Noen ganger finner man kjærligheten og den varer livet ut. Man holder sammen i tykt og tynt, støtter hverandre og deler flotte opplevelser sammen. I andre tilfeller går det en stund og så er det over. I mitt tilfelle var det desverre det som skjedde denne gangen, men vi var enige om at dette ikke fungerte. Det er jo klart at det gjør vondt og jeg er veldig glad i han, men det er kanskje like greit å finne ut av det nå enn å true seg til noe som kanskje aldri blir bedre. Jeg kommer alltid til å være glad i han og jeg vil bare hans beste. Jeg er veldig takknemlig for alle de flotte minnene vi fikk sammen selvom det ikke varte så lenge mellom oss. Jeg kommer til å være venn med han uansett hva som skjer, men det ble ikke oss to og det har vært veldig tøft å måtte innrømme. Vi har fått snakket sammen om det og det syns jeg var veldig fint. Vi er voksne og det er bra så se at det finnes mannfolk som kan takle brudd bedre enn det han andre gjorde mot meg. Jeg er heldig slm har fått muligheten til å bli kjent med han og vil veldig gjerne møte han igjen som venner.
Nå blir det ikke noe leting etter et nytt forhold. Det som skjer det skjer, men jeg trenger virkelig litt tid for meg selv og mine behov. Jeg har flotte mennesker rundt meg som støtter meg og er der for meg. Akkurat nå trenger jeg ikke mer enn det. Jeg er fornøyd med å være singel en god stund fremover og vil heller fokusere på vennskap fremfor kjærlighet. For er det en ting jeg vet så er det at vis jeg haster med noe nå så vil det mest sannsynlig ende som dette gjorde og det vil jeg ikke.
Jeg ble utrolig glad i han og familien hans. Det gjør veldig vondt å vite at ting ikke blir det samme igjen, men som jeg skrev tidligere så var det den rette løsningen for oss to.
Men jeg er jo veldig heldig som har venner rundt meg som sier til meg at jeg er hjertlig velkommen til dem om jeg trenger å prate og et sted å være. For å sitte på rommet og ikke ha noe å gjøre er veldig slitsomt og gjør rett å slett vondt. Så da blir det noen besøk hos kompiser for å få tankene over på noe annet.
Ellers så går det egentlig greit. Dagene går og jeg føler meg litt bedre enn jeg gjorde i går. Dem sier tiden leger alle sår så jeg tar tiden til hjelp. Mer enn det kan man vel ikke få gjort. På onsdag skal jeg møte han en liten tur for å få tingene mine. Så blir det en tur til en kompis etter det. Så får vi se hva dagene fremover bringer. Jeg ser hvertfall etter en jobb og forhåpentligvis en leilighet snart. Mer enn det er vel egentlig ikke planlagt.
