Da var man faktisk på vei til psykologen. Det har vært en ganske slitsom morgen, men man må jo bare komme ut av senga og gjøre det som står på dagsplanen.
Jeg sitter nå på første buss og holder på å sovne. Det eneste som klarer å holde meg sånn delvis oppegående er utsikten. Den er helt fantastisk. Jeg elsker å bo litt landlig, men dette er virkelig langt utpå bøgda. Det er så nydelig. Bare se på bildene jeg tok fra bussvinduet.
Jeg syns det er veldig vakkert. Tiden går desutten ganske fort når man har noe å se på. Det er egentlig det beste ved å må ta bussen til psykologen. Jeg blir rolig og glad inni meg av å se på den fine utsikten.
Snart skal jeg bytte buss og så er jeg fremme i Jessheim. Det skal bli godt å bare få denne timen overstått sånn at jeg kan dra hjem og slappe av. Beina mine klarer snart ikke mer. Tanken på å måtte sitte 45 minutter på en stol i tillegg til bussen… vel, det frister hvertfall ikke. Jeg vet det er noe jeg må, men jeg skulle egentlig ønske jeg slapp det. Og en dag skal jeg bli frisk nok til å slippe og måtte dra til psykolog, men dette er noe jeg trenger nå.
Det er fint å tenke på at det du gjør NÅ gjør at du får det bedre senere 🙂 Godt med reiser, da koser jeg meg også veldig. Slipper tankene løs på en god måte 🙂
Ja, absolutt verdt det.