I stad fikk samboeren min en melding av huseieren om vi ønsket å få et glasskap. Jeg syns jo slike skap er utrolig fine så jeg sa jo så klart ja takk da han spurte meg. Så glemte jeg egentlig alt sammen etter en kort stund. Plutselig hører jeg noen slepe på noe ute og kommer på skapet igjen. Det ringer på og huseieren står utenfor med glasskapet. De skulle egentlig legge det ut på finn så det at dem spurte oss først er jo utrolig snilt. Vi leier av 2 veldig snille og hyggelige mennesker. Sånn sett har vi vært veldig heldige.
Skapet er satt på plass i stua og jeg gleder meg enda mer til å få kastet sofaen og sånt om et par dager. Samboeren min har nemlig fått låne bil så vi kan bli kvitt ting og tang. Det er bl.a mye papp som skal kastes. Vi skal endelig bli kvitt den grusomme sofaen også. Så da blir det litt jobb å gjøre og det skal bli gøy. Jeg gleder meg masse til å bare få ut den sofaen. Det er bare flaut at vi har en så sliten sofa her ennå.
Sånn ser altså skapet ut. Jeg har fått inn noen få pynteting allerede. Det blir så koselig når vi får alt for det skal, får støvsugd og ryddet. Tror dette blir bra jeg.
Men jeg satt egentlig å leste litt. Jeg fikk så vidt lest 2 sider før de kom med skapet så jeg tenkte at jeg skulle gå tilbake til boka og lese litt til. Nå venter vi hvertfall ingen flere som jeg vet om så da er det vel ingen flere avbrytelser.
Etterpå blir det å ommøblere litt og rydde i skapet jeg tok ut pynteting fra. Det eneste som mangler nå er egentlig bare en sofa. Frem til vi får en sofa så har vi 2 madrasser som var senga våres før. Det er den jeg har brukt den siste tiden nær jeg har vært i stua. Eller så har vi det meste og mer til. Hvertfall med tanke på den begrensede plassen. Det ville jo vært litt annerledes om vi hadde hatt et eget hus.
Men nå skal jeg hvertfall ta opp boka og lese litt mer før det er tid for rydding.
I går kveld ble det ikke noe tur fordi jeg sovna fra alt. Det irriterer meg litt så jeg tok en tur nå. Selvom jeg er helt utslitt og helst bare vil sove så tenkte jeg det var en god idé. Jeg kom like langt som sist gang jeg gikk tur, men det var mye verre å gå nå som det er midt på dagen og folk er ute.
Det gikk jo greit. Jeg kom meg ut og fikk gått en tur. Å klare en tur på 20 minutter blir vist vanskeligere enn jeg trodde, men jeg har veldig lyst til å prøve og klare det før neste samtale. Problemet er bare det at samtalen er på fredag og jeg har ikke mye tid. Nå er jeg veldig glad for at jeg i det hele tatt klarer å komme meg ut døra. For meg er det et stort steg. For selvom jeg er livredd og kvier meg for å bevege meg ut der alene så klarer jeg det allikevel. Jeg er veldig fornøyd og jeg syns det er alt som betyr noe nå.
Problemet ved å ikke klare og gå en lang tur er at psykologen vil at jeg skal komme til Jessheim om litt over 1 uke. Så jeg skal liksom ta bussen og bytte buss helt alene med denne angst? Også skal jeg finne frem til riktig bygg og tilbake til bussplassen etterpå. Bare tanken på det får meg i panikkmodus. Bare en liten tur ut får hjertet mitt til å danse samba. Så da blir det vel å sette seg på bussen med panikkanfall da? Jeg kan jo ikke la være å møte til time for det har jeg ikke råd til. Jeg får kun penger fra nav hvis jeg har ukentlig møte med psykolog. For selvom jeg sliter psykisk så må jeg oppføre meg som om jeg skulle vært frisk. Sånn fungerer det systemet.
Tankene spinner rundt i hodet mitt og det kjennes ut som om jeg aldri skal få fred. Jeg vil bare ligge å stirre i taket eller sove hele tiden. I dag er hvertfall en sånn dag. Jeg klarer ikke å gjøre noe. Det er slitsomt og det er jo ikke sånn jeg har lyst til å ha det. Derfor tok jeg den turen. Jeg trodde at jeg kanskje ville føle meg bedre, en slags mestringsfølelse. I stedenfor fikk jeg panikk og utmattelse. Jeg får vel bare gjøre det beste ut av dagen og tenke positivt. Det er hvertfall det jeg prøver å gjøre når det blir sånn som nå.
Så hva skal man gjøre i dag? Jeg må hvertfall prøve å få i meg noe mat så da blir det vel å lage middag. Samboeren min er hjemme fra jobb så det er vel kanskje på tide. Eller så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har faktisk litt lyst til å lese litt, men vi får se hva det blir til. Mulig jeg tar frem ei bok i kveld og tar en liten pause fra supernatural. Først litt mat.
Nå har vi spist litt middag og spilt brettspill. I dag ble det taco fordi meny hadde tilbud på det nå. Jeg kjøpte også litt godt som jeg tenkte å kose meg med nå foran tv-en. I kveld blir det vel en liten gåtur. Jeg har rett og slett ikke orket det frem til nå og jeg må ha energi nok til å klare og gjennomføre en gåtur alene. Nå trener jeg på å gå alene og uten musikk på ørene for å kanskje bli bedre. Musikk er jo litt som et skjold som stenger alt annet ute. Det hjelper jo lite å sette på musikk når det er det som hjelper mest utenom å gå med noen. Hvis jeg først skal utfordre meg selv så skal jeg gjøre det skikkelig. Jeg har virkelig lyst til å bli bedre.
Det å føle seg fanget og redd for å gå ut er en helt forferdelig følelse. Og alltid når jeg har gått turer så går jeg som regel der hvor det ikke er mange folk. Jeg orker ikke å møte på folk. Det føles helt fryktelig å møte andre når jeg går alene. Derfor øver jeg meg på kvelden sånn at jeg tar et skritt om gangen. Det var heldigvis ingen ute i går kveld og jeg håper jeg slipper det dag også. Jeg vet jo at før eller senere så møter jeg på folk og det har jeg virkelig ikke lyst til. Det knyter seg i magen når jeg er ute fordi jeg vet aldri om det er noen rundt neste sving.
En dag må jeg jo ta tak i problemene mine og bli frisk, så hvorfor ikke bare starte med en gang? Jeg føler meg hvertfall litt bedre i dag så kanskje turen i kveld blir litt enklere enn gårsdagen. Vi får vente å se. Jeg har hvertfall lyst til å slappe av litt først. Så nå blir det supernatural.
I dag kom pakken fra bodymod der jeg bestilte mine tapers for å utvide hullene i øra. Det gikk utrolig kjapt og det er jeg veldig glad for. Endelig kan jeg begynne å utvide. Ja, jeg startet faktisk allerede i dag.
Det første jeg gjorde var å vaske hendene mine grundig. Så tok jeg desinfeksjon etterpå. Jeg tok ut piercingene jeg har hatt i et år nå og begynte å gjøre rent øret med en engangsserviett for nettopp dette. Så smurte jeg på øret og taper for at den skulle gå lettere igjennom. Jeg brukte god tid og fikk til den slutt på plass. Da er det bare å vente minst 1 måned før jeg kan utvide til neste størrelse.
I mellomtiden skal jeg smøre og passe på at det er rent. Jeg har alt jeg trenger for å rengjøre og ta vare på ørene mine frem til neste gang jeg skal utvide, men det er noen ting jeg må kjøpe mer av. Heldigvis er ikke det så dyrt og jeg kan fint få kjøpt det neste gang jeg får penger. Så ja, her har jeg full kontroll. Jeg har lest meg opp på hva jeg skal gjøre og hvilke komplikasjoner som kan forekomme. Sånn sett føler jeg egentlig at jeg er ganske forberedt.
Sånn ser det altså ut etter at jeg har fått utvidet. Jeg viste jo ikke helt hvilken størrelse jeg hadde fra før av så det ble litt på øyemål. Nå har jeg hvertfall 2mm. Det gikk egentlig ganske greit. Når jeg utvidet forrige gang så gjorde jeg ganske mye feil. Ikke hadde jeg noe å smøre med og jeg var absolutt ikke nøye med å vaske eller desinfisere. Jeg tror faktisk jeg til og med tok på snus da jeg holdt på med dette. Så ja, jeg syns det gikk mye bedre nå og jeg vet faktisk litt mer hva jeg driver med.
Det blir veldig spennende å se hvor langt jeg kommer til å utvide. Planen er jo 10mm, men om jeg kommer helt dit går vi se på. Dere skal hvertfall få bli med på reisen, så får vi se hva som skjer og ikke.
Jeg kjøpte ikke noe annet enn tapers så det er de jeg kommer til å ha i ørene frem til jeg føler at jeg ikke orker mer, men jeg føler At det å kjøpe plugs er litt bortkastet. Jeg har sett mange gå med slike tapers i ørene så hvorfor ikke. Jeg gjorde det med de andre, men det var spiraler. Så vi får se hvordan det er å sove med disse og hva som skjer. Blir det ubehagelig så kjøper jeg plugs. Jeg får bare ta det litt sånn på sparket. Det er hvertfall gøy å ha kommet i gang. Så er jeg veldig spent på hvordan det går og hvordan det vil se ut når jeg er helt ferdig. Spennende.
“Du har ikke så mye annet å finne på da” kommer det fra venninna mi over snapchat. Sant nok, men jeg trengte vel kanskje ikke gå helt bananas på kjøkkenet. Det var gøy da. Jeg fikk bakt en del og det er ting som går an å spise til frokost, ha ved siden av suppe osv. Faktisk har jeg allerede satt meg ned og smakt på noe av det. Mm… Det var utrolig godt!
Samboeren min har mye å velge mellom til frokost i morgen hvertfall. Jeg hadde bakt cookies og det kan dere finne oppskrift på hvis dere går 2 innlegg tilbake på bloggen. I tillegg har jeg bakt brød og rundstykker med gresskarkjerner. Jeg har også bakt pizzasnurrer og ostebriks.
Nå er jeg hvertfall ferdig for i natt og ligger å slapper av foran tv-en. Her blir jeg nok til jeg sovner. Med supernatural og en flaske med iskaldt vann. Akkurat nå har jeg det veldig bra. Det har vært veldig godt å bare gjøre akkurat det jeg vil. Og apropos hva jeg vil så har jeg bestilt noe fra nettet igjen. Hva det er får dere se når det kommer. Jeg kan si såpass at det er litt klær og litt pynt. Det blir veldig gøy å vise frem når det kommer hvertfall. Noe er fra Ragnaråkk og noe er fra en UK nettbutikk. Då det blir veldig spennende. Men nå tenkte Jeg at dere skulle få se litt bilder av det jeg har lagd.
Så nei, jeg har faktisk ikke så veldig mye annet å finne på. Når jeg faktisk har energi til å bake så syns jeg det er veldig gøy. Når det kommer til oppskriften på brød og rundstykker så har jeg ikke det. Jeg bare blandet mel, gjær og vann. Jeg tilsatte gresskarkjerner og stekte de på 180°c til det så greit ut. Så “enkelt” kan det faktisk gjøres. Det luktet hvertfall utrolig godt av bakevarene og de ser veldig gode ut, så får vi satse på at de smaker godt også.
Nå har jeg spist så mye at jeg nesten sprekker. Her er det ikke plass til å smake på noe mer. Kanskje til frokost, men nå skal ikke jeg spise noe mer i natt. Nå blir det å legge fra meg mobilen og bare slappe av. NÅ er jeg ferdig med å bake og spise.
Etter å ha stått og bakt cookies så tenkte jeg det var på tide å ta tak i det problemet jeg har slitt med å begynne på, nemlig å gå ut døra alene. Samboeren min hadde allerede sovna så jeg var litt skeptisk til å gå ut. Det er jo ganske greit nå som det er sommer og veldig lyst ute, men det er fortsatt veldig vanskelig for meg å ta det steget og komme meg ut. Det gjorde vondt i magen og jeg ble skikkelig uvel, men jeg tok nøkkelen og gikk ut. Jeg låste døra etter meg og gikk nedover gårdsplassen. Når jeg kom ned til veien så skalv hele kroppen, men jeg bare fortsatte å gå. Jeg kom helt bort til krysset før jeg kjente at jeg måtte snu.
Jeg må jo si at det var en helt fantastisk utsikt og jeg fikk noen veldig flotte bilder da jeg gikk ute. En nydelig solnedgang i vakre omgivelser kan fort gjøre turen litt lettere.
Så selvom jeg ikke klarte å gå så langt og ikke var ute så lenge som psykologen og jeg snakket om, er jeg allikevel veldig fornøyd med det jeg klarte. Så får vi se om jeg får gått litt i morgen også.
Nå syns jeg hvertfall at jeg fortjener å spise én cookie fra kveldens bakst. Se forrige innlegg for oppskrift. Her blir det hvertfall supernatural, cookie og slappe av til jeg sovner. Forhåpentligvis blir det ikke så lenge før.
Selvom jeg ikke har følt meg helt bra så har jeg allikevel gjort litt her hjemme. Jeg har fått ryddet litt søppel, vasket klær og tatt litt oppvask. Men det var ikke derfor jeg kom inn hit. Jeg har nemlig bakt litt og har derfor en oppskrift til dere. Høres ikke sjokoladecookies godt ut? Vel, da burde du følge med her fordi jeg skal gi dere en skikkelig god oppskrift. Og hvis du ikke vil ha sjokoladebiter i så kan du jo finne andre ting. Kanskje du heller vil ha Daim eller nonstop i. Vel, det er helt opp til deg.hvis cookies frister så anbefaler jeg denne oppskriften. Jeg ble hvertfall veldig fornøyd med resultatet selv.
1. Forvarm ovnen til 160 grader. Bland sammen smøret og sukkeret i en bolle. Det blir best resultat med en mikser. Tilsett egg og vaniljeekstrakt og bland videre til du har en jevn blanding.
2. Bland sammen mel, natron og salt i en annen bolle. Hell melblandingen, litt om gangen, oppi smørblandingen. Bland godt sammen. Rør i sjokoladebitene sakte inn med en sleiv.
3. Legg 1 toppet teskje på en bakeplate om gangen. La det være ca. 5 cm mellom deigklumpene.
4. Stek kjeksen i 10-12 minutter til de er lys gyllenbrune, men ikke for gyllenbrune. Det er bedre at de stekes for kort enn for lenge, for de skal være litt seige.
5. Avkjøl kjeksene i 2-3 minutter på stekeplaten og legg dem deretter på en rist.
Og over her ser dere altså resultatet. Dette skal jeg kose meg med i kveld foran tv-en etterpå.
Gårsdagen: etter å ha kommet hjem fra Oslo og blogget litt så begynte naboen å gå ut. De så “nå kommer de snart, de er rett rundt hjørnet” og da ble jo jeg nygjerrig. De hadde stelt seg langs veien her med flagg og hele pakka. Plutselig kommer det kjørende traktorer som var pyntet opp, ambulanse med skilt “det blir bra” og mange flotte biler og motorsykler. Jeg og samboeren min gikk ut og så på et litt annerledes 17 mai tog rett utenfor leiligheten. Det var så koselig at disse menneskene ville bruke sin tid på å glede alle oss andre. Jeg satt utrolig pris på det og det tror jeg mange andre gjorde også. Så ble det ikke mange nydelige små barn i 17 mai tog, men jaggu ble det bra allikevel. En stor takk til alle som hadde pyntet både seg selv og kjøretøyet for å lage liv i gatene.
I tillegg til det flotte 17 mai toget utenfor her så ble det brettspill og litt TV. Jeg var utrolig sliten og sovna faktisk ganske tidlig. Jeg skulle egentlig bare hvile øynene litt før jeg skulle se mer supernatural, men det sovnet jeg fra. Så da har jeg hvertfall fått sove om natta. Men altså hvis det å få sove om natta betyr å være så utslitt og ødelagt så vil jeg heller sove på dagen. Det har absolutt ikke vært noen bra dager så jeg skjønner jo hvorfor jeg sovna. Jeg har jo ikke hatt det noe bra og jeg har vært ganske langt nede, utslitt og i tillegg hatt en vond kropp. Det er klart man sovner fort da.
Allikevel lurer jeg litt på om jeg skal sove litt til. Jeg hadde nok sovet mye lengre hvis ikke samboeren min skulle opp og på jobb. Og når han har vært på jobb så blir det et nytt intervju. Vi får bare krysse fingrene og håpe at denne gangen får han jobben. Det begynner jo å gå mot sommerferie så det hadde jo vært fint med en jobb før neste skoleår begynner. Vi får bare håpe på det beste.
Endelig var man hjemme. Vi har vært en liten tur i Oslo for å kjøpe oss litt ekstra god mat. Det er jo tross alt 17. Mai. Nå dro vi veldig tidlig, men det var utrolig rart og litt deilig å se Oslo såpass tomt som det var. Da slapp vi å komme i nærheten av masse mennesker. Allikevel hadde jeg tatt på ting så når jeg så en gammel mann som strevde med å komme over veien, turte jeg ikke hjelpe han. Jeg er så redd for å smitte noen. Heldigvis kom det en taxisjåfør og hjalp den stakkars mannen. Jeg føler meg helt grusom som ikke gikk bort og hjalp han, men jeg føler allikevel at jeg gjorde det riktige. Hva ville du gjort i en sånn situasjon? Når du viste at du hadde tatt på busseter, skjermen på mcern osv. Tok jeg det riktige valget?
Etter å ha sett den gamle mannen få hjelp over gata så begynte måker å komme bort til oss så da gikk vi til bussen. Er det noe jeg virkelig er redd for så er det måker, særlig når de er flere. Duer går helt fint, men måker har det ekle blikket som føles ut som at de kommer til å angripe hvert sekund.
På bussen begynte jeg å føle meg skikkelig dårlig og øynene begynte å svi. Jeg hadde vondt i magen og ville bare hjem. Når vi kom til Skedsmo støtte vi på noe veldig spesielt og utrolig stilig.
Jepp, vi bor på bygda. Her feires 17. Mai med traktor parade. Det var utrolig stilig. Reaktorene var pyntet opp med både flagg og hôy. De som kjørte var også pyntet. Dette gjorde dagen min litt bedre hvertfall. Så selvom det har vært en del ting man ikke kan gjøre så har Norge virkelig funnet mange fine smutthull og det ble 17. Mai uansett! Hipp, hipp hurra!
Gratulerer med dagen kjære Norge. Det blir en veldig annerledes feiring i år, men jeg håper alle der ute tar hensyn og tenker på de rundt seg. Allikevel håper jeg dere koser dere masse med de planene dere har. Jeg er snart på vei ut døra og håper egentlig bare at jeg kommer meg igjennom denne dagen på et vis.
I natt smalt det skikkelig og jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde skrivd et langt innlegg som desverre ikke vil komme på bloggen allikevel. Kort fortalt endte det med et skikkelig sammenbrudd og jeg måtte vekke samboeren min midt på natta. Jeg satt å gråt ved siden av han i senga. Det var så vondt og jeg klarer ikke helt forstå hvorfor. Jeg har vært ganske langt nede i det siste, men nå er det virkelig ille. Gårsdagen viste meg det.
Allikevel har jeg klart å få på meg klærne og er på vei ut døra om litt. Det er egentlig ganske utrolig. Lite søvn og mange tanker. Jeg skulle egentlig vært hjemme, i senga og sovet. Problemet er bare det at det løser ingen av mine problemer. Nå har jeg ligget rett ut og stirret i lufta. Det tillater jeg ikke meg selv å gjøre på selveste 17. Mai..
På tide å få på seg et smil og gjøre det som var planen. Mer om det senere.
