Jeg ligger her og holder på å klø meg til blods. Når jeg var på dagens tur så fikk jeg en del plagsomme mygg mot meg, men jeg trodde ikke det var så ille. Bak på leggen har jeg sikkert blitt stukket 15 steder. Jeg ser ikke ut. Ikke klarer jeg å la være å klø heller. Aloe Vera hjelper i 5 minutter og så klør det igjen. Jaja, sånn går det når man tar seg en langtur i skogen. Man kan ikke forvente noe annet enn å bli spist opp av mygg da.
Jeg prøver allikevel å distrahere meg. Så jeg tok frem boka mi og begynte å lese igjen. Det er ikke veldig mye igjen av boka nå. Bra jeg har mange flere bøker å lese. Uansett, det ble til slutt litt for slitsomt for øynene mine. Derfor tenkte jeg at det kanskje var på tide å legge vekk boka. Kanskje jeg skal prøve å sove litt. Øynene mine orker hvertfall ikke mer lesing i kveld, men definnetivt mer i morgen. For som jeg har sagt flere ganger tidligere så er det en veldig bra bok og jeg har lyst til å se hvordan den ender.
Tven er slått av og jeg er egentlig veldig klar for å slappe av, hvile øynene og få meg litt søvn. Jeg ligger jo allerede her å gjesper så det sier vel kanskje sitt. Det har hvertfall vært en fin dag. Det var veldig godt å komme seg ut. Jeg fikk gått 4 km i skogen. Det hjalp utrolig masse på humøret, kroppen og energien. Også fikk jeg plukket en liten bukett til samboeren min. Jeg syns det var skikkelig koselig, kunne gjøre noe fint for han. Håper den gir han like mye glede som turen gav meg.
Men da tenker jeg at jeg runder av her. Ikke glem å følge bloggen sin facebookside HER. Der legger jeg ut linker til alle innleggene mine. Slik slipper du å gå glipp av noe. Du kan gå igjennom gamle innlegg om du ønsker det. Det er på facebooksiden du får vasler om alt som skjer her. Og med det sier jeg god natt.
Når jeg var på vei hjem fra turen og nesten hadde kommet til slutten av skogen, så tenkte jeg at jeg kunne plukke litt blomster. Lage en bukett til samboeren som kan stå på soverommet, der han er mest. Han har jo sagt at han ønsker seg plante på soverommet så hvorfor ikke en liten bukett fra skogen? Så jeg plukket med meg en liten bukett og gikk hjem.
Når jeg kom hjem satt jeg buketten i et lite glass. Så tok jeg den med inn til han og satt den på kommoden der inne. Så da har vi pyntet opp litt med blomster der inne også. Selvom det “bare” er blomster fra naturen (eller som andre kaller det “ugress”) så er de flotte og utrolig dekorative.
Jeg måtte jo så klart ta et par bilder av buketten. Den er ikke stor, men den passet perfekt i det lille glasset. Jeg syns det er så mange flotte blomster i naturen. Og sammen er dem jo nydelige. Alle de fine fargene og fasongene som kommer sammen og lager en nydelig, fargerik bukett. Veldig koselig og fint å se på da.
Så da fikk samboeren min en liten overraskelse når jeg kom hjem. Nå har han fine blomster han kan se på og ha glede av når han er på soverommet. Det er det stedet jeg bruker minst tid fordi han pleier å bruke det til å spille gitar, øve og spille PS4. Jeg vil heller gjøre husarbeid, gå turer og se på netflix enn å sitte på soverommet. Men det betyr jo ikke at man ikke kan ha noen fine blomster der. Får håpe han syns de var fine og koser seg med de flotte blomstene.
De siste dagene har jeg vært utslitt og ikke orket noe. Det førte til at jeg ble skikkelig deprimert og humøret mitt ble deretter. Så for å føle meg bedre og ikke la humøret mitt gå utover samboeren min så gikk jeg meg en tur ut. Det regnet og jeg hadde ikke paraply, men det var så mye bedre enn å sitte inne. Jeg trengte virkelig denne turen. Etterhvert som humøret lettet så kjente jeg at kroppen min også ble bedre å ha og gjøre med. Det hjelper å gå i skogen.
Og selvfølgelig tok jeg jo noen bilder med mobilen min. Det er ikke tur uten noen bilder. Så her er noen av bildene jeg tok på dagens tur.
Selvom det var en ganske grå og regnfull tur så ble det ganske mange fine bilder da. Turen i seg selv var også veldig fin. Det var virkelig godt å komme seg ut og bare nyte naturen. Ragn eller sol er det samme for meg. Naturen er like vakker uansett.
Nå kommer jeg til å ligge under dyna og se på Lucifer. Jeg fortjener å hvile etter en tur på 4 km. En veldig flott og lang tur, men kroppen er veldig glad for å være hjemme igjen. Det var også veldig deilig å kunne ta av seg den våte hettejakka. Jeg er veldig glad for at jeg tok den turen i dag. Dette trengte jeg virkelig!
I fjor begynte jeg så vidt å lese. Før det har jeg ikke vært interessert i å bruke tiden min på lesing. Om det er fordi jeg leste feil bøker eller om det bare er fordi jeg har blitt eldre, aner jeg ikke. Uansett så har jeg lest noen bøker i løpet av året som hat gått. Den første boka jeg kjøpte var faktisk Sophie Elise sin bok Elsk Meg. Etter å ha lest den så ville jeg lese mer. Jeg fant nye bøker jeg hadde lyst til å lese og kjøpte en og en bok.
Siden jeg har fått lest noen bøker nå så tenkte jeg at det kunne vært gøy å lage et innlegg om de bøkene. Jeg har sikkert nevnt dem på bloggen før, men nå skal dere få se dem samlet i et innlegg. Også tenkte jeg å skrive litt om hver bok og min mening. Kanskje det er en bok du kunne tenkt deg eller allerede har lest. Uansett tror jeg dette kan bli veldig gøy å skrive om og dele med dere. Det er 6 bøker. Nei, det er ikke mange. Jeg hadde en veldig lang periode der jeg ikke orket å lese. Når jeg hadde lest en bok og skulle begynne på en annen så orket jeg ikke. Det var da jeg var på mitt verste psykisk, men leseglede er jo tilbake nå og forhåpentligvis holder den seg her. Jeg liker virkelig å lese. Det er en hel verden å utforske i en bok. Her er bøkene jeg har lest og jeg likte dem alle sammen. For når jeg velger en bok så leser jeg alltid om den først sånn at jeg vet hva den handler om.
Okay. De 3 første bøkene er de 3 første jeg har kjøpt. Dette er bøker jeg kommer til å ta vare på for alltid. Mulig jeg leser dem igjen om et par år.
Her er Sophie Elise sine bøker Forbilde og Elsk Meg. I tillegg er det Anniken (Anijor) sin bok Bare En Natt Til. Bøker om deres liv, deres innerste tanker og følelser. Jeg syns det er veldig spennende og flott når unge kvinner tørr å skrive om sine egne liv, åpne seg på denne måten og gjøre seg så sårbare fordi dem har noe de ønsker å fortelle. Det er historier andre jenter kan kjenne seg igjen i. Derfor syns jeg disse bøkene er bra og derfor anbefaler jeg dem til andre der ute som har gått igjennom mobbing og dårlig forhold. Disse bøkene har hjulpet meg igjennom en del ting. Kanskje de kan hjelpe flere.
Jeg kommer definnetivt til å kjøpe de neste bøkene!
De 3 siste bøkene er litt annerledes kan man si. De forrige handler om mobbing og kjærlighet. Her har vi 3 ulike bøker som virkelig har gitt meg mye. Først har vi den siste boka jeg leste som er Gro-Helen Tørum sin bok Sjaman På Høye Hæler. Den handler om hennes liv og hvordan hun oppdaget at hun hadde evnen til å kommunisere med den andre siden, men det er også så mye mer enn det. Hun forteller om hele livet sitt og det var litt av en reise å være med på.
Boken i midten er av Øystein Morten og den heter Jakten På Olav Den Hellige. Dette er en bok som reiser tilbake i tid og forteller om Olav og alt han gjorde. Hele hans reise, hvem han møtte og hvor han dro. Alt ut i fra bevisene som er blitt samlet opp. Dette er noe jeg syns er veldig spennende å lese om. Vi får også høre om eventyrene som forfatteren er på for å samle inn all av fakta til boken. Hvis du syns vikingtiden er et spennende tema så er dette boka for deg.
Den siste boka er av Kristine Storli Henningsen og boka heter Den Som Elsker Deg Høyt. Siden dette er en historie og ikke faktabok så vil jeg ikke røpe alt for mye. Jeg kan si såpass at det er en bok med mysterium, spenning og et drap som må løses. Det er en bok jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg og faktisk en bok jeg hadde veldig lyst på etter å ha sett en liten video på facebook om den. Spenningen som ble fortalt om på videoen var nøyaktig den jeg fikk av å lese boka. Helt fantastisk.
Det var altså alle bøkene jeg har lest i løpet av 1 år. Jeg hadde sikkert lest mange flere om det ikke var for at psyken min ødela alt. Nå har jeg hvertfall mange gode bøker som venter på å bli lest og jeg holder jo på med en bok akkurat nå. Så egentlig er det bare å vente og se så vil det komme flere slike innlegg. Det har vært så utrolig gøy å lese, men også dele bøkene på bloggen. Og selvfølgelig har jeg lyst på mange, mange flere bøker. Jeg har virkelig blitt bitt av basillen og jeg elsker å lese. Lurer på hvilken bok jeg skal velge etter den jeg holder på med nå.
Jeg har brukt tiden på morgenen til å lese litt i boka. Vel, jeg prøvde hvertfall gjennom et hav av tårer. Når det er snakk om hunden hennes, kjærligheten, tilliten, sorgen og alt en hund kan gi så blir jeg veldig emosjonell. Hun forteller om at hun egentlig hadde solgt hunden, men ville ha han tilbake. Og når hun får han tilbake så har han det ikke noe godt. Da knakk jeg helt sammen. Jeg er så glad for at hun tok hunden tilbake, at hun angret på å ha solgt han og at han fikk dele resten av livet med henne. Jepp, hun forteller om at de måtte til slutt avlive han etter 13 år og jeg klarte ikke puste. Bildene i hodet av min kjære Ulv som lå hos dyrlegen etter første dose. Jeg var helt knust og måtte gå ut av bygget. Det var som om hele den opplevelsen kom tilbake til meg. Sorgen satt seg fast inni meg, mens jeg fortsatte å lese. Jeg hadde så vondt og gråt så mye at jeg faktisk mistet pusten et øyeblikk. Så jeg valgte å ta en liten pause fra boka.
Ulv og alle de andre hundene jeg har vært så heldig å ha i livet mitt, har satt sine spor. Før jeg møtte Oliver så var jeg ikke et hundemenneske. Vi har aldri hatt hund selv da jeg vokste opp og den frykten for hunder satt dypt fordi venninna mi hadde en litt vel leken og brå schæfer. Hun var jo egentlig verdens søteste jente, men hun likte å lekebite og det syntes jeg var veldig skummelt. Så fikk jeg møte Oliver og den kjærligheten var ulikt noe annet jeg hadde følt før. Vi ble bestevenner og han vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt selvom han ikke er min hund. Han var min hund en stund, men han vil alltid være min beste venn. Ingenting kan endre på det.
Så fikk vi Messi som var en Chiuahua. Han var skikkelig søt, men vi hadde aldri det samme båndet som jeg og Oliver har. Det var allikevel en skikkelig sjarmerende, liten tass. Desverre ble min daværende samboer lei av han og at han tisset inne. Så da måtte jeg ta farvel med han og gi han til noen andre.
Så fikk vi Ulv. Jeg kan ennå huske vårt første møte med den flotte huskyen. Vi hadde reist langt for å hente han og når vi kom frem som fikk vi se en leken, flott og god gutt som hadde så mye kjærlighet å gi. Det var en pensjonert sledehund så vi viste jo at han ikke hadde lenge igjen, men vi ville hvertfall gi han det hjemmet han trengte frem til siste slutt. Vi hadde en helt fantsstisk tid med Ulv. Han fikk seg dame, Luna som fikk 5 søte valper. På et tidspunkt hadde vi altså 8 hunder. Oliver elsket å leke med valpene og alt var helt perfekt. Selvfølgelig måtte vi selge 4 valper, men Elvis ville vi beholde selv. Desverre begynte Luna å bli aggressiv, sluttet å høre, stakk av og angrep andre hunder. Til slutt ble vi bare nødt til å avlive henne. Det var utrolig trist, men vi kunne ikke risikere andres liv heller. Så gadd ikke daværende samboer valpen Elvis lengre og solgte han. Etter en stund begynte hoftene til Ulv å svikte. Når han en dag løp i hagen og hofta svikta, han skrek av smerte da sa jeg at nå må vi ta farvel. Han var en gammel hund og han hadde det ikke noe bra. Den siste uka hadde han så vondt at han ikke klarte å ligge i buret. En av hans siste dager stod han og så på oss og tisset, bare rett opp og ned. Akkurat som om han ikke skjønte hva som skjedde.
Den dagen vi dro til dyrlegen så sa hun at dem aldri hadde sett noen sovne inn så fort. Han var så utslitt og hadde så vondt. Ulv var klar for å forlate denne verdenen, men han vil alltid være i hjertet mitt. Så utrolig god, lydig og snill hund. Jeg savner han så ufattelig mye, savner dem alle sammen.
Det å lese det som stod om hunden hennes i boka knakk meg helt. Jeg kjenner ennå at jeg har vondt i hjertet og er helt tung i kroppen. Jeg kjenner jeg trenger litt mer tid før jeg fortsetter å lese i boka. Så nå tenker jeg å legge meg ned og slappe av litt.
Om man tenker nøye igjennom det, så finner man alltid noe man hater eller misliker. Faktisk kan man finne ganske mye om man først setter seg ned for å finne det. Det er alltid enklere å finne negative ting enn positive fordi vi lager problemer ut av små ting. Så her er en liste over 5 ting jeg ikke liker.
1. Smatting. Det er skikkelig motbydelig og lyden er helt forferdelig. Når jeg sitter ved siden av noen som smatter så har jeg mest lyst til å klappe til vedkommende. Hva du gjør hjemme er én ting, men på bussen f.eks. Det verste jeg vet er å bli sittende foran en som tygger tyggis med munnen åpen. Det går an å tenke litt på de som sitter rundt deg. Ikke alle liker å høre at du tygger så høyt at alle på bussen hører deg.
2. Vaske opp bestikk. Det er noe av det kjedeligste jeg vet om. Boller og askjetter går helt fint, men alle de små knivene og gaffelene gjør meg sprø. Også blir dem så sinnsykt fort varme så hvis man skylder med varmt vann og skal snu og skylde håndtaket så kan man jo brenne seg som bare rakkern!
3. Revne strømpebuksa. Tynne strømpebukser er det verste jeg vet. Har man én negl som er litt flisete så revner strømpebuksa med en gang. Men må være SÅ forsikte når man skal ta på seg ei strømpebukse for å ikke revne den. Som regel er det engangsbruk. Helt håpløst.
4. Knuste ølflasker. Hvis du skal drikke ute så hvertfall ha såpass vett i skallen at du kaster flaska i søpla. Ikke knus ølflaska utover fortauet. Tenk på de stakkars dyrene som kan tråkke på disse glasskårene. Faktisk har jeg selv opplevd å tråkke på glasskår fra ølflaske. Jeg var å badet og der hvor det går mest barn lå det en bit fra ei ølflaske. Det var ikke godt og jeg blødde godt. At folk ikke tenker på andre mennesker eller dyr er jo tydelig.
5. Mygg. Den verste lyden man kan høre når man skal sove er en mygg som flyr rett ved øret. Ikke sjeldent jeg har holdt på å bli sprø av mygg om natta. Også er det alle de stikkene som den myggen har gitt etter en natt. Så i stedenfor lyden av myggen i øret så er det heller kløingen på alle stikkene som gjør meg sprø.
Hva hater/misliker du? Noen av de ovenfor kanskje?
Nå har jeg sittet og lest en del i boka igjen og det er så mye spennende hun skriver om. Ting som virkelig treffer meg og jeg forstår virkelig hva hun snakker om. Når det kommer til dette med naturen og hvordan den hjelper oss så kjenner jeg meg igjen. Det har vært et sted der jeg har klart å senke skuldrene og ikke følt at noen har fulgt etter meg, vil skade meg eller ser på meg. Bare ren kjærlighet. Kanskje er det fordi jeg alltid har rømt til skogen hvis jeg har hatt det vanskelig eller så er det virkelig noe med det Lena Ranehag forteller. Naturen gir kjærlighet og renser kroppen for alt vondt. Kanskje det å rømme til skogen var grunnen til at jeg klarte å ta i mot så mye negativitet fra andre. Tenk om det var naturen som hjalp meg ved å gi meg styrke, kjærlighet og mot til å kjempe videre.
Jeg kan ennå huske de dagene jeg satt meg ned på berget i skogen og lukket øynene. Vinden som gikk igjennom håret mitt, duften av grantrær, lyden av fuglene som sang og smilet som dukket opp når jeg kjente at jeg var helt alene. For jeg kjente stor forskjell fra når det gikk folk forbi og når jeg satt alene. Energien og frykten jeg hadde når folk gikk forbi er noe jeg aldri kommet til å glemme. Som om noe ondt hadde grepet tak i meg og ikke ville slippe.
Etter at mor døde så var det kun i naturen at jeg kjente meg trygg, rolig og avslappet. Resten av tiden gikk jeg alltid anspent, det gjør jeg ennå. Kun i skogen kunne jeg kjenne på ekte at jeg slappet av. Det var som om alle mine problemer bare ble løftet av skuldrene mine.
Når jeg var hos psykologen min så snakket vi om at angst lager mer angst, mer problemer. Man er nødt til å stå i angsten og kjenne på angsten. Jeg er nødt til å kjenne at angsten ikke er farlig. Det var det hun fortalte meg, men i Lena sin bok står det noe helt annet. For å bli kvitt angst så må du bytte den ut med kjærlighet og tillit. Jeg syns det høres mer riktig ut. Om jeg blir “venn” med angsten så vil den fortsatt være der. Jeg er jo ikke redd angsten. Det har jeg bevist mange ganger ved å utfordre den. Selve angsten og frykten er ikke problemet, men “bivirkningene” som følger med. Svimmelhet, diaré, magesmerter, kvalme. Ja, det er nettopp det som er problemet her. Så derfor vil jeg prøve å gjøre som boka sier. Det vil ta tid og mye energi, men hvis det faktisk fungerer så hadde jo det vært helt supert.
Denne boka har så utrolig mye bra skrevet i seg. Jeg kan ikke si det mange nok ganger. At den faktisk har idéer for psykisk helse og andre ting jeg kan kjenne meg igjen i er jo ganske spennende. Desverre måtte jeg stoppe å lese fordi jeg ble skikkelig svimmel og uvel. Jeg tror det er fordi jeg trenger briller og kanskje et lite hint av angst. Første jeg tenkte var å legge meg ned, men så kom jeg på det psykologen hadde sagt om å ikke gå til det som er behagelig og som stopper svimmelheten. Det kan være en verre metode og vil bare få angsten til å fortsette. Så jeg satt meg godt til rette, leste litt til og til slutt ble det borte. Litt angstsymptomer kan det altså ha vært. Kanskje det var på grunn av det jeg leste. Hvem vet. Uansett er jeg veldig hlad for at jeg klarte å huske på at det å bli svimmel er ikke farlig, bare angst.
Planen i dag var egentlig å gå en tur, men etter å ha lagd middag og tatt litt oppvask så ble jeg plutselig veldig sliten. Jeg har i det minste klart å fått gjort litt fornuftig i dag og da er jeg fornøyd. Også føler jeg at den lille energien jeg har må brukes på samboeren min siden har ikke føler seg helt bra i dag.
Mens samboeren min ligger i senga og spiller, slapper av og koser seg med godteri så jeg sitter jeg i stua og ser på Lucifer. En ganske avslappende og rolig dag her hjemme. Bare en helt vanlig lørdag. Vel, nesten helt vanlig. Det ble ikke akkurat en vanlig lørdagsmiddag, men det smakte utrolig godt da.
Ingenting sier sommer som røkte koteletter. Og hva er vel bedre enn salat og ris med sweet chili som tilbehør? Det smakte helt fantstisk. Jeg må si jeg heller velger mat som dette enn fast food. Maten smaker så mye bedre når man lager den hjemme.
Når maten var spist opp så var det bare å lene seg tilbake med brus og godteri. For denne kroppen er helt utslitt. Bare av litt oppvask og matlaging. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så ille nå, at den dagen skulle ødelegge så mange dager etterpå. I det minste gjør jeg mitt beste for å holde meg i aktivitet, men ikke så mye at kroppen blir helt utslitt igjen.
Hver dag håper jeg at neste dag vil bli bedre. Jeg håper ennå, men samtidig så tenker jeg at det kanskje vil ta litt tid før jeg ikke er helt utslitt av småting lengre. Nå går det jo mot høst/vinter og dette er ikke akkurat et godt tegn. Er det én ting jeg virkelig ønsker så er det å få en skikkelig god periode til før vinteren. Krysser fingrene og alt annet for det. I mellomtiden ligger jeg her og slapper av, samler energi og prøver å leve samtidig. Det er nå det er viktig å tenke positivt. For hvis ikke jeg tenker positivt vil depresjonen ta overhånd og det orker jeg ikke nå. For å si det rett ut så har dette året vært et rent helvete. Jeg har mistet et av mine flotte tantebarn til selvmord, samboerenmin mistet faren sin, corona ødelegger alt og jeg har ikke engang fått feiret bursdagen til det andre tantebarnet mitt. Hun har ikke fått bursdagsgaven sin engang. Dette året har kommet med mer motgang enn jeg kan takle. Kanskje derfor kroppen min ikke klarer å holde seg oppe. Sommeren pleier alltid å være bra, men i år har det vært annerledes. Det er som om alt henger over meg, trykker meg ned og lar meg ikke ha det noe bra.
Inni hodet mitt tenker jeg om og om igjen; jeg håper bare 2021 vil bli et bedre år. Jeg vil ikke at sommeren også skal være dårlig. Det er den tiden av året jeg kan gå lange turer, holde på med planter og blomster, bake og bare nyte livet. Derfor ser jeg mye på TV. Jeg distraherer meg fra det faktumet at jeg ikke klarer å gå tur i dag. I det minste har jeg klart å holde på med plantene. Ikke at det skal så mye krefter til, men det hjelper hvertfall på humøret.
For en liten stund tilbake så fikk jo jeg 2 orkidéer og en liten grønn plante av samboeren min da vi var på Plantasjen. Utrolig søt og koselig overraskelse med tanke på at vi bare skulle kjøpe sprayflaske til plantene.
Siden da har dem gitt meg mye glede og de har også vært glade selv. Hvordan ser jeg det? Jo fordi dem blomstrer. Hadde dem ikke hatt det noe bra så ville knoppene falt av. I stedenfor å falle av så åpner de seg opp og en ny blomst kommer frem. Det er så vakkert. Jo flere som åpner seg jo mer farge i vinduet. Sånne ting gjør meg veldig glad!
Over her kan dere altså se orkidéene som koser seg i vinduet. Jeg var jo så heldig å få med finværet i bakgrunn også. Hvis vi tar for oss det nederste bilde så kan vi se at på høyre side, nederst begynner den å blomstre. Den siste blomsten der har åpnet seg, mens den har stått her hjemme. Denne orkidéen har jo mange flere knopper enn den på det første bilde så den vil jo også blomstre mer. Hvis alle knoppene åpner seg, uten at noen av de gamle blomstene faller av så blir den helt fantastisk. Da blir det nydelig i vinduskarmen. Jeg blir hvertfall utrolig glad av å se bort på denne kroken av stua. Med alle de grønne plantene og disse orkidéene som lyser opp, gir liv til leiligheten. Så har vi jo virkelig en fantastisk flott utsikt også. Busker og trær, blå himmel og ripsbuskene til naboen. Og det er bare fra kjøkkenvinduet.
Også var det den lille grønne planta over her som samboeren min valgte ut. Ikke bare ser det ut som den trives godt der den står, men den har faktisk fått 2 nye blader siden den kom hit. De er så små og blanke. Utrolig nusselige blader. De begynner til og med å få noen gule flekker sånn som de andre bladene har. Jeg passet på at den stod et sted der den får lys. Ingen av mine planter skal stå i en mørk krok. Der den står nå får den både lys fra stuevinduet og fra kjøkkenvinduet. Det er nok derfor den trives så godt som den gjør. Den er utrolig søt da.
Jeg pleier å dusje den litt på bladene av og til og det ser ut som den liker det veldig godt. Jeg leste at Kroton likte det og de tar ikke feil. Codiaeum heter den lille, grønne planten for dere som måtte lure på det. Dette er altså vår første grønne plante utenom grønnsaksplantene. Når jeg får en plante jeg ikke vet hva er eller trenger så er det jo bare et trykk unna. Det skal så lite til for at man skal finne ut hvordan man skal ta vare på plantene. De trenger forskjellig stell og det krever derfor litt kunnskap å ha planter. Man har et ansvar når man skaffer en plante. Så det første jeg gjorde var å søke opp og lese om den. Slik får man fine planter og blir flink til å ta vare på plantene sine. Verre er det altså ikke. Alle KAN klare å ta vare på en plante, men ikke alle VILL bruke tiden sin på å lære seg hva den trenger og ikke tåler. Man kan hvis man vil. Enkelt og greit.
Hvis du ønsker å lære mer om planter eller har spørsmål så anbefaler jeg deg å følge facebooksiden min. Der kan du spørre og få svar om det er noe du lurer på. Du kan følge bloggen og klikke deg inn på de innleggene som du syns høres spennende ut. Linken finner du HER.
Jeg finner stadig nye ting jeg kunne tenkt meg å prøve og så. Det er jo så mye godt. Også er det jo veldig spennende å se om det faktisk blir noe av og hvor stort det blir. Hvis det får nok næring og god plass på et solfylt sted så kan man jo faktisk få ganske flotte grønnsaker. Her er hvertfall 5 nye ting jeg kunne tenkt meg å prøve å så:
1. Purre. Jeg har jo ikke sådd purre før, men vårløk har jeg jo prøvd. Purre er jo noe som trenger en del plass, men det hadde jo vært veldig gøy å prøvd en gang. Nå bruker jeg ikke så mye purre til vanlig, men hvis jeg skal dyrke det så må jeg jo finne noen skikkelig gode oppskrifter jeg kan bruke purre i.
2. Mais. Det hadde vært kjempe gøy å fått mais til å vokse, men da må man jo ha en hage. Man trenger jo ikke så stort område, men de trenger jo en del plass og de blir ganske høye. Allikevel er dette noe jeg har veldig lyst til å prøve en gang. Jeg har faktisk hatt lyst til å prøve dette i flere år. En dag skal jeg gjøre det, bare for å ha prøvd.
3. Kålrabi. Jeg er jo veldig glad i kålrabistappe så dette hadde jo faktisk vært veldig genialt å fått til. Nå kan jeg til og med sitte å bare gomle på det uten noe, helt rått også. Den har en så utrolig god smak. I tillegg til det så har jeg lagd pizza ut av kålrabi også. Utrolig godt. Så den har jo faktisk flere bruksområder. Dette må jeg prøve en dag.
4. Blomkål. Ja, det er jo hvertfall noe jeg kan like å ha i hagen. Ut av den kan jeg jo lage suppe f.eks. Jeg kan også dampe/koke den og ha som tilbehør til middagen. Det ville vært gøy å prøvde og så dette også. Jeg har absolutt lyst til å få til det en dag.
5. Paprika (gul, oransj og grønn). Nå har jeg jo kun hatt rød paprika i huset fordi den til first price er billigst, men jeg hadde definnetivt kjøpt de andre fargene og betalt litt mer bare for å få planter med andre farger på paprikaen. De smaker jo også annerledes. Gul er egentlig min favoritt. Den har en utrolig god smak. Kanskje det skal bli neste prosjekt, så frø fra gul paprika.
Jeg har mye jeg ønsker å prøve ut og jeg får egentlig ikke helt bestemt meg hva jeg skal ta som neste prosjekt. Uansett hva det blir så kommer det hvertfall til å bli både spennende og gøy. Jeg syns jo det er veldig gøy å dele alle mine planteprosjekter med dere. Vi får se hva det neste blir. Jeg er hvertfall ikke ferdig med å så frø riktig enda. Det kommer alltid noe nytt og spennende opp i hodet mitt som jeg har lyst til å prøve.
