Nå har jeg sittet og lest en del i boka igjen og det er så mye spennende hun skriver om. Ting som virkelig treffer meg og jeg forstår virkelig hva hun snakker om. Når det kommer til dette med naturen og hvordan den hjelper oss så kjenner jeg meg igjen. Det har vært et sted der jeg har klart å senke skuldrene og ikke følt at noen har fulgt etter meg, vil skade meg eller ser på meg. Bare ren kjærlighet. Kanskje er det fordi jeg alltid har rømt til skogen hvis jeg har hatt det vanskelig eller så er det virkelig noe med det Lena Ranehag forteller. Naturen gir kjærlighet og renser kroppen for alt vondt. Kanskje det å rømme til skogen var grunnen til at jeg klarte å ta i mot så mye negativitet fra andre. Tenk om det var naturen som hjalp meg ved å gi meg styrke, kjærlighet og mot til å kjempe videre.

Jeg kan ennå huske de dagene jeg satt meg ned på berget i skogen og lukket øynene. Vinden som gikk igjennom håret mitt, duften av grantrær, lyden av fuglene som sang og smilet som dukket opp når jeg kjente at jeg var helt alene. For jeg kjente stor forskjell fra når det gikk folk forbi og når jeg satt alene. Energien og frykten jeg hadde når folk gikk forbi er noe jeg aldri kommet til å glemme. Som om noe ondt hadde grepet tak i meg og ikke ville slippe.

Etter at mor døde så var det kun i naturen at jeg kjente meg trygg, rolig og avslappet. Resten av tiden gikk jeg alltid anspent, det gjør jeg ennå. Kun i skogen kunne jeg kjenne på ekte at jeg slappet av. Det var som om alle mine problemer bare ble løftet av skuldrene mine.

Når jeg var hos psykologen min så snakket vi om at angst lager mer angst, mer problemer. Man er nødt til å stå i angsten og kjenne på angsten. Jeg er nødt til å kjenne at angsten ikke er farlig. Det var det hun fortalte meg, men i Lena sin bok står det noe helt annet. For å bli kvitt angst så må du bytte den ut med kjærlighet og tillit. Jeg syns det høres mer riktig ut. Om jeg blir “venn” med angsten så vil den fortsatt være der. Jeg er jo ikke redd angsten. Det har jeg bevist mange ganger ved å utfordre den. Selve angsten og frykten er ikke problemet, men “bivirkningene” som følger med. Svimmelhet, diaré, magesmerter, kvalme. Ja, det er nettopp det som er problemet her. Så derfor vil jeg prøve å gjøre som boka sier. Det vil ta tid og mye energi, men hvis det faktisk fungerer så hadde jo det vært helt supert.

Denne boka har så utrolig mye bra skrevet i seg. Jeg kan ikke si det mange nok ganger. At den faktisk har idéer for psykisk helse og andre ting jeg kan kjenne meg igjen i er jo ganske spennende. Desverre måtte jeg stoppe å lese fordi jeg ble skikkelig svimmel og uvel. Jeg tror det er fordi jeg trenger briller og kanskje et lite hint av angst. Første jeg tenkte var å legge meg ned, men så kom jeg på det psykologen hadde sagt om å ikke gå til det som er behagelig og som stopper svimmelheten. Det kan være en verre metode og vil bare få angsten til å fortsette. Så jeg satt meg godt til rette, leste litt til og til slutt ble det borte. Litt angstsymptomer kan det altså ha vært. Kanskje det var på grunn av det jeg leste. Hvem vet. Uansett er jeg veldig hlad for at jeg klarte å huske på at det å bli svimmel er ikke farlig, bare angst.