I natt lagde jeg to ting, gulrotkake og fudge. Dere har fått oppskrift på gulrotkake og nå skal dere få oppskriften på fudge. Den er egentlig ganske lett å lage. Det eneste man må gjøre er å røre godt hele tiden.

Jeg og venninna mi har prøvd oss på fudge før, men det ble ikke så vellykket den gangen. Det kan ha vært en dårlig oppskrift og det kan ha vært at vi ikke gjorde det riktig. Den ville hvertfall ikke stivne når den stod i kjøleskapet. Men den jeg lagde nå ble veldig bra.

Oppskrift

130 gram smør
1 boks kondisert melk
2 ts sirup
2 klyper flaksalt
150 g brunt sukker
100 g hvit sjokolade

Smelt smør i en kjele. Tilsett kondisert melk, sirup, salt og sukker. Rør godt om.
Kok opp mens du fortsetter å røre hele tiden. Skru ned varmen til karamellen småkoker. La koke i 10 min mens du rører. Du skal merke at blandingen blir tykkere. Ta av platen og tilsett sjokoladen. Rør til alt er god blandet. Kle en 20x20cm form med bakepapir og hell fudgen over i formen. Sett i kjøleskapet i minimum 2-4t eller over natten til fudgen er stiv. Kutt i firkanter og server.

Disse er jo perfekte til helgkos. Man kan også putte dem i et norgesglass f.eks og gi bort i gave. De passer seg også veldig fint i en skål på bordet om man får gjester. Det er mange muligheter. De smaker også utrolig godt, men er veldig søte. Man skal være glad i søtsaker for å klare å spise mye av dette.

Er dette noe du kunne tenkt deg å prøve og lage?

Da var gulrotkaken ferdig med både glasur og litt pynt. Siden jeg ikke har noen søte, små gulrøtter av marsipan så måtte jeg jo bare bruke det jeg hadde tilgjengelig. Selvom kaka er fin og flott så er det jo egentlig smaken som er det viktigste og det kan jeg skrive under på at var mer enn godkjent. Dette er en kake jeg kan lage oftere. Vel, med melis i glasuren og sukker i bunnen så kanskje ikke så veldig ofte. Men nå lurer dere sikkert på denne oppskriften så dere kan sette i gang med kakebaking også, hva vet vel jeg? Men oppskriften skal dere absolutt få av meg. Dette er en kake jeg med glede deler. Og det blir nok en veldig god kake til kaffen i morgen for samboeren min. Litt må man jo skjemme bort gubben. Han fortjener det så utrolig mye.

Når du leser dette så er det vel allerede morgen for deg kjæresten min. Kos deg masse med en litt usunn, men smakfull frokost. Jeg elsker deg!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men nå skal dere få oppskriften på det som ble en vellykket gulrotkake. Så håper jeg dere skriver i kommentarfeltet hvis dette er en kake dere vil teste ut. Det er jo alltid koselig å høre tilbakemeldinger.

Ingredienser

Bunnen
3 dl sukker
2.25 dl olje nøytral
3 stk egg
3.75 dl hvetemel
1.5 ts natron
1.5 ts bakepulver
1.5 ts kanel
375 g gulrot revet

Ostekrem
125 g smør
250 g melis
200 g kremost
1.5 ts vaniljesukker

Visp sammen sukker og olje i en stor bakebolle. Pisk inn eggene (for hånd eller med elektrisk mikser) til blandingen blir tykk og lys.

Sikt sammen hvetemel, natron, bakepulver og kanel. Bland det tørre i eggeblandingen og rør til du får en jevn deig. Riv gulrøttene fint og vend dem inn i deigen til slutt.

Hell deigen i en stor, bakepapirkledd langpanne (30 x 40 cm). Stek kaken

midt i ovnen ved 175 °C i cirka 40 minutter. Avkjøl kaken i formen. Hvelv den ut av formen og fjern bakepapiret.

Pisk romtemperert smør og omtrent halvparten av melisen til smørkrem. Tilsett kremost, vaniljesukker og resten av melisen, og pisk ostekremen jevn. Bre den i et tykt lag over kaken. Lag gjerne riflete mønster i ostekremen med en gaffel. Del kaken i passe store firkanter.

Til pynt har jeg drysset kanel rundt kantene for å få litt mer ut av presentasjonen av kaka. Så har jeg skrelt gulroten og lagd strimler og tynne skiver som jeg la oppå kaka.

Noen andre morsomme idéer til å pynte en gulrotkake?

I morgen skal dere få se den andre tingen jeg lagde mens jeg ventet på at gulrotkaka skulle avkjøles. Det blir gøy å se hvordan det blir. Den står i kjøleskapet og stivner nå. Så hvis du er nysgjerrig på hva det er og ønsker deg en oppskrift til så er det bare å komme innom bloggen i morgen. Du kan også følge bloggen min på Facebook for å få varsler hver gang jeg legger ut et innlegg. Linken får du Her

Ut i fra hvordan dagen i dag har vært så tror jeg faktisk Zpikes kan være en veldig bra løsning for meg. Jeg hadde den på i løpet av hele dagen og verken hendene eller skuldrene verket. Jeg tok av meg Zpikes og og etter en stund begynte det å verke igjen. Jeg vil jo så klart ikke komme med noe svar på om det fungerer sånn første dagen. Det kan ha vært et engangstilfelle, men det kan også være den hjelpen jeg trengte. Vi får vente og se, men nå skjer det noe helt annet her.

Jeg har jo slitt sånn med humøret og angst i dag så jeg tenkte jeg skulle prøve å få humøret opp igjen med litt baking. Nå står det nemlig en gulrotkake i ovnen. Så mens jeg slapper av etter å ha stått med rapping av gulrøtter så skal den kose seg i ovnen og forhåpentligvis bli saftig og fin. Det vil komme et innlegg med bilder og oppskrift når den er ferdig, men det blir en stund til. Jeg har igjen å lage glasur. Så må jo kaka avkjøles før jeg kan smøre glasuren på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det blir hvertfall en fin og koselig frokost som venter på samboeren min i morgen. Han har jo gått og lagt seg fordi han jobber jo alle skoledagene. I tillegg blir det jo montering av seng. Yeay! Det blir bare helt fantastisk. Så mens han monterer seng så tenkte jeg å prøve og få satt sammen den nye tvbenken og/eller kommoden. Så har jeg tatt på meg ansvaret å rydde inn i hyllene. Jeg er så lei av pappeskene som står rundt med dvder og spill. Så alle de skal da ut og inn i en av hyllene. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om det blir tvbenken eller den lille som er tvbenk nå som skal stå ute i gangen. Jeg har en følelse av at det havner i gangen også kjøper jeg 2 kurver til fra IKEA så alle fire hyllene nederst på tvbenken har kurver. Vi får se hva det blir det. Bilder kommer hvertfall når ting er på plass.

Samboeren min skulle ned på skolen og hente noe. Jeg ville jo selvfølgelig være. Dum som jeg er så tenkte jeg at den gåturen blir jo bra mosjon. Dagens trening liksom. Vel, det var en veldig fin tur ned. Solen skinte og alt virket helt fint, helt til det smalt. Det begynte rett før vi skulle ta bussen opp igjen. Jeg følte meg så innesperret, som om det ikke var plass til meg. Vi gikk av bussen og jeg tenkte at hvis jeg bare pustet med magen så skulle dette gå fint. Samboeren min prøvde å holde følge med meg i det jeg gikk fortere og fortere. Jeg fikk ikke puste. Det føltes helt forferdelig. Jeg hadde ikke sagt noe til samboeren min så han fulgte jo etter og prøvde å gå ved siden av meg. Jeg holdt på å klikke så jeg snudde meg mot han og bare sa “hver så snill å gå, bare gå”. Han gikk fortere og jeg begynner å gråte. Når han er ute av synet så prøver jeg igjen å roe meg. Jeg puster dypt, ugjevt og med klump i halsen. Jeg tok først én pause, så en til og en til. Det kjentes ut som jeg aldri skulle komme hjem, men til slutt runder jeg hjørnet og inn til gata vi bor i. Med min flaks møtte jeg huseieren. Han holdt på i garasjen som jeg må gå forbi for å komme inn. Jeg pustet dypt og brukte de siste kreftene på å ta meg sammen og hilse på han. Jeg nærmest løp inn i leiligheten og ned i stolen. Det fikk jeg grått ut og slappet av en liten stund før vi lagde taco. Det var sååå godt med mat etter det marerittet.

Men da har jeg hvertfall lært at jeg skal ikke gå så langt rett etter den psykologtimen. Jeg skal hvertfall ikke ta buss. Det jeg tror jeg trenger akkurat nå er å slappe av. Jeg er så utslitt psykisk at jeg tror at hvis jeg lukker øynene nå så sovner jeg. Kanskje det ikke hadde vært så dumt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men på den lyse siden så har jeg ikke hatt så mye vondt i kroppen som jeg pleier. Om dette er Zpikes eller om kroppen min bare har hatt en god dag, det vet jeg ikke enda. Det må nok testes ut litt mer for kroppen min går litt opp og ned. Flere har jo spurt og sagt at jeg må fortelle hvordan dette går og om det fungerer. Jeg syns jo det er veldig fint. Det er bare å følge med videre så skal dere få høre.

Det jeg er litt spent på nå er egentlig hvordan det går når jeg skal ha dette av igjen. Sitter den godt? Vil det være mye limrester? Hvordan føles det å ikke ha den på lengre? Så jeg kommer til å fortelle litt i kveld eller i morgen om hvordan det er å bruke Zpikes generelt. Litt sånne spørsmål og tanker jeg sitter med, men kom gjerne med spørsmål dere også hvit dere lurer på noe.

Etter å ha sett Ørjan Burøe legge ut masse videoer om Zpikes så har jeg jo vært nysgjerrig på om dette faktisk fungerer for meg. Dette skal jo hjelpe på smerter i kroppen og søvnproblemer (i mitt tilfelle). Så nå skal jeg teste ut 10 Zpikes så får vi se hvordan dette går. Jeg har allerede tatt på min første Zpikes i dag og skal gå med den i noen timer (mai 12 timer) for å se om det har noe effekt på kroppen min.

Jeg har slitt med vondt i nakken, hodepine, ryggsmerter, vondt i hoftene og beina. Jeg har i tillegg mye verkinger i hendene så da er jeg jo en bra kandidat for dette produktet. Når jeg har fått testet alle 10 så skal jeg komme med en ærlig tilbakemelding. Dette er ikke sponset eller noe sånt. Jeg syns bare folk burde vite det hvis dette faktisk fungerer og kan hjelpe mange som sliter med smerter i kroppen og søvnproblemer sånn som meg. Det skal tåle ganske mye og det var en veldig lett video på hjemmesiden dems om hvordan man lett kan påføre Zpikes.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sånn ser det altså ut når man har fått det på. Man kan lett bevege hånden og fingrene selvom man har på Zpikes. Og selvfølgelig måtte jeg ha rosa, men man kan få dem i beige eller svart også. Det er heller ikke så dyre hvis dette skulle være et produkt som faktisk hjelper hjelper meg i hverdagen.

Grunnen til at jeg prøver Zpikes er fordi jeg ikke klarer å bruke smertestillende og jeg har blitt veldig kvalm og svimmel av det. Ikke er jeg noe fan av alle allergitablettene man skal putte i kroppen heller. Så jeg håper jo at Zpikes kan være redningen min, men vi får se. Tenk om jeg faktisk hadde følt meg bedre i kroppen og fått nok søvn bare på grunn av et plaster med en liten rund, plastdings inni. Hvor tøft hadde ikke det vært?

Er det noen av mine følgere som har prøvd eller som bruker Zpikes og er fornøyd med resultatet? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet.

Jeg sovnet til slutt og fikk noen timer på øyet. Egentlig hadde jeg håpet å få sove frem til alarmen gikk. 13:00, men det gikk ikke i dag. En ganske stressa samboer kommer ut fra soverommet. Alarmen på mobilen hans hadde ikke ringt, men det gikk akkurat. Så nå ligger jeg og lurer på hva jeg skal gjøre alle disse timene før psykologen ringer. 3 timer og 30 minutter til jeg skal ha samtale med psykologen. Jeg er absolutt ikke klar for det. Så lang tid på å grue meg og kjenne at det knyter seg i magen, hjertet som dunker hardere og fortere, svimmel og kvalm. Jeg kan ikke akkurat si at jeg føler noe endringer i telefonskrekken, men ting tar tid.

I dag blir det nok en rolig dag. Når jeg er ferdig med en telefonsamtale med psykologen så er jeg alltid utslitt. Mulig jeg bare sovner. Det føles hvertfall sånn akkurat nå. Jeg er for stressa til å sove nå, men jeg kjenner at jeg trenger mer søvn.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I morgen derimot er en mye bedre dag. Vi får nemlig sengen våres da. Det skal bli så godt å sove i en seng i stedenfor på gulvet i stua. Nå kjenner jeg at jeg har fått nok av denne madrassen. Jeg er sånn at jeg gjør det beste ut av det jeg har, men jeg skal ikke lyve. Det skal bli så utrolig godt å få seng. Jeg tror jeg kommer til å sove som en baby. Bare tanken på å kunne være uthvilt. Det skal bli godt. Forhåpentligvis blir jeg ikke vekt tidlig på morgenen sånn som i dag. Ikke at han kan noe for at klokka ikke ringte. Nå er jeg hvertfall våken. Så får man gjøre det beste ut av det. Viktigste er at samboeren min kommer seg på jobb. Og med “komme seg på jobb” mener jeg å logge på dataen inne på soverommet. Det skal han sitte frem til middag… Som jeg da ikke har tatt opp. Jaja, da blir det tomatsuppe eller noe annet lettvindt. Men først blir det frokost.

I dag har jeg ikke hatt noe motivasjon og energi til å blogge så mye. Det har vært litt vanskelig fordi jeg hadde en såpass slitsom natt og kun 2 timer søvn. Jeg følte at jeg bare trengte å koble av i noen timer nå så det var nøyaktig det jeg gjorde. Samboeren min og jeg tok oss en gåtur ned til bussen. Derfra tok vi bussen til sentrum for å hente en pakke på posten (ikke noe spennende). Så var det opp igjen til leiligheten. Da var jeg så utslitt at jeg orket ikke bruke penger på bloggen. Jeg hadde prøvd å skrive et kort innlegg, men det hadde skjedd noe da jeg skulle publisere det så jeg gav opp og la fra meg telefonen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Samboeren min har brukt ganske mye tid på pc i dag siden han er lærer og skal jo fortsatt ha timer med dem. Det blir jo så annerledes fra hvordan man er vant til så han ble jo ganske sliten av det. Han har som regel sittet på en kjøkkenstol foran pcen inne på soverommet så det er jo klart at det blir slitsomt i lengden. I tillegg er det jo første dagen med elevene for han fordi han har vært sykt.

For at begge to skulle få koblet litt av så satt vi oss ned og spilte Rick & Morty Monopoly. Jeg blir knust som vanlig, men det er uansett koselig å sitte sammen med samboeren min å spille brettspill. Jeg skulle jo ønske at jeg fikk litt mer søvn, men det er jo ikke alltid like lett.

I natt er egentlig mye viktigere at jeg får sove fordi i morgen ringer psykologen igjen. Som vanlig gruer jeg meg så utrolig mye, men nå er jeg så sliten at jeg snart ikke vet opp og ned på meg selv. Jeg håper det blir tidlig kvelden. Jeg orker ikke enda en sånn natt med depresjon og sorg på sitt verste.

Nei nå skal jeg bare slappe av og kose meg. Så får alt annet bare ligge. Det kommer flere dager og huarbeidet går hvertfall ikke noe sted. Viktigste nå er samtalen med psykologen i morgen og samtalen med NAV på mandag. Nå har jeg endelig fått svar på AAP søknaden min. Det ble et veldig positivt svar så nå er det bare å følge opp med samtaler og alt som må gjøres for at ting skal gå rundt. Så dette var jo ikke en helt negativ dag. Det var faktisk ganske mye positivt som skjedde også.

Hvordan har din dag vært?

Når det hadde blitt midnatt så sa jeg at jeg skulle sove og det gjorde jeg også. Jeg sovnet med en gang, men problemet er bare det at jeg våknet 2 timer etterpå og nå er jeg ikke trøtt lengre. Jeg har lyst til å sove, men det har jeg ennå ikke klart. Jeg ser på klokka og den har allerede blitt 3 på natten. På den tiden har jeg rukket å sett på youtubevideoene til Sophie Elise og Joakim. Etter det lå jeg å tenkte på Jennie, dagen hun ble borte og hvordan hun må ha hatt det den siste tiden. Tårene begynte å trille og jeg hadde mest lyst til å ta vinflaska og drikke vekk sorgen, men det går bare ikke. Det er 1 år siden jeg drakk fordi jeg var deprimert. Jeg satt hjemme hos mamma, på soverommet og hadde det helt forferdelig. Det å sitte alene midt på natta og drikke seg småfull gjorde noe med meg. Jeg fikk se meg selv på en måte jeg aldri ønsker å se meg selv igjen. Jeg følte meg svak og ute av stand til å reise meg opp fra det hullet jeg selv hadde satt meg i. Jeg kan godt drikke alkohol sammen med andre, men det har ikke smakt noe særlig godt de siste gangene jeg har prøvd å kose meg. Jeg blir bare dratt tilbake til den jenta som følte at livet var i ferd med å ta slutt. På den tiden hadde jeg møtt så mange idioter og jeg følte til slutt ingenting annet enn håpløshet som hadde omringet meg. Det å sitte med de tankene igjen nå gjør utrolig vondt. Jeg vet jeg har det bra og jeg elsker samboeren min, men nå er det andre tanker som tar over livet mitt og det får meg til å tenke. Vill jeg noen gang klare å bli kvitt den tunge sorgen som har grepet rundt hjertet mitt? Angsten og depresjonen skal jeg klare å kjempe mot, men sorgen føles ut som at den blir tyngre for hver dag som går.

På toppen av sorgen ligger panikkanfallene og kveler meg. Det føles helt umulig av og til, men jeg vet jo at jeg må fortsette. Et steg av gangen. Jeg puster rolig og prøver så godt jeg kan å skyve vekk alle de vonde tankene om en lett utvei fra alt dette.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Selvmordstanker, selvskading og rusmisbruk var bl.a det jeg snakket med psykologen i forrige samtale. Det satt så langt inne å fortelle om alt det vonde jeg har vært igjennom. Når jeg sitter våken om natten kommer disse tankene tilbake. Ikke fordi vi snakket om det. Nei. Disse tankene har kommet og gått hele tiden. Det å sitte midt oppi det og ikke vite hvor man skal gjøre av seg er ganske tungt. Jeg føler ikke jeg kan vekke samboeren min for hver minste lille tanke jeg har. Han har jobb å ta seg av når han skal stå opp og trenger den søvnen han kan få. Jeg vet jeg kan håndtere disse tankene og følelsene på egenhånd, men det tar jo en god del krefter. Så når man sliter med søvn oppå det hele så kan man bli litt sprø til tider. Så i natt har jeg vært trist, på kanten til å bli gal, hatt panikkanfall og virkelig kjent hvor tungt det er uten Jennie blant oss. Jeg har kjent tårene trille, hjertet blø og lysten til å skrike for full hals. Det hele endte med at jeg sitter her, tårevåt og tung i kroppen og skriver for dere. Dette følte jeg at var så viktig å få ut. Og jeg har så klart tenkt på det at for dere som leser alt dette om mine følelser og hva jeg faktisk går igjennom så vil det kanskje høres helt vilt ut. Ja, det er tungt og vanskelig. Jeg har hatt mange vonde opplevelser og jeg føler veldig sterke følelser. Det har ikke vært lett, men det er ingen grunn til å bli bekymret på mine veiene. Jeg har klart meg i så mange år og jeg skal klare meg i mange, mange år til. Grunnen til at jeg deler alt dette er jo fordi jeg håper at det kan hjelpe flere til å dele hva de tenker og at de søker hjelp om det er nødvendig. Jeg ønsker å oppnå noe ved å dele min historie, følelser og tanker. Jeg ønsker å hjelpe dere der ute som sitter og har det like vondt som meg. Jeg ønsker at psykisk helse ikke skal være vanskelig å snakke om. Derfor vil jeg stå frem med alle mine opp og nedturer i livet slik at dere kan forstå at det ikke er skummelt å snakke om. Jeg var der. Jeg følte ikke jeg kunne plage andre med mine problemer. Jeg følte ikke at jeg ble hørt og trodd, men de rundt meg har alltid vært der og støttet meg. Derfor vet jeg nå at uansett hvor vondt jeg har det når natten kommer og søvnen uteblir så kan jeg finne styrke i den kjærligheten jeg har hos de menneskene som er glad i meg.

Så selvom jeg har en dårlig dag og ikke har vært særlig grei mot de rundt meg så vet jeg at de aldri vil svikte meg og de elsker meg like mye. En stor takk til dere alle sammen som jeg kan prate med om jeg trenger det selvom jeg ofte ikke gjør det. Tusen takk for at dere holder ut med meg og vil mitt beste. Jeg elsker dere så utrolig høyt og det håper jeg dere vet. Både familie og venner. Dere betyr alt for meg!

Jeg har også fått historien til noen av mine lesere og det setter jeg utrolig stor pris på. Det gjør det virkelig verdt å dele alt dette. Dere er modige som tørr å dele historien deres i mitt kommentarfelt enten dere er anonyme eller ei. Det betyr så utrolig mye for meg å se at dere leser det jeg skriver, dere kan kjenne dere igjen og at dere også har søkt om hjelp. Jeg har jo fått flere historier som virkelig har truffet meg og det har kommet noen tårer. Jeg har de mest fantastiske leserne som finnes!

Jeg er jo veldig glad i å ta bilder av dyr. Og når jeg går igjennom alle disse bildene mine så finner jeg jo både det ene og det andre. Det er svaner, ender, humler, sommerfugler osv. Så da blir det litt forskjellige bilder i dette innlegget. For plutselig har det dukket opp en sommerfugl i hagen eller så har det vært svaner og ender på badeplassen. Vi har også møtt på noen dager når vi skulle opp til Haglebu, jeg og mamma. Og jeg knipser jo bilder så fort jeg får muligheten til det. Jeg har jo til og med gått ut av bilen på fjellet bare for å ta bilder av steder jeg syns det fine ut. Så det er jo veldig mange muligheter når man er glad i å ta bilder og har et lite øye for detaljer og hva som kan bli fint på bilde. Sommerfugler blir jo veldig fint på bilde, men det krever litt tålmodighet for plutselig beveger dem på seg. Det samme gjelder humler. Jeg brukte lang tid før jeg fikk et bra bilde av ei humle. Sikkert 50 uklare bilder i løpet av den tiden jeg stod å prøvde og få et bilde av humla. Da må man smøre seg med tålmodighet for sånne ting tar tid om kameraet ikke tar fine bilder når ting er i bevegelse. Heldigvis har jeg god tålmodighet selvom jeg har litt av et temperament til tider. Så det har faktisk blitt noen bra bilder av både humler, sommerfugler, sauer og fugler i løpet av de få årene jeg har hatt dette kameraet.

Det er så mange fine bilder. Jeg har lyst til å ramme inn alle, men da tror jeg vi får et lite problem med plassen på veggene her hvis jeg skulle hatt alle bildene hengende på veggen. Nå er det jo noen bilder rundt i leiligheten og det syns jeg er veldig koselig. Når jeg får bilder på veggene så føles det med en gang litt mer hjemme.

Jeg er veldig sånn at jeg heller vil ha bilder jeg selv har tatt fordi dem betyr noe for meg. Det finnes en historie bak hvert bilde og det er det som gjør de så spesielle. Så jeg kunne aldri tenkt meg å kjøpt et bilde og hengt på veggen. Jeg har sett mange flotte bilder som folk har hatt hjemme hos seg og det er jo utrolig fint, men det hadde nok ikke gått hos meg, ikke i mine øyne hvertfall. Det å ramme inn sitater for eksempel er ikke helt min greie og det er jo fint at vi ikke er like alle sammen. Man dekorerer forskjellig og møblerer forskjellig. Det ville jo vært kjedelig om alle hus så like ut innvendig. Jeg liker å henge opp mine egne bilder som jeg har tatt selv og andre liker kanskje å kjøpe store lerret eller ramme inn sitater. Fint blir det jo uansett.

Etter å ha vært en tur nede i sentrum og hentet en pakke på posten så var det godt å komme hjem igjen. Vi har nemlig fått skaffet oss Monopoly. Vi prøvde å finne vanlig Monopoly, men de hadde det ikke i bokhandelen så da bestilte samboeren min Rick & Morty versjonen fra Outland. Vi gledet oss veldig til å komme hjem så vi fikk prøvd det ut.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er jo litt annerledes enn vanlig Monopoly, men det spilles jo helt likt. Man har bare et annet design på tingene i spillet. Vi syntes det var utrolig moro og det anbefales på det sterkeste, særlig hvis du er Rick & Morty fan sånn som meg.

Vi fikk spilt igjennom en gang og jeg tapte jo selvfølgelig. Det er jo ikke noe nytt at jeg er elendig i Monopoly, men gøy var det uansett og vi fikk spilt ganske lenge før jeg var blakk. Jeg likte veldig godt at det var lagd sånn at man var inne i dette universet. Hver minste lille detalj var Rick & Morty.

Det som var mest morsomt med hele spillet var at det var planeter og Pluto var en av stedene. Ingen av oss ville kjøpe pluto fordi det ikke er en planet. Så vi hadde det mye moro mens vi spilte. Det gikk i perioder der samboeren min hadde uflaks og så hadde jeg uflaks. Det er jo det som er gøy når man ikke blir grusa etter de første rundene. Jeg fikk gå flere runder på brettet før jeg var blakk, men jeg må bare innse at jeg er ikke noe flink i Monopoly enten det er vanlig eller ei. Jeg taper uansett, men kanskje jeg har mer flaks i morgen. Man vet aldri.