Sorgen ble for mye

Nå som begravelsesdatoen er satt så har jeg prøvd å holde meg mest mulig opptatt. Det går i husarbeid, organisering og pynting. Heldigvis har jeg hatt nok å gjøre siden julepynten skulle pakkes bort. Da måtte jeg også få orden inni boden så det var plass til kassene der. Så er det jo klesvask, oppvask, støvtørking osv. I tillegg til alt dette så må jeg jo lage middag hver dag.

Det gjør så klart vondt i hjertet etter å ha mistet mitt skjønne tantebarn, men jeg tror at vis jeg setter meg ned nå så er løpet kjørt. Jeg har slitt veldig mye med depresjon og angst. Kanskje er alt dette husarbeidet min måte å koble tankene ute frem til den dagen vi alle skal samles og ta farvel. Det bare ble sånn. Plutselig hadde jeg lyst til å gjøre alt mulig og det føltes ut som at jeg hadde energi. Jeg får nyte det mens jeg kan for det vil nok ikke vare.

Jeg må si jeg er evig takknemlig for at jeg har det dps møtet denne måneden da. Forhåpentligvis får jeg den hjelpen jeg trenger. Frem til da får jeg prøve å holde motoren i gang og holde huset ryddig.

“Dette er da det nye bordet som jeg kjøpte fra IKEA. Det har blitt pyntet litt, men først og fremst er det et bord som står ved siden av go’ stolen. En liten lesekrok i stua.”

Eller så er det ikke så veldig mye som skjer her. Samboeren er fortsatt syk så det er ikke så mye man får gjort. Han bruker mesteparten av tiden på sofaen fordi han er så svimmel og kvalm. Jeg syns skikkelig synd på han. Det er perioder han ikke klarer å følge med engang. Det er jammen godt han skal til legen. Vi får krysse fingrene og håpe den finner ut hva som er årsaken og at han snart blir frisk igjen. Han savner jobben sin og i det hele tatt komme seg ut av døra. Bare en tur for å kaste søppel eller gå i postkassa er et mareritt. Stakkars mann.

Nei nå har det vært så mye elendighet og tragedier at nå håper jeg dette snur. Jeg syns virkelig det kan komme noe positivt. Vel, det har det jo forsåvidt gjort. Den innsamlingen jeg snakket om i forrige innlegg har virkelig vist oss at det finnes så mange flotte mennesker der ute. Så mange mennesker som broren og svigerinna mi har truffet hjertene til. De har samlet inn over 400.000,- til støtte for LFSS. Det er så vakkert å se at vi holder sammen og støtter hverandre så godt vi kan. Med så mange flotte mennesker som kommer med trøstende ord, støtte og donasjoner. En stor takk til alle sammen. Vi har også fått gitt et bidrag. Pengene går jo til å hjelpe menneske som sliter med selvmordstanker og selvskading. Det er en utrolig viktig sak og hver krone teller. Vi har ingen å miste!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg