Tidligere i dag satt jeg meg utenfor leiligheten. Det var godt å sitte ut og nyte den siste tiden nå før det blir for kaldt. Jeg kjente faktisk allerede nå at det begynner å bli litt for kaldt til å sitte ute, så da hentet jeg et pledd og satt meg under det. For luften var så mye bedre ute enn inne og jeg orket ikke sitte inne. Dessuten var det utrolig koselig å bare sitte ute og se på utsikten og skyene. Også har jeg egentlig ikke hatt noe energi til å gjøre så mye. Når jeg begynte å føle at jeg var utslitt så tenkte jeg med en gang at jeg skulle komme meg ut. For er det en ting jeg ikke orker i dag så er det å ligge rett ut i senga. Jeg kommer nok til å ligge rett ut på sofaen nå i kveld, men det går greit fordi nå har jeg fått brukt litt av dagen ute.
Dette var utsikten fra stolen. Huseieren har ryddet vekk de hvite utemøblene, men jeg hadde en egen så jeg fikk sittet ute allikevel. Det er litt tomt uten hagemøblene, men når det blåser så mye som det gjorde for en liten stund siden så er det kanskje greit å ikke ha plastmøbler ute. Plutselig kan dem blåse over hekken oppå en bil eller en turgåer. Så jeg skjønner jo hvorfor de blir satt vekk om høsten. Noen ganger blåser det jo så mye at til og med trampoliner flyr sin vei.
Jeg vurderte faktisk å hente en bok, men jeg hadde ikke så veldig mye energi til noe som helst. Faktisk satt jeg bare og stirret ut i luften, koblet helt ut. Det var godt å bare sitte der for det er ganske lenge siden jeg bare har satt meg ut og slappet av på den måten. Kanskje jeg skal gjøre det litt oftere. Hvertfall så lenge det lar seg gjøre. Plutselig kommer snøen og da er moroa over. Ja, kanskje til og med før det for det var jo litt kjølig allerede nå. Heldigvis for meg har jeg nok av pledd og i tillegg har jeg tjukke tøfler som holder meg varm.
Faktisk gleder jeg meg litt til kveldene med levende lys og te/kakao. Det er veldig koselig å krype under pleddet, se på film og ha noe varmt i koppen. Jeg har faktisk allerede begynt å drikke te igjen. Om sommeren blir det alt for varmt, men nå var det veldig godt, særlig til dagens frokost. Ingenting er som å starte en høstdag med en kopp varm te. Og te er noe vi har nok av på kjøkkenet. Noe som er veldig bra for da kan jeg drikke te så mye jeg vil. Enten det er til en nydelig frokost eller en mørk høstkveld foran tven. Ja, kanskje til og med utenfor leiligheten, mens jeg ser på den vakre utsikten.
Da var det på tide med månedlig planteoppdatering på youtube og selvfølgelig deler jeg den har også. Nå er det jo høst og det er mye som har skjedd med plantene mine, hvertfall siden sist video. Så da kan vi jo ta en titt på hvordan det går med plantene og alt det som har endret seg siden sist. Klikk for å se på videoen. Du kan også klikke deg inn på youtubekanalen min ved å klikke HER. Da får du sett denne videoen og mange andre som ligger der. Og hvis du ikke vil gå glipp av noen flere videoer kan du trykke på abonner-knappen og bjella. Da får du opp videoene mine når de blir lagt ut.
Ny dag og jeg er klar. Vel, så klar man kan bli på en grå dag. Jeg har hvertfall vært ute en tur og vannet vannet plantene. Også har jeg kastet søppel og satt søppelkassa på plass. Det er jo en god start på dagen. Nå er jeg spent på hva resten av dagen går til. Som jeg har sagt tidligere så vil jeg ikke legge noen planer for dagen. Grunnen til det er at jeg blir veldig sånn at jeg føler at jeg må gjøre det også orker jeg egentlig ikke. Så da sliter jeg meg ut og er tilbake i senga. Det gidder jeg ikke. Derfor prøver jeg bare å gjøre litt underveis, uten en plan (for første gang i hele mitt liv).
Utenom det så drømmer jeg meg bort og har så lyst til å reise tilbake til Bergen. Det er faktisk det eneste stedet jeg føler at jeg virkelig kunne bosatt meg og følt at jeg var hjemme. Så la oss mimre litt sammen på fjorårets tur til Bergen, siden årets tur var mest kjøring.
Det var litt av en tur. Vi fikk gjort utrolig mye, mer enn det som er på bildene over. I tillegg til Fløybanen, bryggen og akvariumet så var vi på tivoli og museum. Ja, vi fikk sett mye, men det er fortsatt masse vi ikke har sett og jeg lengter tilbake. Vi har opplevd mye sammen, men Bergen er absolutt den beste ferien.
Så her sitter jeg, ser igjennom gamle bilder og ønsker meg tilbake til Bergen. For det som er så fint med Bergen by er at det er så mye natur selvom det er en by. Det er så annerledes fra både Oslo og Drammen. Den har en helt annen skjønnhet og det er det som gjør at jeg har falt for Bergen. Også elsker jeg at man har både vakker natur og havet på samme sted. For jeg elsker å gå lange skogsturer, men jeg savner å kunne sitte ved havet og nyte lukten av sjø. Det er ikke akkurat så mye av her. Derfor er det fint å kunne drømme seg litt bort i minnene fra Bergen. Så får vi håpe det ikke blir så alt for lenge til neste gang.
Dagene blir bare bedre og bedre. I dag har jeg faktisk fått ryddet en del i stua. Jeg fikk også bakt, men det gikk ikke helt som planlagt så den oppskriften må jeg nok ordne litt på og prøve igjen før den eventuelt blir lagt ut. Og jeg som hadde gledet meg skikkelig til å smake. Jaja, sånn er det bare når man tester ut nye oppskrifter. Ikke alle oppskrifter blir bra. Jeg lagde f.eks en oppskrift på pepperkakemuffins til jul i fjor som falt helt sammen. Jeg har også bakt en sjokoladekake som aldri ble helt stekt i midten og ble helt flat i midt, men det er sånt som skjer. Om jeg ikke hadde prøvd, endret og prøvd igjen så hadde ikke halvparten av oppskriftene mine vært så bra som de ble.
Ja, i dag ble det ikke sånn som jeg håpet, men det betyr jo ikke at jeg ikke kommer til å få det til neste gang. Eneste som mangler nå er å fylle opp skapene igjen. For nå har jeg egentlig veldig lite Ingredienser til å bake noe som helst. Mye jeg brukte i dag er faktisk tomt nå. Så da blir det ikke noe baking før til helgen igjen. Frem til da får jeg finne på andre ting å gjøre.
Siden jeg har gjort ganske mye i dag allerede tenkte jeg å ta det litt rolig resten av dagen. Nå har jeg og samboeren min sittet og spilt litt UNO etter at han kom hjem fra jobb. Det stemmer. Han er frisk igjen og heldigvis var det ikke corona. Bare en veldig slitsom forkjølelse, men det er jo tiden for det nå. Håper allikevel ikke jeg blir syk nå som jeg endelig har fått tilbake energien og det gode humøret. Jeg syns det er så godt å være i gang med husarbeid, hobbyer og alt sånt igjen.
Som dere kanskje har skjønt så er jeg allikevel veldig forsiktig med å gjøre for mye. Det har gått bra i et par dager nå, men jeg vil ikke ta noen sjanser. Derfor prøver jeg å ta det litt rolig på ettermiddagene og kveldene, hvertfall nå i starten. Også blir det vel litt mer å gjøre etterhvert. Jeg har jo planer og en LANG liste med ting jeg har lyst til å gjøre. Så vi får se om jeg ikke snart får kommet i gang med masse gøy snart, men nå trenger jeg virkelig å hvile kroppen etter en helt fantastisk dag hittil.
Dette må være den beste oppskriften jeg har prøvd ut hittil. Den var luftig og smakte så utrolig godt. Så denne anbefaler jeg å bruke neste gang du skal lage innbakte pølse. Her får du hvertfall oppskriften.
La sukkeret løses opp før du har gjær oppi. Jeg bruker alltid tørrgjær.
Ha resten oppi bollen og bland godt. Pass på at smøret blir helt blandet inn i deigen.
La deigen heve i 1 time.
Så er det på tide å snurre deigen rundt pølsene. Denne gangen brukte jeg skinnfrie kjøttpølser. Da delte jeg dem 1 gang på langs sånn at de ikke ble så tykke. Perfekt størrelse til innbakte pølser. Du kan så klart bruke grillpølser eller wienerpølser.
Når jeg skal lage innbakte pølser så tar jeg ca. en håndfull deig og ruller det til en lang pølse.
Etter det er det bare å surre den rundt pølsa og legge den på et stekebrett med bakepapir.
Pensle dem med et sammenvispet egg og stek dem midt i ovnen på 200°c i ca. 15 minutter. De skal ha en gylden brunfarge når de er ferdige.
Så er det bare å nyte skikkelig gode innbakte pølser.
Et lite tips er å dyppe dem i f.eks ketchup om du ikke syns det er så veldig godt alene. Jeg liker dem veldig godt akkurat som de er, men jeg vet at noen syns det blir for tørt eller kjedelig. Så da er jo dette tipset perfekt for de som gjerne vil ha litt ekstra smak.
Hver søndag frem til 31. Oktober vil jeg komme med en ny, selvskrivd spøkelseshistorie til dere. Starter allerede i dag. Så jeg håper dere sitter godt og at dere koser dere med årets første spøkelseshistorie.
Det var en helt nydelig morgen. Så jeg hadde tatt meg en tur ut. Jeg gikk den samme veien som alltid, den som ledet igjennom skogen og til badeplassen. Der likte jeg meg. Det var alltid så stille og fredelig der til tross av alle barna som badet. Når jeg nådde frem til badeplassen var jeg den første der. Alt var helt stille, men det var jo ikke så rart. Skolen var jo i gang og klokka var jo ikke mer enn ti på morgenen. Så jeg hadde faktisk hele badeplassen for meg selv, men det var ikke her jeg skulle være. Kun et lite øyeblikk skulle jeg sitte her for å slappe av og spise litt, før jeg skulle gå videre. Det var nemlig et spøkelseshus i nærheten som jeg hadde lyst til å sjekke ut litt nærmere.
Jeg tok frem drikkeflaska fra sekken. Det kalde vannet hjalp veldig etter en lang tur igjennom skogen. Beina mine var litt slitne, men jeg klarte fint å ta en tur opp til spøkelseshuset før jeg skulle hjem igjen. Det var jo tross alt derfor jeg hadde gått helt hit. Plutselig hører jeg en lyd, som om noen går mot meg. Litt nysgjerrig snur jeg meg, men det er ingen der. Jeg løfter på skuldrene. Det var sikkert bare noe jeg innbilte meg.
Jeg skvatt til av en viskende stemme, men tenkte det sikkert bare var vinden. Jeg ristet på hodet, pakket ned vannflasken i sekken og begynte å gå mot spøkelseshuset. Selvfølgelig var det bare vinden. Det var jo ikke et menneske i nærheten. Jeg måtte le av meg selv. Bare jeg klarer å bli skremt FØR jeg i det hele tatt har kommet meg opp til huset. Så jeg ristet av meg følelsen av at noen fulgte etter meg eller holdt øye med meg. Nå hadde jeg jo sjekket og det fantes ikke et eneste menneske i nærheten.
Mens jeg gikk oppover stien, mot spøkelseshuset gikk det kaldt nedover ryggen min. Plutselig snubler jeg over en stein og gir fra meg et lite pip, men begynner å le litt for meg selv. Kanskje en fordel å følge med på hvor jeg går i stedenfor å tenke på alle disse skumle tingene. Jeg ser ned på føttene mine, men kikker opp av og til sånn at jeg vet når jeg nærmer meg huset. Og der var jeg fremme, hvertfall nesten. Jeg kunne se det forlatte, røde huset som stod langt inni skogen. Med den rare muren rundt som nesten hadde blitt grodd igjen med mose.
Pass på. Han følger med.
Der var stemmen igjen. Denne gangen hørte jeg det klart og tydelig, som om noen visket meg inn i øret. Igjen gikk det kaldt nedover ryggen min. Jeg så meg forsiktig over skulderen, men ingen var der. Nå begynte det å bli litt ekkelt å være her, men jeg ville virkelig ta en titt på spøkelseshuset. Så jeg gikk litt nærmere og litt nærmere til jeg til slutt stod rett ved porten. Følelsen av å bli sett på ble sterkere for hvert steg, men nysgjerrigheten min var større enn frykter. Etter å ha stått utenfor porten en stund bestemte jeg meg for å gå inn på eiendommen. Med små skritt nærmet jeg meg hoveddøren til spøkelseshuset. Vel fremme tok jeg tak i dørhåndtaket og åpnet forsiktig døren. Den gav fra seg et knirk og det gikk igjen kaldt nedover ryggen min.
Inne i huset var det gamle møbler som var dekket med støv. Det så faktisk ikke ut som det hadde vært noen her på mange år. Jeg gikk rundt og studerte alle detaljene i stua. Det var en gammel bokhylle med utskjæringer som var fylt med gamle bøker. På veggene hang det store malerier av personer som så ut som levde for veldig mange år siden. Jeg gikk å drømte meg bort og tenkte det måtte ha sett utrolig flott ut her da det bodde noen her.
*DUNK*
Jeg skvatt til og stod plutselig helt stille. Jeg klarte ikke røre meg. Helt lammet av frykt stod jeg der i noe som føltes som en evighet, før jeg endelig klarte å rive meg løs av lammelsen og snu meg mot det som hadde gitt fra seg den grusomt høye lyden. På gulvet lå det en bok. Den var åpen, men vendte nedover. Forsiktig går jeg bort til boken og tar den opp. Da faller det ut et gammelt fotografi av ei lita jente. Hun har en nydelig kjole med masse blonder og hun holder en liten dukke. Håret hennes er langt og krøllete, satt opp med sløyfebånd på hver side. Hun er så nydelig, nesten som ei dukke.
Jeg legger bildet inn i boka igjen og setter boka i bokhylla. Så tenker jeg tilbake på stemmen jeg hørte på vei opp hit. Var det jenta på bildet som hadde snakket til meg? Hva var det hun ville? Selvom jeg aldri hadde opplevd noe overnaturlig før så gikk jeg allikevel og lette etter svar fra det jeg nå opplevde, stemmen jeg hadde hørt. Kanskje det fantes et barnerom i dette huset. Hvis det gjorde det så var det helt sikkert oppe. Så jeg gikk opp trappen. Da fikk jeg plutselig følelsen av å ikke få puste. Jeg kom halvveis i trappen og så måtte jeg sette meg ned.
Du må ut. Han har fått øye på deg. Han stopper ikke før han har deg. Du må løpe.
Plutselig dukker jenta fra fotografiet opp nederst i trappen. Hun vinker meg ned med et livredd uttrykk i ansiktet. Jeg prøver å reise meg, men noe tar tak i meg og prøver å dra meg opp. Panikken stiger i meg og jenta forsvinner. Så tar jeg tak i rekkverket, holder fast så hardt jeg klarer og etter noen få sekunder slipper det tak i meg. Jeg blir dyttet ned trappen, faller og slår hodet mitt i veggen. Mer enn det husker jeg ikke.
Likte du historien? Ikke gå glipp av neste søndags spøkelseshistorie. Følg bloggen på facebook. Linken finner du under her. Da vil du få varsel når neste historie er ute. De får du kun her fordi dem er skrevet av meg.
Det ble vist en liten bakedag i dag. Noe som betyr at jeg er mye bedre. Ja, dette er faktisk et veldig godt tegn. Jeg tror nok det er det eneste jeg kommer til å orke i dag, men i mine øyne er det hvertfall en stor forbedring og utrolig positivt. De siste ukene har nok blitt litt vel mye og jeg har ikke fått slappet nok av. Så det var veldig fint å bare ta det helt med ro i går. Jeg føler meg mye bedre både fysisk og psykisk. Og da er jeg tilbake, men også litt rolig i dag.
Baking er jo noe jeg elsker å holde på med. Lage nye ting og dele oppskrifter er jo det jeg lever av. Jeg elsker å holde på med mat og baking. Så det føles så godt ut å komme i gang med dette igjen. Nå gjelder det bare å ta seg tid til å senke skuldrene av og til. For det har jeg ikke vært så flink til. Jeg vil jo egentlig at det skal skje noe hele tiden, men sånn kan ikke jeg ha det. Denne kroppen trenger å lade seg opp og da må jeg lytte bedre til den.
Disse periodene har faktisk vært mye lengre tidligere, men jeg har blitt flinkere til å lytte. Noen ganger gjør jeg ikke det, men da har jeg hvertfall blitt flinkere til å komme meg fort opp igjen. Og nå som jeg begynner å føle meg som meg selv igjen er det godt å kunne gjøre det jeg elsker. Man savner virkelig de små tingene når det blir tatt fra oss, men det er jo noe vi alle har fått kjenne på i denne coronatiden. Det er sånn det føles når man sliter med psyken eller en annen sykdom som gjør at all frihet blir tatt fra én. Heldigvis er jeg tilbake på beina og er kjempe lykkelig for det. Nå skal jeg nyte tiden i dag og legge fortiden bak meg, altså dagene som har vært.
Fy søren. Gårsdagens skal vi danse var jo helt fantastisk. Nesten helt fantastisk. Vi manglet jo Iselin som måtte trekke seg på grunn av skadet fot. Det var skikkelig trist, men resten av programmet var så gøy å se på. Jeg heier jo på 3 deltagere: Royane, Anniken og Joakim, men selvfølgelig er det flere som er utrolig flinke der. Fortell meg gjerne hvem du heier på.
Gårsdagen ble derfor en veldig god dag. Jeg fikk til og med en god natt søvn og våknet ikke opp med vondt i ryggen i dag som jeg har gjort tidligere. Det var vist på tide å snu madrassen. Også hjelper det jo ekstra med nytt sengetøy i tillegg. Så jeg sov som en baby i natt. Noe som selvfølgelig hjelper utrolig mye på dagen i dag. Lurer på hva jeg finner på i løpet av dagen, hvis jeg noen gang kommer meg opp av senga. Det er alt for godt å ligge i nytt sengetøy.
Jeg tror nok jeg kommer til å ta det ganske rolig i dag også. For man vet aldri hvor nærme man er å falle tilbake. Så da er det bedre å ta et par dager ekstra enn et par dager for lite. Og det må jeg si at har fungert veldig bra. Det å leve akkurat her og nå ikke planlegge noe av dagen har hjulpet meg til å slappe av litt og få depresjonen litt under kontroll. Jeg tror vi stresser alt for mye og det utløser ting som depresjon og angst. Så det er nok viktig å roe ned av og til. For meg har det hvertfall vært redningen.
Åh, jeg hadde nesten glemt at jeg har en skikkelig gøyal overraskelse til dere i morgen. Som jeg gleder meg til å endelig dele dette med dere. Det er noe jeg har jobbet med i et par måneder nå og som har med spooky season å gjøre. Jeg er så spent på om dere kommer til å like det jeg har planlagt. En ting er hvertfall sikkert og det er at søndagskvelden blir ikke det samme fremover.
Nå har jeg ligget her en stund og jobbet med bloggen men akkurat det jeg har planlagt for i morgenkveld hadde jeg faktisk glemt, men nå som jeg husket det kan jeg nesten ikke vente med å høre hva dere syns. Dette er noe av det morsomste jeg vet med høsten og når halloween ikke er langt unna. Da legger jeg så mye tid i slike forberedelser og i år tror jeg faktisk jeg har overgått meg selv, men jeg kan jo ta feil. Bare en måte å finne ut det på og det er deres tilbakemeldinger. Derfor er jeg veldig spent. Også håper jeg dere er like glad i halloween som det jeg er.
Formen er forresten mye bedre i dag. Om det er takket være tankegangen jeg fortalte om tidligere eller noe annet vet jeg ikke, men jeg er bare glad for at jeg har fått en mye bedre dag. Faktisk så bra at jeg har fått unna utrolig mye arbeid, både på bloggen og her hjemme. Jeg har fått vannet plantene, lagt sammen tøy, satt på en vask, vært i butikken. Ja, en god del har skjedd i dag. Så da tenker jeg å bruke dette gode humøret og energien til å gjøre enda mer jobb. For det føles godt å kunne ta igjen en del arbeid, samtidig som jeg tar det rolig så klart. Hodet mitt er jo ikke helt tilbake, men la oss ikke fokusere på det negative på en slik flott dag som i dag.
Jeg kan sitter her og tenke på alt jeg ikke har fått gjort og alt jeg ikke orker, men da kommer jeg jo ingen steder. Så jeg velger å fokusere på det positive. For jeg kom meg opp av senga i dag og jeg har fått brettet klærne på tørkestativet og satt på en ny vask. Ja, jeg har til og med fått tatt en dusj. Depresjonen kan ta seg en bolle fordi jeg gir meg ikke så lett.
Jeg kunne også sittet her og fortalt om en helt grusom gårsdag, men så tenker jeg at det er fortid og det er mye bedre å bare legge det bak seg. Så denne gangen gjør jeg heller det. Fokuset mitt kommer til å være på akkurat nå fordi jeg vet ikke hva som skjer om en time og jeg kan ikke endre på gårsdagen. Derfor får jeg bruke tiden min nå på noe positivt og slitte å bekymre meg for tiden fremover. Det er viktig å stresse litt ned og bare leve akkurat her og nå.
Så jeg tenkte at jeg skal gjøre det beste ut av den tiden her og nå. Enten det betyr at jeg sitter og leser eller går en tur så vil jeg hvertfall gjøre det beste ut av øyeblikket. Jeg er nødt til å gi hodet mitt en liten pause og puste litt ut. For det har vært tøft og jeg tror derfor at det beste nå er å senke skuldrene og håpe at dette kan fikse meg litt. Er det en ting jeg ikke orker å gjøre når jeg har depresjon så er det å stresse. Og det føler jeg at jeg har gjort ganske lenge nå. Derfor skal jeg for en gang skyld ta det helt med ro og fokusere på nåtiden og de fine øyeblikkene, alt jeg klarer å gjøre.
Og selvfølgelig vil jeg komme sterkere tilbake. Jeg sier ikke at bloggen vil bli satt til side, men jeg kommer ikke til å stresse med den så lenge har det sånn som jeg har det. Så da vet dere hva som skjer om det er stille her, særlig mot kvelden. Også blir det bedre etterhvert, det gjør det alltid. For sånn er det med depresjon for meg, det kommer i bølger. Derfor er det viktig å ta det helt med ro og finne alt det positive i hverdagen.
