Dette året startet med et brak. Allerede i februar fikk jeg vite at han jeg bodde med hadde flydd med ei annen og valgte henne fremfor meg. Det begynte med en stor sorg, men kun fordi jeg aldri kom til å se hunden igjen. Jeg klarte ikke spise og brakk meg når jeg prøvde. Jeg gikk ned 20 kg på 2 måneder. Det var så mange tanker og følelser inni meg på den tiden som rev meg opp fra innsiden. Mange tårer ble felt og jeg falt tilbake på selvskading. Livet føltes alt for tungt for meg og det var da jeg skjønte at jeg trengte hjelp.
Det var jo ikke bare ille. Etterhvert lastet jeg ned tinder og fikk møtt flere snille mennesker. Jeg trodde aldri jeg kom til å møte kjærlighet på en slik side, men etter mange forsøk så fant jeg til slutt den rette. Det tok noen måneder, men jeg føler meg ganske heldig. Mange venter i flere år før dem finner kjærlighet som varer.
Jeg flyttet og startet et helt nytt kapittel i livet mitt. Dette har gitt meg mye glede og jeg er endelig lykkelig. Han hjelper meg når jeg er har dårlige dager. Det er ingen jeg føler meg så trygg og glad med som samboeren min. Han har snudd min verden trill rundt og litt til. Jeg kan ennå ikke tro at jeg er så heldig som har en slik fantastisk samboer som han, men kanskje det ikke er meningen. Kanskje det å føle lykke betyr at man ikke helt tror at det er sant.
I tillegg det sorg og lykke har 2019 gitt meg mange gode minner. Jeg har vært så heldig å fått gjort ganske mye nytt i år. Jeg har overgått min frykt for tømmerenna på tusenfryd. Jeg har turt å ta toget og bussen alene og møte nye mennesker på egenhånd. Jeg har klart å gå inn til legen alene og mye mer. Dette er små bagateller for de fleste, men for meg var det en krig jeg måtte kjempe.
Jeg har reist og sett mye mer av Norge og hatt flotte mennesker med på eventyrene. Jeg har sett på show og konsert, vært på tusenfryd, kino og sverigeturer. Dette året har vært fylt med så mye spennende og jeg gleder meg til 2020 og alle eventyrene som ligger å venter der. Jeg vet det kommer til å bli fantastisk! Jeg føler det på meg og magefølelsen min har ikke tatt feil enda.
For selvom ting ikke gikk helt sånn jeg håpet på da året startet, så har det blitt bedre enn jeg kunne forestilt meg. Jeg har fått nye venner og en helt ny start. Jeg kunne ikke bedt om et bedre år. Alt skjer av en grunn og denne gangen er jeg glad det gikk som det gikk. Jeg føler meg som en helt annen person og jeg er endelig klar for alt som ligger foran meg. Både psykolog, NAV og et helt nytt og annerledes liv.
2019
Beste: true love, Michael
Verste: måtte forlate hunden og vite at jeg aldri får sett han igjen.
Flaueste: nesten svime av i Oslo og se at folk glor rart på meg. For meg har angsten vært det pineligste i livet. Jeg føler meg så dum og patetisk når jeg ikke klarer å gå ute blant folk uten at det surrer i hodet og jeg har mest lyst til å skrike.
Lært: jeg har lært at vi har alle noe vi sliter med og det er ikke noe å være flau over, men noe man bør snakke om så andre forstår situasjonen og kanskje til og med kan hjelpe.
Savner: Oliver (hunden til xen)
For mye av: fast food og godteri
Hvordan har ditt år vært? Hva er det beste og det verste med 2019 for deg? Blir glad for å høre svar fra dere lesere.