Kjenner du deg igjen?

Jeg kjenner på meg at i dag blir en veldig rolig dag. Det gjør ikke vondt i magen, men vis jeg beveger meg mye i løpet av dagen så vil jeg nok få en ganske kjip dag videre. Om jeg kan unngå det med å holde sofaen så gjør jeg det. Det kan fort bli stygt vis jeg ikke holder meg i ro. Det er en av de “fine” tingene ved å være kvinne… dette ødelegger så mye (ikke bare for meg) for alle kvinner som sliter med mensensmerter. Det ser jo ikke veldig bra ut på verken skole eller jobb. Jeg blir 10 ganger verre om jeg bruker paracet/ibux/voltarol og må egentlig bare kjempe meg igjennom smertene. Noen ganger har jeg ikke smerter i det hele tatt og kan gjøre hva jeg vil, andre ganger er det som ille at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg pleier å ligge dobbelt i senga, men når det ikke fungerer så blir jeg smågal og får helt panikk. Jeg gråter, blir helt utslitt og i løpet av noen timer pleier jeg å sovne av utmattelse. Om det bare var en bedre måte å håndtere disse smertene på. Men man må vel bare bite i det sure eple. Heldigvis går det over om jeg ikke beveger meg så mye etter å ha sovet. Jeg syns bare det er så kjipt at en hel dag skal gå bort på grunn av dette. Jeg har ikke akkurat bedt om det… jeg får vel bare krysse fingrene og håpe at det ikke blir så ille denne gangen. Jeg hadde SÅ lyst til å gå en tur i dag, men det kan jeg nok bare glemme. Kanskje det blir en kveldstur i stedenfor. Jeg får vel bare vente å se. Smertene pleier å komme rundt kl.12-2 og vare helt til kl.4-6. Ja, 4 timer med et skikkelig smertehelvete. Og nå i dag våknet jeg med hodepine så hurra for meg… max uflaks i dag. Jeg håper egentlig bare at jeg orker å gå ut og nyte solen, den er virkelig fantastisk i dag. Men først et par timer på sofaen uten å bevege meg noe særlig…

Spørsmål til dere andre kvinner der ute:
Hvordan takler dere smertene?
Noen som ikke har smerter eller andre plager?

Kveldstur

En nydelig kveldstur før man skal legge seg er jo utrolig deilig. Godt med frisk luft når man har sittet i stua og sett på tv en god stund. Og i motsetning til før i dag så var det ikke noen “rasshøl med vinger” ute nå. Det er utrolig hvor glade dem er i meg… eller hvor glade de er i å plage meg. Jeg snakker så klart om vepsen. Ja, det har faktisk kommet veps. Men det verste er vel biene… jeg tror aldri jeg har sett bier før, i allefall ikke så ofte som nå. Jeg fatter virkelig ikke hvor de kommer fra, men syns disse vingedyra kan slutte å skremme livet ut av meg. Det er virkelig ikke morsomt å få mini-hjerteinfarkt hver gang de kommer nær meg. Jeg har aldri blitt stukket av veps, bie eller homle og har virkelig ikke lyst til det heller. Vepsen er så klart min verste frykt, men man ser jo ikke om det er bie eller veps når de er rundt ørene på deg så da tar jeg beina mine og løper langt vekk…

Hvorfor vil moder natur ha VEPS!? De er jo sinnsyke hele gjengen! De angriper jo uten grunn, man trenger bare se feil på dem så ypper dem til bråk. Haha, sorry vis dette går inn på noen, men det er akkurat som en populær berte på ungdomsskolen som tror alt dreier seg om dem. “Seriøst, hva skjer med det liksom…” uansett… det var utrolig koselig å gå tur. Ingen ute, stillhet og verdens beste turkompiser (gubben og vesle Oliver). Det blir ikke bedre enn det!

Men nå skal jeg prøve å få meg litt søvn, kanskje det blir gjort litt mer i morgen.

Innkjøp av frø

Endelig hadde jeg råd til å kjøpe inn litt frø. Det er jo veldig morro å eksprementere med til man ikke har prøvd før, men det er jo fint å vite at man har grønnsaker og sånt til sommeren også. Så i dag tok vi turen til blomsterbutikken her i nærområdet. Jeg var egentlig på utkikk etter noen flere blomster, men syns jo grønnsaker er veldig kjekt. Da har vi jo masse mat i sommer/høst. Så etter mye diskusjoner om hva vi skulle kjøpe og hvilke frø som var billig så fant vi til slutt noen poser med frø. Her er det vi kjøpte:

Så i sommer blir det mye godt! Salat, tomat, sukkererter, jordbær, gressløk… kanskje vi kjøper mer, men nå har vi i allefall fått de frøene vi kjøpte i jorda. Jeg måtte jo kjøpe jord også så nå er kontoen tom igjen. Jeg har jo så klart kjøpt mat også og da går jo pengene fort. Men heldigvis får vi dette til å gå rundt. Og i tillegg får vi hatt det litt gøy. Om man tenker smart og fokuserer på de små tingene så blir livet et eventyr selvom man har dårlig råd. For du vet du har dårlig råd når 250,- er mye penger å bruke på annet enn mat, bensin og regninger.

Det morsomme i dag var å så frø i masse potter og en diger kasse. Flere bilder kommer så fort det spirer.

Kanskje dere fikk litt inspirasjon…

Nå skal jeg slappe av og i kveld skal jeg og gubben se på redneck. Må få med hver eneste episode. Det er så utrolig gøy å se på.

Mine små eksperimenter

I dag måtte jeg skille 2 sukkerertplanter fordi dem hadde vokst ganske nærme hverandre. Det var ikke lett siden røttene har blitt så store, men jeg tror det gikk fint. Nå har jeg til sammen 9 sukkerertplanter. Det holder for i år. Jeg venter forsatt på tomaten, agurken og rødløken, men siden det ikke er vanlig frø så tar nok dette litt lengre tid. I tillegg har gubben prøvd på avlegger fra okidé. Det blir veldig spennende å se om fungerer. Han så på en haug med videoer på youtube før han endelig fant ut en måte å gjøre det på. En potet!? Utrolig hva poteter kan brukes til. Vi vet jo ikke om det fungerer ennå, men vis det gjør det så er jo det utrolig stilig! Han stakk bare en av kvistene til orkidéen ned i en potet. Vis dette går bra så må vi prøve det flere ganger! Det høres veldig rart ut, men hvem vet… kanskje det faktisk går. Da er det i såfall mange penger spart og et vellykket eksperiment. Følg bloggen min videre så finner vi det ut sammen!

Så nå har vi en del eksperimenter gående her og det blir veldig morro å se om vi får det til. Jeg er jo veldig glad i blomster og planter. Jeg har alltid likt naturen, særlig våren med hvitveis, hestehov og blåveis. Jeg har egentlig ikke tenkt over hvorfor jeg er så fasinert av dette og hvor det kommer fra (i forhold til slekt og dna), men her om dagen snakket jeg med moren min som fortalte meg om bestemor. Jeg finner alltid noe nytt om henne som jeg ikke viste om fra før. Hun jobbet nemlig som gartner (en gang i tiden) da hun levde. Ikke rart hun hadde så grønne fingre og alltid flott hage! Hun hadde nok noen triks oppi ermet for at blomstene skulle være så fine hele tiden. Jeg husker hun holdt på mye i hagen da hun hadde ork og kropp til det. Så det er faktisk der jeg har fått det fra. Jeg elsket å se på alle de flotte blomstene hennes. Hun hadde flere nydelige blomsterbed som alltid var velstelte og full av liv. Hagen var delt opp i flere og nederste delen var pæretrær, et stort morelltre og et stort epletre. Mmm… den frukten var så utrolig god! Om våren var det stappfult av blomster på trærne, det var så nydelig. Jeg ville gitt hva som helt for å få sett det en gang til. Det var som et eventyr. Desverre har sønnen til bestemor og bestefar tatt over huset og ødelagt hele hagen. Ingenting er som før, men når jeg lukker øynene kan jeg forestille meg at jeg går i hagen og inne i huset slik det pleide å være. Jeg husker hver minste lille detalj. Gårsplassen med den gulblomstrete hekken, busken full av hvite blomster, steintrappen som gikk ned til hagen med alle trærne, blomsterbed rundt huset, kjellerlemmen ned til kjelleren med verksted, vedrom og en bratt trapp opp til den lille gangen. Jeg husker lampa i innerste gangen, kaffetrakteren og lukten av kaffepulveret. Bildene av oss barnebarn som hang over en nydelig lys brun benk. Den nydelige lampa ved verandadøra og den litt vel gamle steinverandaen med sprekker ytterst der bestemor alltid satt i sola med de  fine solbrillene sine. Jeg har virkelig mange nydelige minner der. Vis jeg skulle skrivd om alt jeg husker så ville du sittet og lest dette innlegget til ut i neste uke. Når jeg setter meg ned sånn og tenker tilbake så blir jeg helt borte. Helt siden jeg var bitteliten så har jeg alltid vært mye hos bestemor og bestefar. Jeg har faktisk flere minner der enn noe annet sted. Hun var som en mor nr. 2 for meg. Jeg savner henne masse og tenker på henne hver dag. Derfor ville jeg gjort hva som helst for å oppleve en dag med henne en siste gang. Jeg ville vist henne alt som jeg har gjort og hva vi har fått til her. Samtidig så føles det ut som hun er her hver gang jeg tenker på henne. Jeg håper jeg ser henne igjen når det er min tur å forlate dette livet. Ingenting ville gjort meg mer lykkelig enn å kunne gi henne en klem igjen.

Dette ble et veldig emosjonelt innlegg, men det var veldig godt å få skrivd det ned. Så håper jeg dere vil være med og se hvordan grønnsakene og orkidéen blir fremover. Jeg syns i allefall dette er utrolig spennende.

Norsk natur på sitt flotteste

For en nydelig dag det har vært hittil. Jeg og gubben gikk lang tur i dag også. Planen var å gå ca. 3 km, men turen ble dobbelt så lang. Jeg er utrolig dtolt av meg selv. For bare et par år siden slet jeg med å gå 1 km, nå går jeg 6 km uten noe problem. Jeg trengte ikke noe pause for å hvile engang. Kanskje jeg endelig kan klare å gå en skikkelig fjelltur i nærmeste fremtid? Det hadde vært morro og tatt en helg i naturen og gått langt inni skogen eller oppi fjellet. Det ville vært en drøm som blir virkelighet. Hvem vet, kanskje det vil skje i år!! Men nå sporer jeg litt av. For vi var på en lang gåtur og jeg tok jo selvfølgelig noen bilder da som jeg vil vise dere. Her er det jo mye fin natur å ta bilde av. Desverre er det ikke alle som er så heldige at de kan komme seg ut og se den flotte naturen. Jeg vet nøyaktig hvordan det er å måtte sitte inne og ikke klare å gå i norske natur og se alt det flotte. Særlig når det er alt man vil. Så er du en av dem? Vel, da har jeg noen flotte bilder her som du kan nyte. Så anbefaler jeg en tur i norsk natur til alle dere andre. Kom dere opp av sofaen, ta på dere noen gode sko, smør med dere noe mat og ta med kameraet. Dette vil du ikke gå glipp av. Nå som solen er her og sommeren er rundt hjørnet, da er naturen helt magisk!

Chipotle, hva er det?

Jeg fant potetgull og popcorn til 2,- pr pose. Så da tenkte jeg at jeg skulle kjøpe det så klart. Vel, i går smakte jeg på popcorn med cheddar og det ble litt for kvalmende med mye på en gang (en stor håndfull), men den hadde en utrolig god smak. Det var ikke noe å si på smaken, men for mye av det ble veldig kvalmende for meg. Så vis jeg skulle gi et terningkast for denne så ville det blitt 4. Er du glad i cheddar så er denne noe for deg! Vis du blir fort kvalm ville jeg funnet noe annet for lørdagsgodt. Men over til potetgullet fra Maarud. Denne inneholder cheddar og chipotle. Jeg ante ikke hva chipotle var, men syns chedder hørtes godt ut. Vel, la oss bare si det sånn at for en mild munn vil dette krasje og brenne i munnen din i lang tid etter at du har spist den.  På scovilleskalen så ligger denne såkalte chipotlen på 2 500- 5 000 scovillegrader. Dette er nemlig en type chilli. Det ville såklart vært veldig fint å vite før den gikk inn i munnen min, men jeg tenkte jo ikke så langt at jeg sjekket opp dette. Første 3 potetgullene gikk greit, men nå kjennes det ikke like behagelig ut i munnen. Gubben min derimot elsker sånn type potetgull som har mye sterk smak. Så ja, den er beregnet til mennesker med dårlig smaksløker eller de som har trent opp smaksløkene til sterk mat (eller i dette tilfellet, potetgull). Det var en utrolig god smak på det, men jeg liker ikke sterke krydder så dette blir terningkast 3 for min munn (terningkast 6 for en munn som tåler det).

Nei, dette er ikke sponset eller noe. Men jeg ville skrive om dette fordi jeg aldri har prøvd dette før og syns nye smaker er spennede. Om du kunne tenkt deg noe lignende i senere annledning så si gjerne i fra i kommentarfeltet. Har du en favoritt middag/godteri eller drikke så si i fra. Jeg vil gjerne prøve nye ting.

Vårtegn

Dagen i dag begynte egentlig utrolig bra. Vi snakket litt før vi bestemte oss for å gå en tur. Jeg vet ikke hvor lang tur vi gikk, men det var vel mellom 3 og 4 km tenker jeg (kanskje mer). Det er jo strålende sol og det ble en veldig fin tur. Eneste er at jeg er veldig skjelven, men det går nok over. Jeg tenkte jeg skulle hoppe i dusjen nå, men først vil jeg vise dere noen fine bilder jeg tok mens vi var på tur. For nå som snøen begynner å bli borte så kommer det jo vårtegn. Det er jo så utrolig koselig med både knopper på trærne og hestehov langs veiene. I dag var jeg på utkikk etter hestehov og etter litt leting så fant jeg dem. Noen her og noen der, men de har kommet! Så her er et par bilder av de nydelige vårblomstene.

Som dere ser så er det ikke blitt så veldig grønt ennå, men det kommer snart. Jeg kan nesten ikke vente med å se grønt gress, blomster på epletrær og ikke minst NULL SNØ! Så nå har vi strødd snøen utover der hvor det ikke er noe, så kanskje det blir fortere borte. Jeg vil jo bare få satt i gang grønnsakshagen for fult jeg nå. Jeg har så lyst til å så gulrøtter, poteter, tomater osv. Dere som har fulgt med vet jo at jeg allerede har begynt å så inne. Sukkerertene har virkelig fungert bra så det kommer jeg til å gjøre flere ganger. Jeg tok jo ertene og tørket dem fra fjordårets sukkererter. Så da har jeg jo spart penger der også. Så får vi se hvordan resten blir, om det blir noe ut av dem. Eller så må jeg vel kjøpe noen frø på plantasjen. Men det viktigste er å ha tålmodighet. Det spirer ikke over natten. Det kan ta en stund. Så vi får vente å se.

Men nå får jeg hoppe i dusjen!

Eventyrstund for de modige

Jeg er ikke så flink til å følge med på datoer og dager, men i dag fant jeg ut at det er fredag den 13. Uhh… skummelt! Siden det er dagen for overtro så kan vi jo ta en liten eventyrstund. Men her er det ikke noen eventyr som er diktet opp. Nei, i dag skal jeg fortelle dere om noe som faktisk har skjedd meg. For i løpet av livet har jeg opplevd ting jeg ikke kan forklare. Ting som nesten har skremt livet av meg. Så om du tror på spøkelser så burde du absolutt få med deg disse historiene fra mitt liv.

1. Frem og tilbake
Det var en helt vanlig dag. Jeg og mamma satt i stua å snakket. Hun spurte om jeg kunne hente noe og jeg gikk bort å hentet det. Jeg kom borti en prismelampe som hang på veggen. Selvfølgelige begynte prismene å gå frem og tilbake. Jeg tenkte ikke noe mer på det og gikk å satte meg. Mamma fulgte med på prismen i ca. 15 minutter og den gikk frem og tilbake i samme fart hele tiden mens vi satt å spilte yatzy. Hun sa det til meg og jeg begynte å se på den jeg også. Det sluttet aldri og det var ingen i nærheten som kunne ha dyttet borti den. Jeg studerte den nøye mens den gikk frem og tilbake. Den saknet ikke farten, men bare gikk i samme tempo hele tiden. Etter 30 minutter begynte det å gå kaldt nedover ryggen på meg og jeg bestemte meg for å gå bort å stoppe den. Da jeg kom bort ble skikkelig redd og begynte å skjelve. Jeg tok tak i prismen og fikk stoppet den. Da tok det slutt og det har aldri skjedd igjen. Vi prøvde med en av de andre prismene, men den stoppet etter en liten stund. Kan det ha vært noen eller noe som gjorde at den gikk sånn?

2. En stemme sa “Cathrine”
Mamma gikk ut og hang opp klesvasken på tørkestativet, mens jeg satt inne i sofaen. Det var bare oss hjemme den dagen. Det var helt stille rundt meg da jeg plutselig hørte noen si navnet mitt. Det kom fra verandadøra så jeg snudde meg for å spørre hva det var. Kanskje mamma trengte hjelp med klesvasken eller noe. Men når jeg snudde meg så stod det ingen der. Kunne hun ha falt og ropt på meg? Jeg gikk ut på verandaen og så at mamma stod og hengte opp klærne. Jeg spurte om hun hadde ropt på meg, men det hadde hun ikke. Jeg fortalte at jeg hadde hørt noen si navnet mitt og at det hørtes ut som noen stod i døra. Jeg snudde meg ganske fort så de kunne ikke ha stukket av uten at jeg så det. Hun svarte bare med at hun ikke hadde ropt på meg. Men i ettertid har vi snakket om det da det har skjedd andre ting i huset som ikke kan forklares. Som at en skygge sitter på soverommet til søstern og ser på når hun sover. Og med tanke på at jeg hørte en stemme si navnet mitt fra verandadøren så har vi kommet frem til én ting. Det kan faktisk være bestefar som gikk bort i 2000 (rett etter at søstern ble født). Han pleide å gå rundt huset og gå inn verandadøren om sommeren om ingen åpnet hoveddøren. Når jeg tenker tilbake så kan det ha vært en lys mannsstemme. Hvem vet, kanskje det er han som passer på søstern også. Kanskje han går igjen og passer på dattern sin og barnebarnet. En ting er sikkert, det huset gir meg frysninger!

3. Løper ved sengen
Det var natt og jeg skulle sove, men jeg klarte ikke å lukke øynene. Jeg var egentlig ikke trøtt heller. Rommet var helt mørkt og det var helt stille. Vel, helt til noen/noe løp fra den ene sengekanten til den andre. Det var som om en baby (størrelsen) skulle løpt som en voksen mann. Det var raske, men korte steg. Det kan ikke ha vært noe aom falt ned fra sengen for det var en bevegelse som bare føtter kunne lagt. Jeg lå helt stiv av skrekk i det som føltes som en evighet. Jeg bare lyttet etter noen lyder, men det kom ikke flere. Da jeg endelig klarte å bevege meg løftet jeg dynen forsiktig over hodet og lå der uten å lage en eneste lyd. Til slutt var jeg så utslitt at jeg sovnet uten å kjenne det selv. Jeg fant aldri en logisk forklaring på det, men det skremte vettet av meg.

Alt dette har skjedd i samme hus. Det er godt mulig at det finnes en forklaring på alt dette og noen tror sikkert jeg innbiller meg det, men jeg liker ikke å sove i det huset. Uten å ha snakket om det jeg føler når jeg dusjer så har søstern min opplevd nøyaktig det samme. Jeg hatet å lukke øynene på det badet for det var akkurat som om noen stod rett utenfor dusjen og bare ventet. Og når søstern min forklarer det til meg så forteller jeg at jeg opplever nøyaktig det samme. Man føler man skal se noen i speilet, som om noen skal ta tak i deg i dusjen vis du lukker øynene og som alltid følger med deg. Innbildning? Vel, det er opp til hver enkelt å bedømme. Men i mine øyne er det skikkelig ekkelt. Badet og hele 2 etg. Hva det er? Vel, det er litt vanskelig å si. Uansett gjør det meg skikkelig uvel… bare av å tenke på det.

Har du opplevd noe merkelig? Noe du ikke kan forklare? Kom med din historie i kommentarfeltet. Jeg vil gjerne høre om det!

Ikke helt i slaget

Siden det ble så mye i går er ikke bare jeg utslitt, men gubben har nesten ikke fått sove og har vondt i hele kroppen. Han har sovet til sammen 4t i natt og det er ikke mye. 1t i senga og 3t på sofaen. Så når jeg kom ned så våknet jo han. Heldigvis har han vett til å gå opp å legge seg og der skal han få ligge i fred frem til han våkner igjen (vis han får sove). Han sier det strekker og verker over alt i kroppen. Det vet jeg alt om, det er så å si hele livet mitt det. Å våkne utslitt og vondt i kroppen er absolutt ikke noe morro. Og han som er vant til å stå opp tidlig og holde på fra morgen til kveld syns nok dette er 10 ganger verre enn jeg som lever med det hver eneste dag. Jeg har blitt vant til å gjøre ting på min måte slik at kroppen ikke blir ødelagt. Jeg har forstått at det finnes grenser og at noen dager er verre enn andre. Han med så mye energi og fingrene som klør etter å gjøre noe, må det jo være helt grusomt for. På en måte så forstår jeg han og syns jo synd på han!! Ikke missforstår, men noen ganger er mannfolk litt sytete når de plutselig blir syke eller får vondt. Kan jo ta et par eksempler.
Meg i fjord sommer: når vi jobbet med trappa så gikk ryggen til helvete og alt jeg gjorde var å sette meg ned. Jeg prøvde gang på gang å komme meg opp fra den stolen for å hjelpe gubben med trappa, men ryggen hadde virkelig sagt pang. Jeg sa ikke et kvekk. Gubben banna og søyt for at ting ikke ble slik som han ville ha det.
En annen ting fra fjordårets sommer. Jeg stod å spadde jord og leire i trillebårer. Ryggen verka, men jeg klagde ikke. Han derimot stod å banna mens han drenerte fordi knotteplasten ikke stod stille. Når jeg ikke klarer å løfte noe eller ting ikke går slik jeg vil så begynner jeg bare å le. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal bli sur. Jeg snakker med gubben om alt dette og sier at å banne og bli sur ikke hjelper, men i mannfolks øyne så hjelper det vist. Sikkert både menn og kvinner som banner og som syns det fungerer fint, men jeg skjønner ikke hvordan det å bruke energi på å bli sint kan hjelpe noe på arbeidet.

Gubben er en fantastisk snill og god mann, det er ikke noe å si på der. Men han kan fort bli sur på ting som ikke bryr seg… altså jord og stein blåser i hva du sier til dem, de er forsatt like tunge.

Men nå sporer jeg helt av. Jeg fortalte dere at gubben ikke var helt i form og har gått å lagt seg oppe. Så da sitter jeg og vesle knøtt(hunden) i stua da. Jeg vet ikke hvordan dagen blir i dag, men jeg vet at jeg skal gjøre minst mulig. Kanskje få ryddet litt og brettet tøy, tatt en klesvask og funnet ut hva jeg skal ha til middag. Det er forsatt veldig tidlig på dagen så det er ennå god tid til å finne ut hva man skal gjøre.