Etter å ha sett på den nyeste youtube videoen til Sophie Elise så har jeg lyst til å se litt på tv. Jeg var slitt med hodepine i et par timer nå og det ser ikke ut som den har lyst til å gå over med det først. Eneste man kan gjøre da er å drikke, spise og ignorere smerten. Jeg vil bare kose meg med de gode jordbærene som samboeren min kom hjem med nå. Han har vært borte i hele dag siden han hadde en spillejobb for 7. Klasse. De har jo skoleavslutninger nå og det er jo et ganske spesielt år for dem også. Så da er det jo veldig gøy at dem valgte samboeren min til å spille der. Jeg har ikke fått hørt hvordan det gikk annet enn at det begynte å pøse ned når han skulle spille for andre gang. Gitaren og han ble søkkvåte, men ellers tror jeg har hadde en veldig fin kveld.
I mellomtiden har jeg gått en lang tur, sittet ute å spist lunsj, sett litt på tv, blogget masse og bare slappet av. Ja, også har jeg pådratt meg hodepine. Derfor skal jeg aldri dra hjemme fra igjen uten en flaske med vann. Særlig med tanke på at jeg vet aldri hvor langt jeg orker, vil, skal gå før beina mine bare tusler i en eller annen retning. Det er faktisk sånn jeg har hatt mine beste turer.
En ting er å gå i lysløypa hjemme i Solbergelva eller gå opp på knabben. Da vet man hvor man skal og hvor veien fører. Det morsomste er å finne en sti man aldri har gått før og se hvor den fører. En gang gjorde jeg det på Konnerud og vi endte opp et sted der alle sommerfuglene hadde samlet seg. Det var en så fantastisk opplevelse. Jeg kan ennå huske følelsen som fylte hele meg. Det var det vakreste naturen noensinne har vist meg. Jeg har bevart minnet i et bilde fordi det er noe jeg aldri vil glemme. Aldri har jeg sett noe lignende verken før eller etter. Så det beste er å ikke vite hvor man skal.