merkeklær, dyre leker og dyre ferier
det er så klart moro å skjemme bort ditt aller første barn og har du råd så syns kanskje ikke du det er så farlig. hva kan vel skade om du gir barnet ditt alt den vil ha? vel, her kommer en sjokknyhet til dere nybakte foreldre eller dere med mye penger. for vis du hele tiden gir dem alt dette og kjærligheten til barnet ligger mye i pengene du bruker så vil barnet ditt tro at dette er kult. de vil skryte av alt det kule dem har fått og hva gjør det med klassemiljøet og foreldrene som ikke har råd til å gi barna sine alt dette? vel, det vil bli mobbing fordi barnet til de foreldrene kjøper klær på H&M og ikke har råd til dyre leker. disse barna vil bli satt utenfor i samtaler fordi dem ikke har fått det spillet eller har den spillmaskinen f.eks og til slutt vil de bli satt utenfor. dere som foreldre må lære barna deres at dem ikke kan få alt dem peker på. lær dem heller viktigheten med penger. kanskje i stedenfor å bruke penger på alt mulig så kan dere gi dem litt penger for å ha hjulpet til hjemme. samtidig er det viktig å finne en balanse slik at barna kan hjelpe til uten å be om penger eller noe i gjengjeld. det er viktig å lære barna alt de trenger å vite når de en dag skal flytte ut, for det er mye de bør kunne før de forlater redet. rollen som foreldre er ikke en dans på roser og det syns jeg voksne burde lære seg FØR de ønsker seg barn. du står hele tiden som et eksempel og forbilde for ditt barn. du er grunnen til om barnet ditt mobber eller har respekt for andre enten det er andre barn eller voksne. ALDRI stå å snakk om stygt om andre uansett hva du tenker om dem for de vet aldri hva barnet hører. for alt du vet så kan dem sitte i trappa selv om du tror dem er oppe og leker på rommet.
(2-3 år gammelt bilde)
nei, jeg har ikke barn selv, men jeg har lært ganske mye allikevel. jeg har jobbet på SFO og har sett hvordan foreldrene oppfører seg ovenfor barna når jeg er i butikken eller ute generelt. det som jeg gjentatte ganger ser når jeg er på f.eks julemarked (for å ta et eksempel) så er det at de voksne gjerne drar med seg barna dit foreldrene vil gå, men i mine øyne mener jeg at slike ting er for barna og de burde også få bestemme. spør barnet hva dem gjerne vil se på og så kan dere avtale at dere går de stedene inni mellom det dere har lyst til. da vil barnet også føle at de bestemmer litt, men at de respekterer at foreldrene også skal noe der. jeg sier ikke at barna skal bestemme alt og få alt, men å være med å bestemme hjelper mye på hvordan barnet vil oppføre seg resten av dagen også. er man i dyreparken kan man jo spørre hva barnet vil se først og så kan foreldrene bestemme sted nr. 2 og så kan barnet bestemme osv. på den måten blir ferien ekstra moro for alle. det verste jeg har sett er foreldre som står i mobilen og prater når dem er ute med barnet. barn blir fort utålmodig og vil så klart ha oppmerksomhet. når foreldrene sine at barna skal holde munn blir jeg like sjokkert hver gang. hva dere gjør hjemme er en ting, men når dere først drar med barnet deres ut for å handle eller hva det måtte være så syns jeg mobilen kan ligge i veska. jada, det kan hende det sitter en tenåring hjemme og da blir jo situasjonen litt annen, men aldri fortell barnet ditt om å holde munn! det syns jeg er så stygt! si heller til den i mobilen at de må vente litt og hør på hva barnet har å si. når du har fått lyttet til barnet kan du gå tilbake til telefonsamtalen.
bruke tid med barnet er det viktigste i verden. for hvert sekund, for hvert ord er du med på å forme barnet. du må trå forsiktig og noen ganger gjør man feil. vi er bare mennesker og det er menneskelig å feile, men det å forklare barnet hva du gjorde feil eller sa feil er viktig. krangling og banning foran et barn er helt feil! alle kan klare å ha en samtale og lytte til hverandre uten å fly på hverandre. klarer dere ikke det så bruk litt tid utenfor de fire vegger og ro deg ned. du kan ta med deg barnet på en tur til lekeplassen eller sette deg ned å leke med barnet i et annet rom. det er sånne små ting som kan endre hele situasjonen.
(også gammelt bilde)
nå tenker dere kanskje at det er veldig lett for meg å sitte her å skrive om et tema jeg sikkert ikke har peiling på. jeg har ikke barn og jeg har ikke vært i akkurat de situasjonene, men jeg forbereder meg og tenker ut smarte løsninger jeg kan bruke selv når jeg en dag blir så heldig å bli en forelder. mange foreldre er jo sånn at de gjerne sier ja, du har ikke barn så du vet ikke hvor vanskelig det er å være i en slik situasjon. hadde du vært en forelder så hadde du helt sikkert gjort det samme. ja, jeg kunne nok dummet meg ut, men jeg ville prøvd så hardt å være et godt forbilde for mitt barn. jeg har tantebarn jeg har passet og vært med da de var små og jeg prøvde til og med da (selv om jeg ikke var så gammel) å være et godt forbilde. det gjør jeg ennå fordi jeg ikke ønsker å vise meg fra en dårlig side. de har flotte foreldre som har lært dem rett og galt. de ville ikke tatt til seg noe negativt som jeg hadde gjort, men allikevel vil jeg være et godt forbilde fordi jeg elsker dem og vil uansett vise meg fra min beste side selv om de ikke er mine barn. SÅ VIKTIG syns jeg det er å vise barn hva et godt forbilde er, selv om de ikke trenger det. for en dag får jeg brukt for denne rollen foran mine barn.
er du et godt forbilde for de rundt deg?
