I natt har jeg ikke sovet noe godt. Jeg prøvde å legge meg tidlig, men det var helt umulig å få sove så jeg satt meg for å se litt på tv. Klokka ble 04:00 før jeg tenkte at det var på tide å sove selvom jeg ikke var trøtt. Så tok det vel en halvtime før jeg sovna. Jeg har vel fått sove 2-3 timer i natt og jeg kjenner at det er langt fra nok. Det betyr at jeg må prøve å sove på dagen fordi jeg har grusom hodepine ennå også er jeg veldig trøtt.
Det er så typisk at jeg har søvnproblemer rett før psykologtimen, men nå passet det veldig dårlig å ikke få sove. Det kjennes ut som hodet mitt skal eksplodere. Og jeg som hadde håpet på en skikkelig fin tur på morgenen. I tillegg ville jeg få gjort noe her hjemme. Desverre blir at det nå forskyvet og halvparten av det jeg håpet på å gjøre blir det nok ikke til at jeg får gjort.
Det er dette jeg hater aller mest med psyken for selvom jeg føler meg bedre så er det mye jeg ikke har kontroll på. Som at jeg innerst inne gruer meg til timen min i morgen. Jeg vet også at søvnproblemene er litt fibromyalgien sin skyld, men ikke BARE. Nå er jeg ganske vant til dette så det er bare å legge seg ned igjen også får alt annet vente. En tur kan jeg jo ta når som helst på dagen.
Det føles bare veldig kjipt når jeg har kommet så langt og allikevel har disse problemene. Jeg jobber beinhardt og føler meg så mye bedre hver eneste dag. Jeg er veldig stolt av meg selv for å ha kommet så langt, men allikevel plager det meg at en psykologtime kan styre angsten min så mye. Altså jeg hadde vanligvis sovet i flere timer etter en sånn hodepine. Det er så irriterende, men jeg får prøve å sove litt igjen. Kanskje det blir bedre i løpet av dagen. Så da får jeg si natta igjen.