Jeg leser og ser så mye angående flom på sørlandet og blir helt sjokka. Så utrolig mye vann som har kommet ned der og her er det nesten tørt… vel, helt til nå. Plutselig åpnet himmelen sin og det begynte å sprutregne, men her vi bor er vi så heldige at vi slipper såpass sjukt mye vann. Veier kan bli fylt med vann og det er steder i nærheten det vil gå utover, men heldigvis for oss så går det ikke utover verken hus eller uteområdet. Det har hvertfall ikke vært noe problem de 3 årene vi har bodd her. Broren min og familien har ikke vært like heldige. De har endt opp år etter år med oversvømmelse igjennom garasjen og i hele kjelleren. I tillegg gikk det hardt utover nærsenteret hvor matvarene lå strødd utover hele parkeringsplassen. Det er mye som kan gå rett vest når naturen føler for å overdrive. Vi har sett det i sommer at for mye av en ting ikke alltid er bra. Det har vi fått erfart før i forhold til regn, men vi blir jo like overrasket hver gang for det er jo mye som blir ødelagt og det er jo veldig kjipt! Sånn sett har jeg vært heldig. Jeg har sluppet alt dette med å få ting ødelagt i flom. Gubben derimot var ikke så heldig for noen år tilbake. Han hadde passaten sin parkert hos foreldra som har en bekk like ved. Den gikk så høyt opp at det gikk over hele gårdsplassen og tok bilen under vann. Det kan jo skje hvem som helst, hvor som helst og når som helst. Så da får vi bare ta i mot dette regnværet. Fylle opp vannet etter en tørr sommer. Det som skjer det skjer, vanskelig å stoppe naturen. Naturen gjør som den selv vil og det har vi jo sett. Man får bare håpe at man ikke blir rammet og sende varme tanker til de som blir det.
Gubben tok med seg litt hvetebakst som ble skikkelig godt som dessert i dag.
Nå skal jeg se ferdig Idol og så skal jeg legge meg å sove for i kveld. I morgen skal jeg trene litt og så får vi se hva som skjer videre. Men før jeg avslutter dette innlegget må jeg jo si at det er MANGE flinke mennesker i Norge. Tenk å ha en så flott sangstemme! Jeg elsker å synge, men jeg er ikke på det nivået som Idol har. Wow altså! Det er helt sjukt. Norge har mange gullkorn jo!
Ja, jeg kan vel si at jeg klarte dagens trening like bra som gårsdagens og er veldig fornøyd. Vis jeg klarer å holde dette nivået igjennom hele vinteren så tror jeg bikinien vil sitte mye penere for å si det sånn. Mitt mål er som alltid å kunne klare å gå opp vikersundbakken uten problemer. Drømmen er å være i så god form at jeg jogger, men det forblir nok en drøm. Jeg er fornøyd vis jeg kommer meg hele veien opp uten å måtte ta pause, men det får bli neste sommeren sitt problem. Nå vil jeg bare fokusere på treningen her hjemme, søke jobber og holde orden inne i huset. Å søke jobber er ikke akkurat så veldig moro når man aldri får jobb, men jeg gir meg ikke for da har jeg tapt. Jeg skulle bare ønske at arbeidsplasser var mer åpne for unge mennesker som har vært lenge hjemmeværende, men faktisk ønsker å komme i jobb. Vis det virkelig finnes mennesker der ute som liker å gå hjemme så har dem ikke vært hjemmeværende like lenge som meg. For alle vil vel jobbe og tjene sine egne penger? Alle vil vel ha såpass god økonomi at man kan komme seg ut og gjøre noe eller kjøpe noe til seg selv/andre. Er det noe jeg hater ved å ikke ha jobb så er det å ikke kunne få den ferien med gubben som begge ønsker. Her drømmes det om sydentur. Vi er fortsatt unge, men allikevel er det veldig kjedelig å ikke kunne unne seg en tur til varme strender midt på vintern. Jaja, sånn er nå det… forløpig. Jeg vil jo ikke ha det sånn for alltid! Det er jo derfor jeg trener som en gal og har kommet i så god form. Jeg håper bare det er en jobb der ute for meg. Vis jeg får en jobb så skal jeg satse 110% hvertfall. Tiden får vise…
I mellomtiden har jeg skikkelig mye på timeplanen. For selvom jeg går hjemme og kan gjøre alt i mitt tempo så er det fortsatt masse som skjer. Som gubben min pleier å si så har jeg noen dager som jeg har fått solstikk/feber og gjør noe hele tiden. De dagene jeg har så mye energi og er så glad at jeg nesten sprekker, de utnytter jeg til det fulle og gjør mest mulig. De siste dagene har vært sånn og da gjør jeg masse og ender opp som en sliten skureklut på slutten av dagen, men da har jeg hvertfall fått unna en god del. Treningen setter jeg høyest for uten trening så går jo ikke noe annet rundt heller. Etter det er det lufting av hunden. Så kommer jobbsøking, blogging og husarbeid. Etter det kommer stelling og vanning av planter. Til slutt er det middag og gubben når han er hjemme fra jobb. Så fra jeg våkner og til gubben kommer hjem så gjør jeg det meste av det jeg skal og så kan småting gjøres etter middag. Kvelden slapper jeg som regel helt av. Det er jo en ganske hektisk hverdag selvom folk ikke tror det eller jeg ikke trenger det, men jeg liker å ha masse å gjøre på liten tid så det passer perfekt for meg så lenge jeg må være hjemme og ikke har en jobb. Dette er min hverdag og jeg har mine rutiner. Å gå hjemme uten en rutine er drt dummeste man kan gjøre. Vis man da skal begynne å jobbe og kroppen din ikke aner hva rutine er… vel, lykke til!!
Nå tenkte jeg å slappe litt av før klesvask står for tur. Nå er det på klesstativene tørt så da er det på tide med en ny runde. Hvordan dagen blir videre vet jeg egentlig ikke, men det blir hvertfall tacofredag i dag.
Når man faktisk har klart 1t og 30min med beinhard trening så burde man være fornøyd med seg selv og det er jeg virkelig. Beina er helt skjelvne, magen har småkramper og jeg er helt tomat i fjeset. Det syns jeg er ganske bra resultater. Jeg tror heller ikke jeg har drukket så mye vann i løpet av så kort tid noen gang. Det er jo bra å få i seg nok drikke når man trener så hardt som jeg gjorde i dag. Det er nå ikke bare rosenrødt dette med trening altså. Jeg sliter ofte med å sette i gang og oppvarmingen er det verste. Jeg bruker 30 minutter til oppvarming og lett trening. Det morsomste starter etter de 30 minuttene. Da er det vekter og tunge øvelser. Det er da jeg virkelig kan se hvor langt jeg klarer å pushe kroppen. Jeg kunne helt sikkert klart å holdt på mye lengre enn det jeg gjorde i dag, men jeg vil begynne med 1 uke litt forsiktig så kan jeg heller øke både lengden og vanskeligheten etterhvert. Desutten har jeg en del andre ting som står på planen i dag. Jeg må få ryddet resten på gulvet og få støvsugd. I tillegg skal vi i butikken og jeg må også orke å lage middag. Jeg har lyst til å gå en tur i dag også, men vi får se hva jeg rekker og orker. Gubben sliter veldig med lite energi så jeg tror han har mer enn nok med å kjøre frem og tilbake til butikken, men hvem vet det kan jo hende han overrasker (selvom jeg tviler). Man blir jo ganske utslitt med nattjobbing og så mange timer på jobb med mye ansvar. Det er mye å huske og mye å gjøre, men jeg er utrolig stolt av han. Trenger han å slappe av/sove resten av dagen så gjør han det. Jeg har mer enn nok å sette fingrene i uansett.
Jepp, I nailed this workout! Det var tungt, men ikke så tungt at jeg ikke kunne ta en selfie med snapchat. Akkurat denne posisjonen krever egentlig ganske mye av kroppen, men det gikk greit. Det er faktisk min favoritt øvelse. Her trener jeg alt fra lår til mage. Det er en helt utrolig bra og effektiv øvelse. Det er ikke dagens hardeste øvelse for å si det sånn, men den er grei å få med seg når man først skal trene. Nå pleier ikke jeg å ta så mange bilder av at jeg trener, men jeg hadde lyst til å vise dere denne øvelsen.
Nå tenkte jeg at jeg skulle slappe helt av i noen minutter for det syns jeg faktisk jeg har fortjent. Det blir ikke mer trening i dag for å si det sånn. Jeg har virkelig gjort dagens innsats nå og kan legge meg ned og tenke at det er velfortjent. Når man kjenner at hver eneste muskel i kroppen er sliten, men på en god måte så kan man puste lettet ut og nyte pausen. Wow! Jeg må bare skryte av meg sel … jeg er så utrolig fornøyd med meg selv akkurat nå. Det begynner å bli en stund siden sist jeg var sååå fornøyd med treningen min. Det er en sykt god følelse og jeg skal virkelig gi alt fremover. Dette er en følelse jeg ønsker å ha hver eneste dag! Det er så deilig! Det kan ikke beskrives engang. Det er rett og slett helt fantastisk å sitte igjen med en slik følelse etter en treningsøkt. Fantastisk, magisk, utrolig… nei, det går rett og slett ikke ann å beskrive det. Jeg er hvertfall utrolig fornøyd! I love it!
Etter å ha brukt så å si hele dagen på å rydde og få orden i tingene i gangen, så skjønte jeg nå at jeg trengte en liten pust i bakken. Med kun en pause til å lage middag så har jeg faktisk holdt på i gangen i hele dag. Det er først nå jeg ser på klokka og innser at jeg snart har brukt en hel dag på å rydde og organisere alt i gangen og jeg er ennå ikke ferdig. Det er så mye småtteri som må gås igjennom og det tar jo sin tid, men nå begynner jeg faktisk å se enden på dette kaoset og det er utrolig deilig. Nå har jeg jo egentlig ikke noe valg heller. Jeg skal nemlig få inn en skjenk fra tante som skal ta plassen til pulten slm står der nå. Så tiden går litt fra meg nå. Jeg skal ikke bare få orden i alt sammen, men også rydde hele området. I tillegg til pulten som skal flyttes ut og gulvet som må støvsuges og vaskes. Så må jeg jo ha alle disse tingene et sted i mellomtiden og det er det jo ikke mye plass til. Det blir vel satt litt her og der.
Akkurat nå ser det sånn ut. Det er jo MYE mer på gulvet, men det skal jeg spare dere for. Det er som sagt fullstendig kaos, men det hjelper masse for hvert minutt jeg rydder. Pulten var overfylt med alt mulig og se på den nå. Målet mitt er å bli ferdig før dagen er omme så vi får se hvordan det går. Om ikke pulten kommer ut i dag så skal den ut senest i morgen, men ryddingen skal jeg klare å bli ferdig med i dag. Nå begynner jeg å bli litt lei av at alt ligger å flyter i gangen. Det skal jo ikke være sånn så nå skal det bli orden e gang for alle. Og når det førat har blitt i orden så er det jo mye enklere å holde det fint. Dette er ikke noe jeg plutselig har funnet ut at jeg vil gjøre bare fordi vi får skjenken, men jeg har faktisk ønsket å kvitte meg med den pulten en god stund. Det tar masse plass, det er ikke fint og det er unødvendig i et så lite hus som vi har. Hadde jeg hatt et eget rom hvor jeg kunne hatt et kontor så hadde det vært annerledes, men det har vi ikke så da må man tenke litt annerledes. Nå har jeg sluttet med scrapbooking og tegne kan jeg gjøre på kjøkkenet eller i stua. Så da trenger jeg egentlig ikke denne store plassen i gangen lengre. Det er så klart noen dagers arbeid, men det er verdt det når man får mer plass til oppbevaring av f.eks duker, gardiner og sånt for det har vi ikke særlig mye plass til. Vi har så lite plass til gardiner at de som henger oppe nå er det eneste paret vi har… tror jeg. Vis man ser bort i fra julegardiner som ligger med resten av juletingene. Det ville vært fint med litt bytting nå og da, men når man ikke har plass til å stue vekk de gardinene som henger oppe så blir det til at de går i maskinen i jula og opp igjen etter jul. Jeg må si det skal bli godt med mer oppbevaring da. Så kan vi få kjøpt nye gardiner!
Jeg tenkte jeg kunne ta en liten treningsøkt ekstra i dag siden jeg har så mye tid til overs før gubben kommer hjem. For selvom han jobber natta så er det ikke alltid at han er hjemme før vanlig (når han begynner til vanlig tid). Når det er mye å gjøre kan han til og med jobbe lengre enn vanlig og er ferdig ganske sent. Så da tok jeg en ekstra treningsøkt og er ganske sikker på at det ikke blir en tredje. Nå er jeg veldig sliten, men på en bra måte. Så nå sitter jeg og slapper av med et glass vann, mens jeg hører på klokka som tikker. Det er godt å kunne slappe av nå kjenner jeg. Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg kom til å gjøre for jeg har gjort andre ting i dag. Jeg har tatt ut og inn av oppvaskmaskinen og jeg har vasket benkene. Jeg har til og med fått glasuren på kaken. Den ser så utrolig god ut så jeg klarte ikke la være å legge opp 2 stykker til dessert i dag. Jeg bakte den jo for å spise den, men det er jo en del kake så vi får se hva som skjer med resten. Akkurat nå har jeg mer enn nok med å sitte her og få igjen pusten. For seriøst, zumba er ikke bare, bare å følge med på. Jeg har brukt det som trening en god del og det er virkelig bra trening for kondisen! Fytti grisen jeg er sliten!
Zumba er ikke det eneste som er vanskelig. Det å klare å la disse godsakene få stå i fred er heller ingen smal sak, men jeg har faktisk klart det til nå. Det er faktisk ganske vanskelig når man vet hvor saftige og gode de faktisk er. Jeg prøver ikke skryte av meg selv for det er oppskriften det står mest på. Oppskriften er perfekt og den ligger på matprat.no for dere som ønsker å bake sjokolade langpannekake. Jeg får denne perfekt hver gang! Nå skal det sies at jeg elsker kaffe i glasuren, noe som er i denne. Så om du ikke liker det så kan du jo finne en oppskrift på en annen glasur og bruke til denne saftige kaken. Men jeg anbefaler virkelig å prøve den ut! Den er himmelsk. Jeg har prøvd mange oppskrifter før, men aldri vært noe særlig. De har blitt kompakte og vil ikke bli gjennomstekt osv. Men så fant jeg denne og den er skrivd ned i boka mi! Jeg gleder meg til å sette tenna mine i denne etterpå, men først må vi ha middag og da har jeg funnet på joikakaker, potet og grønnsaker i dag. Ganske enkel og grei middag som metter og smaker utrolig godt.
Dagene går så fort at det er nesten umulig å henge med, men jeg prøver så godt jeg kan. Tirsdag alt i dag og jeg har faktisk klart å fullføre dag 2 med trening. Det er jammen ikke dårlig etter å ha ligget sjuk. Jeg er ganske fornøyd med dagens innsats. Det blir jo ikke 2 timers treningsøkter sånn som jeg gjorde før, men det blir jo hvertfall trening. Så får jeg heller trappe opp mer når jeg kjenner at jeg klarer det. Kroppen min er ikke helt med enda, men jeg pusher så mye at jeg kjenner kroppen står å dirrer. Skal man trene så skal man gjøre det skikkelig. I går sovna jeg nesten etter å ha tatt øvelser på gulvet. Jeg blir jo helt utslitt, men så blir det bedre utover dagen. Så i går stod jeg å lagde middag først og så bakte jeg kake som skal glaseres i dag (bilde kommer). Det er så utrolig godt å kunne gjøre noe igjen. Jeg liker å ha noe å gjøre på dagtid så kan jeg slappe skikkelig av på kvelden.
I går fikk jeg ikke gått noe tur så jeg tenkte jeg skulle gjøre det i dag i stedenfor. Egentlig vill jeg prøve å gå tur hver dag, men det er jo alltids noe som kommer i veien eller at jeg finner på noe annet. Det er jo ikke akkurat krise om jeg ikke går den turen, men det er jo godt å komme seg litt vekk fra disse fire veggene av og til selvom det bare er en rundtur i nabolaget. Noe er bedre enn ingenting.
Ellers så har jeg planer om å få tatt en klesvask og kanskje en oppvask. Så det skjer ikke noe særlig spennende i dag utenom husarbeid (for de som måtte syns det er spennende). Men jeg var ute med hunden og sjekket tomatene og det er fortsatt en stund til før de er modne. Nå er det ganske kaldt om kvelden og natta så vi får se hvordan det går med tomatene. Det kan hende det går, men jeg er veldig usikker. Vi får bare krysse fingrene og håpe. Jeg skal hvertfall få tomater til neste år. Nå vet jeg hva jeg gjorde galt. Eller jeg gjorde ikke noe galt, det ble bare ikke helt sånn jeg hadde forventet. Men neste år skal det bli masse godt i hagen!
det er ganske mange bilder av meg jeg trodde jeg aldri kom til å dele med andre på sosiale medier. jeg ser også det er mange bilder jeg delte på vgs og sånt som jeg aldri ville lagt ut den dag i dag. man blir eldre og blir nok også mer pirkete på hvordan type bilder som er der ute. noen ganger blir man også det motsatte. så i dag tenkte jeg faktisk at jeg nettopp skulle gjøre noe jeg aldri trodde jeg kom til å gjøre og det er å legge ut bilder av meg som jeg ikke er fornøyd med. rett og slett fordi jeg vil ta et stort og godt farvel med mitt gamle meg (utseende messig). jeg har jo fortalt dere en god del historier om min fortid og hva jeg har slitt med så dette innlegget blir det ikke noe slikt. jeg vil bare vise dere disse bildene og jeg vil at dere skal vite at denne personen dere nå skal få se vil aldri dukke opp på denne bloggen igjen (på nye bilder). dette er fortid, historie og kommer aldri til å skje igjen. jeg vil også takke alle dere flotte lesere som har vært utrolig støttende og snille med meg. det har vært en flott reise og den har så vidt begynt. det er vel for så vidt nå den begynner. derfor vil jeg dele disse bildene med dere som symboliserer min fortid.
jeg har vært litt i tvil om jeg skule legge ut bildene siden jeg aldri har vært fornøyd med dem, men så tenker jeg at vis jeg skal la fortid være fortid så må jeg nesten være såpass sterk at jeg kan vise den siden av meg som ikke er så glamorøs også. jeg må bite i det sure eplet. dette er det jeg har jobbet så hardt for og jeg vil gjerne klare å komme meg videre. dette er rett og slett noe som må gjøres. så her har dere min fortid.
det å se at overarmene er så store gjorde meg skikkelig deprimert. jeg ble skikkelig lei meg av å se på bildet ovenfor.
så skulle man liksom ta et fint 17. Mai bilde. dette bildet har faktisk aldri vært på nettet i det hele tatt og det er jo kanskje ikke så rart med tanke på at jeg ser gravid ut i den festdrakta (noe jeg ikke er). det er en flott festdrakt… bare ikke på meg. jeg elsker å se folk i bunadene sine, men jeg kler det ikke.
så har vi familiebildet på blåfarveverket når pappa var på besøk en gang. jepp, den feite klumpen i midten er meg. det er definnetivt det jeg er mest lei meg for at jeg ser sånn ut. dette ville vært et flott bilde å henge på veggen… vis ikke magen hadde vært foran OG på sidene… nei, rett og slett forferdelig!
ÅH HJELP!!! julaften. altså, stapp et eple i munnen og kall meg julegrisen. jeg har aldri sett et styggere bilde…
heldigvis har jeg gått ned noen kilo og kan endelig si at dette ikke er den jeg er i dag. det er ganske skummelt hva livet kan gjøre med deg om du ikke følger godt med og har kontroll over ditt eget liv. fra nå av skal jeg ha kontroll og jeg skal aldri la denne personen komme og styre mitt liv.
godbye old me and hello new me. vel, det er jo samme meg, men det er en forbedret meg!
det å studere hver minste feil med seg selv er virkelig ikke sunt. jeg pleide å se alt som var galt med meg og glemme hva som virkelig var viktig. alt pleide å handle om utseende og at jeg aldri var bra nok. jeg kommer ikke til å skrive så mye om de negative sidene og min historie om akkurat dette, men jeg vil gjerne fortelle litt om hvordan det er å kunne se tingene i et helt nytt lys. alt har forandret seg og jeg liker hvem jeg er som person og etter det så har utseende mitt også blitt godtatt av meg selv. jeg har lært ganske tidlig at det er lettere å endre på ting når du er fornøyd med den du er. jeg skjønte egentlig ikke hvordan jeg noen gang skulle klare det, men jeg begynte å fokusere på alt jeg har og hvor heldig jeg er som har funnet kjærlighet og gode venner. jeg er lykkelig og har egentlig alt jeg trenger. så jeg begynte å innse at jeg ikke trengte et modellutseende for jeg hadde alt jeg trengte rett foran meg. den følelsen av å like livet sitt er mer sterk enn noe annet i hele verden. når man kan elske seg selv for akkurat den man er uten å endre på noe. det at man kan se seg selv i speilet og si at man skal kun endre på utseende fordi helsen trenger det. jeg trenger verden flat mage eller fjerne dobbelthaka for å være fornøyd med meg selv. jeg sier ikke at det ikke hjelper, men jeg trenger det ikke. jeg har vært lykkelig en god stund og jeg har hatt både mage og dobbelthake.
det å føle seg lykkelig og glad i sin egen kropp er noe jeg aldri trodde jeg kom til å oppleve. jeg tenkte alltid at jeg aldri kunne like det jeg så i speilet. den feite magen, de alt for store overarmene, de store lårene og den teite dobbelthaka. alt jeg så var en diger hval som hadde strandet på land. ikke særlig moro å se seg selv i speilet da. jeg begynte å gi mer og mer blanke i utseendet mitt fordi jeg ville fokusere på å gjøre andre rundt meg glad. jeg ville ha et fint hjem som gubben kunne komme hjem til etter jobb. jeg begynte å gå ned i vekt og så til slutt ei flott kvinne i speilet som ble mer og mer lykkelig. i dag kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har aldri vært mer lykkelig.
ja, det hjelper å gå ned i vekt. veien dit er tung og nesten umulig, men den er verdt alle månedene man har jobbet med seg selv. hvordan får man snudd synet på seg selv? vel, det første jeg gjorde var å gråte. jeg gråt fordi jeg hadde gjort meg selv slik. etter å ha kommet over denne perioden så tilgav jeg meg selv og tenkte som så at det er ikke verdens undergang. jeg er fortsatt ung og jeg må bare få fokuset på noe annet, så jeg gjorde det. når jeg hadde klart det så begynte jeg å se en forandring og ble glad i meg igjen. det forandret hele mitt liv og jeg kunne endelig slutte å tenke på fortiden. jeg tenkte at det som var i fortiden er gjort og kan ikke fikses. jeg kan enten holde fast i fortiden eller jeg kan slippe, så jeg slapp taket. jeg har aldri vært så lettet i hele mitt liv. jeg følte meg 20kg lettere og var klar for å fokusere på helsen. det har gått snart 2 år og jeg har endelig klart det jeg trodde var umulig da jeg endelig hadde forsonet meg med den jeg hadde blitt, en 107kg tung kvinne. i dag veier jeg 95kg og er utrolig stolt av meg selv. jeg ser meg selv i speilet og smiler så bredt jeg klarer. jeg ser meg selv inn i øynene og tenker: DU KLARTE DET!
det er fortsatt en lang vei å gå og jeg har nok mange hindringer igjen, men nå vet jeg at jeg klarer meg bra. jeg har gått ned 11kg og det er bare begynnelsen. målet har alltid vært 80kg og vis jeg klarer det så har jeg faktisk gått ned 26kg. vi får se hva fremtiden bringer, men akkurat nå er jeg storfornøyd, jeg er lykkelig og jeg er utrolig stolt av meg selv. hvem skulle tro at jeg skulle klare å komme meg så langt? for å være helt ærlig så trodde ikke jeg det, men det er kanskje derfor jeg er såpass glad også.
Dagen i dag:
Jeg startet dagen med litt trening og syns egentlig det gikk ganske greit. Jeg føler at jeg har nok energi og klarer å gjennomføre det ganske greit med tanke på at jeg har hatt en kjip uke. Men nå er det en helt ny uke og jeg er så klar som det går ann å bli etter sykdom. Den eneste ulempen er at jeg spiser halvparten så mye som før jeg var syk. Dette er jo da et problem fordi jeg trenger den næringen, men jeg får bare ta det rolig i starten så kanskje matlysten kommer med tiden. Jeg tenker at så lenge jeg er i form og føler at jeg har mye energi så vil jeg ikke bekymre meg for inntak av maten så mye. Dag 1 på den nye starten har gått veldig bra da. Jeg har fått i meg mat og når jeg har vært tørst så har jeg drukket vann. Bra start? Vil heller si overraskende bra start!
Og siden jeg er i såpass bra form så tenkte jeg å ta en liten oppdatering for dere. Som dere vet så har jeg jo sådd masse paprikafrø og fått små paprikaspirer. De har jo blitt en god del større enn de var sist gang jeg viste dere dem. Så da tenkte jeg at jeg skulle vise dere bilde av dem igjen. Det ser ut som de trives ganske bra og det virker for øyeblikket ganske lovende for at vi har paprikaplanter til neste år, men vi får se hvordan det går i forhold til vinteren. Jeg håper ikke det blir alt for kaldt i år.
Som dere ser så er det noen som har blitt større enn andre. Dette er jo rrtt og slett fordi dem ikke har fått like mye lys, men de ser ut til å trives allikevel. Men som dere ser så er det jo ikke bare paprikaplanter i gildebakken. Her er det også 3 epletær og en mystisk plante som jeg ikke husker hva er. Uten merkelapper er det vanskelig å holde styr på alt sammen. Så da blir det jo veldig spennende å se når den blir større. Jeg har prøvd å finne ut hva det er i forhold til bladene på den, men har ikke lykkes med å finne det ut enda. Det er jo for så vidt ikke den eneste planta jeg ikke aner hva er for noe. Altså det er rett og slett på grunn av at jeg gav litt opp i forhold til at ingenting spiret inne, men plutselig så sa det jo poff overalt og små spirer kom til syne. Og når jeg hadde gitt opp så var det jo ikke lett å finne ut hva det var i de forskjellige pottene etterpå. Så da blir det jo rett og slett et mysterium inntil de får frukt. For jeg vet jo at det er en form for grønnsaksplante. Problemet er bare… Hva? For det samme problemet har jeg med plantene som er på bildet under. De plutselig bare dukket opp og har vokst ganske greit siden den gang, men hva som vokser er ikke like lett å vite. Men de er ganske søte å se på da og moro å se at de trives og vokser mer og mer for hver dag.
Jeg tror så lenge man holder det fuktig og de får sollys så kan man gro så å si hva som helst. Klart er det ting som trenger litt mer pleie og man bør vite litt mer, men for meg har det gått ganske greit å gjøre det jeg gjør med alle planter. Jeg hir dem vann når de trenger det. Jeg luker bort ugress og gir dem sol og varme. De plantene som ikke tåler den behandlingen og at man må ha litt ekstra kunnskap med. Vel, la oss bare si det sånn at de blomstene lever ikke lenge her. Grønnsaksplanter, roser og uteplanter er null problem. Men jeg kan si såpass at jeg har tatt kverken på et par inneblomster. Som regel går det heldigvis bra for jeg har en gubbe som tar seg av de plantene som jeg ikke forstår hvorfor dør. Vi er et ganske bra team!
Da har dere fått sett litt hvordan det går med plantene her og etterhvert som det vokser i det gubben har plantet av spirer (etter frø) så skal dere få se på det også. Det er litt lite ennå, men det begynner å vokse så det er nok ikke mange ukene før de syns på bilder. Så det er bare å følge med. Blomstene og plantene tar ikke slutt bare fordi vinteren kommer, de blir bare med inn i varmen.
Resten av dagen går vel til å rydde litt eller kanskje gå en tur. Gubben har gått å lagt seg etter en natt på jobb. Når sjefen er borte så har gubben ansvaret på bakeriet og det er et stort ansvar som tar mye tid og krefter. Han står og lager alle bakevarene selv, men han jobber som en reser så det går jo fint. Av og til trenger man bare litt søvn på øyet før man fortsetter å jobbe. Han er ikke mye stille akkurat og derfor har jeg lyst til å komme i mye bedre form så jeg kan hjelpe til enda mer og hjelpe å løfte osv. Jeg har blitt mye bedre, men man kan alltids bli enda bedre. Jo mer hjelp gubben kan få fra meg jo lettere blir det å gjøre ting rundt her. Også trener jeg for å slippe samme skade som da jeg hjalp gubben med trappa ute og det smalt så høyt i ryggen min at jeg ble skikkelig redd. Heldigvis gikk det over av seg selv uten noe legebesøk, men det er ikke noe jeg vil gå igjennom igjen. Så da trener man opp kroppen så godt man kan!
Jeg snakket en del om hvordan jeg la på meg og at det er mange her i verden som sliter med samme porblemet. Man skylder på mobbing og mat, men egentlig er det største problemet oss selv. Ja, det største problemet er oss selv, men ikke hele problemet. Vi vet jo alle at mobbing er grunnen til at man til slutt ikke ønsker å bry seg. Man velger det valget selv fordi man har blitt dyttet i gjørma gang på gang og ikke har mot, styrke og noe form for selvbilde igjen. Man blir så ødelagt at man velger å bli venn med sin verste fiende, maten. Det er en tøff kamp å i det heletatt klare å innrømme at man har et problem og at det er våres egen feil at man er der. det er våres egne liv og vi må ta tak i dem. Det er tortur som kan føre til dødsfall. Ja, det er faktisk så ille! Det er et valg noen tar fordi dem ikke orker mer smerte og ikke orker å kjempe den kampen. De tror de står der helt alene og alle er i mot dem. Det er ikke rart at jeg er i mot mobbing når jeg har sett og opplevd med egne øyne hva mobbing kan og vil gjøre med en person. det er her min harde, tunge og lange vei begynner. Når jeg endelig har innsett at jeg har et problem og at mine handlinger etter å ha blitt mobbet vil kun påvirke mitt liv og mitt liv alene. Ingen av de jentene fra skolen bryr seg det minste om hva jeg føler eller hva jeg går igjennom. De syns faktisk hele greiene er morsomt og at jeg er en taper. Jeg er faktisk også helt enig at jeg var en taper for jeg lot frykt, mobbing, hat og ensomhet styre mitt liv og velge mine veier i livet. Men jeg er ferdig med å gå i søvne på min vei i mitt eget liv. Det er på tide å våkne og gjøre som jeg vil, slutte å bry meg, slutte å tenke på hva andre syns og slutte å ta meg så høytidlig. Jeg var så redd for å vise meg fra feil side at jeg glemte å leve. Jeg stod der på sidelinjen til mitt eget liv og så på meg selv. Jeg tenkte alltid at jeg aldri måtte gjøre noe feil, men det var jo nøyaktig det jeg gjorde ved å ikke være meg selv. Så livet mitt begynner nå! Jeg føler meg FRI!
Jeg begynte å innse at vis noe skal bli gjort så må jeg gjøre det selv. ingen kan gjøre det for meg. Jeg prøvde dietter og ingenting fungerte. Jeg hadde nesten gitt opp da jeg for siste gang i år prøvde å komme forbi den kneika. nå har jeg endelig klart det ved å trene og jobbe hardt. jeg har holdt meg unna godteri i ukedagene og holdt meg mest mulig unna fastfood. jeg har holdt meg i aktivitet og funnet en hobby/lidenskap som jeg kan holdepå med (planter). Det har vært en reise jeg måtte gå for å komme hit jeg er i dag og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg klarte det. Det var bare som om et lys åpnet seg foran meg og jeg kunne se alt helt klart for aller første gang. Jeg lever ikke noe annerledes i forhold til hva jeg liker og hva jeg kan leve med resten av livet. Jeg vil ALDRI anbefale diett om man vil gå ned i vekt. Det tar deg kanskje 1% på den reisen og resten må du rett og slett finne ut av selv. Spise mer grønnsaker, mindre ris, pasta og kjøtt. Tallerken min ser så annerledes ut enn før og jeg elsker denne nye livsstilen. Dette er meg! Men det er ikke bare tallerkenen min som ser annerledes ut, jeg føler meg også annerledes. Jeg har mer energi og jeg kan trene, gjøre ting hjemme og holde meg i aktivitet igjennom dagen. Det finnes ikke noe bedre følelse enn å faktisk klare å finne seg selv igjen etter å ha mistet den man engang var. “vi sees snart fortids-meg, men det er blitt noen forbedringer på veien”.
Snart skal dere få se hvordan det går når ei jente når sin største drøm. Snart skal jeg vise dere hva hardtrening og små endringer i kostholdet kan gjøre med livet. Og snart skal dere få se en helt ny Cathrine Ruth som bare venter på å kunne vise verden hva hun er god for! Jeg kjenner det på meg at avslutningen på 2018 er da jeg skal ta farvel med den jeg har sett i speilet i så mange år og jeg skal gi 2019 den nye versjonen. Jeg skal skinne som sen stjerne hver dag, for alle de årene jeg følte at jeg ikke var bra nok og hadde gitt opp. Dette er en avslutning og en ny begynnelse. Dette er meg.
