I natt har jeg sovet ganske greit, men jeg føler meg allikevel ikke bra i kroppen. Enda jeg har tatt det ganske rolig så er det fortsatt mye hvile som må til før kroppen min er ok igjen, men jeg har virkelig lyst til å gå en tur i dag. Lurer på hva jeg skal gjøre. Det er ikke akkurat sånn at energi vokser på trær for meg. Kanskje jeg må finne på noe annet å gjøre i dag også. Jeg som håpet å gå en tur i skogen i dag. Det er jo så fint vær i dag også. Solen skinner inn vinduet.
Selvom kroppen min ikke er så bra, så er det én ting som er ganske bra i dag og det er at samboeren min skal på intervju i dag. Jeg er så spent og håper VIRKELIG han får denne. Det kommer til å bli veldig stress med flytting, men den jobben trenger han virkelig nå. Tiden renner ut og det gjør han veldig stressa. Jeg liker ikke å se han sånn. Verste er jo at jeg ikke kan gjøre noe med det. Så nå må vi bare krysse fingrene og virkelig håpe at han får denne jobben og at vi finner et sted å bo i nærheten av jobben.
Selvom det er et stykke unna her vi bor, så vil jeg med glede flytte om han får jobben. For meg er det alt som betyr noe. Fast inntekt er jo veldig viktig nå. Om jeg så er nødt til å pakke og flytte alle tingene til et nytt sted. Det gjør jeg med glede. For det har ingenting å si hvor vi bor så lenge han har en jobb. Så da er det bare å krysse fingrene og håpe at dagens intervju går kjempe bra og at han har en jobb der fremover.
Dagen i dag blir nok veldig nervepirrende og fylt med spenning, håp og et stort ønske. Kanskje det er derfor jeg ikke har så mye energi, at hodet mitt egentlig kverner disse tankene mer enn jeg kan forstå. Jeg får prøve å finne på noe å gjøre, holde hodet mitt opptatt. Nå har jeg jo boka jeg kan lese, Netflix jeg kan se på og oppvask jeg kan ta. Det er nok å finne på her. Kanskje det ikke blir en lang gåtur i dag, men jeg skal hvertfall finne på noe.
Følg bloggen på facebook HER om du vil høre mer om hvordan det går fremover.
Dagen i dag har vært ganske avslappende. Jeg har brukt tiden i dag til å lese, lage middag, vasket klær og se på tv. Kanskje formen min er bedre i morgen. Det er derfor jeg ikke har gjort så mye i dag. Bedre med en rolig dag enn å pushe kroppen så langt at man faller utfor stupet. Jeg håper bare kroppen min er så bra at jeg kan gå en tur i morgen. Det er så kjedelig å bare sitte hjemme, særlig på en så fin dag som i dag. Egentlig hvilken som helst dag. Jeg går gjerne ut i regnvær bare for å slippe og sitte inne hele dagen. Det er som jeg pleier å si, jeg er en rastløs sjel i en sliten kropp. Mitt største ønske er å ha nok energi til å gå en hel dag uten å ligge rett ut i flere dager etterpå. Dette ønsket har jeg hatt så lenge jeg kan huske. Alltid har jeg slitt med å holde følge med de andre barna, aldri skjønt hvorfor før jeg fikk diagnosen fibromyalgi. Det er en grusom sykdom å leve med når man egentlig bare ønsker å leve ute i naturen, gå lange turer og løpe bratte bakker bare for moro skyld. Jeg kan løpe bratte bakker, men det er 2 minutter også kan jeg takke farvel til friheten de neste dagene. Så er det noe jeg virkelig missunner andre så er det en fungerende kropp.
Men her sitter jeg altså med denne sykdommen, lidelsen, fengselet som hele tiden lager begrensninger for meg, hva jeg kan gjøre og hvor mye jeg kan gjøre. Selvfølgelig er det slitsomt og jeg ønsker, håper og tror at fremtiden vil bli bedre. For uten det så har jeg tapt allerede. Uten styrken fra det ønsket om å bli friskere så vil jeg bare gå tilbake til det dypeste mørket av depresjonen og det nekter jeg. Derfor betyr disse turene så enormt mye for meg. Disse turene er håpet og troen på en bedre hverdag. Hvert år venter jeg på varmen sånn at jeg kan begynne på nytt, bli bedre og være i aktivitet. Hver vinter stivner kroppen min og jeg ligger mye av tiden med vondt, smerter som borer seg langt ned i skjelettet. Det er en utmattelse som får meg til å gråte fordi jeg ikke klarer å gjøre noe. Når jeg beveger meg ut av huset så vet jeg at kroppen min vil verke og jeg vil ligge rett ut fordi kroppen min ikke takler kulden.
Det er de kalde vinterdagene som gjør at jeg nyter de varme sommerdagene fult ut, danser av glede og hopper rundt i skogen lykkelig. Når jeg har energi så bruker jeg alltid litt mer enn det kroppen takler fordi jeg føler at jeg har ligget i koma hele vinteren. Man kan vel si at jeg føler meg som 2 forskjellige personer. Det er en person som ikke klarer noe, ikke vil noe og ikke kan noe. Det er den personen jeg er om vinteren. Så er det den andre som føler at hun kan klare hva som helst og gjør alt for å holde kroppen i gang og leve livet. Ei som alltid vil være med på ting, gå lange turer og aldri sitte stille. Desverre er ikke sommeren helt perfekt og begrensningene er der så absolutt. Når jeg faller så faller jeg hardt. Som når jeg går over 6km lang tur eller gjør husarbeid en hel helg. Jeg blir bare så glad når jeg endelig får brukt kroppen. Så jeg slutter å lytte til kroppen og det er da det går dårlig.
Jeg har bare lyst til å føle meg normal, ha energi ut en hel dag, kunne trene, ha ork til å jobbe, lage mat, ha et strøkent hjem. Men jeg er ikke normal. Jeg lever med en irriterende utmattelse og smerter i leddene. Hver eneste dag er en kamp, en kamp ingen andre kan se. Som regel putter jeg på et smil og forteller alle at jeg har det bra, men i virkeligheten sitter jeg inni meg selv og gråter. Å ha fibromyalgi er som å være fanget inni seg selv, men samtidig har det lært meg å sette pris på livet på en helt annen måte.
Ja vel så sliter jeg med å reise meg opp av senga, stolen og doen av og til. Så har jeg problemer med å bruke hendene og stå på beina til tider. Jeg har også veldig mye å være takknemlig for. Små ting som folk tar som en selvfølge blir jeg så utrolig glad for å klare. For når man har fibromyalgi så kan man ikke sammenligne seg med andre og hva dem kan. Selvom jeg ofte har hørt at jeg burde klare ditt og datt fordi jeg er så ung. JA, jeg burde, men jeg klarer det faktisk ikke. Når jeg får høre den setningen så blir jeg rasende fordi folk forstår ikke hvordan det er å være meg og hva jeg sliter med. Selvom du har fibromyalgi selv eller sliter psykisk så kan det være så stor forskjell.
Jeg kan ikke gå bort til noen å si at jeg vet nøyaktig hva dem går igjennom om dem har depresjon. Jeg kan si jeg vet det er vanskelig og at jeg er her hvis vedkommende vil prate om det så jeg KAN forstå, men jeg ville aldri sagt at bare fordi jeg syns det går greit med depresjon eller fibromyalgi så skal andre også klare det helt fint. Vi er forskjellige, vi har forskjellige problemer og forskjellig fortid. Vi er ikke samme person. Kun jeg vet hvordan jeg har det og hvis jeg ikke klarer å gå den turen eller jeg ikke klarer å ta oppvasken så er det en grunn til det. Jeg er ikke lat og jeg hater det ordet. Det har gjort så vondt å høre det fordi jeg er egentlig veldig glad i å holde på hjemme og jeg elsker å gå tur i timesvis.
Ikke døm en bok etter omslaget. Du vet aldri hva personen går igjennom, hva dem føler eller hva dem tenker. Om du vet at personen sliter psykisk eller med usynlige sykdommer så ikke si at personen er lat. Jeg har blitt kalt mye opp igjennom, men dette er det ordet som har såret meg mest. Det er dette jeg har slitt mest med. Følelsen av å føle at man må prestere, men ikke har energi til det. Følelsen av å være så ensom fordi ingen vet hvor vanskelig det er å ikke strekke til. ALDRI si til noen at dem er late. Som regel ligger det noe annet bak det. Tro meg når jeg sier at det er det verste ordet du kan bruke mot noen som sliter med det samme som meg. Prøv heller å spørre hvorfor i stedenfor å anta. Prøv heller å forstå i stedenfor å dømme.
Har du lyst til å lage noe skikkelig godt, men ikke orker å bruke så mye tid og energi på noe? Jeg har en utrolig god og lett ting du kan lage. Det smaker kjempe godt og tar veldig kort tid å lage, nemlig tacobaguetter. Dette er perfekt hvis du har noe kjøttdeig igjen fra taco. Hvis ikke kan du bare følge oppskriften under her:
Ha i tacokrydder og tacosaus. Bland det godt inn i kjøttdeigen.
Kutt baguettene halvveis (ikke helt igjennom).
Fyll baguettene med tacokjøttdeigen.
Ha over ost.
Sett ovnen på 200°c med over og undervarme.
Stekes i 5 minutter eller til osten er slik du ønsker.
Det burde du virkelig prøve. Jeg syns hvertfall disse baguettene er utrolig gode. Av 400g kjøttdeig så pleier jeg å få 6 baguetter eller 4 hvis man vil ha litt ekstra kjøttdeig i dem, men jeg syns det var akkurat passe da jeg fikk til 6 baguetter. Når det kommer til osten så bruker jeg alltid norvegia. Den smaker utrolig godt, men den er også best når det kommer til smeltet ost. Om du ønsker å prøve det ut så håper jeg det smaker. Dette er hvertfall noe av det beste jeg vet. Så enkelt, så godt og egentlig ganske billig. God lørdagskos dette.
Ikke glem å følge bloggen på facebook for flere oppskrifter og mye annet. Klikk HER for å komme til facebooksiden.
Det er en veldig god cookies oppskrift jeg har lyst til å dele med dere. De smaker så utrolig godt. Selvfølgelig er de aller best når de kommer rett ut av ovnen. Når sjokoladen ennå er smeltet. Det er hvertfall da jeg syns de smaker best. Også er det jo veldig gøy å kunne ha en oppskrift der man kan eksperimentere og lage sin egen vri. Enten man vil ha kakao oppi så det blir sjokoladekjeks eller man vil bytte ut sjokoladebiter med nonstop, nøtter eller daim. Det er jo mange muligheter. Så her får dere er god oppskrift som dere kan eksperimentere med akkurat som dere vil. Bruk mørk sjokolade, hvit sjokolade, rosiner, nøtter eller hva du måtte ønske.
200 g god sjokolade i små biter (også godt med daimkuler eller Non Stop istedenfor sjokolade)
for å få noen sjokoladebiter til å syns på toppen så tok jeg bare 2 biter oppå den store klumpen med deig. Jeg syns det ser mye bedre ut når noen av sjokoladebitene faktisk syns, men det smaker jo godt uansett.
Hvordan forberede oppskriften (15 minutter):
1. Forvarm ovnen til 160 grader. Bland sammen smøret og sukkeret i en bolle. Det blir best resultat med en mikser. Tilsett egg og bland videre til du har en jevn blanding.
2. Bland sammen mel, natron, vaniljesukker og salt i en annen bolle. Hell melblandingen, litt om gangen, oppi smørblandingen. Bland godt sammen. Rør i sjokoladebitene sakte inn med en sleiv.
3. Legg 1 toppet teskje på en bakeplate om gangen. La det være ca. 5 cm mellom deigklumpene.
4. Stek kjeksen i 10-12 minutter til de er lys gyllenbrune, men ikke for gyllenbrune. Det er bedre at de stekes for kort enn for lenge, for de skal være litt seige.
5. Avkjøl kjeksene i 2-3 minutter på stekeplaten og legg dem deretter på en rist.
Så er det egentlig bare for meg å si kos deg masse! Og hvis du ønsker flere oppskrifter så kan du følge facebooksiden til bloggen HER. Da slipper du å gå glipp av oppskriftene, tips og mye mer når det kommer til baking og matlaging.
I går kom det 2 bøker i posten som jeg hadde bestilt for en liten stund tilbake. Jeg har ikke veldig mye penger å bruke på meg selv for tiden, men disse 2 bøkene tok jeg meg råd til. Det har vært bøker som har stått på ønskelista mi sammen med mange andre. Jeg tenkte jeg kunne kjøpe 1-2 bøker i måneden. Det er jo ikke så mye annet jeg kjøper til meg selv nå for tiden. Det meste av penger nå går til mat og regninger, men så lenge det går rundt her så bryr jeg meg ikke så mye om alt annet. Jeg bruker tiden til å gå turer, bake og se på netflix. Det er egentlig nok for meg.
Siden jeg liker å lese og ikke har så veldig mange bøker så ble det 2 nye. Nå har jeg jo bøker en stund. Jeg har litt å velge i og kan kjøpe bøker sånn nå og da når økonomien tillater det. Forhåpentligvis blir det bedre etterhvert.
Uansett, jeg fikk bøkene i går og da var jeg jo ikke helt i form til å fortelle dere om dem, så da gjør jeg det nå. Dette er som sagt bøker jeg har hatt lyst på. Bøkene er fra Lena Ranehag og Lilli Bendriss og ser sånn ut:
Dette var de 2 bøkene jeg hadde råd til nå. Jeg gleder meg til å lese disse bøkene, som alle de andre jeg har liggende. Dette er jo den andre boka fra Lena Ranehag jeg har kjøpt og jeg har veldig lyst til å skaffe meg resten også. I tillegg til Lilli Bendriss sin andre bok. Her er en liste over de jeg ikke har enda:
Lena Ranehag:
I åndens regi
Universets plan
Lilli Bendriss:
Du er klarsynt: 7 trinn til å aktivere dine evner
I tillegg til mange andre bøker som også står på lista mi. For det er mange bra bøker der ute som jeg virkelig kunne tenkt meg å lese. Nå har jeg jo en del bøker å lese så det haster jo ikke, men dette er nok bøker jeg kommer til å skaffe meg i løpet av året.
Det jeg syns er utrolig moro er å handle bøker. Enten det er på nettet eller i bokhandelen så er det noe helt spesielt med å kunne kjøpe bøker og ha disse bøkene, helt nye og uleste. Hvertfall når det kommer til kjente mennesker som har skrivd bøker. At jeg kan være med å støtte deres prosjekt og kjøpe boka deres syns jeg er veldig fint. Så det er vel egentlig flere grunner til at jeg med glede kjøper en ulest bok i bokhandelen til full pris enn å lete på finn. Hvis det hadde vært en bok om universet eller gamle Egypt så hadde det ikke gjort meg noe å få det fra finn.no, men disse bøkene ville jeg helst kjøpe nye.
Kjøper du bøkene nye eller brukt?
Ikke glem å følge bloggen på facebook for å få med deg nye bøker, anmeldelser av bøker jeg har lest og mye mer. Klikk deg inn HER.
Jeg må bare beklage at det ikke ble noe særlig blogging i går. Grunnen til dette er rett og slett at jeg var så ødelagt. Jeg sov mye av tiden og når jeg var våken så klarte jeg ingenting. Når det ble kveld så måtte jeg og samboeren fly rundt og ta liv av sånne flyvende langbein. Det var 3 stykker som hadde kommet seg inn. Vel, det var det jeg trodde. For når jeg våknet så var det jaggu enda en i leiligheten. Gud veit hvor de kommer fra. Nå har jeg ikke krefter til å ta dem så hvis de inntektene som er her holder seg unna meg så skal jeg holde meg unna dem også. Det er jo ikke sånn at jeg får sove noe mer nå uansett.
Jeg må jo si at det er bra at det er disse insektene og ikke veps som har kommet inn. Disse er ekle, men jeg klarer å ta dem hvis jeg må. Veps derimot får jeg så panikk av at jeg nesten har havnet ned trappa, slått hodet osv. Hvis veps kommer inn i stua så lukker jeg meg inn på badet eller soverommet. Det var en gang en veps hadde kommet seg inn i bilen, mens vi kjørte og da fikk jeg fullstendig panikk. Hjertet dunket så høyt at jeg nesten ikke klarte å høre meg selv tenke. Jeg var livredd. Når bilen endelig stoppet så løp jeg ut av bilen og gikk ikke inn igjen før den var ute. Kroppen min skalv av redsel. Så ja, jeg er glad det ikke er mye veps i år sånn som i fjor. Noe positivt må det jo være med 2020.
Så var det dagen i dag da. Jeg kan si såpass at det blir ikke noe tur tidlig på dagen. Kanskje en tur senere i kveld om kroppen godtar det, men akkurat nå har jeg så vondt og jeg er så sliten at jeg bare er nødt til å ta en pause nå. Jeg får heller prøve å gjøre litt her hjemme. Når jeg er her så kan jeg jo ta pauser akkurat når jeg måtte trenge det. Det blir litt verre når jeg går på en sti i skogen. Og får jeg ikke gått en tur i dag så er det alltids i morgen. Det viktigste nå er at jeg ikke sliter meg så mye ut at jeg må ligge i flere dager. Derfor har jeg bestemt meg for å ta det rolig i dag. Hvis det blir en tur i dag så blir det kun en rundtur. Hovedfokuset nå er å bli bra til i morgen. Forhåpentligvis blir det den turen jeg hadde lyst til å gå i går, men vi får se. En dag av gangen.
Da har jeg kommet hjem igjen fra turen og det er den verste gåturen jeg har hatt. Når jeg ankom badeplassen så begynte jeg å bli skikkelig uvel. Jeg ble svimmel og hadde vondt i magen. Så jeg satt der en stund før jeg gikk hjem igjen. Helt utslitt og ødelagt prøvde jeg å komme meg hjem. Jeg gikk og tenkte at hvis jeg bare fortsatte å gå og ikke stoppet opp så kom jeg til å klare det. Det var et mareritt, men jeg kom meg hjem og jeg er like hel. Det var en stund jeg var sikker på at jeg ente kom til å svime av eller kaste opp. Heldigvis skjedde ingen av delene.
Nå som jeg endelig er hjemme kan jeg slappe av. Så det er nøyaktig det jeg skal gjøre. Slappe helt av og ikke gjøre noe annet. For er det noe jeg trenger nå så er det hvile. Grunnen til at jeg ble så dårlig kan være mye, men jeg tror det er mest fordi jeg er sliten, men også på grunn av at det er skikkelig trykkende vær ute. Det var litt sånn i går også, men ikke så ille som i dag. Jeg skulle ønske det bare kunne begynne å regne sånn at jeg kan få gå turer igjen uten å bli helt dårlig.
Jeg fikk ikke engang spist lunsjen min ute i naturen fordi jeg ble så dårlig. Det som jeg hadde gledet meg skikkelig til. Ikke fikk jeg gått så lang tur som jeg håpet heller. Vel, det ble jo faktisk 3km og det er grei tur det. Jeg skulle bare ønske at jeg fikk sjekket ut det veien ned til skolen, om det er noe vei videre eller om den stopper der. Forhåpentligvis føler jeg meg bedre i morgen og kan få gått den turen da. I mellomtiden får jeg prøve å slappe av mest mulig for jeg vil ikke ha en sånn tur igjen.
Mulig jeg tar en liten kveldstur i dag hvis formen bedrer seg. Det blir nok mye kortere tur enn 3km, men jeg har virkelig lyst til å gå mer i dag. Jeg har i det minste fått tatt øvelsene etter gåturen. Det var så vidt jeg klarte det, men når jeg setter meg et mål så gjennomfører jeg det. Målet for øyeblikket er å gå minimum 3km hver dag og ta de få styrkeøvelsene etter å ha kommet hjem. Også må jeg spise frokost hver dag, før tur så klart. Det er det jeg prøver å få gjort i løpet av dagen.
En ny dag med nye eventyr. Jeg er nok ikke helt klar for en ny gåtur i dag, men jeg gjør det allikevel. Først må jeg så klart få i meg noe mat. Kanskje formen blir litt bedre også. Gårsdagens tur var ganske lang så det er jo ikke rart at jeg er utslitt i dag, men det får jeg bare riste av meg. Jeg har et mål å nå denne måneden og jeg har ikke tenkt til å ligge her og late meg. Nei, jeg skal gå litt hver dag. Om det så bare er en rundtur en dag så er det hvertfall bedre enn å sitte inne og syns synd på seg selv. Man kommer ikke i form av å ligge i senga. Det krever hardt arbeid og sinnsykt tunge dager.
I går gikk jeg 6,5km og trente litt når jeg kom hjem. Noe jeg virkelig hater er å måtte varme opp, men det trenger jeg jo ikke etter å ha gått i 2 timer. Så da var det fint å dytte inn litt styrketrening helt på slutten. Det var bare noen få øvelser, men det hjelper jo mye om man gjør det hver dag man har gått en tur.
Denne gangen tenkte jeg å gå opp til badeplassen og ned til skolen. Det går nemlig en veldig flott grusvei ned fra badeplassensom jeg gikk opp når jeg hadde gått igjennom skogen og havnet ved skolen. Jeg så egentlig ikke etter om det gikk en vei videre derfra eller om det bare var opp til badeplassen, men det tenkte jeg å finne ut i dag. Hvis det ikke går noe vei videre så kan jeg jo bare gå tilbake, men om det går en vei videre så kommer jeg selvfølgelig til å gå og se hvor den fører.
Så jeg tenker å pakke med meg litt å spise og selvfølgelig den rosa flaska mi. Også er det vel bare å komme seg av gårde. Jeg syns det er best å gå tidlig på dagen. På den måten kan jeg få slappet av en god stund før jeg må lage middag. I dag tenkte jeg å lage pizza og da trenger jeg jo litt mer energi enn vanlig med tanke på bunnen som må lages, men det skal nok gå bra.
Før noe som helst må jeg hvertfall få i meg noe frokost. Så jeg tenkte å varme opp de 2 siste rundstykkene jeg har liggende her også tar jeg med det ene på tur. Så har jeg noe hvis jeg blir sulten. Jeg syns det er viktig å ha med mat når man skal gå et stykke. Jeg kan fort bli svimmel og uvel så det å ha med seg mat og drikke har virkelig gjort turene veldig mye lettere for meg. Også er det jo koselig å finne en benk eller et berg, sette seg ned og bare nyte maten i stillhet. Vel, hvis man ser bort i fra nydelig fuglesang og små bekker som renner. Det er forsåvidt bare koselig. Jeg liker meg virkelig i naturen. Og det fine med å dra tidlig er at samboeren min kan få slappe av/sove litt ekstra. Hvertfall nå som han ikke har følt seg så bra, men vi får håpe at han er på bedringens vei nå. Det ser hvertfall sånn ut.
Jeg kommer til å ligge her resten av dagen. Kroppen er ikke i form til å gjøre noe annet akkurat nå. Det betyr at jeg ikke kommer til å ha noe å skrive om fra dagen, men det betyr jo ikke at jeg trenger å la være å blogge. Faktisk har jeg ganske mye å blogge om. Mine tanker, meninger og ønsker. Så hva er det egentlig jeg tenker på for tiden?
Vel, først av alt så fatter jeg ikke hvorfor folk er nødt til å skrive negative kommentarer til andre som ikke har noe med saken å gjøre. Når jeg får teite kommentarer så bare rister jeg på hodet fordi det henger ikke på greip. Når får ikke jeg så mange av dem, men det finnes jo flere enn meg her i verden. Det er så mye stygge kommentarer fra folk i alle aldre. Jeg fatter ikke at noen kan få se til å si så mye stygt. At dem faktisk vil at slikt skal ligge ute så alle kan lese det. For meg er det helt ubegripelig. Hvorfor sier disse menneskene så mye stygt til folk de ikke engang kjenner? Hva får dem til å bli fylt med så mye spydigheter, ondskap og kvalme? Det er virkelig noe jeg lurer på. Faktisk har jeg lurt på det ganske lenge. Jeg ville aldri sagt slike ting til andre, aldri slengt ut negative kommentarer til eller om noen. Helt ærlig hadde jeg blitt fylt med skam og vært så flau over egen oppførsel at jeg hadde slettet alt av sosiale medier og stengt meg inne. Så grusomme er noen av kommentarene jeg selv har lest i kommentarfelt på facebook. Kan ikke folk la være å skrive masse dritt til andre? Har du ikke noe pent å si så ikke si noe. Hold spydighetene for deg selv.
Jeg har sett voksne mennesker som skriver på innlegg som f.eks spørr om det går an å lage kake uten egg og melk. Da kan det stå ting som er du helt dum eller? Dette er jo et helt vanlig spørsmål, noe folk lurer på og vil ha svar på. Ikke alle vet det. Vi er bare mennesker og vi vet ikke alt mulig alle sammen. Så hvorfor kan ikke folk la andre være i fred om dem ikke vil svare på det som blir spurt? Det samme gjelder de som skriver du er så stygg på et innlegg om en bok. Bare fordi personen har brukt et bilde av seg selv som holder den boka. Er virkelig noen mennesker så ødelagt inni, med så mye selvhat at de må angripe andre på nettet? Eller har de ikke noe å gjøre, ingen å være med så de sitter hjemme og skriver disse kommentarene? Helt ærlig lurer jeg på hva som får en person til å si så mye stygt på nettet til mennesker de ikke kjenner.
Skal du skrive en kommentar så hold deg til temaet, ikke prøv å lek kul, har du ikke noe pent å si så kan du scrolle videre. Ja, det går faktisk an å ikke skrive noe. Det er et valg man tar, et litt mer voksent valg enn å slenge ut med tåpelige fornærmelser. Se deg selv i speilet, tenk over om de tingene du vil skrive vil såre andre. Hvis ja, så ikke skriv dem. Hvorfor er det så vanskelig for folk å forstå? Det er jo så enkelt.
Tenk om vi kunne sluttet å brydd oss med hvordan andre ser ut og hva andre gjør og heller brydd oss om dem i stedenfor. Da ville verden vært et mye bedre sted. For vi lager drama og sårer mennesker unødvendig ved å spre negativitet. Det er hvertfall ikke en slik person jeg har lyst til å være. Jeg unngår alltid krangling, diskusjoner og spydigheter. Jeg svarer aldri på stygge kommentarer på bloggen eller facebook. Alt jeg ønsker er å spre godhet og kjærlighet til mennesker jeg bryr meg om. Sånn kan vi unngå at andre blir såret. For er det noe jeg ikke vil så er det å bruke mine ord, min stemme og min tid på å såre andre.
Tenker du over hvordan andre vil reagere på den kommentaren du poster? Tenker du før du skriver/snakker?
I dag var jeg faktisk ikke helt sikker på om jeg kom til å klare og gå tur. Jeg skulle slappe av litt, mens mobilen ladet og plutselig sovnet jeg. Det var ikke lenge, men det var nok til at jeg følte meg helt elendig. Allikevel gikk jeg ut fordi jeg viste at hvis jeg ikke gjorde det så ville jeg angre senere på dagen. Så jeg gikk opp til badeplassen som er ca. 1,5km én vei. Der satt jeg å slappet av litt, spiste litt og nøt den flotte utsikten. Da følte jeg meg plutselig litt bedre så jeg bestemte meg for å gå litt lengre.
Jeg gikk oppover veien som bilene kan kjøre langt innover skogen. Etter å ha gått en god stund så lurte litt på hvor langt jeg hadde gått. Derfor sjekket jeg appen som jeg bruker når jeg går tur (runkeeper) og da hadde jeg faktisk gått 3 km allerede. Derfor tenkte jeg at det kanskje var på tide å snu og gå hjem.
Når jeg kom hjem så fikk jeg se at jeg til sammen hadde gått 6,5km. Det er ny rekord på turene mine. Jeg er ganske imponert over kroppen min når den faktisk klarer å gå så langt, særlig etter gårsdagens form. Men ja, jeg kjenner jo at kroppen min ikke skulle gått så mye og at denne kroppen nå trenger hvile. Sånn er det bare. 2 timer i aktivitet og så er det sofaen resten av dagen. Utrolig at jeg har klart å jobbe 5 timer flere dager i uka, men så var jeg jo ubrukelig resten av tiden også da. Til slutt klarte jeg ikke hvile nok og kollapset. Derfor hviler jeg mest mulig mellom hver tur sånn at det slipper å si pang også klarer jeg ingenting på en uke. For tiden går det egentlig i turer og matlaging. Ellers er det netflix og lesing. Så det er ikke så mye som skjer, men hvis jeg kan komme i form og få kroppen litt bedre så er det verdt det. Også liker jeg veldig godt å gå tur. Jeg kan ikke tro at jeg hadde helt vondt inni meg før og ikke klarte å gå ut av døra. Nå vil jeg jo ikke noe annet enn å gå ut. Snodig det der altså. Angst er noe som sniker seg opp bakfra og henger over skuldrene uten at man egentlig merker det.
Heldigvis føles det mye bedre nå. Selvom jeg får panikk av å møte mennesker alene eller gå forbi noen, så går jeg allikevel ut den døra. Jeg kan ikke helt fatte at jeg har klart å gå så langt da. At føttene mine nå gjør så vondt at jeg ikke vil røre på dem kan jeg forstå.
Selvom jeg nå har vondt i HELE kroppen så var det faktisk en av de bedre turene mine. Når jeg gikk oppover den veien så var det som om jeg kunne gått 5 km til. Det var faktisk ikke før på vei ned igjen at beina mine skjønte hva jeg hadde gjort.
Jaja, jeg kom meg hjem og fikk lagt meg ned. Så kan jeg slappe av helt til i morgen. Da blir det en ny tur, men ikke fult så lang. Det vil si hvis kroppen min klarer å gå i det hele tatt. Begynner å bli en stund siden kroppen min føltes så ille som den gjør nå, men jeg er hvertfall i godt humør. Den turen var utrolig fin og jeg fikk sett masse sommerfugler. De fløy ved siden av meg når jeg gikk. Det var skikkelig koselig!
Hvis du vil se flere naturbilder og mye annet så bør du følge bloggen min på facebook HER. Da går du ikke glipp av innleggene jeg poster.
