Formiddagen i dag gikk til å bake litt igjen. Jeg lagde en dobbel oppskrift av mandelflarn. Jeg hakket mandlene for hånd så det i seg selv tok jo en liten stund. Jeg hadde kjøpt inn en god del mer mandler enn jeg trengte, men da går det jo an å bruke mandlene til andre ting evt. Vi får se hva jeg finner på. Jeg brukte hvertfall de hakkede mandlene med smør, hvetemel, sukker og fløte. Det smeltet sammen i en kjele til det ble en røre. Jeg tok ca. 1 teskje røre for hver mandelflarn og la 6 stk på plata med godt mellomrom. Så stekte jeg dem i ovnen på 150°c til de fikk en gylden farge med brun kant. Siden jeg ikke hadde noe som kunne forme dem som tacoskjell og ville gjøre så de ikke tok så stor plass i boksen så rullet jeg dem. Til slutt ble dem slik som på bildet under.
Jeg ble veldig fornøyd med både form, størrelse, farge og smak. Jeg vil derfor dele oppskriften med dere så dere som vil kan lage slike hjemme.
Alt du trenger er en sleiv, kjele og 2 teskjeer. I tilleg må du ha en vekt, fjøl og kniv.
Til en enkel oppskrift Vei opp 100g mandler Finhakk mandlene med en kniv. Vei opp 100g sukker, 100g meierismør (eller margarin som jeg brukte), 4ss fløte og 2 ss hvetemel. Ha alt i en kjele og smelt det sammen til ei røre.
Bruk 2 teskjeer til å ta røre med og fordel 6 små klumper med røre på et brett. Stek i ovnen til de får en fin brunfarge rundt kantene. De skal ikke være helt brune for da får dem ikke den seige og gode konsistensen dem skal ha. Du kan enten ha dem flate eller du kan forme dem med f.eks et kosteskaft. Dette er helt opp til deg. Når dem er kalde kan du pakke dem i en kakeboks og nytes når du ønsker det.
Jeg syns dette er en ganske grei oppskrift å følge og syns de smaker utrolig godt. Det er akkurat slik mamma pleide å lage så jeg ble veldig fornøyd!
Jeg kommer nok ikke til å lage så veldig mye mer nå. Vi har en god del småkaker til jul og det skal jo spises også.
I morgen har jeg og venninna mi planer så vi får se hva vi får gjort da. Planen var å begynne smått med julegaver, men vi får se hva det blir til. Det er jo ikke veldig lenge til julaften så det kan jo hende vi setter oss ned med et eller annet. Planene er ikke akkurat satt for noe spesielt. Vi tar det på sparket. Formen min har ikke vært helt på topp i dag så jeg får ta det litt med ro nå sånn at jeg er klar for morgendagen. Psyken går litt opp og ned så da får man ta litt meg-tid.
Vi har jo hatt store hunder og små, men uansett om de er store eller små så er det mye felles som følger med når man har hund. I de aller fleste tilfeller følger det med mye forskjellig og her er noen av tingen. for du vet du har hund når…
– Du aldri har en sofa eller klær uten hår. – Du aldri er alene, men har alltid selskap. – Du må ut uansett vær. – Du har bæsjeposer i alle lommer og vesker. – Du plutselig ikke kan ha maten i fred, men deler gjerne pølse/kylling/laks med hunden som tigger ved siden av deg. – Du plutselig er vant til å få hår i munnen uten å brekke deg eller i det hele tatt reagere. – Du alltid har en bestevenn som bare vil deg godt. – Du må tenke på hvor du setter fra deg mat og godteri. – Du kommer hjem til en varm velkomst. – Du har masse bilder av hunden på veggen og mobilen/PCen/kameraet. – Du må støvsuge hver dag. – Du må dele senga med flere enn gubben. – Du får dårlig samvittighet av å forlate huset og hunden. – Du alltid har hundegodt i nærheten. – Du har hundeleker rundt i hagen.
Det er sikkert mye, mye mer også som jeg ikke har fått med. Å ha hund er hvertfall det beste som har skjedd meg. Et liv uten en hund ville vært ensomt og tomt nå som jeg har denne lille gutten. Han er utrolig mye selskap i og er alltid der når jeg er trist. Han kommer bort til meg og vil trøste meg når jeg gråter og har det vondt. Han er alltid glad og full av glede. Han betyr alt for meg og når det har skjedd noe med han eller han har tatt seg en liten tur så har hjertet mitt stoppet opp. Jeg har lært å holde øye med han og passe på hvor han er og hva han driver med hele tiden. Han er veldig glad i å møte nye mennesker og andre dyr. Han kommer over ens med alt og alle. Det beste kjæledyret vi har hatt. Jeg kan rett og slett ikke beskrive hvor godt det er å ha Oliver her i huset.
da blir det en liten oppdatering på hva som har skjedd i helgen og hva som skjer i dag. For i går ble det ikke mye blogging om hva vi har gjort. Det har vært så mye annet jeg har hatt lyst til å skrive om så det har jo blitt mye fokus på nettopp det. Nå skal dere få høre om gårsdagen og hva planen er for dagen i dag.
Gårsdagen Gubben og jeg brukte en god del tid på kjøkkenet i går fordi gubben hadde lagd pepperkakedeig på lørdag og jeg hadde lagd krumkakerøre. Så da måtte man jo få unna litt av det. krumkakejernet er jo ikke våres så det var jo viktig å få unnagjort. Nå har vi en god del krumkaker og det blir ikke å lage mer nå så da er det bare å pakke ned jernet og tenke på neste kakesort som skal lages. jeg har 3 ting til som skal lages, men så er jeg ferdig med julekaker.
Gubben hadde jo lagd pepperkakedeig og da begynte vi å kjevle, stanse ut og steke pepperkaker. det kommer ikke noe bilder av dette enda for vi har brukt de nye pepperkakeformene som vi kjøpte her om dagen og de må pyntes. I tillegg har jeg stått å lagd noen pepperkaker som skal brukes som juletrepynt og litt sånt så det blir mye som skal pyntes før jeg kan vise dere bilder. Så da er det vel bare å smøre seg med tålmodighet og ha noe å glede seg til fremover kanskje. For jeg har lyst til å lage en glasur som faktisk går an å pynte med og lage tynne streker med. Om dere sitter med en god oppskrift på dette så hadde jeg blitt veldig takknemlig.
Ellers så ble dagen ganske rolig og vi satt å koste oss med julebrus og gode kjøttboller til middag. Det ble litt godteri og tv på kvelden. Egentlig en veldig koselig og fin dag. Vi fikk jo unna en god del så jeg er veldig glad for det. Vi er jo allerede på 10. Desember og tiden går fort til julaften og romjulen. Vi prøver å finne noen som selger juletrær, men foreløpig så er det ikke tid for det. Jeg håper jo det ikke er alt for lenge før vi får inn et juletre, men vi får se.
Dagen i dag I dag skal vi få stekt resten av pepperkakene og jeg håper jo at jeg kan få begynt å pyntet noen av pepperkakene eller kanskje får unna litt klesvask i det minste. Kanskje det blir litt trening i løpet av dagen også. Så blir det å lage noe middag og litt sånn. Jeg har egentlig ikke satt opp en plan på hvordan dagen blir, men jeg skal hvertfall ikke sitte i sofaen i hele dag! Jeg kjenner at jeg må ha noe å gjøre i dag og jeg tror det er viktig å få koblet litt av. Nå skal jeg først og fremst starte dagen med litt frokost og så får vi se hvordan dagen blir.
Det er ganske moro å tenke at man kan tjene penger på å blogge, men slikt tar tid og ikke alle kommer så langt. Personlig syns jeg ikke det bør handle om det om man skal starte å blogge. Først og fremst fordi det vil ødelegge motivasjonen til å blogge og det er ikke sunt å hele tiden måtte tenke på følgere, kommentarer og sponsorer. En blogg burde handle om lidenskap for skriving og formidling av temaer man brenner for. I dette innlegget skal jeg gi dere noen tips til hva som har fått meg til å holde på å blogge så lenge og hva jeg syns er viktig å ha med i en bra blogg. For det har blitt veldig mye fokus på toppbloggere og hva de driver med. Jeg hører stadig at dem får spørsmål om hva de tjener og hva dem får ut av å ha sponsorer, men det er så utrolig mye mer ved en blogg. Jeg tjener ikke på bloggen, men jeg har masse motivasjon og glede av bloggen allikevel. Så her får dere noen tipps og råd fra meg som dere kan ta med videre.
1. slik henter du motivasjon til å blogge hver dag. Jeg mener at vis du skal ha en bra blogg så burde du være glad i å skrive. Du bør være flink til å finne skrivefeil og bruke tid til å lese igjennom innleggene dine før du poster dem så du kan rett på feil, for det er veldig fort gjort. For å få motivasjon til å skrive hver dag så må du vite hvordan blogg du ønsker å ha og hva du vil dele. I starten kan det være vanskelig å finne ut av hva man ønsker med bloggen. Jeg tror ikke alle vet hvor mye jobb det er å ha en blogg og skrive gode innlegg hver dag, men jeg tror absolutt hvem som helst kan ha en god blogg om dem setter seg inn for det. Husk at bloggen skal være gøy og det er der du får motivasjon. Hadde ikke jeg syns det var gøy å skrive og ta bilder så hadde nok ikke bloggen vært så aktiv heller. Så motivasjonen kommer egentlig av seg selv om man liker å skrive.
2. dette bør bloggen inneholde. Når du starter en blogg så sett deg ned og tenk nøye igjennom hva du ønsker at bloggen skal hete, hva du skal poste der og hva du liker å gjøre. For om du er glad i å bake så er jo en bakeblogg perfekt. Hobby og blogg passer perfekt sammen. Da kan du dele bilder av ting du har gjort og oppskrifter/fremgangsmåte. Shopper du mye så kan du jo ha hovedfokuset på innkjøp og outfits. En blogg skal vise hvem du er som person og det syns jeg er veldig viktig. Ikke alle vil dele alt av seg selv så om du har en dårlig dag eller ikke har fått gjort noe av dine hobbyer så går det ann å lage et innlegg om noe du ikke har publisert på bloggen før. i tillegg finnes det jo challenger og andre ting du kan skrive om. Det skjer ikke noe i livet mitt hver dag og da bruker jeg gjerne andre ting å fylle på bloggen, men det må passe for meg og ikke noe man har tatt fra en annen bloggere. Bruk dine egne ord og erfaringer når du skriver et blogginnlegg som ikke handler om dagen din og slikt. I tillegg syns jeg det er viktig med en bra overskrift som forteller om hva man skriver om. Bilder syns jeg også er veldig viktig å få med så det ser litt penere ut og ikke bare blir tekst. Ha en ryddig og ren blogg så det ikke er vanskelig for lesere å finne frem og lese blogginnleggene dine.
3. Gjør det KUN vis du syns det er gøy. Blogging er ikke for alle og kanskje det heller er mer spennende å lese blogg, men vis du ikke er sikker så kan du begynne med å skrive i et Word dokument f.eks. Om du liker å blogge så kan du blogge flere ganger om dagen eller kanskje bare en gang i uka. Du bestemmer selv når du skal poste et innlegg. Blogging må være gøy for å få en bra blogg som folk vil lese.
Jeg har aldri tenkt at jeg kommer til å havne på topplista over mest leste blogger i Norge. Jeg tenker at vis det skjer så er det veldig spennende, men å gå rundt å tenke på hvordan det ville vært og hvor mye jeg ville tjent osv. er ikke noe som surrer i hodet mitt. Bloggen min er kun for å dele mine tanker, opplevelser, bilder osv. og jeg vil ikke begynne å tenke på noe annet. Når motivasjonen og gleden med å blogge forsvinner så er jo ikke bloggen noe mer og det vil jeg ikke ødelegge. Akkurat nå er jeg fornøyd for hver eneste leser, kommentar og deling. Jeg er fornøyd med hvordan bloggen min har vokst og forandret seg. Jeg har lært masse ved å lese andre blogger og se tilbake på tidligere innlegg. Bloggen min har vokst med meg og det er veldig spennende å se. Jeg ville ikke hatt bloggen min på noe annen måte.
Hva syn du en blogg må ha for at du skal lese den og er du enig med det jeg har skrevet ovenfor?
Dere som har lest bloggen min vet jo en del om mobbingen som rammet meg da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Det begynte med dumme kommentarer om at jeg kledde meg i rosa, blonder og hadde krøller. Dem sa alltid at jeg var bustete på håret og aldri greide meg. for dere som har krøller så vet dere hvor mye slit det er og uansett hvor mye man greier det så vil det ikke bli bedre, det blir faktisk verre. jeg hadde masse krøller og var så glad i håret mitt helt til dem gang på gang kommenterte på det. Jeg ble ofte satt utenfor når dem skulle leke og ble dyttet og alt sånt. etter hvert som jeg ble eldre så ble ting verre. kommentarene ble så ufyselige og jeg begynte å tro på dem. at jeg ikke var verdt noe og at jeg var stygg, feit og billig var noen av tingene som kom ut av 6. klassingene (mine medelever). de fant alltid på noe nytt å erte meg for og det ble verre og verre for hvert år. på ungdomsskolen begynte jeg å gå i svart og da var jeg plutselig emo. de dyttet meg når de løp forbi, de kastet ting på meg og kastet tingene mine veggemellom. de ødela tingen mine og etter hvert som dagene gikk og ungdomsskolen ble mer seriøs på karakterer så ble jeg dårligere på skolen. jeg hadde vondt i magen og hele kroppen skalv når jeg satt i timene for jeg viste at når friminuttene kom så var det ny runde med mobbing. karakterene ble verre og verre. de fleste timene klarte jeg ikke holde fokus og leksene ble så vanskelige at jeg ikke klarte å svare rett på dem.
den dag i dag angrer jeg på at jeg ikke sa noe til noen. kanskje livet mitt ville blitt enklere om jeg hadde fortalt at jeg satt i timene og var livredd for hva som kom til å skje i friminuttene. kanskje jeg hadde fått bedre karakterer og lært masse som jeg kunne tatt meg med videre i livet. for det jeg gikk igjennom på de 10 årene på skolen hjemsøkte meg på videregående. jeg klarte ikke ha fremføring foran andre og kroppen min var så anspent at jeg til slutt endte opp med skikkelige problemer. selv om jeg hadde fått meg venner så var det vanskelig å holde fokus på skolearbeidet og alt det som virkelig var viktig. karakterene mine var ikke mye å skryte av og jeg gikk ut med 2ere og 3ere i alle fag. det er helt grusomt at mobbingen ødela så mye for meg.
uansett hvor mange venner jeg fikk så gikk jeg alltid rundt med negative tanker om meg selv. når man går på videregående så er det ingen som forteller deg at du gjør en bra jobb, men de kommer med konstruktiv tilbakemelding så du kan bli bedre på ting. la oss bare si at ting ble MYE verre for meg da jeg fikk beskjed om at det jeg gjorde ikke var bra nok. om jeg hadde fortalt fra starten at jeg følte det på den måten jeg gjorde så hadde kanskje ting vært mye lettere for meg. kanskje jeg hadde sluppet å gå ut av videregående med 2 i snitt.
skolen var aldri et sted der jeg presterte noe særlig bra, men jeg prøvde så godt jeg kunne. skal jeg være helt ærlig så husker jeg best de dagene jeg fikk sammenbrudd og ting var helt på tryne. spesielt husker jeg dagene som var ekstra ille på videregående. en gang ble jeg så rasende at jeg smalt igjen pcen til en i klassen fordi han var frekk. jeg stormet ut av klasserommet og satt på gangen og strigråt. en annen gang var jeg så sliten og lei av alt at jeg gikk fra kjøkkenet og bort til garderoben og gråt. jeg fortalte aldri noen hvordan jeg hadde det eller at jeg hadde grått. en annen gang skjedde det sammen på bakeriavdelingen på skolen. jeg var helt utslitt og hele kroppen verket. de kalte meg lat og trodde jeg bare satt meg ned for å la være å gjøre jobben jeg hadde blitt satt til. jeg fortalte ikke at jeg hadde så vondt at jeg ikke viste hvilket ben jeg skulle stå på. jeg fortalte ikke at ryggen min gjorde så vondt at jeg helst ville gråte. jeg fortalte ikke at jeg skalv i hele kroppen inni meg. jeg sa bare at jeg trengte litt tid å slappe av på og kjente jeg ble frustrert over at dem ikke skjønte det. jeg forstår jo at de trodde jeg var lat, men sannheten var jo mye verre. jeg ble først sint og så ble jeg så lei meg at jeg ikke klarte å holde tårene tilbake så jeg satt meg på gangen. jeg husker også veldig godt gangene jeg og ei venninne stengte oss inne på et lite møterom nede ved kjøkkenet. jeg var utslitt og orket ikke tanken på å høre de andre kalle meg lat igjen. det var egentlig helt grusomt for meg å være på kjøkkenet til slutt så en dag skulket jeg og sa jeg ikke var i form. jeg ser jo nå som jeg har blitt eldre at ting ville vært ganske annerledes om jeg hadde snakket om det.
jeg håper at dette kan hjelpe andre til å si i fra om dem sliter. det er skummelt, men det er bedre enn å ende opp med 2 i snitt og ikke få fagbrev sånn som meg. enten du har foreldre som vil lytte, lærere eller helsesøster så er det bedre enn å gå igjennom det alene. så jeg oppfordrer alle med psykisk eller fysiske plager å snakke med noen og få ordnet opp. du vil føle deg mye bedre når du får hjelp og du vil klare deg mye bedre i fremtiden.
så var skolen et mareritt, men jeg har lært mye av alt dette. grunnen til at jeg deler så mye av mine feil er rett og slett fordi jeg ikke ønsker at andre skal ende opp slik. det skulle ønske at noen ville sagt til meg at det er mye enklere å få hjelp enn å holde på alt alene.
jeg elsker å skrive og tror jeg hadde gått ut med 4ere og 5ere på karakterkortet om jeg hadde fått den hjelpen. for det finnes hjelp og du kan bytte skole om nødvendig. det er så utrolig mye man kan gjøre for å få en bedre hverdag på skolen og føle seg trygg. jeg vet om mennesker som har fått hjelpen de trenger og har blitt mye bedre så ikke nøl med å si i fra om du ikke føler deg trygg på skolen! det er alltid noen som strekker ut en hånd om du trenger en!!
det er så klart moro å skjemme bort ditt aller første barn og har du råd så syns kanskje ikke du det er så farlig. hva kan vel skade om du gir barnet ditt alt den vil ha? vel, her kommer en sjokknyhet til dere nybakte foreldre eller dere med mye penger. for vis du hele tiden gir dem alt dette og kjærligheten til barnet ligger mye i pengene du bruker så vil barnet ditt tro at dette er kult. de vil skryte av alt det kule dem har fått og hva gjør det med klassemiljøet og foreldrene som ikke har råd til å gi barna sine alt dette? vel, det vil bli mobbing fordi barnet til de foreldrene kjøper klær på H&M og ikke har råd til dyre leker. disse barna vil bli satt utenfor i samtaler fordi dem ikke har fått det spillet eller har den spillmaskinen f.eks og til slutt vil de bli satt utenfor. dere som foreldre må lære barna deres at dem ikke kan få alt dem peker på. lær dem heller viktigheten med penger. kanskje i stedenfor å bruke penger på alt mulig så kan dere gi dem litt penger for å ha hjulpet til hjemme. samtidig er det viktig å finne en balanse slik at barna kan hjelpe til uten å be om penger eller noe i gjengjeld. det er viktig å lære barna alt de trenger å vite når de en dag skal flytte ut, for det er mye de bør kunne før de forlater redet. rollen som foreldre er ikke en dans på roser og det syns jeg voksne burde lære seg FØR de ønsker seg barn. du står hele tiden som et eksempel og forbilde for ditt barn. du er grunnen til om barnet ditt mobber eller har respekt for andre enten det er andre barn eller voksne. ALDRI stå å snakk om stygt om andre uansett hva du tenker om dem for de vet aldri hva barnet hører. for alt du vet så kan dem sitte i trappa selv om du tror dem er oppe og leker på rommet.
nei, jeg har ikke barn selv, men jeg har lært ganske mye allikevel. jeg har jobbet på SFO og har sett hvordan foreldrene oppfører seg ovenfor barna når jeg er i butikken eller ute generelt. det som jeg gjentatte ganger ser når jeg er på f.eks julemarked (for å ta et eksempel) så er det at de voksne gjerne drar med seg barna dit foreldrene vil gå, men i mine øyne mener jeg at slike ting er for barna og de burde også få bestemme. spør barnet hva dem gjerne vil se på og så kan dere avtale at dere går de stedene inni mellom det dere har lyst til. da vil barnet også føle at de bestemmer litt, men at de respekterer at foreldrene også skal noe der. jeg sier ikke at barna skal bestemme alt og få alt, men å være med å bestemme hjelper mye på hvordan barnet vil oppføre seg resten av dagen også. er man i dyreparken kan man jo spørre hva barnet vil se først og så kan foreldrene bestemme sted nr. 2 og så kan barnet bestemme osv. på den måten blir ferien ekstra moro for alle. det verste jeg har sett er foreldre som står i mobilen og prater når dem er ute med barnet. barn blir fort utålmodig og vil så klart ha oppmerksomhet. når foreldrene sine at barna skal holde munn blir jeg like sjokkert hver gang. hva dere gjør hjemme er en ting, men når dere først drar med barnet deres ut for å handle eller hva det måtte være så syns jeg mobilen kan ligge i veska. jada, det kan hende det sitter en tenåring hjemme og da blir jo situasjonen litt annen, men aldri fortell barnet ditt om å holde munn! det syns jeg er så stygt! si heller til den i mobilen at de må vente litt og hør på hva barnet har å si. når du har fått lyttet til barnet kan du gå tilbake til telefonsamtalen.
bruke tid med barnet er det viktigste i verden. for hvert sekund, for hvert ord er du med på å forme barnet. du må trå forsiktig og noen ganger gjør man feil. vi er bare mennesker og det er menneskelig å feile, men det å forklare barnet hva du gjorde feil eller sa feil er viktig. krangling og banning foran et barn er helt feil! alle kan klare å ha en samtale og lytte til hverandre uten å fly på hverandre. klarer dere ikke det så bruk litt tid utenfor de fire vegger og ro deg ned. du kan ta med deg barnet på en tur til lekeplassen eller sette deg ned å leke med barnet i et annet rom. det er sånne små ting som kan endre hele situasjonen.
(også gammelt bilde)
nå tenker dere kanskje at det er veldig lett for meg å sitte her å skrive om et tema jeg sikkert ikke har peiling på. jeg har ikke barn og jeg har ikke vært i akkurat de situasjonene, men jeg forbereder meg og tenker ut smarte løsninger jeg kan bruke selv når jeg en dag blir så heldig å bli en forelder. mange foreldre er jo sånn at de gjerne sier ja, du har ikke barn så du vet ikke hvor vanskelig det er å være i en slik situasjon. hadde du vært en forelder så hadde du helt sikkert gjort det samme. ja, jeg kunne nok dummet meg ut, men jeg ville prøvd så hardt å være et godt forbilde for mitt barn. jeg har tantebarn jeg har passet og vært med da de var små og jeg prøvde til og med da (selv om jeg ikke var så gammel) å være et godt forbilde. det gjør jeg ennå fordi jeg ikke ønsker å vise meg fra en dårlig side. de har flotte foreldre som har lært dem rett og galt. de ville ikke tatt til seg noe negativt som jeg hadde gjort, men allikevel vil jeg være et godt forbilde fordi jeg elsker dem og vil uansett vise meg fra min beste side selv om de ikke er mine barn. SÅ VIKTIG syns jeg det er å vise barn hva et godt forbilde er, selv om de ikke trenger det. for en dag får jeg brukt for denne rollen foran mine barn.
Hva er et forbilde? Det å være et forbilde betyr ikke at man ikke kan gjøre feil. Vi er bare mennesker og vi gjør feil hele tiden, men når man lærer av sine feil og ser at dette er ikke slik man ønsker å vise seg for andre så syns jeg faktisk at dette er et bedre forbilde enn å gå rundt å være perfekt hele tiden. Vi kan alle lære av feilen både vi og andre gjør. Det å fortelle andre om sine feil gjør en ikke ting et dårlig forbilde. Vis man mener at dette er noe andre kan lære av. Et forbilde er ikke en man skal kopiere og ønske at man kunne vært, men en man kan få tips fra og lære av på livet vei. En blogger er alltid et forbilde for sine lesere.
Min rolle som blogger og det jeg ønsker å formidle med bloggen Vi kan alle ha dager og perioder som er vanskelige å takle, men derfor ønsker jeg å nå mine lesere ved å fortelle om min fortid, nåtid og fremtid. Jeg ønsker å fortelle dere hva som har forårsaket det psykiske og hvordan jeg kan bli bedre for å hjelpe andre som sliter. Jeg ønsker ikke å vise meg fra min beste side, men hele meg for å få folk til å forstå at ikke alle har det bare bra. Jeg tror faktisk fåtall av oss har det 110% bra med oss selv. Jeg ser på meg selv som et godt forbilde for andre med psykiske lidelser fordi jeg skriver om alt det vonde, men også hvordan man kan ta tak i problemene. Min rolle som blogger er å hjelpe andre til å ta tak i ting og få en bedre fremtid. For meg er dette mye viktigere enn å sitte å snakke om sminke og klær. For hvordan kan jeg føle meg pen på utsiden når jeg ikke har det bra på innsiden? Det er godt mulig at jeg en dag har det så bra på innsiden og kan fokusere på utsiden, men jeg ønsker allikevel å skrive om dette temaet fordi det betyr så mye for meg. Om jeg har 100 eller 10.000 følgere så kanskje jeg kan nå ut til noen og hjelpe dem til å ta tak i sine problemer som jeg gjør med mine. Bloggen ble startet av mange grunner, men dette syns jeg er den viktigste.
Mine forbilder Vi har alle forbilder, noen å se opp til og som har gått den samme veien som oss. Mine forbilder har vist meg at selv om livet ikke er en dans på roser og man vet at man ikke blir frisk på veldig lang tid (kanskje aldri) så sitter dem allikevel med håp. De bruker hver dag som om det var den siste og de har alltid godt humør selv om de har en dårlig dag. Inni seg kan de kjempe en kamp så grusom at ingen kan forestille seg det engang, men de vil allikevel ikke la det stoppe dem. De tar seg tid til å samle krefter til en ny dag og lytter til kroppens signaler. Når du møter dem så skulle du ikke tro at dem sliter med det dem gjør og du ser at dem alltid har håpet i øynene. Mine forbilder vil jeg ikke nevne navnet på, men jeg håper de vet hvor stor del av mitt liv de er og hvor mye de har hjulpet meg bare ved å være seg selv. Jeg håper fremtiden dems er lys og at dem fortsetter å være så flotte mennesker. gi aldri opp. Jeg er glad i dere.
Dette er jo da hva jeg syns et forbilde skal være og hva det betyr for meg. Også hvordan jeg ønsker å fremstå som forbilde for mine lesere. For er man på sosiale medier og poster bilder, skriver innlegg og alt dette så er man fort et forbilde for andre mennesker der ute. Alt man gjør og sier vil bli vurdert av andre. Jeg er ikke perfekt, men jeg håper at jeg får formidlet det som står mitt hjerte nært og at dere lesere forstår at man kan gjøre feil. Jeg har gjort mange feil i mitt liv, men livet gir oss nye sjanser og det er da det er så viktig å vise at den sjansen vil man ta og man vil lære av sine feil.
nå er det jo jul og man skal kose seg litt ekstra. de aller fleste kjenner nok på det at de spiser mer og koser seg med alt som er å få i butikkene. det er ribbe, julekaker, godteri og brus som står på menyer til mange når julen virkelig ringes inn. det er vanskelig å la være og jeg syns selv det er ekstra koselig å ta det helt med ro i hele desember. det blir så klart en del å gjøre nå før julen ringes inn. så kommer romjulen hvor man gjerne vil kose seg, men når all julemaset og alt er borte så kommer jo januar og hva skjer da? man lager treningsplaner og skal leve mye sunnere igjen. vel, da kommer det en liten utfordring her fra meg.
hvem tørr å ta denne utfordringen og kunne ut godteri og brus hele januar? vel, dette er noe jeg har snakket med gubben om og her blir det nemlig å prøve på nettopp det. dette har jeg klart èn gang før, men det var utrolig vanskelig og kun 2 uker. jeg er jo veldig glad i både godteri og brus. jeg føler at det hører til lørdagen, sammen med film og vis man skal kose seg med venner. det kommer til å bli skikkelig kjipt, men jeg har lyst til å gi denne utfordringen en sjanse.
om du lurer på hvordan dette vil gå så kan du enten trykke FØLG om du også er blogger eller du kan gå inn på bloggen sin facebookside Her og følge med. jeg kommer til å komme med oppdatering hver dag på hvordan det går.
før utfordringen starter så skal jeg nyte juletiden med familien, samboeren og venner. det blir mer baking, pynting av treet, julemusikk og julefilmer. jeg kommer også med masse spennende innlegg på bloggen så det er bare å følge med.
neste helg blir det baking med tantebarna mine. i tillegg skal jeg og venninna mi styre på kjøkkenet sammen. jeg har også planer om å be mamma og søstern på ribbe om ikke så alt for lenge, men før alt dette så blir det å lage pepperkaker med gubben nå i helgen.
det blir å ta det litt med ro inni mellom siden kroppen min ikke er helt på skinner for tiden, men det blir jo som sagt veldig mye spennende som skjer fremover.
Som jeg lovet så skak dere nå få se hva jeg og gubben har handlet inn til jul. Det var utrolig mye fint, men så har man et budsjett å holde seg til og man kan jo ikke kjøpe hele butikken heller. Selvom gubbrn virkelig slo på stortromma da vi var på europris. Det var noe han hadde lyst på der, men dette viser jeg ikke før senere. Vi mangler et juletre for at den tingen skal være komplett. Og det er jo lettere sagt enn gjort å få tak i et juletre så tidlig. Han vi hentet hos i fjord har sluttet så da får vi bare vente til disse tregingene begynner å selge. Men vi fikk jo mye annet så her er da bilder av alt sammen.
Juletrepynt har vi faktisk ikke så veldig mye av så når det var tilbud på europris så ble det en god del. Det er også noe fra nille og clas ohlson. Mine favoritter er skøyte, donut og den store julekula med ledlys. Alle var fine eller så hadde vi jo ikke kjøpt dem. Juletreet vi engang får kjøpt trengte jo mer pynt og det har vi jo fått nå.
Jeg ELSKER å se på og kjøpe servietter. Dette blir de siste på en lang stund, men det var bare så mange flotte servietter på europris og nille. Når det er 3 for 30,- så går det an. Nå har vi hvertfall nok juleservietter for i år. Favoritten min her må bli den nederst til venstre. Det er de serviettene som nå står i serviettholderen på stuebordet.
Her fikk vi tak i noen stilige pepperkakeformer. Den ene stikker ut 3d juletrær og den andre traktor med henger eller noe sånt. Dette skal vi teste ut i løpet av morgendagen. Så skal dem settes sammen og pyntes. Til slutt må vi finne et sted der de kan stå til pynt. Resultatet vil bli publisert på bloggen så det er bare å følge med.
Hjerteformene tenkte jeg å lage pepperkaker for å henge opp. Det blir spennende å se om det jeg tenker faktisk fungerer.
Og så fikk vi tak i litt flere kakebokser. Jeg er veldig nøye på at gubben liker det vi kjøper så jeg spurte først hvem han syns var finest og jeg må si at han har ganske god smak! Kakeboksene er jo superlekre! I love them! Så da kan vi lage en runde til med krumkaker før jernet skal leveres tilbake til mamma.
Helt til slutt fikk jo jeg en god idé. Vi har hatt krukkene en god stund, men aldri fylt dem med noe så nå syns jeg det var på tide. Så vi kjøpte twist og nå er vi blakke begge to.
Nå har vi jo fått ganske mye fint så nå er det bare julegaver og julemat igjen så er vi ferdig med handling for i år.
Håper dere likte innlegget og kanskje dere fant noe dere likte. Har dere noen spørsmål så er det bare å spørre i vei.
I dag våknet jeg ganske tidlig og det kjennes på kroppen. Det har vært en lang og tung natt. Det var vanskelig å sovne og jeg våknet jo så klart midt på natten i tillegg. Hadde det ikke vært for snøen ute så hadde jeg nok hatt en ganske kjip dag i dag, men her sitter jeg og nyter en stille morgen. I dag var planen å lage pepperkakedeig, ta bilde av tingene vi har kjøpt og så skal jeg bare slappe helt av. Det kommer ikke til å bli så veldig mye i dag, men det er jo godt å slappe litt av inni mellom også. Jeg kan sitte å se på den vakre utsikten fra sofaen med en kopp kaffe mocca. Slik er utsikten fra stuevinduet kl.09.00 på morgenen.
Dette er faktisk ikke et syn man blir lei av, hvertfall ikke jeg. Enten det er vinter, vår, sommer eller høst så er det alltid koselig å se ut vinduet. Nå er det ikke sånn at jeg sitter hjemme og ser ut av vinduet i timesvis hver dag, men når jeg skal slappe av og ikke orker å se/høre på tven så sitter jeg å ser ut. Den utsikten kunne jeg ikke vært foruten. Det er som om jeg får mer energi av å stoppe opp og nyte naturen utenfor vinduet. Ja, jeg vet jeg høres litt smågal ut nå, men det er sånn jeg føler det. Å se hvor rolig og vakkert det er ute blir nesten som terapi. Utsikten betyr alt for meg, særlig i perioder som nå.
