Sorgen ble for mye

Nå som begravelsesdatoen er satt så har jeg prøvd å holde meg mest mulig opptatt. Det går i husarbeid, organisering og pynting. Heldigvis har jeg hatt nok å gjøre siden julepynten skulle pakkes bort. Da måtte jeg også få orden inni boden så det var plass til kassene der. Så er det jo klesvask, oppvask, støvtørking osv. I tillegg til alt dette så må jeg jo lage middag hver dag.

Det gjør så klart vondt i hjertet etter å ha mistet mitt skjønne tantebarn, men jeg tror at vis jeg setter meg ned nå så er løpet kjørt. Jeg har slitt veldig mye med depresjon og angst. Kanskje er alt dette husarbeidet min måte å koble tankene ute frem til den dagen vi alle skal samles og ta farvel. Det bare ble sånn. Plutselig hadde jeg lyst til å gjøre alt mulig og det føltes ut som at jeg hadde energi. Jeg får nyte det mens jeg kan for det vil nok ikke vare.

Jeg må si jeg er evig takknemlig for at jeg har det dps møtet denne måneden da. Forhåpentligvis får jeg den hjelpen jeg trenger. Frem til da får jeg prøve å holde motoren i gang og holde huset ryddig.

“Dette er da det nye bordet som jeg kjøpte fra IKEA. Det har blitt pyntet litt, men først og fremst er det et bord som står ved siden av go’ stolen. En liten lesekrok i stua.”

Eller så er det ikke så veldig mye som skjer her. Samboeren er fortsatt syk så det er ikke så mye man får gjort. Han bruker mesteparten av tiden på sofaen fordi han er så svimmel og kvalm. Jeg syns skikkelig synd på han. Det er perioder han ikke klarer å følge med engang. Det er jammen godt han skal til legen. Vi får krysse fingrene og håpe den finner ut hva som er årsaken og at han snart blir frisk igjen. Han savner jobben sin og i det hele tatt komme seg ut av døra. Bare en tur for å kaste søppel eller gå i postkassa er et mareritt. Stakkars mann.

Nei nå har det vært så mye elendighet og tragedier at nå håper jeg dette snur. Jeg syns virkelig det kan komme noe positivt. Vel, det har det jo forsåvidt gjort. Den innsamlingen jeg snakket om i forrige innlegg har virkelig vist oss at det finnes så mange flotte mennesker der ute. Så mange mennesker som broren og svigerinna mi har truffet hjertene til. De har samlet inn over 400.000,- til støtte for LFSS. Det er så vakkert å se at vi holder sammen og støtter hverandre så godt vi kan. Med så mange flotte mennesker som kommer med trøstende ord, støtte og donasjoner. En stor takk til alle sammen. Vi har også fått gitt et bidrag. Pengene går jo til å hjelpe menneske som sliter med selvmordstanker og selvskading. Det er en utrolig viktig sak og hver krone teller. Vi har ingen å miste!

Deres hjertesak

Det har vært noen utrolig tunge dager og verre blir det, men det som skjer på facebook nå om dagen er helt fantastisk. Med en gang min kjære bror og svigerinne la ut at de ønsket å bruke tiden sin på å hjelpe andre i same situasjon som dattern og ønsket at folk donerte penger i stedenfor å sende blomster så skjedde det noe så vakkert. Det ble opprettet en innsamling til LFSS- landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord.

Så mange flotte mennesker har vært med å gitt sitt bidrag. Vi skal også bidra når vi får inn penger for dette er en utrolig god sak som virkelig trenger å komme ut. Vi trenger bedre hjelp til de som sliter der ute. Det er så lang venteliste og det burde det absolutt ikke være. Når unge mennesker søker hjelp så burde det være en hånd som tar imot dem med en gang. Det burde være proffesjonelle som virkelig kan hjelpe dem før det er for sent. Dette har nå blitt brodern og svigerinna mi sin hjertesak og jeg syns dette er helt fantastisk. Måtte arbeidet dem gjør hjelpe mange som sliter.

Og er du en av de som ikke har det så bra i hverdagen så ikke nøl med å spørr om hjelp. Å ta i mot hjelp er modig! Det viser styrke og du vil føle deg bedre når du får den hjelpen du trenger. Ikke hver redd for å snakke med dine nærmeste om vonde tanker og følelser. Det kan redde liv!!

Har du muligheten til å donere noen kroner for at vi skal få et bedre tilbud til de unge som sliter så gjør det. Hver eneste krone teller. Vis at du bryr deg.

Link til donasjonen finner du under her. På forhånd vil jeg si tusen takk. Del gjerne videre på facebook så flere får se. Vi trenger all den hjelpen vi kan få. Dette handler om alle de unge som trenger hjelp. Hjelp oss å hjelpe dem!

https://m.facebook.com/nt/screen/?params=%7B”fundraiser_campaign_id”%3A1230018327187652%2C”source”%3A”feed”%7D&path=%2Ffundraiser%2F&_rdr

Du ble bare 13 år

Søndagkveld kom det en grusom nyhet fra svigerinna mi. “Jennie er savnet”. Det knøyt seg i magen og jeg ble utrolig redd for at det hadde skjedd henne noe. Det var stor leteaksjon i Vikersund og alt jeg kunne gjøre var å sitte her hjemme og håpe at hun var i orden. Tiden gikk og jeg ble mer og mer bekymret. Tårene trillet og det gjorde vondt i hele kroppen. Det var så mange tanker i hodet mitt og jeg klarte ikke å få fred før hun var funnet.

Ikke noe spor fra henne i løpet av natten. Jeg ble livredd og håpet at hun bare hadde gjemt seg et sted. Hun bare måtte være okay.

Folk strømmet til Vikersund for å lete den dagen. De lette overalt og til slutt fant dem henne. Jeg leste på nyhetene at hun var kritisk skadd og fløyet til sykehuset. Det var fortsatt håp. Jeg klamret meg fast i det lille håpet jeg hadde, men fikk til slutt melding fra mamma at hun ikke var i stand til å redde.

Det tok noen sekunder og så raste hele verden min. 13 år gammel ble hun. Mitt vakre, snille tantebarn. Det finnes ikke ord på hvor vanskelig det er å miste deg. Jeg vil for alltid bære deg i mitt hjerte. De flotte minnene vil alltid være med meg. Jeg er så glad i deg. Himmelen har fått den vakreste engelen. Savnet og sorgen er så stor.

Jeg vil takke alle de fantastiske menneskene som lette etter mitt tantebarn. Tusen takk til legene som gjorde sitt beste for å hjelpe vår skjønne Jennie. En stooor takk til kjæresten min som er der for meg i den tunge tiden og for alle dere som har tatt kontakt og strekker ut en hjelpende hånd og trøst. Jeg er veldig glad for at alle dere har vært der. Og til min kjære familie som har det like vondt som jeg har det nå, jeg er utrolig glad i dere. La oss støtte hverandre og trøste. Dette er en forferdelig og helt uvirkelig tragedie, men sammen skal vi klare å komme oss igjennom dette. Mine tanker går til min kjære bror og hans familie som måtte ta farvel med sin kjære datter. Jeg skulle ønske jeg kunne være der og gi dere alle sammen en stor klem. Men vit at jeg alltid er her for dere og jeg er utrolig glad i dere alle tre.

Tusen takk til vår vakre Jennie som gav oss så mange fine minner vi kan se tilbake på. Du var ei fantastisk flott jente. Jeg har så mange flotte minner med deg helt siden du ble født. Dette er stunder jeg aldri kommer til å glemme. Du var ei sterk og modig jente. Jeg har alltid vært utrolig stolt av å være tanta di. Det var så mye du gikk igjennom som du alltid klarte å komme deg på beina igjen. Du var en fighter og den tøffeste jenta jeg vet om. Jeg kommer til å savne deg. Det finnes ikke ord. Mitt flotte, herlige og modige tantebarn. Hvil i fred 💖

Handlet på IKEA

Jeg er veldig glad i IKEA og i går kom noe jeg har ventet hele romjulen på. Og selvom jeg var helt utslitt og egentlig ikke burde ha gjort det, så satt jeg sammen IKEA møbelet helt alene. For når det kommer til plass som skuffer og skap så har vi ikke mye av det. Derfor var det veldig viktig for meg å få opp tvbenken. Der er det plass til å oppbevare ting i kurver og det er noe jeg har savnet veldig mye. Da jeg bodde i Geithus så hadde jeg jo en ganske stor tvbenk med god plass til oppbevaring. Disse møblene var noe han kjøpte så jeg har ikke hatt noe møbler før nå. Ja, jeg har faktisk kjøpt mitt første møbel. Å gud så fint det ble i stua!

Sånn ble det altså når vi fikk benken på plass. Forløpig er kurvene tomme, men det er fordi jeg er nødt til å rydde i skapet som står i stua. Der er det ganake mye som skal oppi disse kurvene. Åh jeg gleder meg sånn til å få orden inni skapet. Som dere kanskje skjønner så er det mer enn nok som må gjøres her, men vis jeg gjør litt og litt så blir jeg vel ferdig til slutt. Nå har jeg fått vasket opp tallerkener og glass så jeg har hvertfall kommet i gang. Jula tok knekken på meg og jeg lå å sov ganske mye, men nå er det bedre. Sakte, men sikkert kommer den lille energien tilbake.

Åja, mens jeg er inne på glass… Jeg fant noen nydelige glass på IKEA som jeg bare måtte ha. Og med de prisene så går det jo ann. Tallerkene, skålene og glassene jeg hadde fra før av er jo turkise så når jeg så disse så tenkte jeg at de må jeg bare ha. De passer utrolig godt inn. Pluss at de er lette å rengjøre.

Jeg falt virkelig for disse med en gang jeg så dem. De er veldig enkle, men samtidig gjør dem så mye ut av seg. De var gode å drikke av og passer rett inn i kjøkkenskapet våres.

Turkis er min yndlingsfarge og at man kan få så mye fint til en billig penge gjør meg veldig glad!

Jeg kjøpte mer på IKEA, men jeg har ikke fått satt det sammen enda så det får jeg vise dere når jeg har kommet så langt. Da får dere også se resten av småtingene jeg kjøpte. Følg med!

2 julaften og kalkun

Julaften ble feiret hos bruttern og familien. Som regel har vi feiret hos mamma, men i år ble det altså litt annerledes. Og annerledes kan være bra! Jeg syns det ble en veldig fin feiring. Og i mine øyne øyne har det ingenting med stedet å gjøre, men menneskene man deler tiden sin med.

Så vi reiste oppover og der ble det god mat og godt humør. Selvom julestemninga ikke var hos meg så hadde jeg en utrolig fin julaften med familien. Det eneste som manglet var samboeren min, men han orket jo ikke bli med.

Våres julaften består av ribbe, medisterkaker og julepølser. Årets ribbe var helt fantastisk. Det var som om den smeltet på tunga. Må være den beste ribba jeg har smakt. Jeg er jo veldig glad i julemat og ble ekstra glad da jeg fikk med meg mat hjem til samboeren min dagen etter. Det satt også han pris på.

Jeg viste frem hva vi/jeg hadde fått til jul også pakket vi opp de siste gavene som lå under treet og ventet. Av meg fikk han en cola genser, julebokser og en ulvefigur. Så var det min tur til å åpne fra han. Der lå samleboksen av the big bang theory. Jeg ble så glad! Jeg har ikke ord engang. Det var helt rått. Jeg hadde hatt en misstanke om at det var det, men tenkte at han umulig kunne ha kjøpt den. Jeg må si at han er utrolig flink til å kjøpe gaver og huske hva jeg sier at jeg ønsker meg.

Dette må være den beste gaven jeg har fått noensinne. Det sier ganske mye for jeg har fått så mye fint. Jeg trodde aldri i livet at jeg kom til å eie denne samleboksen for å være helt ærlig.

Så det ble ikke bare 1, men 2 julaften på meg. Resten av romjula skal vi bare slappe av og ta det helt rolig. Han er fortsatt syk og jeg har ikke sovet noe særlig og er ganske utslitt, men fint skal vi få det uansett.

I dag har jeg stekt kalkun som har ligget et par dager i kjøleskapet. Og i stedenfor å lage 2 middager så ble det kalkun og waldorfsalat i dag. Det er mer enn nok kalkun til å ha til middag på nyttårsaften også så det skal bli koselig.

Vis du lurer på hva jeg fikk i julegaver så følge med. Innlegg kommer en av de nærmeste dagene.

Ikke i form

Etter å ha vært i Oslo så var jeg helt utslitt og det er jeg ennå. Det føles ikke ut som at jeg klarer å sove nok, men jeg har sovet bort nesten hele helgen. Kroppen min har verket og hodet mitt har vært så slitent at jeg ikke har orket noe. Vis samboeren min ikke får med seg hva jeg sier så blir jeg sliten av å måtte gjenta det. Helt ærlig aner jeg ikke hva som skjer, men det er ganske utmattende å ha det sånn. Jeg skulle ønske jeg slapp dette. Særlig nå som samboeren min er dårlig så vil ikke jeg være ekstra dårlig oppi dette, men det ble jeg altså. Jeg vil sove hele tiden og jeg er svimmel. Det må være psyken som er helt på tur for jeg får i meg nok mat og drikke.

Å bli hentet av mamma i dag for å etterlate han hjemme alene må være det kjipeste som har skjedd denne julen. En ting er å være syk, men å feire julaften alene… det gjør så vondt å vite at han er helt alene. Ingen burde være alene på julaften. Så som et plaster på såret så skal vi kose oss ekstra mye 25. Desember. Da skal vi ha en liten julaften oss to sammen. Det blir pakker og god mat. Og endelig er vi sammen igjen. Det blir veldig koselig.

Nå har jeg egentlig bare ligget i senga hjemme hos mamma. Det eneste jeg vil er å sove, men jeg får det ikke til. Jeg håper jeg snart faller i søvn for jeg orker ingenting. All bevegelse sliter meg ut. Søvn! Jeg trenger virkelig søvn. Også får man bare krysse fingrene og håpe at man er bedre i morgen. For vis jeg ikke blir bedre til i morgen så blir dette en ganske tung julaften og det hadde vært utrolig kjedelig. Blir spennende å se hvordan formen er i morgen. Får vel bare håpe på det beste.

Nå har jeg lyst til å sove…

Oslotur, julegaver og kroppen

Etter 4 uker så har ikke samboeren min blitt noe bedre. Han har vært enda en gang hos legen og venter på svar fra et annet sykehus for en undersøkelse. Derfor har det ikke vært lett å komme seg ut og fått handlet de siste julegavene. Det var faktisk en stund jeg trodde jeg aldri kom til å bli ferdig.

Heldigvis fikk jeg god hjelp fra en kompis til å bli ferdig med det problemet. Jeg satt meg på bussen til Oslo alene og møtte han på Espresso House. Å finne julegaver var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd, men jaggu fikk jeg krysset av resten på lista. En STOR takk til kompisen min som meldte seg frivillig til å være med på en 3t lang handletur. Hadde det ikke vært for han så hadde ikke jeg blitt ferdig!

Jeg klarer å finne frem til riktig buss og setter meg ned. En melding tikker inn fra Pappa som ønsker oss god jul og har satt over julegavepenger. Siden jeg ikke orket å ta en tur til for å handle igjen så ble det shopping på nettet når jeg hadde kommet hjem. I tillegg til alt dette så kom pakka fra sparkjøp. Jeg er så glad for at den kom før julaften for oppi der var det mykeste settet med bukse og genser.

Når alt dette var gjort så var det ikke så mye igjen av meg. Hele kroppen begynte å verke og jeg prøvde så godt jeg kunne å slappe av. Det endte med at jeg måtte legge meg i senga, men søvn måtte jeg vente lenge på.

I dag våknet jeg kl.06:00 og det føltes ut som noen hadde stått å slått på beina mine. Bak knærne føltes det ut som jeg haddd hovnet opp. Det var nesten umulig å gå på beina. Definnetivt en rolig dag i dag.

Jeg lurer bare på om jeg kommer til å bli ferdig med å pakke gavene før jeg blir hentet av mamma på lille julaften. Blir spennende å se.

2019

Dette året startet med et brak. Allerede i februar fikk jeg vite at han jeg bodde med hadde flydd med ei annen og valgte henne fremfor meg. Det begynte med en stor sorg, men kun fordi jeg aldri kom til å se hunden igjen. Jeg klarte ikke spise og brakk meg når jeg prøvde. Jeg gikk ned 20 kg på 2 måneder. Det var så mange tanker og følelser inni meg på den tiden som rev meg opp fra innsiden. Mange tårer ble felt og jeg falt tilbake på selvskading. Livet føltes alt for tungt for meg og det var da jeg skjønte at jeg trengte hjelp.

Det var jo ikke bare ille. Etterhvert lastet jeg ned tinder og fikk møtt flere snille mennesker. Jeg trodde aldri jeg kom til å møte kjærlighet på en slik side, men etter mange forsøk så fant jeg til slutt den rette. Det tok noen måneder, men jeg føler meg ganske heldig. Mange venter i flere år før dem finner kjærlighet som varer.

Jeg flyttet og startet et helt nytt kapittel i livet mitt. Dette har gitt meg mye glede og jeg er endelig lykkelig. Han hjelper meg når jeg er har dårlige dager. Det er ingen jeg føler meg så trygg og glad med som samboeren min. Han har snudd min verden trill rundt og litt til. Jeg kan ennå ikke tro at jeg er så heldig som har en slik fantastisk samboer som han, men kanskje det ikke er meningen. Kanskje det å føle lykke betyr at man ikke helt tror at det er sant.

I tillegg det sorg og lykke har 2019 gitt meg mange gode minner. Jeg har vært så heldig å fått gjort ganske mye nytt i år. Jeg har overgått min frykt for tømmerenna på tusenfryd. Jeg har turt å ta toget og bussen alene og møte nye mennesker på egenhånd. Jeg har klart å gå inn til legen alene og mye mer. Dette er små bagateller for de fleste, men for meg var det en krig jeg måtte kjempe.

Jeg har reist og sett mye mer av Norge og hatt flotte mennesker med på eventyrene. Jeg har sett på show og konsert, vært på tusenfryd, kino og sverigeturer. Dette året har vært fylt med så mye spennende og jeg gleder meg til 2020 og alle eventyrene som ligger å venter der. Jeg vet det kommer til å bli fantastisk! Jeg føler det på meg og magefølelsen min har ikke tatt feil enda.

For selvom ting ikke gikk helt sånn jeg håpet på da året startet, så har det blitt bedre enn jeg kunne forestilt meg. Jeg har fått nye venner og en helt ny start. Jeg kunne ikke bedt om et bedre år. Alt skjer av en grunn og denne gangen er jeg glad det gikk som det gikk. Jeg føler meg som en helt annen person og jeg er endelig klar for alt som ligger foran meg. Både psykolog, NAV og et helt nytt og annerledes liv.

2019

Beste: true love, Michael

Verste: måtte forlate hunden og vite at jeg aldri får sett han igjen.

Flaueste: nesten svime av i Oslo og se at folk glor rart på meg. For meg har angsten vært det pineligste i livet. Jeg føler meg så dum og patetisk når jeg ikke klarer å gå ute blant folk uten at det surrer i hodet og jeg har mest lyst til å skrike.

Lært: jeg har lært at vi har alle noe vi sliter med og det er ikke noe å være flau over, men noe man bør snakke om så andre forstår situasjonen og kanskje til og med kan hjelpe.

Savner: Oliver (hunden til xen)

For mye av: fast food og godteri

Hvordan har ditt år vært? Hva er det beste og det verste med 2019 for deg? Blir glad for å høre svar fra dere lesere.

Gruer meg til julaften…

Selvom kroppen ikke er så veldig samarbeidsvillig i dag så følte jeg at det var på tide å begynne på julebaksten. Det første som stod på lista var risboller. Jeg fant frem en grei oppskrift på nettet og håpet at det gikk greit. Som regel har jeg brukt oppskriften fra mamma, men etter flyttingen så har alt blitt snudd på hodet og jeg finner ingenting. Så da er det bare å søke seg rundt på nettet og samle oppskrifter da.

Resultatet på denne oppskriften syns jeg ble utrolig bra. Desverre hadde jeg glemt å skaffe muffinsformer så da ble det bare å lage klumper på et bakepapir. Det fungerer like bra. Det eneste som er et problem er når de skal spises.

Sånn ble resultatet. Endelig var de første julekakene i kakeboksen. Jeg er fornøyd og gubben er fornøyd så da er det vel greit da.

Denne gangen ble hvertfall risbollene mye bedre enn første gang jeg prøvde. Det endte med delfiafettet i bunnen av muffinsformen. Jeg var litt redd for å rote det til igjen, men denne gangen kjølte jeg delfiafettet godt ned før jeg blandet det med eggedosisen og det ble faktisk et overraskende bra resultat.

Nå står middagen for tur. I dag blir det lasagne og salat. Det er noe vi ikke har spist på en stund så det glrder jeg meg skikkelig til. Eller så går nå dagene fort som fy frem mot julaften og samboeren er fortsatt syk. Ser ut som jeg må dra hjem alene til jul. Dette var jo noe jeg gledet meg veldig til, men nå vet jeg ikke hva jeg skal si. Det blir ikke det samme uten samboeren. Særlig ikke når han ligger rett ut hjemme. Alene hjemme på julaften… det gjør vondt bare å tenke på det! Vi får se hva som skjer. Her prøver vi å ta en dag av gangen.

Tankene er der så klart uansett. Så jeg må si jeg gruer meg til julaften. Vis han ikke blir frisk er det jo ikke noe moro å måtte dra. Dette har vært en ganske tung og vanskelig jul. Uten julestemning og mange tanker. Det blir ikke det samme. Håper at når juletreet kommer inn så blir det litt lettere å få julestemning. Jeg har prøvd julesanger, pynte opp til jul, julefilmer og nå julekaker, men jeg kan ikke si at jeg har funnet den gleden med jul enda. Den vil vist ikke komme. Begynner å lure på om den kommer i det hele tatt.

Besøk og baking

I går skjedde det så mye forskjellig. Dagen startet med at jeg gikk ned til bussen fordi jeg skulle på et møte hos NAV. Der snakket vi om alt mulig som skal skje fremover og hva NAV evt. kan hjelpe meg med videre. Jobb, utdanning og økonomisk hjelp var ting som ble tatt opp. Jeg tror faktisk jeg kan like dette NAV kontoret. Tiden får vise.

Etter møtet fikk jeg sablet beina bort til butikken. Der kjøpte jeg litt tilbudsvarer og overrasket samboeren med sukkerfri sjokoladepudding siden han ikke skal spise sukker. Og så var det å finne riktig buss. Det var ikke så lett for jeg kjenner ikke til alle navnene som bussene bærer. Det endte med at jeg begynte å gå videre til neste vussplass og bussen kjørte forbi før jeg var fremme. Allikevel kom jeg meg på neste buss og vel hjem.

Etter å ha bestilt mat på meny så ble det å slappe av en stund før venninna mi dukket opp. Vi kjlrte i butikken og kjøpte kitt forskjellig så vi kunne bake litt. Planen min var å bake sukkerfri bounty, me jeg var så utslitt at jeg ikke fikk med meg halvparten. Det endte med at jeg heller hjalp henne med å lage Daim. Gøy ble det uansett. Godt smakte de også! De mangler sjokoladetrekk da, men sånn ser dem ut forløpig.

Det var jo hennes daim, men jeg fikk noen små biter så disse skal trejkes med sjokolade. Blir spennende å se hvordan de blir.

Maten fra Meny kom på døra på kvelden. Jeg fikk ryddet på plass alle varene og satt for det meste i stolen med vond kropp etter det.

Når venninna mi hadde dratt så var det rett i køys. Da var jeg så sliten at det tok ikke lang tid før jeg sovnet, tror jeg. I dag venter litt oppvask og så skal jeg egebtlig bare ta det helt med ro. Leiligheten er ganske ryddig nå og sånn skal jeg holde den.