Nå er jeg sliten. Vi kom nettopp hjem fra Skedsmo senteret etter å ha handlet litt. Desverre hadde dem ikke jordbær. Dårlig butikk som ikke selger jordbær på en av sommerens varmeste dager. Jaja, jeg fikk hvertfall kjøpt med meg vannmelon og noe godt til helgen. Akkurat nå sitter jeg litt utenfor leiligheten, men jeg skal straks inn å legge meg nedpå. Jeg er utslitt, men det har jo også vært en lang dag.
Det skal bli godt å legge seg nedpå. Den bakken holdt på å ta liv av oss begge to i solsteika, men vi kom oss opp til slutt. Når vi kom hjem så var det jaggu pynta opp ute med blomster og inngangen våres har fått ei helt ny dørmatte. Huseiern har vist pyntet opp skikkelig her, mens vi har vært borte. Det var så koselig med de nye blomstene.
På bildene over kan dere se de nye blomstene som står ved husveggen. Det ble kjempe fint med litt farger. Jeg blir så glad når det er blomster rundt meg og det er det jo nå når jeg sitter ute. Men nå må jeg legge meg ned og slappe av. Beina mine tar liv av meg. Det skal bli skikkelig godt å slappe av nå.
Men før jeg avslutter dette innlegget så vil jeg fortelle om en hendelse som skjedde når jeg stod her nede og ventet på bussen tidligere i dag. Jeg får øye på en mann som går tur med hunden sin på grusveien som går fra en gård og ut til veien. De stopper ved veien og mannen snur seg mot hunden og sier “nei, vi kan ikke gå der nå.” Det var så godt å høre at det finnes hundeeiere med litt vett i nepa. Alt for mange drar med seg hunden på asfalt og det er helt grusomt å tenke på. Faktisk er det så ille for hunden å gå på asfalt i dette været at det er dyreplageri, men folk gjør det allikevel. Det var jeg så forsiktig med når jeg først gikk tur med Oliver i varmen. Vi skulle ned til badeplassen og han ble tvunget til å gå på gresset. Jeg bar han der det ikke var mulig for han å unngå asfalten. Også gikk jeg ut med han i vannet og badet sammen. Bruke huet og tenke på andre enn seg selv. Det er faktisk ikke så vanskelig!
