Planen i dag var egentlig å gå en tur, men etter å ha lagd middag og tatt litt oppvask så ble jeg plutselig veldig sliten. Jeg har i det minste klart å fått gjort litt fornuftig i dag og da er jeg fornøyd. Også føler jeg at den lille energien jeg har må brukes på samboeren min siden har ikke føler seg helt bra i dag.

Mens samboeren min ligger i senga og spiller, slapper av og koser seg med godteri så jeg sitter jeg i stua og ser på Lucifer. En ganske avslappende og rolig dag her hjemme. Bare en helt vanlig lørdag. Vel, nesten helt vanlig. Det ble ikke akkurat en vanlig lørdagsmiddag, men det smakte utrolig godt da.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ingenting sier sommer som røkte koteletter. Og hva er vel bedre enn salat og ris med sweet chili som tilbehør? Det smakte helt fantstisk. Jeg må si jeg heller velger mat som dette enn fast food. Maten smaker så mye bedre når man lager den hjemme.

Når maten var spist opp så var det bare å lene seg tilbake med brus og godteri. For denne kroppen er helt utslitt. Bare av litt oppvask og matlaging. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så ille nå, at den dagen skulle ødelegge så mange dager etterpå. I det minste gjør jeg mitt beste for å holde meg i aktivitet, men ikke så mye at kroppen blir helt utslitt igjen.

Hver dag håper jeg at neste dag vil bli bedre. Jeg håper ennå, men samtidig så tenker jeg at det kanskje vil ta litt tid før jeg ikke er helt utslitt av småting lengre. Nå går det jo mot høst/vinter og dette er ikke akkurat et godt tegn. Er det én ting jeg virkelig ønsker så er det å få en skikkelig god periode til før vinteren. Krysser fingrene og alt annet for det. I mellomtiden ligger jeg her og slapper av, samler energi og prøver å leve samtidig. Det er nå det er viktig å tenke positivt. For hvis ikke jeg tenker positivt vil depresjonen ta overhånd og det orker jeg ikke nå. For å si det rett ut så har dette året vært et rent helvete. Jeg har mistet et av mine flotte tantebarn til selvmord, samboerenmin mistet faren sin, corona ødelegger alt og jeg har ikke engang fått feiret bursdagen til det andre tantebarnet mitt. Hun har ikke fått bursdagsgaven sin engang. Dette året har kommet med mer motgang enn jeg kan takle. Kanskje derfor kroppen min ikke klarer å holde seg oppe. Sommeren pleier alltid å være bra, men i år har det vært annerledes. Det er som om alt henger over meg, trykker meg ned og lar meg ikke ha det noe bra.

Inni hodet mitt tenker jeg om og om igjen; jeg håper bare 2021 vil bli et bedre år. Jeg vil ikke at sommeren også skal være dårlig. Det er den tiden av året jeg kan gå lange turer, holde på med planter og blomster, bake og bare nyte livet. Derfor ser jeg mye på TV.  Jeg distraherer meg fra det faktumet at jeg ikke klarer å gå tur i dag. I det minste har jeg klart å holde på med plantene. Ikke at det skal så mye krefter til, men det hjelper hvertfall på humøret.