo gått igjennom en tøff periode. Grunnen til at jeg ville redde denne planten og håpet at det ville gå bra med den er fordi det var en slik fin plante som bestemoren min pleide å ha i vinduet og ute på verandaen da hun levde. Da jeg så denne på hagesenteret i sommer viste jeg at jeg bare måtte ha en. Jeg har alltid syns at denne blomsten er utrolig flott. Den har ikke noe blomster akkurat nå, men slik ser den ut for øyeblikket. Vi får håpe den får blomster etterhvert.
Blomster og planter generelt betyr veldig mye for meg. Jeg føler meg lykkeligere med alle disse plantene rundt meg. Noen vil kanskje syns det er for mye eller for voldsomt, kanskje til og med for slitsomt. Jeg syns det er gøy, avslappende, spennende og fint. Jeg tror at jeg ikke ville vært i det stadige i livet som jeg er nå vis det ikke var for alle plantene rundt meg. Jeg føler meg lykkeligere og mer avslappet nå enn før. Planter er vel noe jeg aldri kommer til å få nok av.
Noen samler på frimerker eller glansbilder. Noen samler på figurer eller porselensdukker. Jeg derimot ønsker meg flere og flere planter. Jeg liker å være i et med naturen og se alle de fine fargene. Ved å ha planter rundt meg kan jeg kjenne på samme følelse selvom jeg er innendørs. Jeg ser alle de fine fargene rundt meg og det er en veldig god og fin følelse. Det er fint med pynteting og bilder i rammer, men det er noe helt eget ved blomster og planter.
Jeg har aldri skjønt hva man skal med så mye plass. Ta f.eks en gressplen. Hva er finest av en helt ren gressplen eller en hage fylt med blomster, busker og trær? Jeg kunne hvertfall aldri tenkt meg en plass uten blomster og alt sånt. Hva skal man egentlig med plen når det finnes så mange flotte planter, busker og trær man kan ha i hagen? Jeg forstår ikke hva som er så pent med en helt enkel hage. Gress ser man overalt, men vis jeg skal bruke tiden min ute i hagen så vil jeg se noe mer. Jeg ønsker å ha en hage som ser ut som et eventyr. Jeg ønsker å ha den følelsen jeg har hatt i sommer og nå i høst der jeg går ut i hagen og følelsen av å se det for første gang alltid kommer. Lukte på blomster som om man aldri har kjent lukten før. DET er en hage jeg ønsker å ha.
Hvordan hage ville du hatt? Masse ren plen eller blomster og trær overalt?
Nei, det finnes ikke et fasitsvar. Vi er ikke like og det er lov å mene noe annet så lenge man respekterer hvordan andre vil ha det (selvom man ikke liker det selv).
Da har man gjort litt i dag også. Neida, jeg skal så klart gjøre mer i løpet av dagen. Det er bare det at jeg har fått lagt ut ganske mye av de hobbysakene for salg og nå trenger jeg 5 minutter. Det er fortsatt ganske kaldt ute, men sola har begynt å titte frem så forhåpentligvis så blir det ganske grei temperatur sånn at jeg kan få gjort det jeg skal i dag.
I mellomtiden så kan jeg jo rydde stuebordet fra gårsdagens besøk. Jeg kan brette den klesvasken som har hengt oppe en stund og jeg kan vanne plantene som trenger litt vann. Nå har tomatene bare modnet en etter en. Det er så gøy. Jeg likte spesielt den ene kommentaren til gubben her i går om at det føltes ut som at tomatene skiftet farge hver gang man gikk inn i stua. Det er faktisk ganske sprøtt at de blir så fort modne etter at dem kom inn i varmen. Nå er det bare å spise tomater både til frokost, lunsj og middag. Det er jo bra for meg som liker å spise tomat til alt mulig og kan til og med spise kun tomat.
I tillegg til tomatene så har gubben lagt merke til noe annet. Jeg har ikke engang tenkt på det, men i dag så jeg det faktisk. Paprikaplanten i vinduet har fått noen runde knopper på toppen av planten. Kan dette være blomster tro? Den har aldri fått sånne før nemlig. Til og med da vi hadde paprika i drivhuset så ble dem aldri så store at de fikk sånne knopper. Det ville vært veldig moro å se blomstene til paprikaplanten, men det er jo egentlig alt for tidlig. Dessuten skal jo paprikaplanter være mye større. Vi får vel bare se hvordan den utvikler seg. Blomst, ikke blomst. Paprika, ikke paprika. Vel, den vokser og lever hvertfall og det er jo det viktigste. Jeg håper disse grønnsaksplantene overlever kulden og vinterens kjedelig, lange ventetid før våren kommer. Jeg er så spent!!
I dag er det en sånn dag der det virker som man er limt fast til senga og ikke vil stå opp. Jeg vet jo egentlig at jeg ikke kan ligge her så veldig lenge. Det er jo mer enn nok å gjøre i dag. Jeg må jo gå igjennom ganske mye av det jeg fikk med fra venninna mi så jeg kan få lagt ut det. Vis vi er heldige så får hun kanskje solgt noe av det og kan spare pengene til et fremtidig hus. Alt hjelper selvom det bare er et par hundrelapper f.eks.
Det er jo alltid noe å finne på, men i dag skal jeg prøve å få lagt ut mest mulig av tingene for salg. Etter det så blir det å grave ned plantene vi kjøpte i går og så skal jeg få lagt sammen klærne som henger på klesstativet. Nå har jeg hvertfall en plan for dagen, da er det bare å klare å komme seg ut av senga og komme i gang med dagen. Jo mer tid jeg bruker her, jo mindre tid får jeg til andre ting.
Jeg kjenner jo at kroppen ikke er helt som den burde, men jeg må jo bare få gjort unna ting og tang. I dag er ikke ryggen min helt med meg. Den er stiv og støl, men det er jo ikke noe farlig så da er det jo bare å komme i gang med dagens gjøremål. Klokka stopper jo ikke akkurat bare fordi jeg vil ligge litt til i senga. Nei, det går ikke.
Om du ønsker å følge bloggen min fra facebook kan du Klikke her så kommer du rett til siden min. Husk å trykke liker vis du vil få varsler om nye innlegg som er publisert på bloggen.
Ja, da fikk vi faktisk sett resten av filmen og i tillegg så vi på redneck episoden for i dag. Det har vært utrolig koselig og vi har fått gjort mye. Morgendagen venter med flere eventyr så da er det vel på tide å pusse tenna og komme seg i seng. Klokka begynner å bli mange og det er jo ikke noe vits å være våken halve natta heller. I morgen blir det å grave ned bringebærplanta utenfor drivhuset og drueplanta inni drivhuset. Hva som skjer før og etter det vet jeg ikke enda. Jeg tenkte jeg skulle ta det litt sånn på sparket. Nå har det vært ganske mye i dag og hodet mitt er ganske slitent nå. Kanskje det blir en rolig dag, kanskje ikke. Vi får vel bare vente å se. Noe skal jeg hvertfall klare å gjøre! Å lage planer for neste dag etter så mye forskjellig som har skjedd tror jeg er nytteløst. Nå kjenner jeg hvertfall at jeg er klar for litt søvn. Jeg håper morgendagen blir full av energi og kanskje til og med solskinn. Hadde vært kjipt å måtte grave i regnvær.
Nå har jeg faktisk stått ute å holdt på med blomster i øsende regnvær. Naboene må jo ha trodd jeg var gal, men det regnet ikke da vi begynte. Når jeg hadde langt under halvparten igjen så begynte dråpene å komme. Gubben hadde hjulpet meg å lage et blomsterbed ut av gamle dekk, men gikk inn da regnet kom for fult. Og hva gjorde jeg? Jo jeg stod midt i hagen i øsende regn og la på de siste pyntesteinene som skulle dekke hele veien rundt i midterste dekket. Jeg skulle jammen ikke gi meg før jeg var ferdig og ferdig ble jeg.
Desverre varte ikke det blomsterbedet mer enn 1 år. Det var vanskelig å komme frem med gressklipper, det kom masse ugress i blomsterbedet og det var rett og slett ikke noe fint (syntes jeg da). Noe tok vi jo vare på, men mesteparten ble kastet.
Det var veldig fint i starten som dere ser på bildene over, men jeg ville heller ha den plassen til noe annet og plukket derfor hele greia fra hverandre. Og det som var så mye jobb. Vel, vi har da cått det ganake fint i hagen selvlm dette lille blomsterbedet ikke er her mer. I stedenfor har vi 2 store blomsterbed med masse flotte blomster. I morgen blir jo det ene blomsterbedet et helt rent rosebed. Gubben fprtalte i stad at han ikke har vært noe særlig fan av roser, men når han først fikk dem så var det veldig fint allikevel. Det er jo veldig flott med roser og jeg håper faktisk at vi får skaffet oss enda flere. Jeg har lyst til å ha det langs verandaen når vi får bygd den. Det ville vært nydelig!!
Det ble plutselig et besøk fra familien til gubben. De hadde med seg iskrem så dem koste seg med det her. Jeg tror også de hadde med seg mye pels fra bikkjene dems for jeg får nesten ikke puste, jeg hoster og halsen klør. Det er nøyaktig slik reaksjon jeg får når jeg er der nede med de to store bikkjene dem har. Jeg vet ikke om det er på grunn av pelsen eller hva det er, men noe er det hvertfall for jec var helt fin før dem kom på besøk. Jeg får litt småpanikk når halsen blir helt tett og det er vanskelig å puste. Det må jo være på grunn av hundehår eller noe sånt. Uansett hva det er så er det ekkelt. Og med vondt i magen så ble det ikke helt sånn som jeg håpet. Men de får syns og si hva de vil. Jeg kan ikke noe for at jeg ikke er i form. Det ble desverre litt for mye for meg i dag, men jeg er glad for at dem bestemte seg for å komme hit på bursdagen til gubben. Det er jo koselig for han å ha familien her og da fikk vi også brukt kaffetrakteren for første gang. Til og med faren hans var her og det var jo veldig hyggelig. Nå skal dem hjem igjen for denne gang og da blir det vel at jeg og gubben ser resten av filmen vi begynte på. Jeg ble akkurat ferdig med å spise et pizzastykke før de kom så det blir vel litt mer pizza nå tenker jeg.
Jeg håper bare halsen min blir bedre i løpet av kort tid, det kjennes hvertfall litt bedre ut nå etter at dem gikk ut av huset. Snodig det der altså! Veldig kjedelig om det er hundehåret som er et problem for det er jo så klart på alt av klær og umulig å få vekk. Om det er angsten som slo inn så skjønner jeg ikke noe. Det samme skjedde jo da jeg og gubben var på tur og skulle sove i bilen. Jeg hadde jo en million tanker i hodet om at det var skikkelig skummelt å sove i en bil som stod parkert utenfor kiwi osv. Jeg trodde det var pga. bikkja at jeg ikke fikk puste, men det kan jo være når jeg får for mange folk rundt meg eller ikke er komfortabel der jeg er. Jeg var jo absolutt ikke komfortabel her i dag fordi jeg vet at vis jeg ikke er i form så er jeg uhøffelig, lat og gud vet hva mer. Det er ikke lett å ha besøk og være oppegående når man kjenner magen gjør vondt. Så hvem vet. Kanskje det var angsten, kanskje det var hundehår. Ekkelt var det uansett. Jeg blir jo redd hver gang det skjer.
Dette har skjedd så langt Jeg og gubben spiste grove rundstykker til frokost og fant til slutt ut at vi skulle ta en liten tur på hagesenteret. Vi dro i hovedsak dit fordi vi tenkte å se etter et frukttre eller japansk kirsebærtre, men det var lite utevalg og veldig dyrt så det ble noe annet i stedenfor. Nå lurer dere sikkert på hva vi kjøpte og det skal jeg fortelle dere. For selvom det begynner å bli kaldt og værmeldingen sier fare for snø så er det fortsatt en god del igjen på hagesenteret. Så vi tok med oss en drueplante som var -70% for, en rød rosebusk til -70%, bringebærbusk til -70%, 2 pk med blomsterløk, flere sekker med jord og denne lille søtnosen som jeg syns var så utrolig skjønn.
De fargene var jo så flotte, men nå er jo spørsmålet om denne planten tåler å stå inne, om den komme til neste år om den står ute eller om dette var et dumt kjøp. Vel, den var hvertfall nydelig og må den stå ute så kan den jo være fin pynt inne i uteplassen. Jeg har faktisk aldri kjøpt sånne så jeg vet ikke, men om den kommer igjen så går det jo ann å ha den i hagen.
Uansett… Nå tenkte jeg at vi skulle lage litt middag og siden det er gubben sin bursdag så blir det grønnsakspizza. Etter det får vi prøve å få lagd eplekake og litt eplesyltetøy. Så er det vel rednecks og sofaen for resten av kvelden tenker jeg. Så da er denne dagen fullbooket.
Dagen i dag har vært full av regnvær, godt humør og litt kjøring. Det har vært gøy å dra å se på planter og trær sammen med gubben. Det å kunne snakke sammen om hvilke blomster som er finest og hva som kunne være plantet hvor. Jeg syns det er veldig fint å ha en gubbe som bryr seg om hvordan det er i hagen og at han bryr seg om meg og hvordan jeg har det. Han er rett og slett det beste som har skjedd meg. Han er den viktigste personen i mitt liv. Men sånn blir det jo som regel når man bor oppå hverandre og er med hverandre hver eneste dag. Jeg blir hvertfall mer og mer glad i han og setter utrolig stor pris på alt han gjør og den han er.
For en stund siden tok vi jo inn tomatplantene sånn at tomatene ikke skulle bli ødelagte, men at vi faktisk kunne bruke dem. Nå er det jo ganake kaldt ute og frosten har tatt kverken på ganske mange av blomstene ute i hagen. Derfor ayns jeg det var bra vi tok med tomatplantene inn. Nei, det ser ikke veldig bra ut med store tomatplanter i stua. Heldigvis er det den delen vi ikke sitter i så da går det greit. Ja, ikke dette huset gjør vi en del ting som ikke alle andre gjør. Men helt ærlig så vil jeg heller ha modne tomater og være rar, enn å måtte kaste alt og være normal. Vi har allerede fått 2 modne tomater etter at tomatplantene fikk komme inn i varmen. Nå står varmeovnen på så den koser seg jo skikkelig nå. Og etter å ha vært borte i kun 24t så hadde det forandret seg fra grønt til rødt. Det var ganake rart egentlig, men jeg fikk nå et veldig fink bilde av tomatene. Som dere ser under så er det 3 forskjellige stadiger av modningsprosessen på et og samme bilde. Det syns jeg er ganske kult!
Når disse tomatene har modnet så kommer det vel ikke noe flere på disse plantene? Jeg er faktisk litt usikker på om jeg skal kaste dem eller se om det kommer noe til neste år. Jeg har hørt at tomatplanter kun er ett årig, men vis plantene står inne…? Nei, jeg får nesten bare se hva som skjer med plantene. Vis dem visner helt etter at alle tomatene har modnet så er det jo å bare kaste dem ut. Vi får nesten bare vente å se. Jeg tror egentlig ikke det blir noe mer, men man kan jo ta feil. Smaken på tomatene er det hvertfall ikke noe å si på. Det smaker tomat og uten sprøytemiddel smaker det god tomat! Det å få grønnsaker uten sprøytemiddel og alt mulig rart er jo utrolig deilig. Jeg syns det er mye bedre smak og maten blir faktisk bedre med grønnsaker fra hagen. Derfor kan jeg nesten ikke vente til neste vår. Vi har så mange planer og nå har vi dobbelt så mye plass. I tillegg til planene med tomatplanter ved uteplassen og meloner ved drivhuset. 2019 kommer til å bli et utrolig spennende og grønnsaksfylt år (forhåpentligvis). Vi skal hvertfall prøve så godt vi kan. Tenk så mye vi ka spare ved at jeg har denne hobbyen. Det å kunne dyrke sin egen mat og ha noe moro å finne på er jo en ganske fin følelse og god opplevelse. Man lærer å sette pris på god mat hvertfall! Så neste år blir spennende! Da håper jeg at jeg endelig kan få opp en urtehage.
Ja, da var det en ny dag. Jeg syns jeg starter disse dagene litt tidlig altså, men vis jeg går å legger meg nå så har jeg jo mistet mye av dagen når jeg våkner igjen. Først og fremst vil jeg gratulere så mye til gubben som har bursdag i dag. Han er den viktigste personen i livet mitt. Jeg føler langt inni meg at han er den jeg kommer til å dele resten av livet mitt med. Han er en ekte handyman og kan lage masse nytt ut av gamle ting. Gubben er den snilleste mannen jeg har vært borti og jeg håper han får en skikkelig fin bursdag. I dag har han fri fra jobb og derfor tenkte jeg vi skulle kose oss litt i kveld med god mat, litt godt og rednecks på tv. Jeg vet ikke om kvelden i dag kan toppen gårsdagen i mine øyne, men vi kan jo hvertfall ha det like koselig. I går lå jeg i armkroken hans, mens vi så på bloggerne. Det var så koselig at begge to holdt på å sovne så vi fant ut at vi skulle gå å legge oss litt tidlig i går, men av og til er jo det litt godt å sove litt ekstra mye også.
Hva annet som skjer i dag vet jeg rett og slett ikke. Jeg syns bursdagsbarnet kan få bestemme hva han vil gjøre. Så lenge kvelden går som planlagt så er jeg fornøyd. Det kommer til å bli så koselig! Det er så klart veldig kjip følelse å sitte med når man ikke har hatt råd til å kjøpe en gave til gubben. Alle pengene jeg har hatt nå har gått til mat den siste tiden så da får man heller bite i det sure eple og tenke som så at vi har hvertfall hverandre og hele dagen sammen. Ikke det at han bryr seg om noe som heter gaver og feiringer, men det er fortsatt en kjip følelse å sitte med for meg som er samboer og kjæreste. En koselig dag skal det nok bli uansett om man har gave eller ikke! Jeg skal ingen steder!
Jeg håper hvertfall vi får brukt de eplene som gubben kom med for en stund siden. Kanskje vi kan lage eplesyltetøy og eplekake i dag? Om det blir jeg som står med det alene eller om han vil hjelpe får vi se på i løpet av dagen. Han har helt sikkert noe planer i dag som innebærer å holde på ute eller noe sånt, men vi får se. Akkurat nå sover han søtt oppe i senga, mens jeg sitter å lader mobilen min nede i stua.
Jeg fikk jo i jobb å hjelpe venninna mi å selge en del hobbyting eller jeg meldte meg jo forsåvidt frivillig. Og da må man jo legge ut alt for salg. Det er jo en god del jobb, men det gjør meg ikke noe. Hun har mer enn nok å gjøre med pakking og selging av dyr og utstyr osv. Og hvis man ikke kan hjelpe en venn så hvorfor leve? Det er det minste jeg kan gjøre. Nå er hun så å si den eneste vennen jeg virkelig ha hjulpet med ting og tang, men det er fordi jeg vet hun setter pris på det og tar ikke min hjelp for gitt. Jeg får høre at hun er veldig takknemlig for min hjelp og det gjør jo at jeg bare vil hjelpe mer. Nå vet jeg ikke når og hvor mye jeg kommer til å se henne fremover så enten det er hjelp eller hva det måtte være så kommer jeg til å si ja. Men førnoe som helst så må jo ting og tang legges ut for salg. Alt hun får solgt nå blir lagt på sparing så hun kan flytte til et eget hus i fremtiden. Nå er det bare å jobbe på og spare mest mulig. Så vi får se hvor mye jeg får sett henne da…
