Det ble en liten shoppingrunde i dag siden jeg trengte et par ting. Jeg tok med meg venninna mi ned på senteret (og med det menere jeg at hu kjørte oss ned). Der fikk jeg det jeg trengte og litt til. For vi vet jo alle at når man dra på shopping så drar man alltid med seg noe mer enn det man egentlig hadde planlagt.
Det var ikke lett å finne det jeg skulle ha. Først og fremst trengte jeg en ny BH og gikk derfor inn på HogM som pleier å ha mye fint, men nei der hadde dem jo ikke størrelsen min i de fine BHene. Så da var det videre til Cubus og der fant jeg en nydelig BH som faktisk hadde underdel til også. Det var litt dyrere enn jeg hadde planlagt, men det var absolutt verdt det. Jeg falt for den med en gang jeg så den og er veldig glad for at jeg til slutt kjøpte den.
Også var det 3 for 2 så da ble det jo en ekstra truse da. Skikkelig sommerundertøy. Jeg trengte virkelig noe nytt og tok meg derfor råd til det nå.
Så var det hårfarge som stod for tur. Jeg viste ikke helt hvordan farge jeg ville ha, men endte til slutt med den som er på bildet over. Jeg kommer helt sikkert til å syns at det blir en veldig kjedelig farge etter å ha hatt både grønt, rosa og blått, men det er på tide å farge det brunt igjen og la håret få være i fred en god stund fremover. Håret mitt trenger virkelig en pause fra farging og jeg orker ikke å ha slitt og stygt hår for alltid. Håret mitt ser mye sunnere ut etter at jeg lot det få puste litt og klipt vekk en del så da får vi håpe at det vokser ut og blir fint i løpet av de neste par årene. Krysser fingrene.
Også har jeg lenge hatt lyst til å kjøpe boka fra Sophie Elise, men når jeg har hatt penger så har dem ikke hatt den i de bokhandlerne jeg har vært i. I dag fant jeg den og tenkte at nå må jeg bare kjøpe den. Dette er den første boka jeg har kjøpt på mange år. Jeg er ikke den personen som leser så mye, men denne gleder jeg meg veldig til å starte på. Hun bak kassa skrøyt veldig av den og det er jo et godt tegn.
Med litt mer søvn i natt så var det kurs igjen. Jeg kjenner så klart at jeg skulle hatt mer søvn, men det fikk jeg jo da ikke. Kurs må jeg på uansett eller så blir det dårlig med penger på kontoen.
Til nå har jeg sett etter jobber på både finn og nav sine sider, men ikke noe nytt for min del. Det er så kjipt at man må ha fagbrev og utdanning både her og der på alt mulig. Jeg syns det er ganske drøyt. Det er jo snart ikke jobber for ungdom lengre fordi man må jo ha jobberfaring i mange år på helt vanlige jobber. Nesten så jeg sku ønske at levde på 1800 tallet. Nei, men det blir for dumt at noen rett og slett ikke får jobber fordi dem ikke har rett utdanning eller nok erfaring.
Jeg har slitt med smerter i kroppen i flere år og har ikke klart å fullføre lærlingtiden som konditor. Skal jeg være mindre verdt fordi jeg har gått igjennom dette? Nei, jeg syns alle fortjener en sjanse uansett hva de har gått igjennom. Tenk alle som vil ut i jobb, men ikke får muligheten til å vise hva de kan og hva de er gode for. Kanskje på tide at det blir forandringer??
I dag skal jeg være med venninna mi. Det blir hvertfall en tur på senteret så vi har noe å finne på, men vi finner jo alltids på noe uansett. Jeg tenkte jeg skulle kjøpe meg undertøy for det er ganske mangel på BHer i skapet mitt. Sånn er det når man går ned i vekt. Siden jeg var på mitt verste så har jeg gått ned 22kg og er egentlig ganske fornøyd nå. Så da kan man begynne å tenke på å handle inn litt igjen. Jeg har spart opp litt til flytting, men jeg må nesten sette det litt på vent for klær er viktigere! Så får vi se hva som skjer i månedene fremover.
Jeg tok meg en tur til en kompis i går kveld. Vi gikk først en tur i nabolaget og så ble det en hel natt med å se på rick & morty. Det er helt skummelt hvor fort tiden går når man ser på serie. Plutselig var klokka 5 på morgenen så da gikk jeg hjem igjen i håp om å få meg litt søvn, men det ble det dårlig med. Allikevel kom jeg meg på kurset i tide. Jeg kan nok ikke ta all æren for det for mamma kjørte meg hit, men kurs ble det.
Jeg ble egentlig våken og i godt humør med en gang jeg kom ut av huset for da skinte sola. Det var skikkelig flott start på dagen (selvom jeg har vært våken hele tiden).
Dagen i dag går til å være på kurs frem til kl 2 og så går turen hjem der skurejobb venter. Hva jeg orker etter det vet jeg ikke, men det blir nok ikke så veldig mye mer som skjer tenker jeg.
I dag har jeg hjulpet til ute med å skure stolene som skal stå ute på verandaen. Mamma og søstern hadde nesten ryddet ferdig ved inngangsdøra når jeg kom ut. Jeg hjalp til litt der før dem satt i gang med å spyle hele verandaen der. Det ble veldig fint når dem var ferdig. Stolene jeg vasket og skuret ble også veldig fine til slutt. Det var mye jobb, men for et flott resultat. Det var virkelig verdt det. Så nå har vi kommet godt i gang med det ute, men det gjenstår allikevel litt før vi er i mål. Her er hvertfall bilder fra det jeg har gjort i dag.
Som dere ser over så var det på tide å gjøre noe med disse stolene. Så dette ble jo da mitt prosjekt for dagen.
Og slik ble dem da etter mye skrubbing. Det tok tid, men jaggu ble det bra til slutt.
Så nå blir det å slappe av en liten stund. Om jeg tar bordet i dag eller i morgen vet jeg ikke enda, men det må jo gjøres det også og jeg har sagt at jeg kan gjøre det. Så her er det nok å gjøre, men jeg syns det er gøy å holde på ute uansett hva det måtte være. Fint til 17. Mai blir det hvertfall nå som vi har gjort en skikkelig innsats. Selvom jeg følte meg litt som en komunearbeider på slutten da dem stod og så på og jeg skrubba for harde livet. Det er teamwork det! Syns vi har vært flinke i dag jeg!!
Noen ganger finner man kjærligheten og den varer livet ut. Man holder sammen i tykt og tynt, støtter hverandre og deler flotte opplevelser sammen. I andre tilfeller går det en stund og så er det over. I mitt tilfelle var det desverre det som skjedde denne gangen, men vi var enige om at dette ikke fungerte. Det er jo klart at det gjør vondt og jeg er veldig glad i han, men det er kanskje like greit å finne ut av det nå enn å true seg til noe som kanskje aldri blir bedre. Jeg kommer alltid til å være glad i han og jeg vil bare hans beste. Jeg er veldig takknemlig for alle de flotte minnene vi fikk sammen selvom det ikke varte så lenge mellom oss. Jeg kommer til å være venn med han uansett hva som skjer, men det ble ikke oss to og det har vært veldig tøft å måtte innrømme. Vi har fått snakket sammen om det og det syns jeg var veldig fint. Vi er voksne og det er bra så se at det finnes mannfolk som kan takle brudd bedre enn det han andre gjorde mot meg. Jeg er heldig slm har fått muligheten til å bli kjent med han og vil veldig gjerne møte han igjen som venner.
Nå blir det ikke noe leting etter et nytt forhold. Det som skjer det skjer, men jeg trenger virkelig litt tid for meg selv og mine behov. Jeg har flotte mennesker rundt meg som støtter meg og er der for meg. Akkurat nå trenger jeg ikke mer enn det. Jeg er fornøyd med å være singel en god stund fremover og vil heller fokusere på vennskap fremfor kjærlighet. For er det en ting jeg vet så er det at vis jeg haster med noe nå så vil det mest sannsynlig ende som dette gjorde og det vil jeg ikke.
Jeg ble utrolig glad i han og familien hans. Det gjør veldig vondt å vite at ting ikke blir det samme igjen, men som jeg skrev tidligere så var det den rette løsningen for oss to.
Men jeg er jo veldig heldig som har venner rundt meg som sier til meg at jeg er hjertlig velkommen til dem om jeg trenger å prate og et sted å være. For å sitte på rommet og ikke ha noe å gjøre er veldig slitsomt og gjør rett å slett vondt. Så da blir det noen besøk hos kompiser for å få tankene over på noe annet.
Ellers så går det egentlig greit. Dagene går og jeg føler meg litt bedre enn jeg gjorde i går. Dem sier tiden leger alle sår så jeg tar tiden til hjelp. Mer enn det kan man vel ikke få gjort. På onsdag skal jeg møte han en liten tur for å få tingene mine. Så blir det en tur til en kompis etter det. Så får vi se hva dagene fremover bringer. Jeg ser hvertfall etter en jobb og forhåpentligvis en leilighet snart. Mer enn det er vel egentlig ikke planlagt.
Jeg har brukt mye tid på å finne ut hvordan jeg skal komme meg videre i livet. Det har blitt mye tid på Finn for å se etter både jobb og en leilighet. Jeg har ganske mye som må ordnes og et mål om å få det til i løpet av sommeren. Jeg har sittet å regnet på hvor mye jeg må ha inn i måneden for at alt skal gå rundt og jeg prøver å spare så mye jeg kan. Det eneste jeg tenker på for tiden er å flytte og få meg en jobb. Med god støtte og hjelp fra venninna mi så kan vi klare å flytte sammen i løpet av månedene fremover. Alt står på om jeg klarer å skaffe meg en jobb eller en praksisplass innen nav. Det er derfor veldig mye å tenke på og jeg bruker all min energi på dette. Jeg har derfor ikke hatt mye fokus på bloggen min de siste dagene, men jeg skal gjøre mitt beste for å oppdatere bloggen så mye jeg kan.
I tillegg har jeg jo en fantastisk mann i livet mitt som jeg bruker min tid på så mye jeg kan. Til onsdag blir det å ta togettil han og være der frem til fredag. Det blir fint å få litt tid sammen med han etter å ha brukt mye tid på alt annet. Jeg har vært hos venninna mi siden mandag og det har vært fint, men jeg kjenner at det skal bli godt å se han igjen.
Jeg og venninna mi har spilt litt brettspill for å koble litt av fra alt dette andre. Det har vært veldig moro. Først ble det scrabble som dere ser på bildet over. Når vi ble lei av det så spilte vi deal or no deal. Det må være det mest nervepirrende spillet jeg har spilt. Gøy var det hvertfall.
I kveld skal vi se på en leilighet som er i nærheten av der hu bor nå. Det er litt høy leie for oss, men vi får se hva det blir til. Leiligheten har alt vi ser etter i forhold til hva bildene viser, men vi vil helst ha en billigere leilighet. Vi skal hvertfall se på den også får vi tenke litt på det etter at vi har sett på den.
Det blir jo veldig mye fokus på sparing og fremtiden. Det er jo ikke mange år igjen før jeg er 30 år og jeg vil jo så klart komme meg ut og ta ansvar for mitt eget liv. Nå har jeg bodd for meg selv i 4 år og syns jo så klart det er veldig kjipt å flytte fra god plass til et lite soverom med null privatliv. Så jeg føler at vis jeg kan komme meg ut og ha egen leilighet så gjør jeg heller det.
I går var det konfirmasjon som stod på planen. Tantebarnet mitt er ikke ei lita jente lengre for å si det sånn. Det er helt skummelt hvor fort tiden går og hvor mye tantebarna mine har vokst. Jeg syns ikke det er lenge siden de var bittesmå begge to, men det er jo faktisk mange år siden nå. 2 år til så er yngste også like gammel.
Gårsdagen startet med en helt forferdelig utmattelse. Jeg har jo vært forkjølet i noen dager nå, men i går var det både forkjølelse og psyken som slo seg sammen for å gjøre det ekstra vanskelig for meg. Jeg som liker å pynte meg hadde ikke ork til noe og dro i konfirmasjonen med jeans og singlett. Jeg slang på meg et smil og var der for tantebarnet mitt. På sermonien satt jeg og skalv i hele kroppen fordi jeg var så sliten. Jeg har veldig mye å tenke på, men det kan jeg fortelle dere om i et annet innlegg.
Sermonien ble holdt på Blåfarveverket og det var veldig annerledes enn hva min familie er vant med. Jeg syns det var en veldig spennende og fin opplevelse. Det var nytt, men absolutt noe jeg hadde møtt opp på igjen. Jeg likte spesielt talen til tantebarnet mitt og en annen som snakket om bl.a et møte på utøya og hvilke følelser de satt igjen med. Det var en veldig flott tale og jeg er utrolig stolt av henne som stod der og tok dette på strak arm.
Selskapet etterpå ble holdt i en stor lavo. Dette var virkelig en perfekt avslutning på konfirmasjonen hennes. Det ble servert god mat og kaker. Det var stort bål inne i lavoen så vi holdt oss varme. Det var dekket opp med hjemmelagde kurver og bordkort. Alt var så utrolig flott så jeg tror jeg rett og slett bare hopper til bildene så dere får se hvordan vi feiret konfirmanten i går.
Som dere kanskje ser så er det fotball som er temaet i denne konfirmasjonen og det er jo ikke så rart. Tantebarnet mitt elsker å spille fotball og er utrolig flink til det også. Det var jo utrolig stilig å bruke fotbalker som blomsterpotter da. Det er utrolig hva man får til med litt fantasi.
Så selvom formen min ikke var så mye å skryte av så ble det en utrolig flott feiring og jeg er veldig glad for at jeg fikk være en del av det. Jeg skulle så klart ønske at jeg hadde orket å pynte meg og at formen min var bedre, men jeg var hvertfall til stede og det syns nå jeg var viktigst.
I dag ligger jeg rett ut. Jeg er i like dårlig form som i går og har fått mensensmerter på toppen av det hele så her blir jeg resten av dagen. Forhåpentligvis er formen bedre i morgen så jeg kommer meg på kurset. Jeg får krysse fingrene og satse på at ting er bedre i morgen.
I dag våknet jeg helt utslitt. Jeg har jo blitt syk så det er nok mye av grunnen, men også fordi jeg har mye å tenke på. Det er økonomi, fremtidig jobb, et eget sted å bo, psyken, førerkort osv. Jeg tenker mye på fremtiden fordi jeg vil så gjerne få orden på livet mitt. Hele livet mitt har jeg slitt med både smerter i kroppen, psyken, økonomi og jobb. Nå føler jeg at jeg har fått en ny sjanse og vil gripe fast i det håpet om å leve et voksent liv uten å være avhengig av noen andre. Jeg ønsker ikke å bo hjemme stort lenger og har derfor tenkt til å spare mest mulig nå fremover så jeg kan leie en leilighet om ikke så alt for lenge. Når man har bodd for seg selv i 4 år så er det veldig vanskelig å flytte tilbake til barndomshjemmet. Derfor er målet mitt å flytte innen høsten. Jeg kommer så klart ikke til å flytte alene. Jeg og venninna mi har tenkt til å flytte sammen. Med husregler, fordelt oppgaver i hjemmet og delt økonomisk så skal ikke det bli noe problem. Hun er den eneste jeg vet at kommer til å gå greit å bo sammen med av mine venner. Vi er enige om så å si alt og har aldri kranglet om noe. Jeg tror det kommer til å bli veldig bra! Så da er det bare å spare de få kronene man har frem til da og håpe vi finner en grei leilighet til den prisen vi ønsker.
Når det kommer til flytting så har jeg egentlig tenkt på det en god stund. Jeg føler ikke at jeg trives i det nabolaget og jeg trenger et eget sted der det er plass til meg og mine ting.
I dag tok jeg toget tilbake til Drammen etter å ha vært hos gutten min. Denne gangen var det ikke like gøy å være meg, men det var allikevel mye bedre å være hos han enn hjemme. Det er alltid fint å få tid sammen med han uansett hvordan psyken er og hva som skjer i mitt liv for tiden. Jeg blir glad av å se han og trist når jeg drar igjen. Det tok jo ikke akkurat lang tid å falle for han og bli glad i han. Allikevel er det ikke alt i livet mitt som kan fikses med en god og snill mann desverre. Det skulle bli en stor utfordring denne gangen, men når jeg fikk snakket ut om det med han så følte jeg meg straks litt bedre. Moren hans var også en god lytter og til stor hjelp oppi det hele. Jeg føler meg jo veldig heldig som har dem alle i livet mitt.
Grunnen til at jeg har hatt det ganske jævlig for å si det rett ut vil jeg ikke skrive på bloggen min. Dette er noe jeg vil holde utenfor bloggen av flere grunner, men jeg kan si såpass at det han ingenting med verken familien hans eller han å gjøre. De har faktisk gjort ting mye lettere for meg.
Hvordan jeg har det akkurat nå kan jeg jo skrive litt om. Det har gått veldig inn på meg og ødelagt meg utrolig mye. Jeg tenker mye på det hver eneste dag fordi jeg vet at problemet ikke vil bli borte med det første. Jeg blir helt utslitt og det bygger seg opp inni meg til jeg til slutt bryter sammen. Da er det best å være alene, men denne gangen var jeg jo ikke det. Når det blir slik så stenger jeg meg alltid inne og vil ikke vise at jeg er trist. Jeg vil ikke være en byrde for andre så jeg vise aldri tårer. Jeg har følt så lenge at ingen tror på meg at det har bare blitt sånn. Jeg takler mine problemer alene selvom jeg skulle ønske at jeg slapp det. For hvem vil vel sitte alene og takle problemer? Jeg skulle jo ønske at det var så enkelt for meg å fortelle hva jeg føler og kunne bli trodd. Sympati og bli syns synd på er noe jeg avskyr, men å ha noen der som bare vil sitte hos meg når jeg har det tøft og som respekterer at jeg ikke alltid har gode dager er noe jeg har manglet i livet mitt lenge. Samtidig tenker jeg om det er noe jeg vil ha og om jeg noengang kommer til å klare å være så åpen om mine følelser. Jeg prøver så godt jeg kan å jobbe med dette, men det er noe i hodet mitt som sier at det å gråte foran andre ikke er riktig.
Tegningen over her tegnet jeg hos gutten min.
Sånn jeg pleier å beskrive meg selv; jeg er sterk, men jeg er skjør. Jeg lukker følelsene inne i offentligheten, men alene føler jeg på all smerten. Jeg kan vise lykke når jeg er glad, men når jeg er trist ser jeg bare sliten ut. Jeg har mye å tenke på og jeg har mange problemer og hindringer i livet mitt. Det vil jeg ikke at skal gå utover andre så jeg prøver hver dag å fokusere på det positive, men det går til et vist punkt og så faller jeg. Når jeg faller så faller jeg hardt! Det skal jeg ikke legge skjul på for vi er bare mennesker og vi er ikke skapt til å tåle alt. Vi trenger kjærlighet for å fungere. Vi trenger gode mennesker som kan løfte oss opp når dårlige mennesker dytter oss ned. Vi trenger håp og drømmer som vi kan strekke oss opp mot og vi trenger mål i livet for å holde oss sterke. Om vi mangler det viktigste så hjelper verken penger eller materielle goder for å være lykkelig. Mennesker ble ikke skapt for å leve i luksus og få alt vi peker på. Du finner ikke lykken i en dyr bil, stor villa eller en bunke med penger om du mangler kjærlighet, håp og drømmer.
De siste dagene har jeg egentlig ikke orket å blogge. Det er ikke veldig mye bedre i dag, men jeg tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering på hva som skjer i livet mitt akkurat nå. Det har faktisk ikke bare vært enkelt. Jeg har blitt mye bedre psykisk, men jeg har jo så klart noen dårlige dager som alle andre. Livet er jo en eneste stor berg og dalbane som man bare må takle. I går var en av de vanskelige dagene og jeg må si at det var ekstra vanskelig når jeg nå befinner meg hos gutten min. Det er jo ikke lett for noen av oss å vite hvordan man skal trøste den andre. Vi har tross alt bare kjent hverandre i litt over 2 måneder. Jeg forventer heller ikke at han skal forstå hvordan jeg har det for det klarer jeg helt ærlig ikke å beskrive så veldig godt selv heller. Jeg vet ikke hvorfor jeg få det så jævlig som jeg hadde det i går, men jeg vet i det minste hvordan jeg skal takle det. Jeg trenger av og til bare frisk luft og litt tid alene. Så i går var vi inne hos foreldrene hans og da måtte jeg til slutt bare komme meg ut. Jeg var helt på gråten og ville ikke at noen skulle se meg slik. Jeg ringte veninna mi fordi jeg vet at hun forstår meg. Hun fikk roet ned alt, men jeg var likevel helt utslitt og ville bare at dagen skulle ende. Så kommer moren hans ut og setter seg ned for å prate med meg. Jeg tror aldri at den dagen ville gått såpass greit om det ikke var for henne. Den dama er så god og jeg er utrolig takknemlig for å ha fått dem alle sammen inn i livet mitt.
I dag føles det mye bedre og jeg er klar for en ny dag. Jeg sitter ute i solen og føler meg faktisk glad igjen. Det er godt å ha den følelsen tilbake. Jeg får mer energi og det trengs virkelig nå for tiden. Livet er fult av prøvelser, men akkurat i dag skal ingenting stå i veien for at jeg skal føle meg glad. For etter en sånn dag så orker jeg ikke en til! Så nå får jeg bare krysse fingrene og håpe at dagene fremover blir bedre enn dagene som nå ligger bak meg.
