Fullbooket dag

I natt hadde jeg enda et anfall. Jeg skulle gå fra soverommet og til stua for å hente mobilen min, men så bare knakk jeg helt sammen og begynte å gråte. Hele kroppen ble fylt med frykt. Takk og lov at samboeren min kom in  i stua og fikk roet meg ned. Jeg er veldig heldig som har han. Når jeg fikk roet meg så kunne jeg endelig gå å legge meg og fikk til slutt sove. Det gikk ikke lang tid før jeg våknet og sånn holdt det på frem til psykologen min ringte kl. 10:15.

Telefonsamtalen gikk egentlig veldig greit. Vi snakket om alt jeg trengte å få snakket om. Det var hvordan jeg følte meg etter at jeg ikke fikk gått så mye som jeg håpet. Vi snakket også om hvilke følelser jeg hadde sittet med etter samtalen angående hjelp fra kommunen, at jeg heller vil jobbe med mine problemer på egenhånd først. Psykologen hadde veldig forståelse for det og vi ble enige om at jeg først skal fokusere på DPS og så kan kommunen overta etter den perioden hos DPS er over. Vi snakket også om hvordan jeg kan jobbe videre og kom med tips på hva jeg kan gjøre for å føle meg bedre. Sitter jeg å tenker og føler meg lei meg eller lignende så skulle jeg reise meg opp og gjøre noe. Enten det var å ta vann i ansiktet eller husarbeid. Det som fikk meg i bedre humør og fikk tankene over på noe annet. Så fikk jeg 1 uke til på å jobbe med meg selv sånn at jeg er litt mer forberedt på gåturen ned til bussen og hele veien til Jessheim. Så psykologen min har hjulpet meg veldig denne gangen. Forhåpentligvis går det bedre fremover. Jeg skal hvertfall jobbe med meg selv og gå ut av døra hver dag. Så får vi nesten bare se hvordan det går videre.

I tillegg til telefonsamtalen så kom samboeren min hjem med pakkene fra posten. De 2 putene er fra Ragnaråkk og True Blood er fra CDON. Det var utrolig fint å kunne ha disse pakkene å pakke opp når jeg hadde hatt en psykologtime på telefonen.

Samboeren min hadde fått kjørt bort all pappen i dag og nå er det bare sofaen og stolen igjen. Det skal vi ta sammen i morgen. Det ble en liten pause fra det i dag fordi samboeren min hadde stått i kø på fyllinga i 1 time. Så resten av dagen skal vi tilbringe i Oslo. Etter det blir det en liten kjøretur til Kløfta for å se litt rundt hvordan det er der. Med buss er det nesten 1 times kjøring, men med bil er det 10 minutter. Så man får ta denne sjansen mens man får låne bil.

Ellers blir det å bære ut sofaen og stolen i bilen i løpet av kvelden sånn at alt er klart for i morgen. Så dagen i dag er egentlig ganske full. Da må man blogge når man har tid og det er jo da på bussen. Det er der jeg sitter nå, på vei inn til Oslo. Det skal bli godt å godt å kose seg litt ute nå sammen med samboeren min. Ingenting føles bedre enn en tur ut.

Natta før psykologtime

Onsdag forrige uke snakket jeg med psykologen at jeg skulle prøve å gå en tur alene hver dag. Siden da har jeg gått 2 små turer. Jeg har så lyst til å bli frisk, men så er det akkurat som om jeg blir holdt tilbake. Det føles ut som at det er noe inni meg som ikke vil at jeg skal bli frisk. Det å gå ut av den døra føles ut som et mareritt. Noen dager blir jeg til og med kvalm av tanken på å måtte gå ut. I tillegg har jeg null energi. Jeg føler meg faktisk verre nå enn jeg gjorde før jeg begynte med dette. Tankene slutter aldri å spinne i hodet og jeg føler meg så fort irritert og frustrert av alt dette. Det føles ut som at jeg taper og aldri klarer å komme videre. Dette føles så håpløst. Noen ganger lurer jeg på om det er meningen at jeg skal bli frisk eller om jeg er nødt til å leve resten av livet med alt dette. Når den hjelpen jeg hadde ventet på begynner å si at jeg må ha løsningen problemene mine så begynner jeg jo å lure på om det er noe hjelp i det hele tatt.

Når jeg har snakket med psykologen så virker det nesten som om alt kan fikses på 1 2 3. Det er snakk om tilbud fra kommunene og at mennesker der kan gå turer sammen med meg og at jeg kan være med på aktiviteter, men det er jo det som er problemet. Mennesker og folkemengder er mitt største problem. Å kaste meg inn i et program med flere ukjente mennesker er som å kaste bensin på bålet. Det freaker meg fullstendig ut og jeg får ikke til å si det. Jeg føler at jeg pynter på sannheten fordi jeg er for flau til å innrømme at jeg er livredd for det denne psykologen snakker om.

I morgen er neste telefonsamtale og psykologen vil at dette skal være den siste og at jeg skal ta bussen alene til Jessheim neste gang vi skal ha et møte. Hjertet mitt dunker fort og hardt, jeg har mest lyst til å gråte. Det føles ut som at jeg skal få et skikkelig stort panikkanfall. Dette er altså hva som går igjennom hodet mitt akkurat nå. Egentlig har jeg lyst til å skru av mobilen og ikke svare i morgen, men jeg må. Jeg har ikke vært så redd på lenge. Denne natta kommer til å bli lang. Magen vrenger seg, jeg har lyst til å skrike, gråte og gjemme meg. Jeg vil bare ligge her, sove og våkne opp til å være helt fin. Det hadde jo vært perfekt. I stedenfor må jeg kjenne på dette marerittet inni meg som  are vokser og vokser. Det føles egentlig ut som at jeg er i ferd med å bli gal.

Når jeg ser tilbake på alle de dagene jeg har hatt til å jobbe med meg selv, komme et steg nærmere til å bli frisk. Det er da det begynner å klikke i hodet mitt. Jeg hører “stemmer” fortelle meg at jeg ikke kommer til å klare det og at jeg ikke er sterk nok. Nei, jeg er bare patetisk som ikke klarer å gå ut den døra som et normalt menneske. Jeg får følelsen av at folk stirrer på meg eller ler av meg. Det samme skjer inni hodet mitt når jeg ikke klarer å prøve engang. De dagene jeg bare sitter og stirrer ut i luften eller er på kanten til å brase ut i tårer. Andre ganger føler jeg meg helt tom og klarer ikke føle eller gjøre noen ting.

Det er ikke bare en følelse som kommer hver gang jeg føler meg nedfor. Depresjon og angst blandet med sorg er så vanskelig å kontrollere. Det blir vanskeligere og vanskeligere å forklare siden det er så mye som foregår på en gang. Matlysten går opp og ned, energien og humøret vet jeg aldri hvor jeg har. Én ting er sikkert da og det er at hvis jeg blir presset inn i noe av det psykologen har snakket om så går jeg på veggen.

Nå ligger egentlig alt på meg. Vil jeg klare å si i fra om dette i morgen? For jeg er vettskremt og vet at dette ikke er til noe hjelp. Forhåpentligvis vil psykologen forstå og gir meg hvertfall én uke til på å jobbe med dette ene problemet mitt som står i veien. Hvis ikke vil det bli panikkanfall på bussen og det har jeg virkelig ikke lyst til.

Så nei, det går ikke bra med meg. Hvem sku tro at det kunne gå så langt på så kort tid? Det verste er at man merker det ikke selv. Hvertfall ikke før det er for seint. Jeg vet en ting og det er at det blir en veldig lang natt med vondt i magen og et tonn med tanker og vonde følelser. It feels like hell skall jeg være helt ærlig. Det er som om noe konstant vrir et eller annet inni kroppen din eller stikker en nål et sted. Det er en helt forferdelig følelse å sitte med og umulig å forklare. Sikkert enda verre å forstå. Men jeg kan love dere at det er tortur når det først starter.

Det er ingenting i hele verden jeg heller vil enn å bli frisk og jeg vil gjøre alt jeg klarer for å nå det målet, men de siste dagene har vært så slitsomme og jeg føler meg så utslitt hele tiden. Man prøver jo å gjøre noe for hvis jeg bare sitter stille så går jeg hvertfall fra vettet. Når jeg gjør noe så bruker jeg jo den lille energien jeg har. Så ja, det er vanskelig for tiden.

Tror meg når jeg sier at jeg er ikke lat, men frykten som stopper meg å gå ut av døra er mer enn hva jeg klarer å takle på en dårlig dag. Dårlige dager har det vært mer enn nok av i det siste. Så da får vi bare se hva som skjer i natt og hvordan den telefonsamtalen går i morgen.

Prosessen

Det er 2 dager siden jeg puttet inn 2mm tapers i ørene og det er litt sårt på ene øret enda, men det er jo normalt. Jeg har smurt og prøvd å la være og ta borti dem med mindre jeg nettopp har vasket hendene eller brukt antibac. Det går egentlig veldig bra og det er jeg veldig glad for. Jeg kommer til å vente 1 måned før jeg prøver å sette inn neste taper. Det er jo fortsatt en god stund til ennå.

Det er én ting som ikke er så greit når man utvider og det er når noe kommer borti øret. Enten jeg skal sove, bruke headset eller til og med klem så er det ubehagelig. Så det har ikke blitt mye musikk de siste dagene, men jeg har jo TV å se på så akkurat det går veldig fint. Men dem sier jo at man må lide for skjønnheten så da bare unngår man headset og klemmer, prøver å ikke ligge med press på øret og smører det godt sånn at dette går bra. For en ting er sikkert og det er at utvidelse av hull i øret er ikke en dans på roser.

Så hvorfor utsette seg selv for noe sånt? Vel, jeg var lei av de små piercingene og vil ikke gå tilbake til vanlige øreringer. Jeg syns 10mm er veldig fint og helt passe størrelse for meg. Det er ikke akkurat noe som bare falt inn i hodet mitt at jeg ville utvide hullene i ørene mine. Dette har jeg tenkt på lenge og jeg syns det er fint. Jeg har bare aldri turt det før. Når jeg hadde utvidet for første gang i fjord så tenkte jeg “aldri igjen”, men det var jo fordi jeg gjorde det helt feil. Og hvis jeg klarer å gå igjennom den smerten 4 ganger så klarer jeg dette her også.

Det vil så klart ta tid å utvide helt opp til 10mm, men det er ikke så vanskelig å finne tålmodighet til å vente mellom hver gang når man tenker over hva slags komplikasjoner som kan oppstå om man ikke er forsiktig. Jeg har ingen planer om å ødelegge øret mitt for alltid. Gjør man det riktig, holder det rent og smører det jevnlig så vil det går bra.

Nå er ikke jeg en ekspert på dette, så langt derifra. Jeg tenker bare fornuftig og går etter de rådene som står på sidene der man kjøper tapers osv. Jeg har gått igjennom mange videoer på YouTube og jeg er forsiktig. Hvis jeg kjenner noe i øret som ikke er normalt så kommer jeg til å ta ut tapers og rense godt, la øret hvile og se an videre. Forhåpentligvis slipper jeg det, men jeg vet i det minste hvilke tegn jeg skal se etter og det syns jeg er det viktigste. Før man begynner å utvide så burde man enten snakke med en profesjonell eller lese alt man finner på nettet når det kommer til komplikasjoner.

Det kan godt være at jeg gjør feil og at jeg kanskje burde ha snakket med en profesjonell, men jeg føler at jeg har kontroll og for meg er det viktigst. Jeg gjør hvertfall mitt beste for at dette skal gå bra. Men som sagt er jeg ikke profesjonell og vil derfor ikke at folk skal følge etter hva jeg gjør når det kommer til utvidelse av øret. Jeg er helt ny og har heller ikke vært borti noe sånt før. Ingen av mine venner har gjort det og jeg har aldri snakket med noen som vet hva de driver med når det kommer til dette. Dette er kun for å vise dere hva jeg gjør. Jeg ber ikke dere gjøre det samme. This is just for fun! Så hvis du vurderer å utvide så burde du definnetivt høre på noen som kan det og vet hva de snakker om, som sagt.

 

Viser dere litt av stua

Når det kommer til organisering og innredning så er jeg veldig glad i å gjøre ting på min måte, ha mitt eget system. Hvis det er noe jeg trenger så vil jeg at det skal ligge på plassen sin. Ting skal få stå i fred med mindre jeg vil flytte på det. Jeg er bestemt og vet hvordan jeg vil ha det, men det er ikke bare det. Når jeg organiserer er pynter så syns jeg det er gøy og det er noe jeg får energi av å gjøre.

Nå har ikke vi så veldig mye pynteting her, men jeg har hvertfall prøvd å få det slik som jeg har lyst til å ha det. Når det kommer til samboeren min så er han glad bare han har det ryddig her og det er jeg egentlig helt enig i. Det hjelper ikke pynte opp om det ligger masse rot utover.

Jeg har begynt med rydding, men det er ganske begrenset hva kroppen min tåler. Av og til føles det ut som at jeg bruker energi som egentlig ikke finnes i kroppen min, men jeg får i det minste gjort noe. Og det er nøyaktig hva jeg har i kveld, gjort noe.

Sånn ser det altså ut i stua nå. Vel, hvertfall halve stua. Det frister ikke å ta bilde av den falleferdige sofaen, men når den er borte og vi har fått ordnet opp her så skal jeg vise dere hvordan det har blitt. Jeg må si jeg gleder meg ekstra mye til helgen nå. Bli kvitt masse søppel, en gammel stol og den stygge sofaen. Også blir det mer plass i stua sånn at ting ikke står oppå hverandre, at vi kommer til med støvsugeren, kan hente ting i kurvene som står i tvbenken osv. Jeg kan nesten ikke vente.

Sånn går altså kvelden min. Alltid noe å rydde eller vaske i dette huset så jeg har alltids noe å finne på. Jeg fikk lest et par sider til i boka i stad. Man kan vel si jeg har slappet av litt, men det gikk ikke lang tid før jeg igjen måtte legge den fra meg. Da gav jeg opp og begynte å rydde. Det var jo ikke akkurat en dum ting. Jeg har fått gjort ganske mye her. Allikevel hadde det vært fint å få litt tid til å lese så jeg tror jeg tar frem boka igjen nå som samboeren min sover. Hvis noe avbryter meg nå så ville det vært veldig merkelig. Det er jo midt på natta og ingen andre enn meg er våken. Litt alenetid skader ikke. Jeg har jo tross alt gjort ganske mye. Jeg fortjener en pause nå. Det syns hvertfall jeg. Så da får jeg ta frem boka jeg begynte på i stad og sette meg godt til rette fordi denne boka virker utrolig spennende. Vi får se om den er det.

Nytt skap

I stad fikk samboeren min en melding av huseieren om vi ønsket å få et glasskap. Jeg syns jo slike skap er utrolig fine så jeg sa jo så klart ja takk da han spurte meg. Så glemte jeg egentlig alt sammen etter en kort stund. Plutselig hører jeg noen slepe på noe ute og kommer på skapet igjen. Det ringer på og huseieren står utenfor med glasskapet. De skulle egentlig legge det ut på finn så det at dem spurte oss først er jo utrolig snilt. Vi leier av 2 veldig snille og hyggelige mennesker. Sånn sett har vi vært veldig heldige.

Skapet er satt på plass i stua og jeg gleder meg enda mer til å få kastet sofaen og sånt om et par dager. Samboeren min har nemlig fått låne bil så vi kan bli kvitt ting og tang. Det er bl.a mye papp som skal kastes. Vi skal endelig bli kvitt den grusomme sofaen også. Så da blir det litt jobb å gjøre og det skal bli gøy. Jeg gleder meg masse til å bare få ut den sofaen. Det er bare flaut at vi har en så sliten sofa her ennå.

Sånn ser altså skapet ut. Jeg har fått inn noen få pynteting allerede. Det blir så koselig når vi får alt for det skal, får støvsugd og ryddet. Tror dette blir bra jeg.

Men jeg satt egentlig å leste litt. Jeg fikk så vidt lest 2 sider før de kom med skapet så jeg tenkte at jeg skulle gå tilbake til boka og lese litt til. Nå venter vi hvertfall ingen flere som jeg vet om så da er det vel ingen flere avbrytelser.

Etterpå blir det å ommøblere litt og rydde i skapet jeg tok ut pynteting fra. Det eneste som mangler nå er egentlig bare en sofa. Frem til vi får en sofa så har vi 2 madrasser som var senga våres før. Det er den jeg har brukt den siste tiden nær jeg har vært i stua. Eller så har vi det meste og mer til. Hvertfall med tanke på den begrensede plassen. Det ville jo vært litt annerledes om vi hadde hatt et eget hus.

Men nå skal jeg hvertfall ta opp boka og lese litt mer før det er tid for rydding.

Tur på dagtid

I går kveld ble det ikke noe tur fordi jeg sovna fra alt. Det irriterer meg litt så jeg tok en tur nå. Selvom jeg er helt utslitt og helst bare vil sove så tenkte jeg det var en god idé. Jeg kom like langt som sist gang jeg gikk tur, men det var mye verre å gå nå som det er midt på dagen og folk er ute.

Det gikk jo greit. Jeg kom meg ut og fikk gått en tur. Å klare en tur på 20 minutter blir vist vanskeligere enn jeg trodde, men jeg har veldig lyst til å prøve og klare det før neste samtale. Problemet er bare det at samtalen er på fredag og jeg har ikke mye tid. Nå er jeg veldig glad for at jeg i det hele tatt klarer å komme meg ut døra. For meg er det et stort steg. For selvom jeg er livredd og kvier meg for å bevege meg ut der alene så klarer jeg det allikevel. Jeg er veldig fornøyd og jeg syns det er alt som betyr noe nå.

Problemet ved å ikke klare og gå en lang tur er at psykologen vil at jeg skal komme til Jessheim om litt over 1 uke. Så jeg skal liksom ta bussen og bytte buss helt alene med denne angst? Også skal jeg finne frem til riktig bygg og tilbake til bussplassen etterpå. Bare tanken på det får meg i panikkmodus. Bare en liten tur ut får hjertet mitt til å danse samba. Så da blir det vel å sette seg på bussen med panikkanfall da? Jeg kan jo ikke la være å møte til time for det har jeg ikke råd til. Jeg får kun penger fra nav hvis jeg har ukentlig møte med psykolog. For selvom jeg sliter psykisk så må jeg oppføre meg som om jeg skulle vært frisk. Sånn fungerer det systemet.

Tankene spinner rundt i hodet mitt og det kjennes ut som om jeg aldri skal få fred. Jeg vil bare ligge å stirre i taket eller sove hele tiden. I dag er hvertfall en sånn dag. Jeg klarer ikke å gjøre noe. Det er slitsomt og det er jo ikke sånn jeg har lyst til å ha det. Derfor tok jeg den turen. Jeg trodde at jeg kanskje ville føle meg bedre, en slags mestringsfølelse. I stedenfor fikk jeg panikk og utmattelse. Jeg får vel bare gjøre det beste ut av dagen og tenke positivt. Det er hvertfall det jeg prøver å gjøre når det blir sånn som nå.

Så hva skal man gjøre i dag? Jeg må hvertfall prøve å få i meg noe mat så da blir det vel å lage middag. Samboeren min er hjemme fra jobb så det er vel kanskje på tide. Eller så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har faktisk litt lyst til å lese litt, men vi får se hva det blir til. Mulig jeg tar frem ei bok i kveld og tar en liten pause fra supernatural. Først litt mat.

En rolig dag

Nå har vi spist litt middag og spilt brettspill. I dag ble det taco fordi meny hadde tilbud på det nå. Jeg kjøpte også litt godt som jeg tenkte å kose meg med nå foran tv-en. I kveld blir det vel en liten gåtur. Jeg har rett og slett ikke orket det frem til nå og jeg må ha energi nok til å klare og gjennomføre en gåtur alene. Nå trener jeg på å gå alene og uten musikk på ørene for å kanskje bli bedre. Musikk er jo litt som et skjold som stenger alt annet ute. Det hjelper jo lite å sette på musikk når det er det som hjelper mest utenom å gå med noen. Hvis jeg først skal utfordre meg selv så skal jeg gjøre det skikkelig. Jeg har virkelig lyst til å bli bedre.

Det å føle seg fanget og redd for å gå ut er en helt forferdelig følelse. Og alltid når jeg har gått turer så går jeg som regel der hvor det ikke er mange folk. Jeg orker ikke å møte på folk. Det føles helt fryktelig å møte andre når jeg går alene. Derfor øver jeg meg på kvelden sånn at jeg tar et skritt om gangen. Det var heldigvis ingen ute i går kveld og jeg håper jeg slipper det dag også. Jeg vet jo at før eller senere så møter jeg på folk og det har jeg virkelig ikke lyst til. Det knyter seg i magen når jeg er ute fordi jeg vet aldri om det er noen rundt neste sving.

En dag må jeg jo ta tak i problemene mine og bli frisk, så hvorfor ikke bare starte med en gang? Jeg føler meg hvertfall litt bedre i dag så kanskje turen i kveld blir litt enklere enn gårsdagen. Vi får vente å se. Jeg har hvertfall lyst til å slappe av litt først. Så nå blir det supernatural.

 

Pakke i posten

I dag kom pakken fra bodymod der jeg bestilte mine tapers for å utvide hullene i øra. Det gikk utrolig kjapt og det er jeg veldig glad for. Endelig kan jeg begynne å utvide. Ja, jeg startet faktisk allerede i dag.

Det første jeg gjorde var å vaske hendene mine grundig. Så tok jeg desinfeksjon etterpå. Jeg tok ut piercingene jeg har hatt i et år nå og begynte å gjøre rent øret med en engangsserviett for nettopp dette. Så smurte jeg på øret og taper for at den skulle gå lettere igjennom. Jeg brukte god tid og fikk til den slutt på plass. Da er det bare å vente minst 1 måned før jeg kan utvide til neste størrelse.

I mellomtiden skal jeg smøre og passe på at det er rent. Jeg har alt jeg trenger for å rengjøre og ta vare på ørene mine frem til neste gang jeg skal utvide, men det er noen ting jeg må kjøpe mer av. Heldigvis er ikke det så dyrt og jeg kan fint få kjøpt det neste gang jeg får penger. Så ja, her har jeg full kontroll. Jeg har lest meg opp på hva jeg skal gjøre og hvilke komplikasjoner som kan forekomme. Sånn sett føler jeg egentlig at jeg er ganske forberedt.

Sånn ser det altså ut etter at jeg har fått utvidet. Jeg viste jo ikke helt hvilken størrelse jeg hadde fra før av så det ble litt på øyemål. Nå har jeg hvertfall 2mm. Det gikk egentlig ganske greit. Når jeg utvidet forrige gang så gjorde jeg ganske mye feil. Ikke hadde jeg noe å smøre med og jeg var absolutt ikke nøye med å vaske eller desinfisere. Jeg tror faktisk jeg til og med tok på snus da jeg holdt på med dette. Så ja, jeg syns det gikk mye bedre nå og jeg vet faktisk litt mer hva jeg driver med.

Det blir veldig spennende å se hvor langt jeg kommer til å utvide. Planen er jo 10mm, men om jeg kommer helt dit går vi se på. Dere skal hvertfall få bli med på reisen, så får vi se hva som skjer og ikke.

Jeg kjøpte ikke noe annet enn tapers så det er de jeg kommer til å ha i ørene frem til jeg føler at jeg ikke orker mer, men jeg føler At det å kjøpe plugs er litt bortkastet. Jeg har sett mange gå med slike tapers i ørene så hvorfor ikke. Jeg gjorde det med de andre, men det var spiraler. Så vi får se hvordan det er å sove med disse og hva som skjer. Blir det ubehagelig så kjøper jeg plugs. Jeg får bare ta det litt sånn på sparket. Det er hvertfall gøy å ha kommet i gang. Så er jeg veldig spent på hvordan det går og hvordan det vil se ut når jeg er helt ferdig. Spennende.

Bakt mye godt i natt

“Du har ikke så mye annet å finne på da” kommer det fra venninna mi over snapchat. Sant nok, men jeg trengte vel kanskje ikke gå helt bananas på kjøkkenet. Det var gøy da. Jeg fikk bakt en del og det er ting som går an å spise til frokost, ha ved siden av suppe osv. Faktisk har jeg allerede satt meg ned og smakt på noe av det. Mm… Det var utrolig godt!

Samboeren min har mye å velge mellom til frokost i morgen hvertfall. Jeg hadde bakt cookies og det kan dere finne oppskrift på hvis dere går 2 innlegg tilbake på bloggen. I tillegg har jeg bakt brød og rundstykker med gresskarkjerner. Jeg har også bakt pizzasnurrer og ostebriks.

Nå er jeg hvertfall ferdig for i natt og ligger å slapper av foran tv-en. Her blir jeg nok til jeg sovner. Med supernatural og en flaske med iskaldt vann. Akkurat nå har jeg det veldig bra. Det har vært veldig godt å bare gjøre akkurat det jeg vil. Og apropos hva jeg vil så har jeg bestilt noe fra nettet igjen. Hva det er får dere se når det kommer. Jeg kan si såpass at det er litt klær og litt pynt. Det blir veldig gøy å vise frem når det kommer hvertfall. Noe er fra Ragnaråkk og noe er fra en UK nettbutikk. Då det blir veldig spennende. Men nå tenkte Jeg at dere skulle få se litt bilder av det jeg har lagd.

Så nei, jeg har faktisk ikke så veldig mye annet å finne på. Når jeg faktisk har energi til å bake så syns jeg det er veldig gøy. Når det kommer til oppskriften på brød og rundstykker så har jeg ikke det. Jeg bare blandet mel, gjær og vann. Jeg tilsatte gresskarkjerner og stekte de på 180°c til det så greit ut. Så “enkelt” kan det faktisk gjøres. Det luktet hvertfall utrolig godt av bakevarene og de ser veldig gode ut, så får vi satse på at de smaker godt også.

Nå har jeg spist så mye at jeg nesten sprekker. Her er det ikke plass til å smake på noe mer. Kanskje til frokost, men nå skal ikke jeg spise noe mer i natt. Nå blir det å legge fra meg mobilen og bare slappe av. NÅ er jeg ferdig med å bake og spise.

Jeg klarte det

Etter å ha stått og bakt cookies så tenkte jeg det var på tide å ta tak i det problemet jeg har slitt med å begynne på, nemlig å gå ut døra alene. Samboeren min hadde allerede sovna så jeg var litt skeptisk til å gå ut. Det er jo ganske greit nå som det er sommer og veldig lyst ute, men det er fortsatt veldig vanskelig for meg å ta det steget og komme meg ut. Det gjorde vondt i magen og jeg ble skikkelig uvel, men jeg tok nøkkelen og gikk ut. Jeg låste døra etter meg og gikk nedover gårdsplassen. Når jeg kom ned til veien så skalv hele kroppen, men jeg bare fortsatte å gå. Jeg kom helt bort til krysset før jeg kjente at jeg måtte snu.

Jeg må jo si at det var en helt fantastisk utsikt og jeg fikk noen veldig flotte bilder da jeg gikk ute. En nydelig solnedgang i vakre omgivelser kan fort gjøre turen litt lettere.

Så selvom jeg ikke klarte å gå så langt og ikke var ute så lenge som psykologen og jeg snakket om, er jeg allikevel veldig fornøyd med det jeg klarte. Så får vi se om jeg får gått litt i morgen også.

Nå syns jeg hvertfall at jeg fortjener å spise én cookie fra kveldens bakst. Se forrige innlegg for oppskrift. Her blir det hvertfall supernatural, cookie og slappe av til jeg sovner. Forhåpentligvis blir det ikke så lenge før.